Julius Cæsars seiersrute og det antikke Hellas

Vi ankommer til Athens nye lufthavn og kjører til millionbyen Athen, den europeiske sivilisasjonens vugge. Her har moderne demokrati og naturvitenskap sin opprinnelse, og allerede i antikken var byen et attraktivt turistmål. Balkongene på husene og leilighetene er prydet av geranier, og byens gater og plasser er beplantet med appelsintrær. Høyrøstede gateselgere og fargestrålende markeder minner om Østens basarer, mens de litt forfalne nyklassisistiske paleene leder tankene hen på en svunnen tid da Athen var kjent som ”Middelhavets perle”. Etter ankomsten til Athens lufthavn kjører vi til en taverna og får lunsj enten på stedet eller som en matpakke vi kan spise i bussen, før vi besøker Akropolis. Veien opp til de UNESCO-fredede ruinene må tas til fots.

Vi forlater Athen og kjører til Korinthkanalen, som vi gjør et kort opphold ved. Korinthkanalen, som forkortet sjøveien rundt Peloponnes med nesten 400 km, ble påbegynt av keiser Nero, men ble aldri fullført. I slutten av 1800-tallet ble den 6,5 km lange og ca. 25 meter brede kanalen med opptil 80 meter høye sider fullført. Den revolusjonerte skipsfarten for en tid, men i dag er det bare småbåter som kan komme igjennom den. Deretter fortsetter vi det siste korte stykket til den tidligere hovedstaden Navplio.

Vi spiser middag på hotellet etter ankomst.                 

Etter frokost begynner vi en spennende dag på denne store halvøa, som likevel ofte pga. Korinth-kanalen blir betraktet som en øy. Peloponnes er i dag et av de mest verdifulle arkeologiske områder og et av de mest spennende steder man kan besøke – historisk sett. Beliggenheten i det sørøstlige Middelhavet har i årtusener vært et knutepunkt for handel og kriger, og området har vært underlagt fremmede makter som Roma, Bysants, Venezia og i flere omganger Osmanriket.

Første stopp er det antikke Epidauros, der vi finner et av de best bevarte amfiteatrene i verden, som samtidig har en akustikk som ikke kan sammenlignes med noe annet. Teatret er utrolig godt bevart – bl.a. fordi det er bygd inn i klippen i en kløft og derfor er naturlig beskyttet – og benyttes den dag i dag hvert år til forestillinger. Stedet mistet sin religiøse betydning på 400-tallet, da kristendommen ble innført. Inntil da hadde det vært hjemsted for legevitenskapens gud Asklépios, og der er i dag godt bevarte rester av Tholos, en rund bygning med en labyrint, kanskje tenkt som en ormegård, siden slangegift var en del av medisinen, og Abaton, der pasienter ventet på å bli behandlet.

Fra Epidauros fortsetter vi til Návplio ved Argos-bukta. Návplio er en svært vakker by og var i 1830-årene hovedstad i Hellas for en kort periode, og vi ser levninger fra den bysantinske, den venetianske og den osmanske perioden. Ute i havet ligger et lite fort, Boúrtzi, bygd av venetianerne, og over byen kneiser et fantastisk venetiansk byggverk, Palamídi-festningen, på en ca. 200 meter høy klippe. Dit opp fører det en trapp på nesten tusen trinn. Festningen ble omkring år 1700 bygd for å forsvare byen mot fiender fra havet. Videre er der ruiner av et ikke fullt så god bevart festningsanlegg fra østromersk og bysantinsk tid, Akronavplía.

Det siste besøket før vi kjører på tvers av Peloponnes, blir ved det antikke Mykene. Den mykenske kulturen stammer fra Kreta og ble ført til fastlandet. Man regner med at storhetstiden var mellom 1600 og 1100 år f.v.t. Her bygde man mellom to fjellsider en befestet by der det bare var adgang fra vest. Byggingen var svært komplisert med store, tykke bymurer. Der var underjordisk vanntilførsel, noe som på den tiden var ganske enestående i Europa.

Mest kjent er Løveporten, som markerer inngangen gjennom bymuren. Tre store steiner danner rammen, og øverst ligger det en flott tilhogd trekantet stein med to løvekropper som voktet byen. I dag er løvenes hoder borte. Utenfor byen finner vi det såkalte ”skattkammeret”, oppkalt etter den store sagnkongen Atreus. Det er et gravkammer, mener arkeologene i dag. Den berømte kong Agamemnons grav har også vært knyttet til stedet, men graven har vist seg å være langt eldre.

Turen fortsetter til vestsiden av halvøya, der vi stopper ved Olympia, spiser middag og overnatter.

Vi har to av de helt store UNESCO-bevaringsverdige opplevelsene, Olympia og Delfi, på programmet denne dagen, og vi begynner med å besøke selve Olympia. Stedet er tilegnet den største av gudene, Zeus, som ifølge historien skulle ha hatt sin bolig på det knapt 3000 meter høye fjellet Olympos sammen med elleve andre greske guder. Dette fjellet ligger tett ved østkysten, sørvest for Thessaloníki.

Derfor ble området kalt Olympia til ære for og av respekt for Zeus. Stedet var opprinnelig et religiøst område, der prester dels bodde og dels kom for å tilbe. Men det endret seg etter hvert til å bli en lokalitet for en årlig konkurranse blant grekerne og senere til en større begivenhet som ble avholdt blant alle grekere – de olympiske lekene.

Vi skal se oss rundt på det arkeologiske området, der vi finner restene av Zeustemplet, Heratemplet, stadion og bl.a. hippodromen, der hesteveddeløpene fant sted. Området ligger fredelig til og er veldig spennende, men et besøk i museet gir det beste overblikket over ruinene, som for en stor del falt sammen under et voldsomt jordskjelv på 500-tallet, mens restene ble dekket av jord og leire av et stort jordskred; derfor er så mye velholdt og synlig i vår tid.

Etter at vi har brukt formiddagen på et av de største historiske minnesmerkene fra den antikke greske perioden, fortsetter turen mot nord langs kysten til den store havnebyen Pátra. Deretter passerer vi stredet på den snaut 3000 m lange Ríou-Andirríou-broen og vender tilbake til fastlandet.

Vi kjører langs kysten mot øst med Korinthbukta på sørsiden og frem til Delfi. Oraklet i Delfi kunne – ifølge historien – fortelle deg om din fremtid, i likhet med de mange andre oraklene i det antikke Hellas, men oraklet i Delfi var kjent for å ha de beste og mest sannsynlige svarene. De kom på vers og ble fremført av prestene, som oversatte de påvirkede orakelkvinnenes tåkeprat til alminnelig tale. Man mener at de unge kvinnene sniffet euforiserende damper.

Selve det antikke Delfi ligger høyt oppe, omkranset av fjellet Parnassos og med ideell beskyttelse mot eventuelle fiender. Her lå Apollontemplet, et stadion, flere skattkamre og andre bygninger bak bymurer. For å nå frem brukte man den samme brolagte veien, ”den hellige vei”, som vi benytter i dag til å komme opp og frem til oraklet og templene.

Etter dette spennende besøket fortsetter vi mot nordøst og kommer frem til Kaména Voúrla, der vi skal overnatte og spise middag. Vi er nå på østkysten ut mot den nordlige delen av Évvia-bukta mellom fastlandet og den store øya Évvia (tidligere Euboia).

Dette er dagen da vi følger i Julius Cæsars fotspor, for vi forlater Egeerhavet og kjører mot nordvest og inn i regionen Thessalia, der vi skal besøke det praktfulle UNESCO-vernede Metéora med de berømte klostrene.

Vi passerer ikke langt fra Farsalos, der Julius Cæsars tropper, som var utsultet etter å ha vært på jakt etter Pompeius og styrkene hans i månedsvis, endelig beseiret den langt større hæren 9. august år 48 f.v.t. En måned tidligere hadde de to feltherrene innledet den romerske borgerkrigen med slaget ved Dyrrhachium (Dürres), som endte uavgjort, men det var farlig land for Julius Cæsar, for Balkan og Hellas var under Pompeius’ herredømme. Pompeius var kjent som en dyktig politiker og hadde det romerske senatet med på sin flukt fra Cæsars styrker. Pompeius var likevel ikke en stor kriger, og med dårlig utrustede og dårlig trente soldater samt mange leietropper fra Østen led han et sviende og endelig nederlag. Pompeius flyktet til Egypt, der Cæsars støttespillere ventet på ham og myrdet ham.

Metéora, som vi når frem til litt senere på formiddagen, er et av de mest imponerende naturfenomener som finnes. Fra enorme sjøer har vannet gjennom tusener av år fosset ned gjennom fjellene og har formet et fascinerende landskap. På noen av disse klippene har det i over tusen år bodd eneboere som søkte Guds velsignelse og evig liv ved å være nær ham. Hulene som eremittene bodde i, lå øverst på disse klippene og kunne bare nås med taustiger eller særdeles gode klatreegenskaper. Det er da ikke underlig at disse klippene i dag ofte blir besøkt av klatrere.

Senere samlet mange av områdets eneboere seg og bygde klostre og klatrestier, men mange av klostrene ble forlatt under tyrkernes herredømme og er i dag forfalne ruiner. Det er likevel fem fungerende og bebodde klostre tilbake, og vi skal besøke et av dem.

Sist på ettermiddagen fortsetter vi til Ioánnina, der vi overnatter og spiser middag.

Ioánnina er provinshovedstad i provinsen Ípiros (Epeiros), og byen ligger vakkert til ved Pamvótis-sjøen. Det er en helt moderne by. Den har alltid vært rik pga. gull- og sølvproduksjon og var i en årrekke fra slutten av 1700-tallet og frem til 1822 under albaneren Ali Pasjas styre før tyrkerne slo ham i hjel.

Etter frokost fortsetter vi inn over grensen til Albania og Gjirokastra, hvor vi skal besøke byen og den dystre festningen. Byen er over 2500 år gammel og er svært vakker med små brolagte veier og mange små hus med skifersteintak. Byen er poetisk beskrevet i den albanske forfatteren Ismail Kadares bok ”Krønike i stein”, og den var også hjemby for Albanias diktator Enver Hoxha. Hans tilhørighetsforhold til byen sikret at den ble holdt noenlunde ved like under diktaturet, og da det falt, forfalt husene.

Festningen og byen er vernet av UNESCO, og i dag er det UNESCO som betaler de 20 000 USD som hvert tak rundt regnet koster å vedlikeholde – et beløp som den alminnelige albaner ikke har en sjanse til å betale selv.

Byen har en hel del tradisjonelle mindre håndverksforretninger, en gammel bydel og en basar. Utenfor byen ligger det mange betongbunkere fra den kalde krigens tid.

Vi forlater den vakre byen, kjører ned langs kysten og inn i den store nasjonalparken sør for Sarandë, der vi finner en liten halvøy der oldtidsbyen Butrint lå. Omgitt av vann var Butrint lett å forsvare, og selv om byen hadde vært bebodd lenge før, var det grekerne som anla byen og forsvarsmuren rundt den. Etter grekerne overtok først romerne og siden bysantinerne byen. Deretter forfalt den og ble forlatt. Først i 1920 begynte italienske arkeologer å gjenoppdage byen, som i dag er et UNESCO-vernet område.

Butrint har hatt alt fra gresk teater til en akropolis med greske og romerske bad og templer, som ble endret til basilikaer da kristendommen etterfulgte de gamle gudene. Akropolis lå på et høydedrag og er senere blitt ombygd til festning. Her er en strålende utsikt over Vivarikanalen og Korfustredet mot Korfu, som grekerne etter all sannsynlighet i sin tid kom fra. Området er stort, og vi skal bruke litt tid til å gå rundt her før vi kjører opp til Sarandë, som er en noe mer moderne by. Sarandë er en av Albanias populære badebyer, og hit kommer det gjester fra Korfu. Vi spiser middag og overnatter i Sarandë.

Vi forlater Sarandë etter frokosten og kjører langs kysten. Det er en veldig vakker kjøretur opp til Vlora. Derfra drar vi inn i landet til Apollonia, der vi skal besøke ruinene og restene av Apollonia, som er oppkalt etter guden Apollon. Byen ble grunnlagt av tilreisende grekere fra Korinth og Korfu ca. år 500 f.v.t. De neste 800 årene var byen et handelssenter med blant annet slavehandel, inntil et større jordskjelv ødela byen og endret de omkringliggende vannområdene til sumper med malariamygg.

Vi nyter byens praktfulle beliggenhet og ser hvordan den ville se ut hvis den ikke var blitt ødelagt, og vi får et inntrykk av noen av bygningene.

Deretter går turen videre til byen Berat, med en historie som går 2400 år tilbake i tiden. Den gamle bydelen er vernet av UNESCO, og man forstår tilnavnet ”Byen med de tusen vinduene” når man på terrassene oppover fjellsiden ser de historiske bygningene med de mange vinduene. Berat har en vakker borg, og i middelalderen bodde de fleste av byens innbyggere innenfor borgområdet. Beboerne var for størstedelens vedkommende kristne, og i borgområdet har det ligget omkring 20 kirker – de fleste oppført på 1300-tallet. Noen av dem har verker av Albanias mest berømte ikonmaler, Onufri, som har fått sitt eget museum i Mariakirken. Byen huser også noen fine moskeer, blant dem Kongemoskeen, som ble bygd i slutten av 1400-tallet.

Vi forlater Berat etter frokosten, kjører til Dürres (Dyrrhachium) og avslutter Cæsars seiersrute der den begynte. Dürres var tidligere Albanias hovedstad og har vært under gresk, romersk, bysantinsk, venetiansk og osmansk herredømme. Og vi merker historiens vingesus nettopp her, der det første slaget mellom Cæsar og Pompeius fant sted. Cæsar unngikk med nød og neppe et katastrofalt nederlag for Pompeius, og etter en forbitret kamp dro de to hærene videre sørover til Thessalia, der borgerkrigen endte med at Julius Cæsar beseiret Pompeius.

I Dürres kikker vi på den bysantinske bymuren, byens sentrum, det venetianske tårnet og det romerske amfiteatret.

Vi fortsetter til Kruja, det autonome Albanias første hovedstad. Det var fra Kruja nasjonalhelten Skanderbeg bekjempet osmanene, og byen har da også et museum viet til ham. Gjergj Kastrioti (1405–1468) var i osmansk tjeneste, der han fikk tilnavnet Skanderbeg – sammensatt av navnet Iskander og den tyrkiske tittelen bey. I 1443 gikk han over til kristendommen og ledet deretter Albanias kamp mot osmanene, som han holdt stangen til sin død. Deretter var landet under osmansk herredømme frem til begynnelsen av 1900-tallet.

Museet holder passende til i byens borg, som klarte seg mot hele tre langvarige tyrkiske beleiringer. Her er det utstilt historiske gjenstander relatert til 1400-tallets albansk-osmanske kriger, og på det nærliggende etnografiske museet kan vi beundre håndverk og kunsthåndverk fra 1500-tallet og fremover. Vi avslutter besøket med litt tid på egen hånd i den gamle basaren i byen, der det er mulig å kjøpe håndlagede suvenirer og mye annet. Vi spiser middag og overnatter i Kruja.

Etter frokosten forlater vi Kruja for å se nærmere på Tirana, Albanias største by, som fortsetter å vokse på grunn av folkestrømmen fra landsbygda.

Vi kjører på en av byens hovedveier, bulevarden Deshmoret e Kombit – ”De nasjonale martyrenes bulevard”. Under den italienske okkupasjonen under andre verdenskrig het den Mussolinis Bulevard. Her ligger det flere universiteter, administrasjonsbygninger og banker, og vi fortsetter til Skanderbegplassen. Nasjonalhelten troner som rytterstatue midt på plassen. Ethem Bey-moskeen fra 1823 er – noe usedvanlig for islamsk kunst – dekorert med naturalistiske trær, broer og fossefall. På sightseeingen kjører vi også forbi Mor Teresa-plassen, oppkalt etter den berømte nonnen av albansk avstamning som viet sitt liv til å hjelpe Indias fattige. Hun ble helgenkåret i 2016.

Vi fortsetter forbi Albanias nasjonalmuseum og Pyramiden, som opprinnelig ble oppført som museum for diktatoren Enver Hoxha. Nå fungerer den som konferansesenter og selskapslokaler, men den er nedrivningstruet på grunn av planer om å reise en ny albansk parlamentsbygning.

Arkitekturen i Tiranas indre by bærer preg av landets historie – for eksempel de noe pompøse bygningene fra perioden 1939–44, da landet var under italiensk okkupasjon, og den monumentale sovjetiske stilen fra etterkrigstidens kommunistiske æra. I de senere år er det utskrevet arkitektkonkurranser for å fornye bysentret, og blant vinnerforslagene er prosjekter fra Henning Larsens tegnestue og Bjarke Ingels Group, så kanskje vil fremtidens Tirana også få et skandinavisk islett.

Vi avslutter besøket med litt tid på egen hånd i byens gamle basar, der det er mulig å kjøpe håndlagede suvenirer og andre ting. Deretter kjører vi til lufthavnen utenfor Tirana og flyr hjem til Norge.