Pyreneenes gamle riker med Andorra, Catalunya og Aragón

Etter landing i Barcelona setter vi kursen nordover, mot den spennende byen Girona. Vi kjører på den gamle, romerske ruten som går mellom Roma og Cadiz via Augusta. Girona har alltid vært Catalonia nest viktigste etter Barcelona og er preget av rikdom og velstand, noe som gir seg tydelig utslag i de vakre bygningene. Den pittoreske bydelen rundt den imponerende katedralen er flott og inspirerende.

Vi spiser middag sammen på en lokal restaurant.

Turen fortsetter til Figueres, der vi besøker byens største attraksjon, Teatre-Museu Dalí og spiser litt lunsj. Museet er et stort verk, som omhandler den verdensberømte, surrealistiske kunstneren Salvador Dalí. Han ble født i Figueres i 1904 og bodde størstedelen av sitt liv i og rundt Figueres og Girona.

Man er ikke i tvil om at man setter foten i Dalís surrealistiske univers før man kommer inn i museet, og de mest kjente verkene hans er noe de fleste vil nikke gjenkjennende til.

Etter besøket i Figueres ruller vi videre mot vest og inn i Pyreneene, der målet er lilleputtstaten Andorra, som ligger i fjellene og på grensen mellom Spania og Frankrike. Det er en veldig vakker kjøretur opp til Andorra, der vi ankommer utpå ettermiddagen og overnatter i hovedstaden Andorra La Vella. Middag på hotellet.

Vi forlater tidlig byen som vinteren igjennom blir besøkt av skisportsfolk og om sommeren er base for fjellvandrere. Andorra, som bare har ca. 78 000 innbyggere, har siden 1993 vært en selvstendig nasjon etter i over 700 år å ha vært underlagt så vel Spania som Frankrike. Stedet er kjent som landet uten skatter, bortsett fra en mindre importavgift, og derfor har mange rikinger slått seg ned her i Europas billigste land. Andorra blir beskyldt for å være en del av den internasjonale hvitvaskingsringen av suspekte inntekter og er heller ikke en del av EU.

Vi kjører videre inn i Frankrike, der neste mål er den fantastiske middelalderbyen Carcassonne. Festningsbyen fra 1200-tallet er nyrenovert og gir et enestående, nærmest fullendt bilde av middelalderbyens befestning med dobbelte murer, som ble oppført i tiden ca. 500—1300. Mange byer var i perioden nærmest uinntakelige, og de utviklet seg til lokale ”stormakter”, ofte til stor irritasjon for landenes sentralmakter. Byen har ekspandert med en moderne by på den venstre bredden av elva Aude. Den gamle middelalderbyen ligger på høyre bredd på et velegnet høydedrag.

Sent på ettermiddagen setter vi kursen mot vest og kjører med Pyreneene på venstre side mot vårt neste overnattingssted, valfartsbyen Lourdes. Middag på egen hånd.

Siden jomfru Maria viste seg for den unge Bernadette Soubirous tilbake i 1858, har Lourdes tiltrukket store mengder av pilegrimer som valfarter til stedet for å finne helbredelse og frelse. Byen besøkes i dag av ca. 6 millioner pilegrimer årlig, altså nesten 17 000 daglig, og de skal drikke og bade i det mirakuløse vannet.

Vi skal se grotten der jomfru Maria viste seg, sammen med kirken, som er oppkalt etter Bernadette, nemlig St. Bernadette, og Rosenkrans-basilikaen, videre også krypten og de helbredende badene. Her går vi rundt i ro og mak sammen med de mange valfartende og opplever helligdommen.

Etter Lourdes fortsetter vi til en av de usedvanlig vakre byene langs Pyreneene, nemlig Pau, en større provinsby med rundt 85 000 innbyggere. Sentrum er et stort fotgjengerområde med masser av grønne flekker. Det er tid til lunsj og til å se seg litt rundt i byen som den svenske kongefamilien stammer fra. En av Napoleons berømte marskalker, Jean-Baptiste Bernadotte, var fra denne byen. Han ble ved et lykketreff svensk tronfølger i 1810, og åtte år senere etterfulgte han den barnløse Karl 13. som svensk konge under navnet Karl Johan. Det svenske flagget kan ses i gatene, og byen har et av verdens beste gobeleng-museer samt et Bernadotte-musum, som begge dessverre er stengt midt på dagen.

Vi fortsetter mot Biscaya og den franske badebyen Biarritz, som Napoleon 3. gjorde berømt som ferieby da han sammen med keiserinne Eugénie midt på 1800-tallet holdt ferie her hver september gjennom 14 år. Strendene er fine, selv om havet kan være voldsomt på disse kanter. 

Etter en kaffepause og en spasertur rundt i den gamle delen av Biarritz krysser vi grensen til Hondarribia, som ligger på den spanske siden. Vi spiser middag her og overnatter.

Vi følger mer eller mindre den gamle pilegrimsruten fra Frankrike over Pyreneene, men dreier raskt sørover mot Zaragoza. Først skal vi imidlertid se litt av Baskerlandet. En stille morgen begynner med en kort kjøretur til San Sebastian, kanskje mest kjent for filmfestivalen som arrangeres i september, og for sine fine strender og de permanente surferbølgene som konstant og dramatisk ruller inn mot kysten og fratar strandgjestene enhver lyst til fredsommelig bading. San Sebastian med ca. 250 000 innbyggere har rekord som byen med flest Michelin-stjerner pr. innbygger. Der er ikke mindre enn 16 stjerner fordelt på tre 3-stjerners, en 2-stjerners restaurant og fem restauranter med én Michelin-stjerne. Byen har vært kjent som badeby fra slutten av 1800-tallet, ikke minst på grunn av kongefamiliens besøk, og har den dag i dag fremdeles en aura av velstand og stolthet over seg.

Fremme ved San Sebastian tar vi tannhjulsbanen opp til Monte Igueldo, der det er en fantastisk utsikt over kysten og San Sebastian med vartegnet Monte Urgull, som deler byen og stranden i to vakre bukter. Tannhjulsbanen er fra 1912 og en av de eldste i Spania. Det blir tid til å utforske San Sebastian på egen hånd. Blant annet kan man bestige Monte Urgull på 120 meter, og senere på dagen samles vi for å gå gjennom den gamle bydelen og se byens øvrige attraksjoner. Lunsj er på egen hånd, og her er rik mulighet til å smake byens berømte pintxos.

Vi fortsetter vestover på kystveien med flotte sandstrender, forrevne klipper og den lumske Biscayabukta frem til Zarauz. Selv i dag, med moderne teknologi, er Biscayabukta fryktet. Ville stormer med plutselig skiftende vindretninger og et brusende hav får selv den mest garvede sjømann til å ta frem rosenkransen. Zarauz er en mindre by, og den gamle bydelens historie går tilbake til 1200-tallet. I dag er den en attraktiv ferieby med en utrolig flott og bred sandstrand. Her er det mer regulære bølger, og derfor blir det arrangert verdensmesterskaper i surfing her. Etter en tur på stranden og rundt i byen fortsetter vi på kystveien til Bilbao, der det er tid til å utforske det spennende baskiske kjøkkenet og utallige tapasbarer på egen hånd. Vi overnatter tett ved Bilbao.

Hele dagen er avsatt til Bilbao, der byturen i sentrum kan gjøres til fots. Denne tidligere industribyen er i dag en moderne og attraktiv by med rundt 350 000 innbyggere, og her er nytt og gammelt fint forent. Bilbaos nyeste vartegn er det berømte Guggenheim-museet ved elva Río Nervion, også kalt Río de Bilbao. Den andre arkitektoniske perlen er lufthavnen, Aeropuerto de Sondica. Den sjarmerende gamle bydelen ligger øst for den nye og er kjent for sine sju små gater fra 1400-tallet og for Plaza Nueva, der det hele veien rundt er et hav av restauranter som serverer pintxos – Baskerlandets utgave av tapas.

Vi spiser lunsj på et par av disse ledsaget av den lokale Txakoli-hvitvinen, som passer glimrende til denne typen mat. Pintxos er velsmakende småretter, ofte servert på brød eller toast med en tannpirker i – pintxos betyr ’spyd’ – og er en fryd for både øyet og magen. Det er et must å prøve disse lekre sakene et par ganger under et opphold, og det får du rik anledning til.

Om ettermiddagen er det mulig å gå til det verdenskjente Guggenheim-museet, tegnet av Frank Gehry. Med fasadens mange titaniumplater, som skifter farge alt etter lys og tid på dagen, er museet i seg selv et fascinerende kunstverk. Foran bygningen sitter Jeff Koons’ verk Puppy, en kjempehund skapt av levende blomster. Inne i museet går vi en oppdagelsestur i samlingen av moderne kunst og samtidskunst, blant annet Richard Serras verk Serpiente, en imponerende oppstilling av kjempemessige stålplater, som er en referanse til de store stålvalseverkene og skipsverftene som en gang var livsnerven og drivkraften i Bilbao. Museet regnes for et av den moderne verdens største og mest spennende arkitektoniske kunstverker, og mange besøkende sies å foretrekke museet utenfra.

Overnatting ved Bilbao. Middag på egen hånd.

Vi forlater Bilbao, passerer fjellkjeden Sierra Tolono og kjører inn i La Rioja. Denne sørligere og ganske lille regionen er kjent for sine vindistrikter. Vi krysser elva Ebro og kjører inn i hovedbyen Logrono. Denne pilegrimsbyen ligger 600 km fra Santiago, men har lenge vært en del av Pilegrimsruten, som tradisjonelt foregår til fots. Vi er fortsatt i Rioja-vindistriktet og skal besøke en typisk og tradisjonell vinbodega utenfor Logrono, der vi skal se produksjonen og vinkjellerne og få litt smaksprøver på de deilige dråpene. Etter besøket kjører vi til sentrum, der det er tid til lunsj før vi igjen tar veien fatt og kjører til Zaragoza.

Zaragoza er hovedbyen i provinsen Aragón og den eneste storbyen i denne store provinsen. Den er Spanias femte største by med ca. 700 000 innbyggere. Det er en svært driftig by, som ligger rundt elva Ebro med et fantastisk flott og øde oppland med fjell mot nord og et fruktbart landområde langs elva. Byen har røtter helt tilbake til 600 f.v.t. som følge av den strategiske beliggenheten ved elva, som både gir vann og vannveier. De første ibererne bosatte seg i dette området, som siden har skiftet herrer utallige ganger mellom romere, vestgotere, maurere fra Nord-Afrika og spaniere. Byen bærer tydelig preg av sin romerske, muslimske, jødiske og kristne fortid.

Vi går en tur i den gamle bydelen, der særlig den enorme kirken Basilica de Nuestra Señora del Pilar ved Plaza del Pilar gjør inntrykk sammen med den andre kirken, Catedral de San Salvador. Basilikaen er oppkalt etter jomfru Maria, som sittende på en søyle (spansk: pilar) åpenbarte seg for apostelen Jakob med budskapet om å oppføre en helligdom. Denne nåværende kirken, som er Spanias største barokkirke, er fra perioden 1681—1754. Under den spanske borgerkrigen ble det fra republikansk side kastet tre bomber mot kirken, men ingen eksploderte. Det ble tilskrevet et mirakel. Kirken er fremdeles en viktig valfartskirke, der man kan be foran en liten statue av jomfru Maria.

Et annet utrolig fortellende byggverk er palasset Palacio de la Aljafería, opprinnelig bygd for de arabiske herskerne i slutten av 1000-tallet under den mauriske perioden. Det ble ombygd av spanierne etter gjenerobringen av Den iberiske halvøya og brukt av de aragonske kongene, for senere å bli utbygd til den størrelsen det har i dag, da en del blir benyttet av regionens lokalparlament.

Aragón utgjorde tidligere et betydelig større kongerike, som inkluderte Valencia og Catalunya. Da Aragóns kong Ferdinand 2. ble gift med Castillas tronarving Isabella i 1469, utgjorde det samlet sett en så sterk katolsk allianse at det lyktes dem å nedkjempe det siste islamske kalifatet i 1492, samme år som Isabella sendte Columbus til Amerika. 

Vi overnatter i Zaragoza. Middag på egen hånd.

Vi forlater Zaragoza for å dra til Lleida, enda en viktig by med en lang historie. Den var i år 49 f.v.t. sentrum for det berømte ”Slaget om Lleida”, der styrkene til den romerske hærføreren Pompeius forsøkte å slå den listige strategen Cæsar i det som betegnes som den romerske borgerkrigen. Cæsar vant og fikk dermed også makten over Roma inntil Brutus satte en stopper for det fem år senere. Vi bruker litt tid til å se byen og fortsetter til Cardona, som er en historie for seg selv. Cardona ligger på en fjellside med omfattende saltutvinning. Her ligger bokstavelig talt et helt fjell av salt, Muntanya de Sal, og da salt i tidligere tider kunne omsettes til gull, var byen og dens beboere et nøkkelpunkt på enhver erobrers kart. Byen ligger på nabohøyden til saltfjellet, og øverst kneiser 1700-tallsfestningen over Cardona. Hele området er i dag et stort besøkssenter. Saltet ble hentet ut fra fjellet helt frem til 1990, da produksjonen stoppet på grunn av de høye omkostningene og langt billigere saltutvinning andre steder i verden. Vi besøker gruven, ser de gamle arbeidsredskapene og nyter lyset i den gamle gruvens saltformasjoner. Det er en av de mest spennende saltgruvene i Europa.

Fra Cardona drar vi tilbake til Barcelona.

Dagens bytur begynner med det sentrale torget, Plaza Catalunya, der noen av byens store gater møtes, blant dem den berømte La Rambla eller Ramblaen på godt norsk. Ramblaen er byens mest kjente bulevard med masser av liv, gjøglere, turister og trær på den cirka 1,2 kilometer lange strekningen. Man har ikke vært i Barcelona uten å tilbringe noen spennende timer på La Rambla.

Vi legger kortvarig ut på den store gaten, men dreier til venstre mot Barcelonas romerske fortid. Vi ser en seksjon av en gammel vei som opprinnelig førte til den romerske byen Barcino. Veien er flankert av gravsteiner etter romersk tradisjon. Vi krysser igjen Ramblaen på vei mot det store markedet, La Boqueria, der farger, dufter og et flerstemmig kor av falbydende bodhandlere åpenbarer seg. Her finner man alt mellom himmel og jord fra alle deler av matpyramiden – fra lufttørket skinke, friske grønnsaker og krydder til fersk fisk, oster og diverse spanske spesialiteter. Statistikken forteller at det sikkert havner en del spiselige suvenirer med hjem i bagasjen fra dette sansebombardementet av lekre saker.

Fra markedet går vi til Plaza Pi i den gamle delen av byen, der man finner den vakre gotiske kirken Santa Maria del Pi, med et stort, fargerikt og nydelig rosevindu. Kirken blir omtalt av den engelske forfatteren og journalisten George Orwell i ”Hyllest til Catalunya”, som er hans personlige beretning om den spanske borgerkrigen, der han selv deltok.

Vi fortsetter gjennom noen av gatene i den gamle bydelen tilbake til Ramblaen for å gå det siste stykket til det 60 meter høye Columbus-monumentet. Deretter er det tid til Gaudís ennå uferdige og monumentale katedral, La Sagrada Família, som i dag er det symbolet vi best kjenner Barcelona for. Katedralen ble påbegynt i 1880-årene og påregnes å være ferdig en gang i 2020-årene. Byggingen har dermed overlevd en hel rekke byggmestere, som én etter én har gått i pensjon etter å ha utført sin del av arbeidet ut fra Gaudís originale tegninger og planer. Vi ser på kirken utefra og hører historien om den. Legg merke til at et ikke lenger er mulig å besøke kirken med grupper. Et eventuelt besøk i kirken må bestilles individuelt og i meget god tid, for egen regning! Til gjengjeld besøker vi den parken som Gaudí tegnet til Eusebio Güell.

Vi spiser avskjedsmiddag på en lokal restaurant.