Fakta Italia

Prisnivået i Italia er lavere enn i Norge. Prisen på et måltid mat er ganske rimelig, men det er naturligvis mulig å få et måltid mat i alle prisklasser. Ved halvpensjon og øvrige inkluderte måltider er drikkevarer normalt ikke inkludert.

Når du kjøper noe i butikker, barer, restauranter og lignende er det viktig at du får en kvittering som bevis på kjøpet. Man kan risikere å bli stoppet utenfor butikken og få kontrollert kvitteringen sin for å sikre at beløpet er blitt slått inn på kasseapparatet. Derfor er det alltid en god idé å ta med seg kvitteringen hvis man får en.

Det er vanlig å legge igjen driks på restauranter og hoteller i Italia. Man runder vanligvis litt opp eller legger igjen 1–2 euro per person hvis betjeningen har vært tilfredsstillende.

På cruise gjelder andre regler, se det spesifikke programmet for reisen din.

Valutaen i Italia er euro (EUR). Du kan kjøpe euro hjemme eller veksle i Italia.

Visa, MasterCard, Diners og American Express kan brukes som betalingskort nesten overalt i Italia. I de større byene kan du ta ut penger i minibanker.

Bruk av kredittkort er ikke like vanlig i Italia som i Skandinavia. Selv om butikken eller restauranten annonserer at de tar imot kredittkort gjør de det ikke alltid på små beløp. Dette skyldes at de betaler et stor avgift for å ta imot utenlandske kredittkort.

Italias internasjonale landskode er +39. Det kan være dyrt å ringe hjem fra Italia. Sjekk med mobilselskapet ditt om dekning og priser for telefonering fra Italia og mottak av oppringninger.

I de fleste større byer er det internettkafeer, og de fleste større hoteller tilbyr internett-service mot betaling. Det kan ikke forventes at hotellene har like velfungerende internettforbindelser som i Slandinavia. Mange steder ligger de fem år etter når det gjelder hastighet og forbindelse. Man kan godt sjekke mail, lese avis og lignende, men man kan ikke forvente å kunne streame film eller lignende.

Italia er en relativt ny nasjon.

Faktisk ble landet endelig forent i 1870. Derfor er det egentlig litt rart kategorisere noe som italiensk mat på en bred måte.

Man burde heller snakke om de mange regionale kjøkkener, og derfor vil man også møte mange forskjellige retter avhengig av hvor man er i landet. Generelt kan man si at det vi i Skandinavia betrakter som italiensk mat, er varianter av noen forskjellige retter med inspirasjon fra Italia.

En av kommentarene vi ofte får fra våre gjester er at maten i Italia ikke er som de forventet hjemmefra. Og det forstår vi godt!

Maten er ofte ikke så fargerik og pyntet som vi kanskje gjør i Skandinavia. Og en kokk nekter å strø hakket persille eller basilikum eller rød paprika på toppen, bare for syns skyld. Det hører ikke hjemme, og derfor blir det ikke gjort. Slik mat finner man i fornøyelsesparker og andre turistfeller hvor turister får det som de vil ha. En kokk med respekt for det lokale kjøkkenet serverer derimot maten som den skal være.

Kort sagt, vi nordboere er mye mer generøse med hvitløk, krydderier og pynt på maten når vi later som vi er italienere. Det italienske kjøkkenet er derimot veldig enkelt – og kanskje det mest konservative i Europa. Den enkelte ingrediensen skal ikke overdøves, den skal stå for seg selv.

Italienere bruker faktisk mye mindre hvitløk enn man skulle tro – ofte gnir man bare et stykke ristet brød forsiktig med hvitløk til en bruschetta, mens vi i Skandinavia gjerne hiver inn fem fedd hvitløk i en blender. Hvitløken er alltid en diskret medspiller.

En risotto kan være en av de mest delikate rettene. Det er en enkel rett tilberedt med de beste ingrediensene, med en god kraft og en diskret smak. Det er ikke en eksplosjon av buljongterninger.

Har man halvpensjon på hotellet i Italia, kommer man mye nærmere måltidet man ville fått hos en italiensk familie, enn det man får på den lokale restauranten i Skandinavia.

Ofte serveres en diskret liten salat med olje og eddik, salatblader, gulrøtter, agurker, maiskorn som kanskje kommer fra en boks, samt litt oliven. Det er slik man gjør det. Ofte serveres pasta eller risotto først, deretter kommer en secondo – kjøtt eller fisk – og i Italia kokes grønnsakene ofte litt mer enn i Skandinavia.

Og vi har jo reist til Italia for å spise som italienerne – ikke for å lære dem å spise som i Skandinavia!

Brødet er en historie for seg. Det vi kaller for italiensk brød, er ikke det man typisk finner. Her er det det klassiske hvite brødet som dominerer, og i Toscana til og med helt uten salt. Den klassiske italienske morgenbollen, rosetta, har sett ut som den gjør i hundrevis av år, og her har spelt, hvetekjerner, solsikkefrø og kli ikke funnet sin plass.

Senk forventningene til maten i Italia. Opplev det som kommer på bordet. Føl deg hjemme som hos en italiensk familie. På hotellene er det ofte ekte kokker som står for maten og ikke en hær av toppkokker eller Masterchef-aspiranter som tryller med røyk, skum og molekylær gastronomi. Når du er i Nord-Italia, så vil det nok komme mer risotto, radicchio og pasta laget med Tipo 00-mel på bordet og er man i Sør-Italia så er det mer aubergine, tomat, olivenolje og pasta av durumhvete som står på menyen.

Vel bekomme.