Bhutan – Tordendragens land

Vi starter reisen fra Norge til den indiske hovedstaden Delhi, der vi ankommer neste dag.

Delhi har hatt stor innflytelse på indisk historie og kultur. Mens Indias store kystbyer ennå var rene mudderbanker, var Delhi en sydende hovedstad for et eldgammelt rike. Få byer har vært bygd, forsvart, erobret, plyndret, brent, forlatt og gjenoppbygd så mange ganger. Herskere har kommet og gått, og ikke færre enn 70 konger og to dronninger har regjert her siden 1193. Alle har etterlatt seg spor, på godt og ondt. Delhi er en hovedstad som spenner over fortid og nåtid. Eller rettere – den er to byer i én, ”Old Delhi” med fortet, moskeene og de mange basarene, og ”New Delhi”, bygd og innviet av britene i 1931, en elegant metropol med brede bulevarder, praktfulle bygninger og hager, skapt av dyktige landskapsarkitekter. Den manglende sammenhengen mellom det gamle og det nye er et felles trekk ved moderne indiske byer. Men ingen steder er den mer iøynefallende enn i Delhi. Den gamle, fattige bydelen lever som alltid sitt eget liv, mens den rike og politiske eliten sitter tilbaketrukket bak lukkede dører i sofistikerte diplomatiske enklaver og debatterer den åpenlyse fattigdommen. Byen er en avspeiling av landet som helhet.
Vi starter med å kjøre til India Gate før vi begir oss mot den gamle bydelen. Her kikker vi innom den praktfulle Jama-moskeen, som er blant de største og fineste i India. Grunnsteinen ble lagt i 1650, og det tok mer enn 5000 arbeidere seks år å gjøre dette enorme byggverket ferdig. Vi fortsetter videre med sykkelrickshaw gjennom det spennende basarkvarteret i nærheten. Mellom basarens boder med tilbud av all slags fremmede frukter og duftende krydder ligger det små beskjedne butikker, der skreddere, barberer og håndverkere alltid har det travelt.

Vi drar på heldagsutflukt til storbyen Agra, en kjøretur på cirka fire–fem timer hver vei. Man kjenner bare litt til Agras tidlige historie, men i begynnelsen av 1500-tallet ble byen hovedstad i stormogulenes rike og ble dermed for alvor et maktsentrum på det indiske subkontinentet. Stormogulene hadde sin opprinnelse i det afghansk-persiske området og invaderte store deler av det nordlige India. Med en regjeringstid som strakte seg fra ca. år 1500 til 1700, regnes stormogulene for de mest betydningsfulle av alle de herskerne i India som kom utenfra.
Vi besøker først Agra Fort, som er oppført i rød sandstein av herskeren Akbar i årene 1565–73. Fortet er et imponerende og godt vedlikeholdt byggverk, som likevel tydelig bærer preg av tidenes skiftende herskere: fra Akbars røde sandstein til Shah Jahans silkehvite edelsteinsinnlagte marmorflater. Utsikten ved elva Yamuna mot Taj Mahal er blendende.

Da stormogulen Shah Jahans maktsyke sønn Aurangzeb etter et opprør i 1658 overtok makten etter sin far, drepte han sin yngre bror, og Aurangzeb gjorde deretter faren til fange på nettopp Agra Fort. Herfra kunne Shah Jahan inntil han døde i 1666, nyte utsikten fra en vakkert utskåret marmorbalkong mot Taj Mahal. Dagens høydepunkt er uten tvil vårt besøk i Taj Mahal. Shah Jahan oppførte Taj Mahal som gravmausoleum for sin yndlingshustru, Mumtaz Mahal, som døde i barselseng. Mausoleet, som er anlagt på en fire meter høy sokkel, er bygd i 1631 i persisk stil og er omgitt av fire slanke minareter. Det står i tindrende hvit marmor og er dekorert med millioner av halvedelsteiner. Hele bygningen utstråler en unik ro og harmoni, og det kan være veldig vanskelig å løsrive seg fra denne perlen.

NB: Taj Mahal er lukket om fredagen. I de tilfellene da denne dagen faller på en fredag, bytter vi derfor litt om på programmet, slik at vi flyr til Bagdogra allerede i dag. På den måten kan vi ta turen til Agra og Taj Mahal på dag 12 etter vårt eventyr i Bhutan, som vi kommer tilbake fra på dag 11.

Etter frokosten kjører vi til lufthavnen for å fly til Bagdogra; turen tar cirka to timer. Her skifter vi til mindre biler og fortsetter reisen på svingete veier langs teplantasjer og grønne enger. Darjeeling er berømt for sin te, men det friske, kjølige klimaet og de majestetiske fjelltindene er verd minst like stor berømmelse. Området var opprinnelig en del av Sikkim-kongeriket, men Darjeeling ble så populært blant britene at kongen var nødt til å gi fra seg området til kolonimakten. Darjeeling er fremdeles et avholdt sted, og mange indere drar dit på ferie for å slippe unna varmen i lavlandet. Vi kommer frem tidlig på kvelden og innlosjerer oss på et godt hotell i byen før vi samles til middagen.
                                                                                                                                               

Vi starter dagen tidlig for å dra opp til Tiger Hill, det beste utsiktspunktet for å se soloppgangen over Kangchenjunga, verdens tredje høyeste fjell. Etter at vi har opplevd at solen farger den snødekte tinden oransje og lyserød, drar vi videre til Sampten Choling-klostret i Ghum, oppe i 2400 meters høyde. Klostret fra 1875 kan huse omkring 60 munker og har en fire og en halv meter høy buddhafigur foruten noen ganske sjeldne buddhistiske håndskrifter. Som alle buddhistiske klostre er det en fryd for øyet, med intrikate dragerelieffer, spir, utskjæringer og krummelurer i all verdens farger. Her ved klostret står vi på det såkalte toy train, som er på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Det lille dampdrevne toget kjører på den godt og vel 80 kilometer lange strekningen mellom Darjeeling og Siliguri. Togsporet ble anlagt i 1879–81 og går fra 100 meter over havet i Siliguri til 2.200 meter over havet i Darjeeling. Vi blir ikke med hele veien, men tar det siste lille Batasia Loop, som er den mest severdige strekningen, med en fantastisk panoramautsikt over Darjeeling og med verdens tredje høyeste fjell, Kangchenjunga, på hele 8586 moh. i bakgrunnen. Strekningen tar ca. 2 timer.
Dagen er ikke slutt ennå. Vi skal også se en teplantasje der den berømte darjeeling-teen blir dyrket, og vi skal besøke Himalayan Mountaineering Institute. Det ble stiftet av nepaleseren Tenzing Norgay, som sammen med Sir Edmund Hillary besteg Mount Everest som de første i verden. Her kan vi se noe av det utstyret de hadde med på ferden mot toppen. Etter en lang dag og en god middag går vi til ro på hotellet vårt.

Etter frokosten fortsetter vi reisen til den travle markedsbyen Kalimpong. Turen tilbakelegges i biler og tar cirka tre timer. Her er marked noen ganger i uken, og hvis vi er heldige, faller besøket vårt sammen med en markedsdag. Her kan man kjøpe krydder, frukt, tibetansk naturmedisin og forskjellige tekstiler. Man finner også spennende regionale varer i byens butikker. Etter å ha sjekket inn på hotellet vårt tar vi en byrundtur, der vi blant annet skal besøke klostret med det lange navnet Zang Dog Palri Pho Brang, populært forkortet til Durbin-klostret. Klostret fra 1970-årene er innviet av Dalai Lama og har en sjelden tredimensjonal mandala, en symmetrisk figur i sirkel- eller kvadratform. Fra klostret kan man også nyte utsikten over Himalayas snødekte tinder, og på den andre siden er byen omgitt av grønne daler, elver og små skoger. På turen skal vi også legge veien forbi noen av de fargestrålende blomstergartneriene som finnes i byen. I Kalimpong produserer man rundt 80 prosent av alle de gladiolusene som selges i India, og i området blir det også dyrket mange orkideer. Den vedtatte betydningen av navnet Kalimpong er at det kommer av det tibetanske ordet for “de kongelige ministrenes palisade”. Noen mener imidlertid at det betyr ”høyderygg der vi spiller” på det gamle lepcha-språket, fordi stedet har vært samlingssted for idrettskonkurranser. En tredje språklig opprinnelse kunne være fra kaulim-planten, som vokser vilt her.

Om morgenen drar vi vestover mot grensebyen Jaigon. Det er en kjøretur på omkring 180 kilometer, og den tar cirka seks timer, men vi stanser naturligvis underveis for å spise lunsj og strekke på bena. Kjøreturen er en god måte å oppleve det vakre landskapet på, og vi passerer grønne daler, temarker og buktende elver, hele tiden med Himalaya i horisonten. Den siste delen av kjøreturen går det oppover, jo nærmere vi kommer Phuntsoling. Når vi er fremme, kjører vi direkte til hotellet, der vi skal overnatte, og resten av dagen er på egen hånd i Phuntsoling.

Etter en tidlig frokost forlater vi Phuntsoling for å kjøre lenger inn i Bhutan, til hovedstaden Thimphu. Ruten følger den første veien som ble anlagt i Bhutan. Før veien stod ferdig i 1962, tok turen opptil ti dagsreiser, men nå kan man klare de cirka 17 milene på rundt fem timer, eller mindre hvis det ikke er for mye trafikk. Når vi er omkring halvveis, ved Wang Chhu-dalen, kjører vi forbi en foss, og like i nærheten ligger en utkikkspost til Chuka-prosjektet, et vannkraftverk i Raidak-elva. Gjennom syv tunneler blir vannet ledet fra elva inn i turbinene inne i fjellet. Mye av Bhutans energiforbruk kommer fra vannkraft, og det store Chuka-anlegget dekker det meste av det vestlige Bhutans energiforbruk. Overskuddsenergien selges videre til India. Underveis kommer vi opp- og nedover stigninger, gjennom skog og landsbyer, og forbi rismarker og epleplantasjer. En del av eplehøsten blir eksportert til Bangladesh, men om høsten kan man også oppleve boder med epler og sopp langs veiene. Vi spiser lunsj i en av de små byene underveis, og når vi kommer frem til Thimphu, innlosjerer vi oss på hotellet vårt og slapper av før middagen.

I dag skal vi på byrundtur i Thimphu. Byen med litt over 100.000 innbyggere ble først hovedstad i 1961, og her blander nytt seg med gammelt på en avslappet måte. For eksempel blir trafikken fremdeles dirigert av hvithanskede politibetjenter, for Thimphu er verdens eneste hovedstad uten trafikklys. Vi legger ut med en chorten (uttales: tsjøten) bygd i 1974 til minne om den tredje kongen, Jigme Dorji Wangchuk. Denne minne-chortenen blir brukt av mange mennesker i den daglige religiøse praksisen deres, og dagen igjennom kommer folk forbi og tar en runde rundt chortenen.

Deretter drar vi videre til en kunstskole der elever lærer de tradisjonelle kunsthåndverkene, blant annet thangka-maling, det vil si å male buddhabilder på lerret. Vi skal også besøke Det nasjonale instituttet for tradisjonell medisin, der plantemedisin, akupunktur og andre tradisjonelle behandlingsmetoder med rot i Tibet henholdsvis blir produsert og praktisert. Etter en god lunsj skal vi videre til Changgangkha-templet, som ble anlagt helt tilbake på 1100-tallet av en tibetansk lama. Deretter går turen videre til Drubthob-nonneklostret og Det nasjonale tekstilmuseet. Her lever de tradisjonelle veveteknikkene i beste velgående, og i tillegg til en utstilling av tekstiler fra området kan man som regel også se vevere i gang med å veve på stedet. Siste stopp på dagens utflukt er Tashi Chhoe Dzong, som er hovedsete for den kongelige og religiøse administrasjonen. Dzong betyder ”klosterfestning” og er de religiøse, militære og administrative distriktssentrene i Bhutan. Opprinnelig var en av deres funksjoner helt konkret å hindre militære angrep, og derfor er de bygd som festninger, ofte på klippetopper med strategisk plassering.

I dag går reisen videre til Paro. Kjøreturen tar omkring to timer og fører oss igjennom noen av byene i det vestlige Bhutan. Paro-dalen, som omgir byen Paro, er en av de vakreste i landet, med piletrær, eplehager og hvitkalkede gårder, mens fjellsidene reiser seg på begge sider med terrasser og skogkledde tinder. I Paro sjekker vi inn på hotellet vårt, og deretter skal vi se byens store severdighet: Nasjonalmuseet. Det er ikke helt det vi forstår som et nasjonalmuseum i den vestlige verden. Religion og historie er vevd dypt inn i hverandre, og utstillingene viser blant annet buddhismens historie, bhutanske buddhabilder (thangkaer) og foruten de forskjellige historiske funnene også pussigheter som Bhutans nasjonale frimerkesamling. Bygningen var opprinnelig et vakttårn som hørte til det imponerende Paro Dzong like ved siden av, og derfor er det en riktig god utsikt over Paro-dalen nedenfor. Paro Dzong er i dag en munkeskole og sete for den lokale administrasjonen.
 

Vi spiser frokost på hotellet, og så er det på med turskoene – for dagens høydepunkt blir helt bokstavelig en fottur opp til Paro Taktsang-klostret. Turen tar cirka tre timer i kupert terreng og kan også gjøres på hesterygg. Men ikke hele veien; den siste strekningen på omkring en halv time må fremdeles gjøres til fots. Er det interesse for det, hjelper reiselederen gjerne med å arrangere ridning, men det kan ikke garanteres. Rideturen er ikke inkludert i reisens pris og koster cirka 30–40 dollar per person. Vi spiser lunsj underveis i de vakre omgivelsene. Klostret fra 1692 er bygd rundt en grotte som en hyllest til guruen Padmasambhava, som sies å ha meditert i grotten på 700-tallet. Taktsang betyder ”Tigerhulen”, og der er 13 taktsanger i Bhutan og Tibet som guruen etter tradisjonen skal ha meditert i. Det hvitkalkede klostret med det fargestrålende taket er et imponerende syn der det ligger klint oppover fjellsiden i 3120 meters høyde, 700 meter over Paro-dalen. Nedturen foregår til fots. Om ettermiddagen skal vi utforske den nordlige delen av dalen, til ruinene av Drukgyel Dzong. Klosterfortet er strategisk anlagt for å kunne kontrollere ruten til Tibet, og det ble bygd i 1647 for å minnes seieren over de tibetanske styrkene i 1644. I 1951 brant det dessverre nesten helt ned, og derfor er bare ruinene tilbake av dette stolte byggverket. Vi skal også besøke Kyichu Lhakhang-templet, som er et av de eldste i Bhutan. Det ble oppført på 600-tallet av den tibetanske kongen Songtsen Gampo for å utbre buddhismen i området.
 

Vi spiser frokost på hotellet og kjører deretter til lufthavnen. Derfra flyr vi tilbake til Delhi. Noen ganger kan vi fly direkte, andre ganger må det nødvendigvis være med mellomlanding. Vi avslutter reisen til det lykkelige Bhutan med en god avskjedsmiddag i Delhi før turen går tilbake til Norge.