Høsteventyr på Malta

Øyriket Malta består av tre bebodde øyer: Malta, Gozo og Comino. Den sistnevnte har imidlertid et innbyggertall som kan telles på én hånd. Selv om Malta er et moderne europeisk land, har man også klart å bevare en følelse av romantisk tidløshet, og dette ikke bare på grunn av de tette båndene til ridderhistorien. Ute på landet blander italiensk arkitektur seg med engelske røde postkasser og telefonkiosker. Maltas vakre hovedstad fra 1500-tallet, Valletta, har nylig fått nye bygninger designet av Renzo Piano, blant annet parlamentet og et friluftsauditorium som er blitt bygd på ruinene av byens gamle operahus. Særlig på Gozo er det fremdeles mulig å støte på hester og hestevogner på landeveiene, og de mange og mektige romersk-katolske kirkene ruver over små landsbyer.

At hele øyriket ligger badet i gyllent lys året rundt bidrar til å forsterke inntrykket av romantisk tidløshet. Det skyldes lyset som reflekteres av Middelhavet kombinert med de karakteristiske gule kalksteinshusene som ligger tett spredt over hele øyriket.

Malteserne selv er et varmt, imøtekommende og humoristisk folkeferd. Trolig på grunn av landets historie som en tidligere britisk koloni er malteserne preget av britisk høflighet og humor, kombinert med sydlandsk fyrighet. Språket lyder arabisk, men er blandet med italienske, franske og engelske gloser, og maten bærer preg av både Sicilia og Midtøsten, i skjønn forening med lokale ingredienser som kanin og honning.

Øyriket bærer tydelig preg av sin historie, og selv de stevnen på små lokale fiskebåtene er dekorert med malte øyne etter de fønikiske forgjengerne for flere tusen år siden. Disse malte øynene skulle være et vern mot ”onde øyne”, altså forbannelse.

Etter ankomsten til lufthavnen på hovedøya Malta kjører vi til hotellet vårt. Hver kveld er det middag på hotellet.

Maltas hovedstad Valletta er en av de eneste bebodde byene i verden der den originale byplanlegningen er helt bevart. Ridderne fra johannitterordenen grunnla Valletta i 1566, og på snaue fem år ble det anlagt festninger, kirker, ordenshus og 2000 private hjem. Valletta står på UNESCOs verdensarvliste, og er med 320 historiske monumenter et av dem mest konsentrerte historiske områdene i verden.

I dag er byen hovedsete for regjeringen, og det er lett å gå på oppdagelse i byens gater, der man konstant finner sjarmerende smug og torg og butikkfasader som ser ut som butikker fra tredvetallets England.

Vi drar på byrundtur til fots og begynner med et besøk i De øvre Barracca-hagene, som ble anlagt midt i byens forsvarsverk i 1661 som er rekreasjons- og eksersisområde for riddere. Herfra har vi en fantastisk utsikt over havnen og de befestede halvøyene Vittoriosa og Senglea.

Etterpå skal vi til Johanneskatedralen som ble tegnet av Girolamo Cassar og bygd i årene 1573–1578 som ordenskirke for johannitterridderne. Kirkens indre er en imponerende oppvisning i barokkunst og -arkitektur, der hver vegg og stolpe er rikt ornamentert og dekorert, og der det maltesiske korset og våpenskjoldet kan ses fra alle vinkler, uansett hvor i kirken man befinner seg. Gulvet er et langt, fargerikt marmor-teppe i svart, blått, rødt, lyserødt og gult, som ved nærmere ettersyn viser seg å være marmorgravsteiner som hver forteller en historie om en ridders liv og levnet. Takhvelvingen er dekket av malerier malt av Mattia Preti; de illustrerer begivenheter fra Johannes døperens liv. I kirken skal vi også se et verdensberømt maleri av Caravaggio: "Halshoggingen av Johannes døperen”, et mesterverk som nærmest suger tilskueren inn i selve maleriet.

Malteserne er katolikker, og når man besøker kirkene må man huske å være sømmelig kledd. Shorts, korte kjoler/skjørt eller ermeløse topper er ikke tillatt.

Vi besøker deretter Stormesterens palass, opprinnelig bygd på 1500-tallet. Det fungerte først som hovedkvarter for johannitterordenens stormestre, deretter var det hovedsete for de engelske guvernørene da Malta var britisk koloni, og i dag er det parlamentsbygning og presidentbolig.

Etter frokosten kjører vi til den lille fiskerlandsbyen Wied iz-Zurrieq, der vi finner Den blå grotten, som er en imponerende og naturlig skapt hvelving i klippene. Herfra kan man se den lille ubebodde øya Filfla ute i havet. Hvis været tillater det, kan vi ta båt inn i grotten (ikke inkludert) og se noen av hulene tett innpå, men det krever at havet er noenlunde rolig. Der inne kan man hver dag fra soloppgang til langt utpå dagen overvære et betagende syn når sollysets gjenskinn i vannet kombinert med grottens beliggenhet og undervannsfloraen skaper et utall av blå farger.

I Zurrieq finner vi også Tas-Salib og Ta´Qaret-vindmøllene. Stort sett alle vindmøller på Malta ble bygd av Johannitterordene i perioden fra 1600-tallet til 1800-tallet.

Tilbake på land fortsetter vi dagens opplevelser, og vi kjører til fiskerlandsbyen Marsaxlokk. På tross av moderne inngrep fra industrien har den gamle fiskerlandsbyen bevart sitt maltesiske islett. Gamle lave hus omringer byens havnefront, og en flåte av de fargerike fiskebåtene vugger i havnen. Det daglige markedet ved havnen selger mest suvenirer, men er likevel en opplevelse. Det var her i Marsaxlokk den tyrkiske flåten lå under den store beleiringen i 1565, og også Napoleons hær gikk i land her under den franske invasjonen i 1798. Den rolige havnen har vært skueplass for flere internasjonale begivenheter senere, blant annet møtet mellom Mikhail Gorbatsjov og George Bush d.e. i 1989.

Vi starter dagen med å se nærmere på tradisjonelt maltesisk kunsthåndverk i Ta’ Qali Crafts Village. Etterpå skal vi besøke Meridiana vingård. Her får vi smake på et lite utvalg av de gode maltesiske vinene som blir produsert på gården. Både på Malta og Gozo blir det fremstilt fremragende vin, som mest er til lokalt forbruk.

Neste stopp er middelalderbyen Mdina, der vi drar ut på vandring i de stille gatene. Byen ligger på et 213 meter høyt platå, og fra byens bastioner er det en fremragende utsikt over nesten hele øya. Fønikerne skal ha grunnlagt Mdina rundt år 1000 f.v.t. Den gangen het den Malet, stedet for husly. Dernest bygde romerne Melita på Malet, og da araberne endelig kom på 800-tallet, fikk byen sitt nåværende navn Mdina, som på arabisk betyr befestet by, og man anla da også en vollgrav og en stor mur som skulle skille byen fra resten av landet. I middelalderen var Mdina også kjent som ”den edle byen” og ”den stille byen”, ettersom den var landets hovedstad og det maltesiske aristokratiets foretrukne by, samt hovedsete for universitetet og regjeringsrådet.

Da johannitterridderne kom til Malta, bygde de som kjent Valletta og havnen, og dermed mistet Mdina sin status. I Mdina finner man også den imponerende Pauluskatedralen som er helliget apostelen Paulus. Han led skipbrudd ved Malta i år 60, og i henhold til malteserne la Paulus grunnsteinen til et kristent samfunn i Malta da han gikk i land her.

I dag får vi en smak av Malta når vi drar på besøk til en biavler. Malta er verdensberømt for fin og spesielt krydret honning i mange varianter. De mest berømte honningene er basert på vill timian, sitrusblomster og johannesbrødtrær. ‘På Malta finner man faktisk en spesiell art honningbi som er endemisk for landet. Hos biavleren smaker vi på de forskjellige honningsortene, og kanskje blir vi også budt på de tradisjonelle maltesiske daddelkakene som kalles mqaret, og mjød, som også lages på honning.

Vi fortsetter dagen i matens tegn og skal nå introduserer til hvordan «gbejna», den høyt elskede runde lille osten, blir laget. Fåreosten er ofte en fast bestanddel av den typiske maltesiske lunsjen sammen med flatbrødet «ftira». Den skal vi også prøve her, når vi får en lett «ftira»-lunsj.

Vi avslutter dagen med et besøk enten til en sognekirke eller et typisk maltesisk byhus. Byhusene er interessante og lette å få øye på i gatebildet. Det er typisk relativt små hus som ligger på rekke over gatenivå, med trebalkonger i mange farger – rød, grønn hvit og lyseblå. I tillegg til dørnummeret er fasadene ofte dekorerte med en keramikkplate som avbilder en helgen eller jomfru Maria.

Vi har ikke så mange aktiviteter på programmet i dag, men i halvannen time kreves det full oppmerksomhet i halvannen time når vi snuser til det fascinerende maltesiske språket. Underviseren vår kommer til oss på hotellet og vil lære oss de mest vanlige glosene, slik at vi lettere kan bestille mat, spørre om veien og ikke minst begå oss blant de lokale malteserne. Vi har ventet med undervisningen til vi har vært noen dager på Malta slik at vi kan spørre underviseren om de tingene vi har undret oss over. Det maltesiske språket er unikt, siden det er det eneste semittiske språket i verden som er basert på det latinske alfabetet.

Ettersom det ikke er annet på programmet i dag, kunne det kanskje friste å kaste seg ut i å øve seg på det vi nettopp har lært? En ting er sikkert: malteserne vil bli veldig imponerte over en utlending som tør å si bare noen få gloser på maltesisk, siden de vet at språket deres ikke er blant de enkleste.

Dagen er satt av til opplevelser på egen hånd, og mulighetene er mange. Du kan for eksempel besøke Maltas tredje øy, Comino, som er mest berømt for Den blå lagunen. Du kan også dra på en lengre tur med båt i havnen, utforske Valletta enda mer eller dra til Sliema og bare nyte livet.

For dem som har lyst er det mulighet til å føle vinden i håret og duften fra naturen når vi opplever Malta på sykkel. Ruten vi har valgt byr på noe av Maltas mest sceniske landskap og kan betegnes som en lett til moderat sykkeltur med noen bakker. I alt sykler vi ca. 12 til 18 kilometer og turen tar omkring tre timer. Sykkelhjelm kan lånes, og det vil bli levert ut en flaske vann per person. Sykkelturen starter ved Dingli-klippene og slutter i Golden Bay.

Dagen er satt av til opplevelser på egen hånd. Hvis været er flott er det mange sandstrender på øya. Ghajn Tuffieha, Golden Sands, Ghadira Bay og Paradise Bay er noen av de mest populære. Du kan også dra til den større byen Sliema, opprinnelig et lite fiskerleie som i dag er en av Vallettas fineste forsteder. Her er det fantastisk utsikt over Vallettas gamle bydel og et fint shoppingstrøk langs havnen.

Reiselederen hjelper gjerne til med råd og tips om hvordan man best nyter tiden på Malta.

Godt brød er en av grunnsteinene i det maltesiske kjøkkenet, så i dag skal vi besøke et tradisjonelt bakeri. Vi kjører til byen Rabat, en av de eldste byene på Malta, og besøker det kjente St. Paul’s bakeri. Når vi kommer inn på bakeriet kjenner vi lukten av det gode maltesiske brødet, essensen av Malta. Etterpå drar vi til det prisvinnende gårdhuset Diar Il Bniet i Dingli. Stedet er både butikk og restaurant, og her kan man kjøpe alskens maltesiske spesialiteter av god kvalitet – for eksempel syltetøy, olivenolje, ost, vin og andre delikatesser. Heretter besøker vi de romantiske Buskett-hagene, som en gang var jaktområde for johanitterordenen.

Dagen i dag er en introduksjon til noen av Maltas spesialiteter. Hverken brødet eller delikatessene fra gårdhuset er inkludert, men hvis været er bra og stemningen god er hagene det ideelle stedet for en liten piknik der man kan nyte brød og delikatesser kjøpt for egen regning. 

I dag besøker vi to veldig gamle tradisjonelle landsbyer, der livet på noen områder har stått stille. Historie, tradisjon og religion spiller en enda større rolle enn i andre maltesiske byer og landsbyer. I Kirkop begynner vi med et besøk hos den lokale steinhuggeren, som demonterer arbeidet sitt. Vi får også lov til å lage noen små miniatyrornamenter selv, og det er mulig å kjøpe suvenirer. Vi ser også et steinbrudd, og etter det går vi en tur på omtrent en halv time til den neste landsbyen, Mqabba. Her besøker vi medlemmene i den lokale korpsklubben, som inviterer oss inn til kaffe og te samt tradisjonelle maltesiske pastizzi, som er butterdeigspakker med fyll av ricottaost eller ertemos. Korpsklubbene og musikken spiller en veldig viktig rolle i det maltesiske samfunnet, og hver by og lille landsby har minst en klubb, som byen eller landsbyens identitet er sterkt forbundet med. Det er alltid en heftig rivalisering byene og klubbene imellom, spesielt når det er en av de mange «festaene». En festa er en byfest der byens helgen feires med festivitas og prosesjoner der en tung statue av helgenen blir båret rundt i gatene, akkompagnert av korpsmusikk fra byens klubb. Jul og påske blir naturligvis feiret på lignende vis med byfester og tog i gatene.

Vi avslutter dagen med et besøk på det gamle sykehuset, der et medlem av det lokale byrådet vil møte oss og fortelle om byen og sykehuset.

I dag vil sjefskokk Joseph Baldacchino fortelle om og undervise oss i det maltesiske kjøkkenet. Det foregår på taket av et hotell i havnebyen Sliema, med utsikt over Marsamxett havn. Først får vi et lite foredrag om hvilke urter og krydder som oftest brukes, og så forteller han generelt om de rike tradisjonene i det maltesiske kjøkkenet, som er påvirket av det britiske og det italienske kjøkkenet. Etterpå skal vi selv ha på oss forkle og kaste oss ut i tilberedningen av en treretters meny under kjøkkensjefens kyndige veiledning. Vi lærer noen tips og triks og får mye mer å vite om maltesisk mat.

Av hygienemessige årsaker spiser vi ikke vår egen tilberedete mat, men vi får noen små smaksprøver på kjøkkensjefens mat, som selvfølgelig består av de samme rettene som dem vi selv nettopp har laget. Heretter er resten av dagen til egne eventyr. Hvis man ikke har lyst til å bli med tilbake til hotellet kan det være opplagt å fortsette fra Sliema på en båttur (ikke inkludert), der man blant annet ser den store naturlige havnen, Grand Harbour. Fra sjøen ser man Vallettas imponerende festningsverker utefra, passerer de mange små fiskebåtene – også kalt luzzu – som har øyne malt på stevnen, noen av de vakre stein- og sandstrendene, og man ser de mange kirkekuplene. Man kan også velge å bli i Sliema og nyte de mange kafeene og butikkene eller gå en tur langs promenaden.

Templene i Tarxien (uttales tarsjin) er blant noen av Maltas viktigste fornminner. Dette megalittiske bygningsverket ble ikke utgravd før i 1914, og man mener å kunne datere det tilbake til et sted mellom år 3600 og 2500 f.v.t. Det består av fire forbundne templer som er bygd av massive steinblokker dekorert med spiralmønstre og dyrerelieffer med okser, geiter og svin. Da det første tempelet ble gravd ut fant de et fruktbarhetssymbol i form av en stor statue av en bredhoftet kvinne.

Etter dette spennende besøket drar vi på spasertur rundt i Vittoriosa, som er en av de tre historiske byene sammen med Cospicua og Senglea. Det kan være forvirrende å høre de som bor her snakke om byene, siden de i tillegg til de latinske navnene også har maltesiske bynavn og også kalles Birgu, Bormla og Isla. Det var i fiskerlandsbyen Vittoriosa (Birgu) at johannitterordenen først slo seg ned ved ankomsten til Malta i 1530, før de flyttet til Valletta. I Vittoriosa reparerte og utvidet ridderne de eldgamle festningene i området, og det var her ridderne sto imot det tyrkiske angrepet under Den store beleiringen i 1565. I 1941 og 1942 ble de tre byene bombet nesten daglig med store ødeleggelser til følge. I dag utgjør byene et stort og sammentømret samfunn som for det meste lever av skipsverftdrift. Vittoriosa er en liten og veldig hyggelig by, som bare er 800 meter lang og 400 meter på det bredeste stykket. Som om navneforvirringen ikke var nok, står alle gateskilt i byen på maltesisk, men man kan bare få turistkart på engelsk. Veldig sjarmerende!