Polen – fra historiske Preussen til moderne Warszawa

Vi flyr til Warszawa, blir innkvartert for de neste to nettene og tar straks fatt på Polens enestående og kompliserte historie, som er uløselig forbundet med de nordtyske statene, Baltikum, Ukraina, Hviterussland, Russland og Sentral-Europa. Det er neppe noen nasjonalstat i Europa som tiden har behandlet så hardhendt som Polen, som en gang vokste til et kjemperike, for kort etter å bli fullstendig oppløst og opptatt i nabolandene. Polens historie er en leksjon i realpolitikk, når man er omgitt av makter som ikke vil tolerere konkurranse.

Vi spiser middag på hotellet.

Warszawa er en av de mest moderne hovedstedene i Europa, som trosser den stagnerte europeiske økonomien og fortsetter sin vekst og kulturelle utvikling. Til tross for fremgang for den reaksjonære høyrenasjonalismen har Polens medlemskap av EU satt ekstra fart i vekst og utvikling.

Byen reiste seg som Fugl Fønix fra asken etter andre verdenskrig, bokstavelig talt bombet tilbake til steinalderen. Seks millioner mennesker var myrdet; derav halvparten jøder. Den tidligere ledende intellektuelle og økonomisk velfunderte jødiske eliten ble fullstendig utslettet, og i dag er det bare 4000 jøder igjen i landet. Men også ikke-jødiske offiserer, leger, ingeniører, akademikere og embetsmenn ble myrdet i stort antall. Polen ble gjenoppbygd fra et hittil usett nullpunkt.

Den gamle bydelen Stare Miasto rundt kongeslottet er gjenoppbygd slik den stod før krigen. Der er tydelige tegn fra den sovjetiske innflytelsen under kommunismen, men den nye utviklingen er ved å få overtaket, og det er i de senere år bygd og modernisert så mye at høyhus, moderne etasjeeiendommer og store innkjøpssentre dukker opp overalt. Et typisk eksempel på den stalinistiske arkitekturen er den monolitiske sovjetiske skyskraperen – Kulturpalasset (Palac kultury) med sitt klokketårn, som fortsatt er Warszawas høyeste bygning. Noen av de andre viktigste høydepunktene i Warszawa er den gamle bydelen, full av hyggelige kafeer, utendørs gallerier og gatekunstnere. Dessuten er Warszawa den eneste byen i EU med et naturreservat – Jeziorko Czernikowskie – som ligger i sentrum. Warszawa er ikke bare berømt for sin rike historie, men også for sitt kulturliv, som i dag omfatter alle sjangre som opera, ballett, film, teater og litteratur, for ikke å tale om spennende restauranter og tallrike mikrobryggerier.

Vi skal på en tur rundt i byen og se de mange severdighetene som Kongeveien, kongeslottet, Kulturpalasset, gamlebyen, citadellet, minnesmerket for den jødiske gettoen, universitetet, parkene og mye mer. Alt ligger på den vestlige bredden av elva Wisla, som deler byen i to. Litt tid til på egen hånd til å besøke en kafé eller nyte et glass godt øl blir det også.

Vi spiser middag på en lokal restaurant.

Vi setter kursen mot nordøst, der dagens første mål er middelalderbyen Torun i det østlige Pommern. Torun ligger vakkert til ved elva Wisla og har overlevd den brutale polske historien og andre verdenskrig uten skader. Byen har litt over 200 000 innbyggere og har fostret et så stort navn som astronomen Nicolaus Copernicus, som ble født her i 1473.

Thorn, som byen opprinnelig het på tysk, har utviklet seg siden 1200-tallet, da byens nåværende beliggenhet ble bestemt etter Wislas utallige oversvømmelser. Den har siden 1525 og frem til 1945 vært en del av enten det selvstendige Preussen, kongeriket eller keiserriket.

Byen spiller en viktig rolle i polsk historie. Man vet at området har vært bebodd i minst 3000 år, opprinnelig av slaviske stammer, men i middelalderen kom de såkalte tyske ridderne, også kalt Den tyske orden, og oppførte den første borgen her omkring 1231. Etter slaget om Acre i Det hellige land søkte de europeiske ridderordenene nye gressganger, og det var gode meritter og penger i korstog mot de "ville" baltiske og slaviske stammene.

Det lyktes korsridderne å slå Dsjengis Khans fremstormende mongolske horder ved Legnica i 1241, noe som holdt Schlesien og Pommern på tyske hender (tysktalende). Den tyske orden blir senere slått i Øst-Preussen i krigen mellom 1454 og 1466.

I 1569 ble det mer samling i Polen, som i løpet av få år vokste til et enormt utstrakt område: det nåværende Polen, storfyrstedømmet Litauen med Estland og Latvia, Hviterussland og store deler av Ukraina og Russland. Som konge valgte man svenskekongen Johan IIIs sønn Sigismund. Perioden er kjent som ”Vasatiden”. Men de krigerske svenske kongene, som også ville regjere Sverige, kom i tallrike kriger med denne stormakten og dens allierte, og det ble ikke mye fred. I 1610 klarte likevel polakkene å erobre Moskva og innsette Sigismunds sønn Wladyslaw som tsar, noe russerne visst aldri senere har glemt.

Etter 1918 og frem til 1939 lå Polen sør for Øst-Preussen og hadde en korridor, som delte Tyskland, ut mot Østersjøen. Torun var polsk, mens derimot Gdansk var en tysk fristad og kjent som hovedstaden i Øst-Preussen under det tyske navnet Danzig.

I Torun går vi en tur i den UNESCO-vernede (verdensarv) gamle bydelen og ser bl.a. den gotiske katedralen tilegnet Johannes døperen, Nicolaus Copernicus’ fødehjem, rådhuset, som er et av de flottest dekorerte i Europa, markedsplassen med statuen av Copernicus og de mange fine gotiske bygningene og brolagte gatene samt promenaden langs Wisla. Torun er svært godt bevart og har det største antall bevarte gotiske bygninger i Polen. Man ser stadig rester av de opprinnelige bymurene og festningsanleggene.

Etter besøket i Torun fortsetter turen til Gdansk – eller Danzig om man vil. Danzig var en svært viktig by i Hansa-tiden som provinshovedstad i Preussen. Den gamle bydelen er gjenoppført, siden byen stort sett ble ødelagt under det siste krigsåret, da de russiske styrkene drev de tyske troppene på flukt mot vest.

I 1980-årene ble Gdansk kjent for den spirende uroen i Polen, inspirert av den uavhengige fagforeningen Solidaritet, der arbeiderne under ledelse av Lech Walesa til sist veltet det kommunistiske Polen. Dette opprøret ble siden grunnlaget for Berlinmurens fall.

Middag på egen hånd.

Dagen er tilegnet Gdansk og den nærliggende ridderborgen Malbork.

Gdansk har som resten av Polen hatt en omtumlet tilværelse. Først var byen tysk, så en del av det polsk-litauiske storriket, prøyssisk, en del av det tyske keiserriket, og deretter fristad under Folkeforbundet i mellomkrigsårene før den igjen ble polsk etter andre verdenskrig. Det sier en hel del om byens viktighet og dens beliggenhet ved Wisla-munningen i Østersjøen – begge svært viktige vannveier, der store mengder landbruksprodukter og øvrige kommersielle produkter ble fraktet. I dag ligger elveutløpet imidlertid lenger mot øst.

Gamlebyen er blitt gjenoppført i stort sett samme skikkelse som den hadde før krigen. Vi går rundt her og ser Kongeveien, havnefronten, rådhuset, Uphagens hus, havnekranen, Mariakirken, Solidaritetsmuseet og det tidligere Lenin-verftet, arnestedet for landets omveltning i moderne tid.

I 1795 opphørte Polen reelt å eksistere. Russland, Preussen og Østerrike tok hver sin del, og Preussen hadde så smått begynt å ligne en stormakt. Den tyske Hohenzollern-slekten var både kurfyrster av det relativt lille, men ekstremt velhavende Brandenburg og hertuger av Preussen, som reelt sett var det det noe fattigere Øst-Preussen med Pommern, Danzig og Litauen. Nå slo de det sammen, kalte seg konger og var i virkeligheten den betydeligste tyske staten.

Etter formiddagsbesøket i Gdansk kjører vi nå til Malbork, der besøket gjelder ridderborgen av samme navn – et tysk middelalderslott fra 1274 (Den tyske orden), som minner mye om de tilsvarende borgene i de baltiske land. Malbork er imponerende stor og beskyttet med tårn, murer og vollgrav, og borgen er erklært bevaringsverdig av UNESCO siden 1997.

Etter besøket i Malbork vender vi tilbake til Gdansk, der det blir fritid til å kikke nærmere på byen.

Middag på egen hånd.

Dagens hovedseverdighet er det berømte ingeniørmesterverket Elblag-kanalen, som forbinder Elblag og Ostrode over en strekning på 82 km med en høydeforskjell på 99 meter. Kanalen ble bygd mellom 1848 og 1872 for å forbinde De masuriske sjøene med Østersjøen og dermed fremme handelen med innkomne skip fra Østersjøen. Ingeniøren, Georg Jakob Steenke, utpønsket en enkel, men genial plan med to sluser og fem slepesteder, der båtene går inn på en skinnevogn som trekkes av kraften fra det fallende vannet. Hele systemet fungerer fremdeles og er en fantastisk historie om menneskelig oppfinnsomhet – et vitnesbyrd om at mennesket alltid har forstått å utnytte de mulighetene som finnes.

Etter denne turen til vanns og til lands fortsetter vi mot øst. Vi spiser lunsj underveis til Det masuriske sjøområdet, der overnattingen finner sted i Mikolajki. Det er en mindre by, som ligger vakkert til mellom et par av de store sjøene. Den er en av de få som unngikk ødeleggelser under andre verdenskrig, og nyter i dag status som en av de ledende feriebyene i Det masuriske sjøområdet.

Hotellet ligger flott ut mot sjøen. Vi spiser middag på hotellet.

Så rykker vi frem til andre verdenskrig og besøker Hitlers beryktede Wolfsschanze, eller Ulveskansen, som var hans hovedkvarter i mer enn 800 dager i årene 1940–45. Det er et enormt bunkeranlegg som ligger i et sumpområde, noe som gjorde det umulig å oppdage fra luften. Først da russerne marsjerte forbi i 1945, ble festningen funnet. Der er 40 bygninger til administrasjon, arbeid og boliger, og i tillegg kommer sju massive betongbunkere og ytterligere 40 stålbetong-bunkere. Der var minefelter overalt, 10 km med piggtrådgjerder, et hav av antiluftskytskanoner og to flyplasser i umiddelbar nærhet. Fra den øst–vest-gående jernbanen ble det anlagt et sidespor til Ulveskansen, der materialer, utstyr og personell kunne fraktes frem og tilbake.

Det var her i Ulveskansen oberst von Stauffenbergs attentat mot Hitler den 20. juli 1944 mislyktes. Hitler forlot stedet i november 1944 for siste gang, og i januar 1945 sprengte tyskerne det i luften under retretten fra de fremrykkende russerne. 10 meter tykke betongbunkere forsvinner likevel ikke uten videre, så det står en del igjen. Bare 18 km fra Ulveskansen ligger Mauerwald, enda et tysk bunkeranlegg, der bl.a. Stauffenberg oppholdt seg.

Etter det spennende besøket i Wolfsschanze skal vi igjen litt tilbake i tiden, til en ridderborg fra 1300-tallet som på mange måter hadde samme formål som Ulveskansen.

Ridderborgen Ketrzyn er flott og godt bevart og ligger i byen Ketrzyn, som hele tiden under tysk herredømme var et militært område, kanskje bedre kjent under navnet Rastenburg.

Vi fortsetter herfra 12 km til det noe mer fredelige stedet Swieta Lipka (Heiligelinde). Dette klostret med den praktfulle barokkirken er en valfartskirke der det etter sigende har foregått flere mirakler. Sagnet forteller at en dødsdømt mann på sin siste natt bad en bønn, og jomfru Maria åpenbarte seg for ham med et stykke tre og en meisel og bad ham lage en kopi av henne. Fangen, som aldri hadde skåret figurer, laget en fin statuett, og det fikk dommerne til å løslate ham. Statuetten ble anbrakt ved et lindetre. Derfra ble den flyttet til Ketrzyn flere ganger, men hver gang dukket den igjen opp ved lindetreet. Det førte til at kirken ble oppført i takknemlighet. Den skal oppleves, og vi skal også høre en mindre konsert spilt på det fantastiske barokkorglet, der figurer beveger seg under spillingen.

Vi passerer enda en ridderborg i Reszel på vei tilbake til Mikolajki, der det kanskje blir tid til en båttur på den største sjøen, Sniardwy, før vi stopper etter en travel dag. Middag på hotellet.

Vi setter kurs mot øst og Bialowieza nasjonalpark, som er den eneste uberørte urskogen i Europa. Dette skogområdet har unngått hogging og rydding og de generelle menneskelige aktivitetene som preger nåtidens skoger. Her på grenseområdet mot Hviterussland ligger denne nasjonalparken med et vell av planter og dyr, deriblant en hel del sjeldne og truede dyrearter som europeisk bison, gauper, elger, bjørner, ulver og villsvin, men de er sjeldne og vanskelige å se, så vent ikke for mye. Der er likevel et bisonreservat der det er mulig å komme tett innpå og se disse praktfulle dyrene, som ble fredet i 1929. Vi tilbringer en god del av dagen i parken og rundt bisonreservatet og håper at hellet er med oss. Husk gode tursko og passende klær til en kanskje våt dag i naturen. En kikkert kan også anbefales.

Vi skal overnatte i området i nærheten av parken og Polens største nordøstlige by Bialystok. Middag på hotellet.

Turen går tilbake mot Warszawa, men vi blir ikke spart for enda et svart kapittel i historien. Vi skal stoppe ved den fryktelige utryddelsesleiren Treblinka, der man mener at opptil 800 000 mennesker, langt de fleste polske jøder, måtte late livet. Leiren ble åpnet i 1942, og på kun ett år myrdet nazistene et enormt antall mennesker. Leiren eksisterer ikke lenger. Den ble etter et opprør av de internerte i 1943 ryddet og pløyd ned for å fjerne bevisene for ettertiden. Der er et minnesmerke for de mange som måtte late livet, og et dystert museum.

Turen fortsetter til lufthavnen med hjemreise sist på dagen. Reisen i det gamle Preussen og det moderne Polen har forhåpentligvis gitt oss en idé om Polens og østersjøregionens brokete historie, selv om den ikke er så lett å komme til bunns i.