Et persisk eventyr

Vi flyr fra Oslo og lander neste dag i Teheran, der vi sjekker inn på hotellet vårt for å hvile oss litt etter den lange reisen. Heretter begir vi oss ut i Irans mest liberale og sekulære by. Teheran har bare vært hovedstad siden 1795 og har ikke den samme rike historien som de andre iranske byene vi skal besøke, men til gjengjeld er byen et virkelig eldorado for alle som elsker museer, gallerier og spennende kafé- og restaurantliv.

Det UNESCO-fredede Golestan-palasset er byens eldste historiske monument og består av et kjempekompleks med 17 palasser, museer og herregårder. Vi vandrer rundt mellom bygningene og ser blant annet den spektakulære marmorterrassen som rommer den marmortronen der man kronet Qajar-kongene.

Vi begynner byrundturen vår med et besøk på Nasjonalpalasset, som også kalles Det arkeologiske museet. Her ser vi en samling gjenstander fra Irans mest berømte arkeologiske utgravninger, blant annet Persepolis og Susa. Fra førstnevnte utgraving kan man blant annet se et 2500 år gammelt relieff som forestiller den persiske storkongen Dareios 1. Museet har også en omfangsrik islamisk samling som først og fremst består av persiske tepper, keramikk og kobbergjenstander. Paradisdøren, en muslimsk bedenisje fra 1300-tallet, er verd å nevne. Muuseet har også en god bokhandel.

Etterpå skal vi til et museum for persiske tepper. I Iran arbeider over en million mennesker med å veve tepper, og det iranske teppemuseet rommer over hundre utsøkte eksemplarer. Et av dem er verdens eldste teppe! Husk å skru av blitsen på kameraet hvis du vil ta bilder av teppene – de er meget skrøpelige.

Vi avrunder programmet vårt med å besøke Saadabad-palasset, som ligger utbredt over et 100 hektar stort parkområde, og som fungerte som sommerbolig for kongefamilien under Pahlavi-perioden (1925–1979). Her ser vi blant annet Det hvite palasset fra 1937, som utseendemessig minner om Det hvite hus i Washington D.C. Det meste av inventaret i det 5000 m2 store palasset stammer fra Mohammed Reza Sjahs regjeringstid. Vi finner blant annet et tigerskinn, ekstravagante møbler og Irans største teppe.

Vi setter kursen mot Isfahan. Underveis stopper vi i byen Kashan, som er så fortryllende at Sjah Abbas 1. valgte å bli begravet her i stedet for i Isfahan. Under seljukperioden (1051–1220) ble byen kjent for sine tekstiler, keramikk og fliser. I dag er byen sentrum for produskjon av tepper og rosenvann, og hvis du leter etter en suvenir av god kvalitet er det gode sjanser for å finne den her. Vi besøker den eldste persiske hagen i hele Iran, Fin-hagen, anlagt i 1590. Hagen dekker 2,3 hektar, og i tråd med andre persiske hager fra samme periode er den utstyrt med atskillige vannanlegg. Det vokser mange sypresser i hagen, og arkitekturene r en blanding av safavidisk, zandisk og qajarisk arkitektur.

I Kashan er det en håndfull hus bygd av velhavende kjøpmenn på 1800-tallet. Vi ser nærmere på Tabatabei- og Borujerdi-husene, som begger er bygd av den berømte persiske arkitekten Ustad Ali Maryam.  Husene er bygd på tradisjonell persisk vis med vannbassenger, fikenhager, gårdsplasser og vindfangere. 150 arbeidere brukte 18 år på å bygge Borujerdi-huset.

Fem minutter fra de historiske husene ligger Agha Borzog, en moské på fire etasjer som er kjent for sin symmetriske utforming. Hoveddøren av tre sies å ha like mange dekorative spiker som det er vers i Koranen. Selv om selve moskeen er tatt ut av drift er den tilstøtende madrasaen fremdeles i bruk.

Vi fortsetter vår ferd, og neste stopp er en av Irans eldste byer, Abyaneh. Den lille byen med bare 300 innbyggere ligger vakkert til ved foten av Karkasfjellet og består av et virvar av smalle, slingrende gater, røde gjørmehus med gittervinduer og skrøpelige trebalkonger. Som en påminning om at byen er 1500 år gammel snakker de eldste innbyggerne fremdeles middelpersisk – et språk som stort sett forsvant for flere hundre år siden. På toppen av fjellet ligger restene av et gammelt fort bygd av sassnidene.

Vi kommer fram til Isfahan og sjekker inn på hotellet vårt.

Isfahan preges av storslått islamsk arkitektur og blomstrende hager. Et iransk ordspråk sier at Isfahan er halvparten av verden, og de fleste forstår hvorfor når de har satt sin fot i byen. Isfahan var en viktig by på Silkeveien, men det var ikke før i 1598 at byens glansperiode begynte da Sjah Ababs den store gjorde Isfahan til hovedstad i Persia. Byens overdådige palasser og moskeer, store plasser og blomstrende parker vitner også om en eneveldig hersker som ønsket å gjøre byen til noe helt spesielt.

Ingen reise til Isfahan er komplett uten et besøk ved de berømte broene over den historisk livgivende Zayandeh-elva utenfor byen. Broene var tidligere berømte møteplasser for lokalbefolkningen, som møttes over en kopp te på noen av kafeene som lå her. Vi tar en tur langs elva og ser nærmere på de to mest berømte broene.

Etter et besøk ved Hash Behesht, et lite, men overdådig utsmykket palass midt i Isfahan, skal vi se nærmere på Chehel Soun-palasset, som sjah Abbas II brukte til underholdning og resepsjoner, før vi fortsetter til bydelen Jolfa, som også er kjent som det armenske kvarteret. Området ble anlagt av sjah Abbas I da han i begynnelsen av 1600-tallet flyttet en kristen minoritet fra byen Jolfa, som i dag ligger ved Irans nordlige grense. Sjahen var interessert i de kristnes ferdigheter som kjøpmenn, entreprenører og kunstnere og sikret dem religionsfrihet. Det avspeiler seg i dag i bydelens armenske kirker og kirkegård.

Utenfor byens basar besøker vi den UNESCO-vernede Jame-moskeen, som er en av de eldste i hele Iran. Man begynte å bygge den på 700-tallet, og den gjennomgikk frem til 1800-tallet ombygging og renovering og fikk tilføyelser i forskjellige arkitektoniske stilarter. Derfor kan den betraktes som et konsentrat av persisk arkitekturhistorie.

Nå skal vi stifte bekjentskap med det imponerende Naqsh-e-Jahan-torget – eller Imam Khomeini-torget – som med sine 67 000 kvadratmeter er verdens største torg. Det majestetiske torget fra 1612 står på UNESCOs liste over verdens kulturarv og har blant annet vært sentrum for offisielle festligheter, poloturneringer og militærparader. I dag koker torget formelig av liv og røre – ikke minst på grunn av de mange turistene.

På torget besøker vi noen storslåtte bygninger – bl.a. Sjeik Lotf Allah-moskeen fra 1700-tallet, som blir regnet som et av verdens vakreste byggverk med sine blomstermosaikker og sin kuppel, som går i beige og rosa toner. Videre ser vi det kongelige Ali Qapu-palasset, der kongen kunne se på polokampene fra sin egen balkong.

Heretter er det tid til egne eventyr i byens basarer – labyrinter av smale gater som munner ut i torg med vakre bygninger. På 1700-tallet var Isfahan sentrum for all verdens rikdommer, og fremdeles er byen kjent som det stedet der man kan kjøpe de fineste persiske teppene. Isfahan er også berømt for sine fine miniatyrkunstverker, som man også kan kjøpe i basaren.

Du har hele dagen til å oppleve byen på egen hånd.

Vi forlater Isfahan og kommer fram til Yazd om kvelden. Denne byen ligger  vakkert til i fjellene mellom to ørkener omgitt av saltvannssjøer. Vi kommer til Amir Chakhmaq-komplekset, som er en symmetrisk moské berømt for sine utvendige alkover som blir opplyst etter mørkets frembrudd.

Vi sjekker inn på hotellet vårt i Yazd og besøker senere Dowlatabad-hagen, en av de ni persiske hagene som er inntatt på UNESCOs kulturarvliste. Dette mesterverket av en hage ble anlagt i 1750 og rommer både et vakkert palass og verden høyeste vindfanger. Inne i palasset beundrer vi detaljert sprinkelverk og utsøkte glassmalerier.

Vi sjekker inn på hotellet og gleder oss til morgendagens rundtur i byen.

Yazd er en av de gamle handelsbyene langs Silkeveien, der karavaner med kjøpmenn kjøpte silke, tepper og andre tekstiler på vei mot Sentral-Asia og India. Yazd er ikke bare berømt for sin silkeproduksjon og sitt fine håndverk, men også for sine vindtårn og vannanlegg, som ble bygd for å dempe sommervarmen.

I forhold til mange andre iranske byer har Yazd bevart sin autentiske sjarm og klassiske persiske stil med smale, svingete gater, åpne torg og livlige basarer. Arkitekturen i Yazd skal være den mest persiske det går an å finne, og den har gjennom århundrene blitt bevart av det varme klimaet og fordi den har unngått invasjoner. Som et kuriosum kan nevnes at Marco Polo i året 1272 på vei til Kina besøkte Yazd, som han kalte "den gode og edle byen".

I den sørlige delen av byen besøker vi Taushetens tårn, der Zarathustra-tilhengerne overlot sine døde til gribbene, fordi man mente at likene var urene og måtte renses. Denne tradisjonen opphørte midt på 1900-tallet, og i dag blir de døde begravet på mer tradisjonelt vis. I Yazd er det fremdeles 10 000 tilhengere av Zarathustras lære. Man gjenkjenner de kvinnelige tilhengerne på de mønstrede sjalene og broderte draktene deres. Vi besøker også tilhengernes ildtempel med den hellige flammen, som har brent siden 470, og som tilhengere verden over valfarter til for å se.

Vi opplever også Jame-moskeen fra 1400-tallet. Den har de høyeste minaretene i Iran og er et av de fineste eksemplene på persisk arkitektur, med sine vakre interiørmosaikker. Moskeen er avbildet på forsiden av den iranske 200-rijal-seddelen.

På vannmuseet i Yazd, der vi lærer mer om vanntilførselsanlegget "qanat", som brukes for å forsyne byens innbyggere med vann og vanne markene på disse tørre breddegradene. Qanatene er bygd som en rekke vertikale sjakter forbundet med tunneler, og vannkilden er oftest underjordisk og ligger ved foten av et fjell. Avløpskanalene baseres på tyngdekraften, siden kilden alltid ligger høyere enn uttaksstedet. Denne teknologien ble utviklet i Persia og har senere spredt seg til andre deler av verden.

Vi sier farvel til Yazd og kjører til oldtidsbyen Pasargadae, som ble grunnlagt omkring år 550 f.v.t. av kong Kyros den store. Vi besøker kong Kyros’ gravkammer og restene av det overdådige kongepalasset og den dengang så vakre byen, som er på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Utformingen av disse palassene og hagene fikk senere stor betydning for klassisk persisk kunst og arkitektur, og senere forskning har vist at byen var bygd så robust at den ville ha vært i stand til å motstå et jordskjelv på opp til 7.0 på Richter-skalaen. I dag er ruinene allikevel i temmelig dårlig forfatning. På veien til Pasargadae gjør vi holdt i Abarquo, der vi skal se områdets stolthet – et 4000 år gammelt sypresstre.

Vi kommer fram til byen Shiraz med den vakre beliggenheten. Shiraz kalles også for Irans poetiske hovedstad, og her sjekker vi inn på hotellet vårt.

Etter frokost kjører vi ut til ruinene av det mektige Persepolis-palasset, som ligger vakkert til ved Kuh-i-Rahmat-fjellet, godt og vel 60 km fra Shiraz.

Palasset er den siste resten av det gamle Midtøsten og er selvfølgelig opptatt på UNESCOs verdenarvliste. Persepolis var hovedstad i Akemenideriket (ca. 550–330 f.v.t.), ble oppført av storkongen Dareios den store for nesten 2500 år siden og ble videre utbygd under kong Xerxes og hans etterfølgere.

Persepolis hadde de mesopotamiske byggverkene som forbilde, og er ikke mindre enn storslått med sine dekorasjoner – f.eks. løveskulpturer og intrikate relieffer uthogd i sandstein. Vi følger trappene til "Alle lands port" og audienssalen – apadanaen – der kongen mottok utsendinger fra vasallstatene. Salen er oppført på en 2,5 meter høy sokkel, er i alt 20 meter høy, og selve taket hviler på 36 store pilarer. Trappene er dekorert med relieffer som fremstår som veldig godt bevart fordi de har ligget begravd i sand. Vi ser blant annet ruinene av tronsalen og det såkalte Xerxes-haremet.

Hele tempelkomplekset er omgitt av dobbeltmurer på tre sider, med Kuh-i-Rahmat-fjellet som en naturlig befestning på den fjerde. Alexander den store inntok Persepolis 331 f.v.t. og la byen i ruiner. Akemenidenes gamle rike ble først gjenoppdaget i begynnelsen av 1700-tallet.

Fra Persepolis fortsetter vi noen kilometer nordover til kongegravene Naqsh-e-Rustam, der man mener at de akemenidiske kongene ligger begravet i sarkofager inne i klippeveggene. Aleksander den store plyndret gravene under sine erobringer, men de store persiske korsene pryder ennå klippeveggene.

Bar en kilometer herfra ligger Naqsh-e-Rajab, et arkeologisk område der vi ser fire klippeinskripsjoner og basrelieffer som kan dateres til det tidlige Sassaniderriket (år 224–651). Vi kan blant annet lese innsettelsesinskripsjonen til Sassaniderrikets grunnlegger og konge, Ardeshir I, og se et basrelieff som feirer kong Shapur Is seier over den romerske keiseren Valerian.

Vi kjører tilbake til Shiraz, som skal ha landets vakreste basarer, og vi besøker derfor den store Vakil-basaren i byens historiske sentrum. Langs de livlige markedsgatene kan vi blant annet se nomader som kommer for å handle. Her kan man kjøpe alt mellom himmel og jord – fra orientalske antikviteter til håndvevde tepper, kobbergjenstander, grønnsaker, krydder og malerier. I området finner man også flere vakre hager, badeanlegg og ikke minst – byens beste teppeforretninger.

I dag skal vi oppleve ekte Tusen og en natt-stemning når vi besøker Eram-hagen – en av de ni persiske hagene på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Eram blir også kalt paradishagen, og det er ikke vanskelig å forstå når vi ser de blomstrende appelsintrærne, de grønne sypressene, daddelpalmene og de persiske rosene – hagen har gjennom tidene inspirert mange iranske diktere. I hagen finner vi også det praktfulle Qajar-palasset, som er inspirert av europeiske viktorianske palasser. Interiøret er dekorert med fliser med dikt av den berømte iranske dikteren Hafez.

Vi fortsetter til Naranjestan-hagen, en hage fylt med appelsintrær og palmer som omslutter et overdådig utsmykket palass. Palasset ble bygd for en rik adelsmann og byr blant annet på en etasje med europeiske motiver og 20 rom der gulvene minner om utsøkt dekorerte persiske tepper.

Vi fortsetter til kunstens og poesiens verden – til nasjonalskalden Hafez' gravsted i byens sentrum. Både iranere og turister valfarter til gravene, som er omgitt av sprudlende kilder, fargesprakende blomsterbusker og duftende sypresser. De fleste troende iranere betrakter Hafez som en åndelig mester som hadde en unik sans for Guds nærvær, og mange bruker hans poesi som åndelig ledetråd i livets store spørsmål. Det sies at hvis en fattig iraner ikke har råd til å reise til Mekka, kommer Gud til å tilgi ham hvis han i det minste besøker Hafez' grav. Det er også tradisjon for at nygifte par kommer hit og leser et av Hafez' dikt høyt for å sikre seg et lykkelig ekteskap.

Til slutt skal vi se en av de mest elegante og mest fotograferte moskeene i hele det sørlige Iran, nemlig Masjed-e Nasir-al-Molk. Moskeen ble bygd i slutten av 1800-tallet og er kjennetegnet av de typiske blå flisene som dekker fasaden. Moskeens interiør byr i sin tur på forbløffende pilarer, fargerike fajansedekorasjoner og vakre glassmosaikker som fyller hele bønnerommet med et fantastisk fargespill.

Vi sjekker sent ut av hotellet og kjører til Shiraz’ internasjonale lufthavn og begynner hjemreisen.