Reis til Etiopia

Historier om hungersnød og politisk uro har gjennom årtier fylt medienes reportasjer fra Etiopia. Men det fjellrike landet i det østlige Afrika er også årtusengammel historie spekket med viktige høykulturer, noen av verdens eldste kirker, kristne seremonier som ikke har endret seg de siste tusen årene, og flere UNESCO-listede severdigheter enn noe annet land i Afrika.

Innbyggere 99,5 mill.
Hovedstad Addis Abeba
Språk Engelsk, arabisk og amharisk
Blått representerer frihet, og stjernen symboliserer enhet.

Etiopias geografi

Etiopia er en del av Afrikas Horn sammen med nabolandene Djibouti, Eritrea og Somalia. Utover disse landene grenser Etiopia til Kenya i sør og Sudan i vest. Det meste av landet består av en høyslette i 2000 meters høyde, som hyppig blir brutt opp av fjelltopper; de når flere steder opp over 4000 meter. Mot øst ligger den tørre, golde Ogaden-ørkenen, som somalierne mener er en del av Somalia. Høysletten er de fleste steder dekket av gresstepper, mens fjellskråningene er skogkledde. Mot sørvest kan det ellers tørre landet til og med by på litt regnskog. Skogene har et rikholdig dyreliv med blant annet løver, leoparder, elefanter, bøfler og mange antilope- og villsvinarter. På slettene i høylandet lever dessuten en rekke dyrearter som ikke finnes andre steder i verden, for eksempel abessinsk steinbukk, geladabavian og simienrev.

Etiopias klima

Etiopia ligger i det tropiske klimabeltet, og det er ikke store temperatursvingninger i løpet av året. Men landet har en svært varierende topografi. I lavlandet regner det bare sjelden, og middeltemperaturer på mellom 26 og 36 grader året rundt gjør disse områdene til noen av verdens varmeste. Høylandet har noe lavere temperaturer og sommerregntid (juni–september) med en del nedbør. Her er klimaet nærmere temperert enn tropisk. Likevel er tørke en reell trussel, som i flere perioder har skapt store problemer for landet. Noen områder i Etiopia har i sin tid vært ganske fruktbare, men har senere måttet bukke under for landets tendens til tørke. Det gjelder blant annet deler av Den store Rift-dalen, som går tvers gjennom landet og deler høysletten i to med sine store kløfter og bratte klippevegger. Den langstrakte slukten har dessuten hatt stor betydning for menneskets utvikling. Forskerne antar at de menneskeapene som for millioner av år siden holdt til på vestsiden av dalen, utviklet seg til våre dagers gorillaer og sjimpanser, mens de som levde på østsiden, ble til vår egen arts forfedre.

Etiopias tidligste forhistorie

Etiopias forhistorie går mange, mange tusen år tilbake. Faktisk var landet sannsynligvis et av de aller første tilholdsstedene for mennesker, noe en rekke betydningsfulle funn av oldtidsmennesker har bevist. I 1974 ble skjelettet av et rundt 3 millioner år gammelt urmenneske funnet i Awash-dalen i det sentrale Etiopia. Skjelettet viste seg å stamme fra en kvinne av arten Australopithecus afarensis og ble senere kjent som Lucy. Siden da er det funnet mange flere levninger etter jordens første mennesker – også enda eldre enn Lucy. Funnene av oldtidsmennesker gjør sammen med Etiopias svært tidlige overgang til kristendommen og det faktum at landet nesten fullstendig slapp unna europeiske koloniherrer, Etiopias historie helt spesiell i forhold til resten av kontinentet. Bortsett fra en kort periode under italiensk okkupasjon gikk Etiopia fri da europeerne sloss om å omdanne flest land i det mørke kontinentet til europeiske kolonier. Til gjengjeld har etiopierne gjennom årtusener vært i nær kontakt med andre kulturer. For eksempel har Egypt vært en trofast handelspartner siden 1000 f.Kr., men også grekerne, romerne og araberne handlet flittig med Etiopia, noe som ikke har kunnet unngå å prege landets kultur.

Aksumriket

Innvandrede arabere var med på å grunnlegge Aksum-dynastiet, som dominerte et kjempemessig område fra 100 f.Kr. til 700 e.Kr. Rikets første hersker var den legendariske Menelik I, som ifølge overleveringen var resultatet av et romantisk møte mellom kong Salomo og dronningen av Saba, og som skulle være stamfar til alle etterfølgende etiopiske keisere. Det er blant annet denne høytstående kulturens skyld at Etiopia ble et av verdens første kristne land da kong Ezana i 330 e.Kr. gjorde kristendommen til offisiell religion i Aksum. Den eldgamle koptiske kirken – også kalt den etiopisk-ortodokse kirken – er fremdeles offisiell religion i landet, men siden 1974 er den sidestilt med islam. Muslimske misjonærer har gjennom århundrer prøvd å omvende etiopierne, men nesten like så lenge holdt etiopierne stand. Nabolandene gikk likevel raskt over til islam, og derfor har den etiopiske utgaven av kristendommen vært temmelig isolert fra kristendommen andre steder i verden. Det viktigste spesielle kjennetegnet ved den etiopisk-ortodokse kirken er at Jesus utelukkende ansees for guddommelig og ikke en blanding av Gud og menneske, som i vår egen versjon av kristendommen. I tillegg kan etiopierne rose seg av å ha selveste paktkisten (det skrinet som moselovens tavler ble oppbevart i) innenfor sine grenser. Menelik I rappet paktkisten fra kong Salomo i Jerusalem og plasserte den i et lite kapell i Aksum. Selv om det ikke er adgang til kapellet, er ingen kristen etiopier i tvil om at paktkisten står der ennå. Etter noen århundrer som høykultur på høyde med det samtidige Romerriket og Perserriket brøt Aksum-riket sammen, og maktsentret ble flyttet sørover til Zagwe-dynastiet, med hovedstad i Lalibela. I Zagwe-kulturen, som blomstret fra 1150 til 1270, mente man å nedstamme direkte fra Moses, og den koptiske kristendommen fortsatte å være hovedreligion. Det ble bygd en mengde kirker, som man her likte å bygge som monolitter, hogd direkte ut av klippene.

Etiopias moderne historie

Da europeerne begynte å utforske Afrika, kom det på 1500-tallet en flokk portugisere innom Etiopia. Gjestene ble til å begynne med ønsket velkommen som hjelp i kampen mot islam, men de portugisiske misjonærene ble til slutt for mye for keiser Fasilides, som kastet ut europeerne i 1633. Et par århundrer senere ble italienerne interessert i det østafrikanske landet og klarte som det første europeiske landet å gjøre Etiopia til koloni i 1936. Det betydde at keiseren, Haile Selassie, midlertidig måtte forlate landet. I 1941 ble italienerne kastet ut av de allierte styrkene, og keiseren vendte tilbake fra sitt eksil i Storbritannia og fortsatte den moderniseringsprosessen han hadde startet under sin første keiserperiode. De siste årene av Haile Selassies keisertid var preget av en omfattende hungersnød som rammet store deler av Afrika og kostet 200 000 mennesker livet. Store sosiale og politiske uroligheter fulgte etter hungersnøden, og i 1974 ble keiseren avsatt, monarkiet avskaffet og en kommunistisk stat forsøkt opprettet. Men det politiske kaoset fortsatte sammen med flere tørkeperioder og mer hungersnød, inntil den etiopiske republikken ble opprettet under stor ståhei i 1995.

Etiopias befolkning

Med 85 millioner innbyggere har Etiopia Afrikas tredje største folketall (etter Egypt og Nigeria). Samtidig har landet en av verdens yngste befolkninger. Halvdelen av etiopierne er under 15 år. De 85 millioner etiopiere inngår i bortimot hundre forskjellige etniske grupper som snakker nesten like mange forskjellige språk. Det offisielle språket er amharisk, og den nest største og kulturelt mest dominerende gruppen er amhara-folket. Den største gruppen er likevel omoroene (på amharisk kalt galla-folket). På grunn av de mange forskjellige befolkningsgruppene er den etiopiske republikken delt i ti delstater, som har svært stor selvbestemmelsesrett og når som helst kan tre ut av føderasjonen.

Severdigheter i Etiopia

Med Afrikas største mengde av severdigheter plassert på UNESCOs liste over verdens kulturarv er det nok å ta fatt på under en reise til Etiopia. En av de mange UNESCO-severdighetene er Tiyas 32 mystiske steler (en slags bautasteiner med innskrifter eller relieffer som er satt opp som grav- eller minnesteiner). Disse oppreiste steinstelene av ukjent alder stammer fra en ukjent kultur og er utsmykket med symboler som ingen ennå har kunnet tolke. En annen høykultur, som til gjengjeld er velkjent, er Aksumriket – det hellige hovedsetet for den koptiske kirken og fremdeles et populært pilegrimsmål. Resten av det storslåtte riket kan sees ved byen Aksum i det nordlige Etiopia. Her finner man eldgamle palasser, gravmæler, kjempemessige obelisker og steler. Monolitter og steler har vært brukt som gravmonumenter mange steder i verden, men i Aksum skiller de seg ut på grunn av sin fine bevaringstilstand, sitt imponerende antall og sin store størrelse. De største veier over 500 tonn og er mer enn 2000 år gamle. Det er også i Aksum paktkisten blir oppbevart, nemlig i kapellet ved St. Maria av Sion-kirken.

Sentrum for Etiopias andre store dynasti, Zagwe, heter Lalibela, men det er også kjent under tilnavnet Etiopias Jerusalem. Stedets elleve kirker, som er hogd direkte ut av klippene, har siden de ble bygd på 1000–1200-tallet vært i daglig bruk og er det fortsatt. Hver enkelt kirke, inklusive trapper, vinduer, søyler og så videre, er hogd ut av én eneste klippe, og stedet er naturligvis vernet under UNESCO-konvensjonen.

Enda en tidligere hovedstad finnes i Gondar nordøst for Lalibela. Byen blir ofte omtalt som "Afrikas Camelot" på grunn av sine mange slott og palasser fra 1600- og 1700-tallet. På visse steder i området kan man da også føle seg hensatt til den europeiske middelalderen. Gondar var under keiser Fasilides et kultur- og handelsknutepunkt, og det berømte slottsområdet inneholder seks slott. Av disse er Fasilides' slott det vakreste og best bevarte.

Hovedstaden Addis Abeba – Afrikas fjerde største by – er ved første øyekast ikke utpreget sjarmerende, men kikker man nærmere etter, er det en del severdigheter å ta fatt på, og byen viser seg å være en særpreget blanding av nytt og gammelt. Byens Hellige treenighets-katedral er landets nest viktigste og tjener som begravelsesplass for Haile Selassie og hans hustru Menen Asfaw. Det lille nasjonalmuseet bør også avlegges et besøk. Der finnes blant annet det berømte urtidsmennesket Lucy, sammen med mange andre av Øst-Afrikas betydeligste funn av tidlige mennesker.

Billedskjønn natur er det også mye av i Etiopia, for eksempel ved den store Tanasjøen, som ligger vakker og fredfylt midt i alt det grønne. Litt sør for sjøen har Øst-Afrikas berømte Blånilen sitt utspring, og det er ikke langt til den brusende fossen der. Sjøens største severdighet er likevel de mange små øyene med gamle kirker og klostre som ligger som strødd utover. Bygningenes historie går så langt tilbake at den ofte fortaper seg i det uvisse, men det gjør dem langtfra mindre fascinerende. 20 av øyene er hjemsted for tallrike hellige klenodier som blir bevoktet av fastboende munker. Munkene viser gjerne frem skattene mot betaling, men ikke alle klostre er åpne for kvinnelige besøkende.

Etiopia – verdens vugge

En enestående kulturreise til en av verdens eldste aktive sivilisasjoner

  • 18-11-2019
  • 12 dager
  • 27 998,–
fra Oslo
Del denne siden