Fransk-engelske Canada: Moderne byer i storslått natur

Vi flyr fra Norge og kommer til Montreals internasjonale lufthavn Pierre-Elliott-Trudeau, som er oppkalt etter den kjente kanadiske statsministeren (1968–1979 og 1980–1984). Det var under hans ledelse Canada oppnådde konstitusjonell uavhengighet fra det britiske parlamentet og skrev en ny kanadisk forfatning.

Etter ankomsten kjører vi til hotellet, der det er mulig å hvile ut etter reisen før vi for alvor tar fatt på opplevelsene.

Overnatting i Montreal.

Montreal er den største byen i den fransktalende delen av Canada, og byen med de mest markante europeiske trekkene. De historiske gatene i den gamle bydelen, Vieux-Montréal, minner til forveksling om sentrum i en fransk provinsby. Engelsk og særlig fransk dominerer, men blir grundig utspedd med skotsk, kinesisk, haitiansk, arabisk, jiddisk, italiensk, portugisisk, filippinsk og gresk av de innvandrerne som gjennom de siste par hundre årene har søkt lykken i Canada.

De fleste innbyggere har fransk som morsmål, og fransk snakkes i en helt spesiell form eller dialekt, som de fleste i Frankrike vil betegne som arkaisk, foreldet og provinsiell. Mange québécois, som innbyggerne i provinsen Quebec kalles, har lenge ønsket å gjøre Québec til en selvstendig, uavhengig stat og ser det som den eneste måten man kan bevare den franske kulturen på midt i det engelske havet. Debatten har rast i årtier, og den er fremdeles et av de mest dominerende samtaleemnene i kanadisk politikk.

Vi nyter fjellet Mount Royal, som kneiser over byen, og kommer også forbi det olympiske stadionet, der Canada i 1976 var vert for sommer-OL. Og så skal vi naturligvis gå en tur i den gamle bydelen.

Byrundturen slutter med en av de aller største severdighetene, domkirken Notre Dame. Det er få kirker i Nord-Amerika som er så ærefryktinngytende som Notre-Dame. Den nygotiske kirken, som stod ferdig i sin nåværende form i 1829, synes nærmest å være tegnet så man gisper, fra man ser de 70 meter høye tvillingtårnene til man trer inn gjennom hovedinngangen og ser de titusener av stjerner i 24-karat gull på den blå takhvelvingen.

Den 12 tonn tunge kirkeklokken er den største i Nord-Amerika, og orgelet har hele 7000 piper. Kirken er så overveldende at man kan begå den feil å overse de vakre mosaikkvinduene og sidealtrene, som er viet til blant andre Sainte Marguerite d'Youville og Canadas første innfødte helgen, Sainte Marguerite Bourgeoys, som viet sitt liv til undervisning av fattige barn, og en gruppe franske prester fra Paris, som ble martyrer under den franske revolusjonen.

Overnatting i Montreal.

Etter Montreal setter vi kursen mot den tidligere franske hovedstaden Quebec City. På deler av strekningen kjører vi på mindre veier og tar en naturskjønn rute, så kjøreturen til dels blir en opplevelse i seg selv.

Etter ankomsten til Quebec City skal vi som i Montreal også her oppleve den gamle bydelen, der særlig én bygning skiller seg ut: slottet eller kanskje rettere hotellet Château Frontenac. Det er tegnet etter et slott i Loiredalen i Frankrike og slo dørene opp i 1893. Den gangen skulle det huse jernbanepassasjerer som hvilte ut før, under eller etter togreiser gjennom det mektige landområdet som utgjør nåtidens Canada. Den enorme bygningen kan ses fra andre kvarterer i stort sett hele byen, og med sin beliggenhet på toppen av klippen Cap Diamant var hotellet samtidig et glimrende forsvarsverk. Hotellet er for øvrig på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Overnatting i Quebec City.

Hvis du har kjøpt dagens utflukt, skal vi i dag på heldagsutflukt fra Quebec City. Vi kjører mot nordøst langs St. Lawrence-elvas bredd og kommer til den lille landsbyen Sainte Anne de Beaupré, med en basilika med to høye tårn som dominerer gatebildet. Her er Nord-Amerikas eldste valfartssted.

Allerede i 1658 oppførte franske nybyggere et lite kapell viet til St. Anna, jomfru Marias mor. Samme år fant det første miraklet sted. I 1676 ble det oppført en ordentlig kirke, som i 1876 ble nedrevet. I stedet ble det bygd en stor basilika. Denne brente i 1922, og den nåværende basilikaen er fra 1926. Det blir fremdeles åpenbart mirakler for de troende. Når du trer inn i kirken, bør du legge merke til de to søylene som er kledd med stokker etterlatt av de troende etter at de på mirakuløst vis er blitt kurert for sitt gangbesvær. Ryktet om miraklene på dette stedet har for lengst spredt seg til hele Nord-Amerika, og hvert år besøker mer enn en halv million pilegrimer kirken.

Vi fortsetter mot nordøst og kommer til Baie-Sainte-Catherine. Her møter St. Lawrence-elva vannet i Saguenay-bukta, og her skal vi på hvalsafari. Fra dekket av hvalbåten kan man nyte det betagende landskapet, som gir en idé om det ville Canada, for her langs Quebecs kyststrekning begynner landskapet å bli klippefullt og dramatisk, så det minner litt om det nordøstlige Canadas villmark. St. Lawrence-elvas kalde, fiskerike vann har alltid tiltrukket mange hvaler, både hva angår antall og arter. Dessverre har moderne industri forurenset flere områder, men oppblandingen med havvann i Quebec har tilsynelatende fastholdt den store populasjonen i dette området. Det anslås at farvannet utenfor Baie-Sainte-Catherine har en bestand på ca. tusen hvithvaler, også kalt beluga, med den svært karakteristiske hvite huden. Der er også en stor fast bestand av vågehvaler, delfiner, niser og seler, men også de helt store hvalene som finnhvaler, knølhvaler og blåhvaler kan ses relativt ofte.

Der er selvfølgelig ingen hvalgaranti, men sjansene er gode. Gjennomsnittlig observerer man daglig 40 hvithvaler, deriblant noen unge, samt 30 vågehvaler og åtte finnhvaler.

(Dagens utflukt er ikke inkludert i reisens pris, men kan bestilles og betales hjemmefra senest 35 dager før avreise)

Overnatting i Quebec City.

Om morgenen forlater vi Quebec City og kjører mot sørvest. Ved byen Trois-Rivières tar vi av og begir oss mot øst gjennom småbyer og landskaper mot Mont-Tremblant.

Mont-Tremblant-området kan best betegnes som østkystens Whistler, det vestkanadiske skisportsstedet, som er kjent for å ha arrangert de alpine skidisiplinene under vinter-OL i Vancouver i 2010. Hva de færreste vet, er at Mont-Tremblant som Whistler byr på skisport, men den lille hyggelige byen kan mye mer enn det. I sommerhalvåret ligger byen og fjellet av samme navn billedskjønt til ved bredden av sjøen Lac Tremblant.

Området er en oase i De laurentiske fjellene i Quebec med sine brolagte gater og bygninger i samme stil som i Montreals gamle bydel, men med høyrøde, turkise og solgule fasader og tak. Gågaten ligger ved foten av Mont Tremblant, som er det høyeste av De laurentiske fjellene, og selv om dette ikke er årstiden for å stå på ski, er det allikevel en storslått opplevelse å besøke den sjarmerende lille byen.

Nyt ettermiddagen og kvelden med å gå en tur i den vakre naturen, eller ta en slentretur på gågaten, ta en tur med gondolen opp på toppen av Mont Tremblant (ca. CAD 20, ikke inkludert i reisens pris) eller gjør noe helt annet. Og avslutt dagen med å spise en god middag på en av byens mange lekre restauranter.

Overnatting i Mont Tremblant.

Vi forlater De laurentiske fjellene og kjører til Canadas lille hovedstad, Ottawa, som med sitt fremtredende engelske preg kunne kalles lille London, som motstykke til Toronto. Byen ligger ved elva Ottawa, som deler provinsene Ontario og Quebec. Navnet stammer fra det indianske ordet odawa, som betyder handel og refererer til stedets antakelig urgamle posisjon som møtested for handlende stammer og senere handel med pelsjegere. Det lave landet irrigeres av store elver, men var tidligere en enorm innsjø inntil for rundt 10 000 år siden. Etter hvert som isen fra siste istid smeltet, vandret Amerikas første innbyggere inn og slo seg ned for omkring 6 500 år siden. I dag vitner tallrike arkeologiske gjenstander som pilspisser og potteskår om stedets lange historie.

Vi skal på rundtur i Canadas vakre hovedstad. På toppen av Parliament Hill ligger Ottawas enestående nygotiske regjeringsbygninger med utsikt utover Ottawa-elva. Rundt parlamentet ligger det mange velholdte viktorianske hus. Parlamentsbygningene, med murer oppført i store sandsteinsblokker, har bratte kobbertak og imponerende tårn. Grunnsteinen til bygningene ble lagt i 1860 av daværende prins Albert Edward (senere kong Edvard 7.), og stod ferdig i 1867, da det konstituerende møtet i parlamentet for The Dominion of Canada ble avholdt. Dermed oppnådde Canada utstrakt selvstyre under det britiske imperiet.

Når man trer inn gjennom hovedporten på Wellington Street og nærmer seg det sentrale tårnet, Peace Tower, passerer man den evige flammen, Centennial Flame, som ble tent av daværende statsminister Lester B. Pearson nyttårsaften 1966 for å markere starten på Canadas 100. jubileumsår.

Med litt hell møter vi Royal Canadian Mounted Police, som i daglig tale blir kalt The Mounties, med de karakteristiske postkasserøde jakkene, svarte ridebukser med en gul stripe ned langs siden og en bredbremmet hatt eller for eksempel en turban, hvis religion eller kultur foreskriver det. Ofte ses de til hest. De er vennlige, og de elsker å bli fotografert!

Overnatting i Ottawa.

En del av formiddagen vil være til fri disposisjon. Timene kan med fordel brukes på for eksempel å besøke Canadian Museum of History, som er det mest besøkte museum i Canada – og det er ikke uten grunn. Museet kan bryste seg av å huse verdens største samling av innendørs totempæler, og utstillingene er en reise gjennom Canadas historie (entré og transport ikke inkludert i reisens pris).

Etter det interessante besøket i Ottawa fortsetter vi mot sør til St. Lawrence-elva, der den utgjør grensen til USA.

Vi kommer til Gananoque, porten til Thousand Islands (Tusen øyer), som altså ikke bare er salatdressing. Det er ikke dressingen som lokker, men det store naturområdet i den sørlige enden av St. Lawrence-elva, der øyene er skåret ut av granittformasjoner som ble etterlatt av istidens breer for ca. 10 000 år siden. Denne skjærgårdens skjønnhet har gjennom århundrer betatt alle forbipasserende, og man forstår umiddelbart irokeser-indianernes sagn om hvordan øya ble til. Det fortelles nemlig at øyene er ”blomster som falt ut av skapelsens kurv”. De tidlige franske oppdagelsesreisende var like betatt av øyene og gav dem det nåværende navnet.

Det nøyaktige antallet øyer avhenger av hvem som teller, men alle synes å være enige om at det er langt over tusen – ja, faktisk er 1800 eller deromkring mer sannsynlig.

Og salatdressingen? Jo, den er så menn oppfunnet her. Turistguiden George LaLonde fant på den og serverte den for lystfiskere på fisketurer når de nøt sin ferske fangst som kveldsmat på bredden etter en lang dags fiske. Dressingen kom på menyen på det hotellet som i dag heter ”Thousand Islands Inn”, og oppskriften havnet i hendene på eieren av New Yorks Waldorf Astoria-hotell. Man kan fremdeles få fatt i den opprinnelige Thousand Island-dressingen hvis man er heldig, men det blir produsert kun 5000 flasker om året, så sjansene er små.

Vi tar en båttur gjennom skjærgården med de tusen øyene. For ca. 100 år siden tiltrakk dette ”Den nye verdens Venezia” alle som betydde noe i de nærliggende nordamerikanske storbyene New York, Montreal, Toronto og Boston.

Den industrielle revolusjonens millionærer reiste nordover i private togvogner og ble hentet i private vanntaxier og brakt til glamorøse hoteller eller til den øya de nå engang eide. De store hotellene har imidlertid brent ned for lenge siden, og i deres sted står det små boutique-hoteller. De få herskapshusene som ennå står tilbake, er som regel private eiendommer. Vi opplever den skjønnheten som både irokeserne, de franske oppdagelsesreisende og industrimillionærene opplevde.

Etter turen gjennom skjærgården kjører vi de ca. 4 milene til byen Kingston, der vi overnatter.

Overnatting i Kingston.

Toronto kan med sin flotte skyline med en viss rett kalles Canadas Manhattan, men er bare enda nyere, flottere og renere. Dagen byr på en byrundtur til blant annet CN Tower, universitetet og rådhuset. Deretter er det tid på egen hånd til shopping, fotografering eller bare å slentre gjennom den vakre, moderne byen, som har vokst seg stor og mektig siden kolonitiden. I likhet med ”The Big Apple” er Toronto en smeltedigel av alle verdens kulturer og innvandrere med store befolkningsgrupper fra Kina og India og så menn også skandinaver. Resultatet er en levende by, som i høy grad har klart å profilere seg selv på den internasjonale kunstneriske og kulturelle scenen.

Toronto vokste med stormskritt i bl.a. viktoriatiden, og derfor er der mange fantastiske bygninger fra den tiden, for eksempel University of Toronto og det gamle rådhuset. På 1900-tallet ble utallige bygninger revet ned og erstattet av betong, men selv om Toronto har sin andel av likegyldige bygninger, så er her allikevel gotisk-inspirert arkitektur nok til at byen i tallrike filmer fremstår som en overbevisende stedfortreder for New York.

CN Tower var lenge verdens høyeste bygning, inntil den ble slått av Burj al-Arab i Dubai. Vi kjører opp til observasjonsdekket cirka 330 meter over bakken og kan nyte en spektakulær utsikt i 360 graders panoramaperspektiv. Under oss ser vi byens enorme baseballstadion, Sky Dome, med det berømte avtakbare taket. Her holder hjemmelaget Toronto Blue Jays til.

Overnatting i Toronto.

Har du kjøpt dagens utflukt, kjører vi i dag til de storslåtte fossefallene. Vi kjører først til den lille hyggelige byen Niagara on the Lake, som ligger der Niagara-elva møter den enorme Lake Ontario. Her gjør vi et kort stopp før vi fortsetter til Niagara Falls, som er navnet på to byer, én i USA og én i Canada, og på tre enorme fossefall som skiller de to byene. De tre fallene, American Falls, Bridal Veil Falls og Horseshoe Falls er i all sin velde ubeskrivelig vakre.

Vi skal bl.a. på en båttur helt tett innpå de tre fossefallene – men du må forvente å bli våt når de enorme vannmassene plasker ned! (Regnfrakk utleveres). Etterpå spiser vi middag i Skylon Towers restaurant.

Regionen omkring Niagara Falls er kjent for sin dessertvin, isvin, som produseres av druer som har frosset mens de ennå sitter på vinstokken. Den skal vi naturligvis prøvesmake før vi drar tilbake til Toronto, der vi atter overnatter.

(Dagen utflukt er ikke inkludert i reisens pris, men kan bestilles og betales hjemmefra senest 35 dager før avreise).

Overnatting i Toronto.