Aldri mer kjølevæske

Druene har satt Østerrike på vin-verdenskartet
Østerrike har reist seg etter at vinskandalen i 1980-årene la vinproduksjonen helt ned. Østerriksk vin er nå – mer enn noen gang tidligere – kommet på vinkartet i det gode selskap.

Det går godt for østerriksk vin. Gode restauranter med respekt for seg selv har østerrikske viner på menyen, og landet eksporterer i dag flere flasker enn noen gang. Også i Skandinavia stiger importen. I 2014 ble det i Danmark importert 42 prosent mer vin fra Østerrike enn året før, og hele 71 prosent mer enn i 2012.

Se alle våre reiser til Østerrike

Innstramming av vinlovene

Ifølge Patrick Mouritzen fra Malbeck Vinhandel i København er østerriksk vin populær fordi den plasserer seg et godt sted mellom de tunge, varme søreuropeiske vinene og de stramme nordeuropeiske. Og vi er kommet langt siden 1985, da mange vinbønder tilsatte dietylenglykol – det samme som kjølevæske – til vinene sine for å øke sukkerinnholdet.

"Etter at vinskandalen dukket opp, ble Østerrikes vinproduksjon liggende helt nede. Man måtte gjenoppfinne og redefinere østerriksk vin, og strategien var kvalitet. Vinlovene ble strammet inn, og man laget kvalitetsmerket DAC, som skulle sikre en homogen kvalitet for bestemte områder. Økologi var et annet naturlig utgangspunkt. I dag kan man finne mange gode økologiske og biodynamiske viner, og også naturviner."

Vinstokker på østerrikske åser

Selv om DAC-merket sikrer en gjennomgående kvalitet, skal man ifølge Patrick Mouritzen ikke være redd for å prøve de såkalt deklassifiserte vinene, som av forskjellige årsaker ikke følger regelsettet. For kanskje synes produsenten at han eller hun kan få mer interessante viner ut av å gjøre tingene annerledes.

I forhold til mer kjente søreuropeiske vinland som Frankrike og Spania er vinproduksjonen i Østerrike preget av små produsenter. Og som Patrick Mouritzen sier: "Det gir stor diversitet, men er litt av en jungel når man skal orientere seg! I disse små familiedrevne vinhusene, særlig omkring Wien, er det tradisjon for å drive heurigere, som nærmest er å sammenligne med en gammeldags kro. Man produserer og selger vin, også til å konsumere på stedet, og det er en god måte å smake forskjellige viner på, hvis man er i Østerrike." 

Et tips: I Østerrike, som i resten av Europa, varierer årgangene mye på grunn av værets innflytelse. 2014 var for eksempel et katastrofalt år. Gå i stedet etter 2011, som var et riktig godt år, særlig for rødvinene.

Mye østerriksk vin blir fremstilt i familiedrevne heuriger

Vinhandler Patrick Mouritzen om typisk østerrikske druer

De hvite
Grüner Veltliner: "Den østerrikske nasjonaldruen. Den spenner fra lette, aromatiske hvitviner med smak av grønt eple, grønn pære og grønn drue med en pepret friskhet, til mer modne viner med større fedme og substans med smak av gult eple, gul pære og gule plommer."

Riesling: "Østerrikes andre store drue. Gir ganske stramme, direkte viner, som man kjenner dem fra Tyskland, men i Østerrike er de litt mer som Alsace-vinene med mer kropp, fedme og fylde enn den tyske utgaven."

Riesling og Grüner Veltliner er Østerrikes to største hvite druer

De røde
Det lages ikke på langt nær så mye rødvin som hvitvin i Østerrike. Rødvinsbeltet er primært sørpå i Burgenland, der det er litt varmere. Her bruker man hovedsakelig 3 druer:

Sankt Laurent: "Fin, elegant drue i familie med pinot noir."

Blaufränkisch og Zweigelt: "For begge gjelder det at de har mye bærsmak: blåbær, bjørnebær med et pepret uttrykk. Med der Blaufränkisch lager store kvalitetsviner, er Zweigelt mer arbeidshesten."

Det vokser færre blå enn hvite druer på de østerrikske vinmarkene
De søte
Østerrike har tradisjon for å lage søte, konsentrerte viner – enten i form av Eiswein, der druene har fått frost, og vannet dermed kan siles fra, eller i Beerenauslese, der muggsoppen Botrytis cinerea (edelråte) trenger inn i druen og på den måten ekstraherer fuktigheten. "Begge metoder kan gi en høykonsentrert smak og intense, søte viner, som kan være helt fantastiske. Dessverre er det dyre dråper på grunn av det svært lave utbyttet."

Gemischter Satz – bland alt sammen

"Et fenomen man ikke finner mange andre steder i verden, er Gemischter Satz. Her er marker plantet til med opptil 5–10 forskjellige hvite druesorter. I stedet for som normalt å høste hver druesort for seg og deretter blande de enkelte vinene i det ønskede blandingsforholdet, gjør man her noe annet: Man høster simpelthen hele marken på én gang og lager vin av blandingen. Der taler en mark sitt helt spesielle språk, og det kan det bli noen svært interessante viner av. De er lette å drikke og aldri dyre."
Gemischter Satz – når vinmarken selv bestemmer

DAC (Districtus Austriae Controllatus)

Regelsett for produksjonen i 8 østerrikske vinregioner, litt som AOC i Frankrike og DOCG i Italia. DAC-merkingen skal sikre produksjonen av kvalitetsvin som lever opp til regionenes typiske stil.

"Klassik" er standardmerkingen; "Reserve" oppfyller strengere kvalitetskrav.

Hvis en vin skal kalle seg DAC, må den godkjennes av en smakskomité og dessuten oppfylle kriterier mht. druesort, smaksnoter, alkoholprosent og fatlagring m.m. I Weinviertel DAC fra det nordøstlige Østerrike kan det for eksempel kun lages hvitvin på Grüner Veltliner-druen.

Se alle rundreiser i Østerrike eller les mer om våre reiser med temaet vin og gastronomi

An der schönen blauen Donau

Et førsteklasses cruise på Donau gjennom Europas hjerte

4,4
  • 12-08-2024
  • 8 dager
  • 19 998,–
fra Oslo