På sporet av Shangri-La

Vi begynner reisen med å sette oss på flyet mot Beijing.

Flyet vårt lander i Beijings lufthavn, og allerede ved ankomsten begynner vi på opplevelsene før turen går til det sentralt beliggende hotellet vårt.
Fra lufthavnen setter vi kursen mot Himmelens tempel – det best bevarte av de mange templene og offerstedene i det gamle Beijing. På en terrasse av hvit marmor hever det sirkelrunde templet sitt blåglaserte tegltak mot Beijings himmel – et unikt eksempel på Kinas tradisjonelle arkitektur. I templet er det mange av de forfedre-tavlene, røkelseskarene og musikkinstrumentene som ble brukt når keiseren kom for å be om en god avling.
Etter lunsj blir vi kjørt til hotellet vårt, der resten av kvelden er fri til egne eventyr eller avslapning.
 

Friske og godt uthvilte er vi nå klar til flere eventyr. Vi kjører til lufthavnen og tar flyet videre til Xining, den største byen på det tibetanske platået. Den ligger cirka 2261 meter over havflaten. Ved ankomsten til Xining tar vi en kort byrundtur eller begynner med å spise lunsj, alt avhengig av flytidene. Vi kommer også forbi et supermarked, der det er mulig å proviantere litt til togreisen.
Etter middagen begir vi oss til togstasjonen og stiger om bord på Shangri-La-ekspressen, som skal frakte oss 197 mil over det tibetanske høylandet til Tibets hovedstad Lhasa igjennom Qinghai-provinsen. Vi må være forberedt på å måtte bære bagasjen vår selv, både på stasjonen i Xining, om bord på selve toget, og på stasjonen i Lhasa. Nå begynner en flott togtur over den tibetanske høysletten gjennom Kinas mest storslåtte og dramatiske landskaper, som vi kan nyte fra første parkett. Jernbanen ble åpnet og kjørt for første gang 1. juli 2006 og er et imponerende kinesisk ingeniørarbeid. Vi passerer Golmud, som er en by som fortrinnsvis lever av gruvedrift og oljeutvinning, og området rundt byen minner mest av alt om et månelandskap. Vi befinner oss nå i den nesten mennesketomme provinsen Qinghai på det tibetanske platået. Provinsen er en av Kinas største, men dessverre også en av de fattigste. I Vesten er provinsen ikke spesielt kjent og har i mange år også fremstått som en slags Kinas Sibir. Uten at man helt kan sammenligne de to landområdene når det gjelder natur, har både Qinghai-provinsen og Sibir vært uten den helt store oppmerksomhet fra de respektive hovedstedene, og det har ofte ført til mye korrupsjon og kriminalitet i det hele tatt. Provinsen fortjener likevel bedre; i Qinghai-provinsen har blant annet tre av Asias mektige elver sine kilder – Huanghe, Yangtse (Changjiang) og Mekong. Den er samtidig også fødested for noen av Tibets største åndelige ledere med Dalai Lama som den mest kjente. Vi går til køys til vuggende rytmer mens toget bringer oss nærmere Lhasa.

Toget har en restaurantvogn, der vi kan kjøpe frokost og lunsj. Frokost koster ca. 8 USD per person og lunsj ca. 15 USD per person og skal betales på stedet i kontanter. Frokosten serveres typisk fra kl. 7 til 9, og lunsj fra 11:30 til 13. Forståelig nok er det begrenset hva som kan tilberedes om bord på toget, så man må være forberedt på et lite utvalg og for det meste kun kinesiske retter. Svært tidlig om morgenen passerer vi dype, alpelignende daler og fjellørkenlandskap og kjører gjennom naturreservatet Kekexili. Reservatet ble etablert i 1995, og de 230 dyreartene har 45 000 kvadratkilometer å boltre seg på. Her er flokker av jaker og ikke minst den tibetanske antilopen, som også blir kalt »chiru«. Dessverre er antilopens pels årsak til omfattende krypskyttervirksomhet. Ulla som man utvinner fra dyrets innerste pels, blir kalt »shahoosh« og anses som den fineste i sitt slag. Siden det er forbudt å jakte på antilopen, blir ulla smuglet over Himalaya-fjellene til Kashmir i India, der den blir bearbeidet og vevd til sjal, som så senere blir smuglet videre ut av India til Vesten. I horisonten skimter vi de høye fjellene som skal forseres med ikke mindre enn tre lokomotiver når etappen mot Tanggula-passet blir påbegynt. Banen er anlagt på permafrost og skal passere høydedraget i 5072 moh. Det gjør Tanggula-passet til turens høyeste punkt. Her skjermer Kunlun-fjellkjeden av på den ene siden og de kneisende Himalaya-fjellene på den andre. Vi får ikke lov å komme ut av toget her på verdens høyest beliggende jernbanestasjon, men kan nyte utsikten fra kupeene mens vi undrer oss litt over at man har valgt å bygge en stasjon nettopp her, midt i et så mennesketomt område. Togreisen fortsetter gjennom det flate og frodige platået, der vi ser se tibetanske bønneflagg vaie i vinden og nomader drive flokker av jaker og sauer rundt i landskapet. Vi kommer frem til Lhasa sent på ettermiddagen eller kvelden. Vi blir hentet på stasjonen og kjørt til vår første tibetanske middag på en lokal restaurant, og allerede nå fornemmer man virkelig den spesielle stemningen som hersker her i Tibets og Dalai Lamaenes åndelige hovedstad. Etter middagen kommer vi til hotellet vårt, som er bygd i tradisjonell tibetansk stil. Det ligger i den sentrale delen av byen. Vi befinner oss nå 3600 meter over havet og tar det rolig de første par dagene for å sikre at alle får tilpasset seg den tynne luften her i Lhasa. I Lhasa skal vi de kommende dagene følge i pilegrimenes fotspor på deres rituelle kretsgang rundt Jokhang-templet – Tibets helligste tempel. Vi skal besøke Dalai Lamaenes UNESCO-vernede og helt utrolige Potala-palass, og så skal vi naturligvis slentre rundt og snuse inn den smittende helligheten og duften av blafrende smørlamper som innhyller hele byen.

Etter frokosten besøker vi Jokhang-templet midt i det gamle Lhasa. Her står pilegrimene hver dag, året rundt, i lang kø for å møte gudene sine. Templet er grunnlagt av kong Songtsen Gambo i år 650, og det er derfor Tibets eldste tempel. Det er bygd for å huse statuen av Jowo Rinpoche (Shakyamuni), den historiske buddhaen. I de senere årene er det heldigvis igjen blitt plass til det religiøse liv – særlig på det formelle plan. Men selv da den kinesiske undertrykkelsen var ille i 1990, strømmet pilegrimene fortsatt til dette gamle templet. Denne dagen vil vi konsentrere oss om å følge med de fromme og hengivne menneskene inn i templet og dets mange små kapeller. Vi vil møte folk fra alle deler av landet, med bønnemøllen i den ene hånden og oljelampen i den andre. Ydmyke og fulle av forventning vil de møte sine guder og gudinner, og mantraet ”om mani padme hum”, som er en hyllest til Buddha og betyr ”vær hilset, juvel i lotusblomsten”, strømmer uavlatelig over leppene deres. I det gamle templet trer man inn i en skjult og mytisk verden, som kun er opplyst av store smørlamper. Forgylte buddhaer, opprettstående kjempe-statuer i silkeklær, mystiske vesener med tyrehoder, guden med de elleve hodene og tusen armene blander seg plutselig med tibetanske pilegrimer. Lukten av elde, smør og røkelse fremhever atmosfæren av en fjern og mystisk middelalder. Men til tross for den alvorsfulle stemningen er det ikke vanskelig å komme i kontakt – tibetanerne er stolte av sin kultur og viser den frem med glede.
Senere kjører vi litt utenfor byen til Sera-klostret. Sera ligger ved foten av fjellene, og det store komplekset er bygd som en mindre by, som på sitt høyeste på 1400-tallet kunne romme 5500 munker. I dag lever det omtrent 400 munker her, og de har ry for å være temmelig politisk militante. I slutten av 1950-årene var munkene her aktive i oppstanden mot kineserne – en oppstand som drev den nåværende 14. Dalai Lama på flukt til India. En av Sera-klostrets viktigste skatter finner man i Sera Ji-kollegiet. Det er en fryktinngytende beskytter med navnet Tamdrin (Hayagriva på sanskrit), som kan oversettes til ”den som har hestehode”. Tamdrin er en skremmende fremtredelsesform av Chenrezig (Avalokiteshvara), bodhisattvaen for uendelig medfølelse og Tibets skytsguddom. Den tibetanske buddhisme er ikke lett å få overblikk over, tvert imot er den svært omfattende og kompleks. Helt forenklet er Tamdrin den utrettelige bekjemperen av det onde og beskytteren av det gode, og pilegrimene står ofte i lange rekker for å hedre denne guden. Vi skal selvfølgelig også besøke ”debatthagen”, der munkene øver seg i retorikk og logikk. Debattene ligner mest kamper, og hvert nytt argument understrekes av kraftige håndklapp.
 

I dag skal vi ut og besøke Lhasas største severdighet og et av verdens absolutte underverker – Potala-palasset, som ligger på toppen av Marpo Ri (Det røde fjellet). Dette kolossale palasset ble grunnlagt i 1690 som regjeringssete for Dalai Lama. Med sine 13 etasjer tar det pusten fra de fleste. Det sies at det har 1000 rom, 10 000 altere og 20 000 statuer og figurer i edle metaller. Men bare rolig, vi skal ikke se alt sammen. Vi skal besøke den femte Dalai Lamas gravmæle, som er en 14 meter høy chörten (klokkeformet buddhistisk helligdom, blir også kalt stupa) dekket med 3700 kilo gull, perler og all slags edelsteiner. Vi skal også besøke den nåværende 14. Dalai Lamas residens. Vi ser både hans praktfullt utsmykkede audiensgemakk og de mer private værelsene. Fra taket under de gylne pagodene kan vi skue ut over Lhasa, dalen og de endeløse fjellene. Potala er en helt unik kulturperle, som mirakuløst nok unngikk kulturrevolusjonens katastrofale ødeleggelser takket være den daværende kinesiske utenriksministeren Zhou Enlais personlige inngrep – sies det. I 1980 ble palasset gjenåpnet for offentligheten, og i 1995 ble det renovert for fire millioner amerikanske dollar, noe de kinesiske myndighetene ikke er sene med å understreke.
Senere besøker vi Norbulingka (Juvelparken). Det er bygd på 1700-tallet og tjente som sommerpalass for forskjellige Dalai Lamaer. Bak høye murer er det anlagt en vakker hage med fontener, og palasset er særlig berømt for sine vakre fresker, som beretter om buddhaen Shakyamunis liv og de viktigste buddhistiske begivenhetene i Tibet. Den 14. Dalai Lamas arbeidsværelse ligger tilsynelatende slik det ble forlatt da han måtte flykte i eksil i 1959.
Vi avslutter dagen med et besøk i jak-museet, der vi lærer mer om dette store dyret og den viktige rollen det har spilt og ennå spiller for tibetanerne nå om dagen.

I dag skal vi besøke den vakre turkisfargede Yamdrok-sjøen, som ligger nesten hundre kilometer fra Lhasa. Vi forlater Lhasa og kjører mot byen Gyantse sørvest for Lhasa. Vi snegler oss oppover de mange hårnålssvingene til Gamta-passet, der vi har en fabelaktig utsikt over innsjøen Yamdrok Tso – “den turkisfarvede skorpionen” – en av Tibets mange hellige sjøer. Bak det blinkende vannet kan vi se kjempehøye snødekkede fjelltinder på over 7000 meter. Vi kjører nå en god times tid langs denne skjønne sjøen, og innimellom stopper vi opp og kikker litt på en av de små hyggelige landsbyene ved sjøens bredder. På engene rundt sjøen går det ofte gjetere med masser av geiter og sauer. Vi fortsetter videre til Gyantse, og på veien passerer vi den imponerende breen Karuola, en av de tre største breene i den tibetanske regionen. Vi kommer frem til Gyantse, som siden oldtiden har vært et viktig knutepunkt for handel. Byen har i motsetning til de fleste andre tibetanske byer unngått en større kinesisk innflytelse, for til tross for et visst kinesisk preg har byen fremdeles en deilig gammeldags utstråling, og det er en fin opplevelse å slentre gjennom den nesten uberørte tibetanske bydelen. Vi kan etterlate vår store bagasje på hotellet i Lhasa og bare reise med en lett oppakning de neste par dagene.  

Man tar ikke feil av den gigantiske festningen Dzong, som ligger høyt på en klippetopp i utkanten av byen. Vi ser den bare på avstand fordi det er en svært krevende fottur å komme seg helt opp til festningen, så vi konsentrerer oss om de to andre større severdighetene i byen, Kumbum-stupaen og Palkhor Chode-klostret. Den enestående åttekantede stupaen Kumbum stod ferdigbygd i 1444 og er oppført i fire etasjer, som hver rommer separate meditasjonssaler. Stupaen blir betraktet som en av de fineste i Tibet og er fylt med utallige svært gamle ikoner av Buddha. Palkhor Chode-klostret skiller seg fra andre klosterkomplekser fordi det så vidt man vet er det eneste klostret som huser munker fra tre forskjellige ordener – Gelugpa-, Sakyapa- og Khadampa-ordenene, som tradisjonelt ikke er kjent for å kunne bli enige. Selve klosterbygningen er oppført i tradisjonell tibetansk byggestil og ånder av atmosfære og tibetansk mystikk. Vi fortsetter videre til Shigatse, Tibets nest største by, som består av en moderne bydel og et gammelt tibetanske kvarter. Shigatse er mest berømt for det kjempestore Tashilhunpo-klostret, som ble grunnlagt i 1447 og er et av de få klostrene som stort sett forble uberørt av kulturrevolusjonen. Malt i rødt og hvitt og spredt ut over et enormt område på en klippetopp utgjør det et imponerende syn. Vi besøker klostret og den gamle bydelen, der vi også kikker innom det lokale markedet.

Vi kjører tilbake til Lhasa, en litt lang kjøretur på en 6–7 timer, avhengig av trafikk, vær, m.m. Vi stanser på veien og besøker en tibetansk familie som byr på hjemmelaget vin av bygg. Tilbake i Lhasa besøker vi det nærliggende Barkhor, området rundt Jokhang-templet, et av de best bevarte områdene av Lhasa og en slags ”meditasjonsgate”. Her vandrer pilegrimer rundt templet i timevis, med det ordnede rommet (templet) til høyre og det uordnede rommet (hverdagslivet) til venstre. De hengir seg til bønner mens de snurrer bedemøllen, og enkelte kaster seg dramatisk ned i glidefall. Kvinnene er typisk kledd i fargerike bondeklær eller elegante kjoler. Mennene bærer ofte en tung kofte med ermer ned til knærne, et rødt bånd om det flettede og opprullede håret og en sølvbeslått daggert ved siden. Der er rik mulighet til å kjøpe de siste suvenirene her før vi i morgen forlater Tibet.
 

I dag tar vi avskjed med Tibet, og etter en rolig morgen på hotellet kjører vi til lufthavnen og flyr til Chengdu, hovedbyen i Kinas Sichuan-provins. Ved ankomsten kjører vi til hotellet, og deretter er resten av tiden til avslapning eller eventyr på egen hånd. I morgen venter det flere opplevelser.
 

Formiddagen står i pandaens tegn, og etter frokost kjører vi inn i et av verdens største panda-naturreservater. Reservatet ligger i et område som lokalbefolkningen poetisk har døpt ”De jadegrønne fjelltoppenes dal”. Det henspiller på de vakre omgivelsene som pandaene utfolder sitt hverdagsliv i.
Etter møtet med pandaene spiser vi lunsj, og deretter er det tid til avslapning i Folkets park, der vi kan betrakte folkelivet og nyte en kopp kinesisk te. Chengdu er med rette blitt kalt for den hyggeligste byen i Kina, og vi avslutter dagen med en tur i de såkalte Kuan- og Zhai-gatene, smale gater med røde lanterner i vinduene. De gir et godt inntrykk av hvordan Chengdu så ut i gamle dager.

Vi flyr tilbake til Norge.