Slovenia er en liten perle av naturlig skjønnhet mellom Alpene og Adriaterhavet. Det er en fornøyelse å reise gjennom landet – med snødekkede fjelltinder, morsomme klippeformasjoner uthulet av underjordiske grotter, og endeløse dypgrønne barskoger som speiler seg i blanke vann og elver som en Narkissos bevisst om sin egen skjønnhet. De menneskeskapte delene av Slovenia er ikke mindre betagende, med små, yndige middelalderbyer, vakre museer og en hovedstad proppfull av barokk- og jugend-arkitektur.
På flagget vises Slovenias riksvåpen som illustrerer Slovenias høyeste fjell Triglav. Triglav er viktig for den slovenske selvforståelsen og man sier at alle slovenere minst en gang i livet skal bestige fjellet.
Natur og klima i Slovenia
Slovenia ligger inneklemt mellom Italia, Østerrike, Ungarn og Kroatia og har en smal kyststripe på 47 kilometer mot det øverste hjørnet av Adriaterhavet. Mot grensene til Italia og Østerrike ligger de juliske Alpene med Triglav på 2863 meter som landets høyeste punkt. De fleste av Slovenias mange fjellrike områder er såkalte karstfjell. Karst er en type kalksteinsfjell som blir sterkt nedbrutt av vann. Det betyr at fjellene er fylt av dype furer og underjordiske dryppsteinshuler. Særlig det sørlige Slovenia er rikt på grottefylte karstlandskaper; av disse er Postojna- og Škocjan-grottene de mest kjente. De østlige områdene er lavtliggende og gjennomskåret av et virvar av daler og elver. Her kjemper store skoger med eike-, bøke- og bartrær om plassen. Faktisk er rundt halvparten av Slovenia dekket av skog, noe som gjør landet til et av de mest skogrike i Europa. Mellom trærne i skogene boltrer dyr som hjorter, villsvin og harer seg, og i fjellskråningene spankulerer steinbukker, gemser og alpemurmeldyr. Er man virkelig tålmodig og har gode øyne, kan man kanskje også være så heldig å se en gaupe, en ulv eller en brun bjørn. Sloveniar klima er mildt og middelhavsaktig ved kysten mot Adriaterhavet og mer typisk fastlandsklima mot øst med varme somrer og kalde vintrer. Regnet er likelig fordelt over hele året og hele landet. I de Juliske Alpene forvandles det til store mengder snø om vinteren.
Slovenias historie og kultur
Slovenia har vært underlagt andres herredømme i århundrer. Først var det en del av Romerriket. Så kom frankerkongen Karl den store forbi, og etter ham var først tyskerne, så ungarerne og senere habsburgerne interessert i landet. Slovenia var deretter en del av Østerrike-Ungarn, inntil dobbeltmonarkiet brøt sammen i 1918. Deretter dannet slovenerne sammen med serberne og kroatene den staten som senere fikk navnet Jugoslavia. I 1990 stemte det slovenske folket for selvstendighet og uavhengighet av Jugoslavia, og året etter var den slovenske republikken opprettet. Siden er det blitt medlemskap både i NATO og EU. Særlig EU-medlemskapet er man glad for i Slovenia – årsdagen er blitt feiret med fest i hele landet hvert år siden 1. mai 2004. Religion er til gjengjeld ikke noe som kan få slovenernes sinn i kok. Rundt halvdelen av de 2 millioner innbyggerne er katolikker, men ganske mange betegner seg selv som ikke-religiøse.
Vindyrking er tradisjonelt noe man forbinder med land som Frankrike, Italia og Spania. Men faktisk er også Slovenia et fremragende vinland og dyrker mange utsøkte viner i flere forskjellige distrikter. Slovenia produserer årlig 100 millioner flasker vin – de fleste på små, familieeide vingårder som lager kvalitetsvin med historie og personlighet. Flere vingårder er åpne for besøkende, og dette er en unik mulighet til å sende smaksløkene på tur i et ellers lukket vinland. Skal man ha mer fast føde, er det nok av nasjonalretter og regionale spesialiteter å kaste seg over. Kål, poteter og bønner er blant yndlingsingrediensene, og en av de typiske spesialitetene er štruklji. Det er en slags rull laget av bokhvetedeig med fyll av spinat, bønner eller honning og krydder. Det finnes over 70 varianter av štruklji, og de kan kjøpes billig overalt i landet.
Å reise i Slovenia
Et av de mest besøkte av Slovenias grottesystemer er Postojnagrottene. De i alt elleve grottene har til sammen en lengde på 25 kilometer og stikker 200 meter ned i jorden. Ikke noe annet sted i verden kan alminnelige mennesker komme så langt inn i jordens indre. Man må bare huske å kle seg godt når man vil utforske underjordiske fossefall og dryppsteiner i all verdens fasonger, for det omfattende grottesystemet har en konstant temperatur på bare 8 grader. Like overveldende naturskjønnhet kan Slovenia by på over jorden. Omkranset av de Juliske Alpenes himmelstebende tinder ligger innsjøen bled og lyser opp med sitt klare, krystallblå vann. Og eventyret stopper ikke her, for opp over vannflaten titter Slovenias eneste øy – strålende grønn og med en idyllisk kirke som eneste bygning. Vil man ut på øya Bled i innsjøen Bled, går man om bord i en spesialbygd båt der bare én enkelt muskuløs slovener ror 10-15 personer om gangen ut på innsjøen. Lenger øst ligger byen Olimje med sitt gamle Paulinermunkekloster. Det var opprinnelig bygd som et imponerende slott i 1550 og bød på fornemmen omgivelser for munkenes fromme sysler. I dag har munkene forlatt stedet, men bygningen står der fremdeles, fin og fornem, og resten av klosterhagen, der munkene dyrket legeurtene sine, finnes ennå. Paulinermunkene var kjent for sin store viten om helbredende planter, og i klosteret etablerte de det som den gangen var Europas tredje apotek. De helbredende plantene blir fremdeles dyrket i hagen foran klosteret. En annen vakker historisk bygning er Predjama-slottet mot grensen til Italia. Dette hvite middelalderslottet balanserer 123 meter oppe på en bratt klippeskrent. Maktfullt og uinntakelig var slottet det ideelle gjemmestedet for for den fryktløse og egenrådige ridderen Erazem, som inntok slottet og gjemte seg for kongen i de naturlige tunnelene under det. Besøkende ved slottet kan fortsatt krype inn i tunnelene og for en stund føle seg som en forfulgt ridder fra middelalderen.
Bled
I tillegg til vin er det eksjugoslaviske landets fremste produkt hester. I byen Lipica ligger et stutteri som oppdretter de majestetiske lipizzanerhestene. Denne vakre hesterasen blir ansett som en av de ypperste i hele verden. Stutteriet i Lipica ble grunnlagt helt tilbake i 1580 av de østerrikske hertugen Karl II. Denne elegante hesterasen – som altså stammer fra Slovenia – er særlig kjent fra den spanske rideskole, som for å gjøre den nasjonale forvirringen total ligger i Wien i Østerrike. En reise til Slovenia er naturligvis ikke perfekt uten et besøk i den hyggelige grønne hovedstaden Ljubljana. Ifølge et sagn ble byen grunnlagt av den greske sagnhelten Jason, som stjal det gylne skinnet kong Aites. På sin flukt fra den hevntørste kongen kom Jason til det nåværende Ljubljana og fikk akkurat tid til å grunnlegge en by. Mer håndgripelige levninger har tiden som en romersk festningsby etterlatt rundt omkring i byen. Også senere tidsaldrer har satt sine spor i form av bygninger i renessanse-, barokk- og jugend-arkitektur. Byen inneholder alt man kan drømme om i en hovedstad, samtidig med at de 300 000 innbyggerne har bevart en viss intimitet.
