Reis til Litauen
Litauen er et vakkert og frodig land, der du møter landsbyidyll, vidstrakte strender, middelalderbyer med imponerende borger og festninger der blant annet korstogsriddere og storfyrster har husert – og en befolkning som er stolt, som verner om den nasjonale identiteten og har god humor. Litauen er det sørligste av de tre baltiske landene – og det største og mest folkerike.
at Litauens kvinnelige president, Dalia Grybauskaité, har svart belte i karate?
at det i Litauen er en høyde med rundt 100 000 kors? Foruten kors har pilegrimer etterlatt krusifikser, statuer og rosenkranser, og Korshøyden har stor nasjonal og religiøs betydning for litauerne.
Natur i Litauen
Det litauiske landskapet ble jevnet ut av de smeltende breene etter siste istid. De høyeste områdene er moreneåsene i det vestlige og østlige høylandet. Terrenget har tallrike vann og våtområder, og over 30 prosent av landet er dekket av skog, som ikke bare har masser av fisk, kantareller og bær, men også villsvin, elg, ulv og bjørn. Skogene og myrene er noen av de største i Europa og har en enestående flora og fauna.
Lengst mot sør er den litauiske kysten skjermet av den 95 kilometer lange nasjonalparken Det kuriske neset, som er en sandtange med vakre, langstrakte hvite sandstrender og furuskoger.
Litauens historie
Fra 1200-tallet hersket storfyrstene i Litauen, og landet var kjempestort og strakte seg fra Østersøen til Svartehavet. Polen og Litauen hadde en allianse som i 1569 ble til en egentlig union mellom de to statene. Polen var imidlertid storebroren, og enden på Polen-Litauen-unionen kom ved hele tre delinger på 1700-tallet, som resulterte i oppløsningen av det en gang så store riket. Det meste av Litauen ble i stedet en del av Russland, men etter første verdenskrig – i 1918 – erklærte Litauen seg selvstendig. Landet skulle likevel først igjennom en uavhengighetskrig og den russiske revolusjonen. Med Tysklands og Sovjetunionens såkalte ikke-angrepspakt fra 1939 delte de to i en hemmelig tilleggsprotokoll det meste av Øst-Europa mellom seg, og Litauen havnet sammen med Estland og Latvia i Sovjetunionens interessesfære.
I 1941 ble Litauen invadert av Nazi-Tyskland. Dette kom til å bety at omkring en kvart million jøder ble drept i Litauen, da jøder fra en lang rekke andre europeiske land ble brakt dit av nazistene og myrdet der. Etter krigen kom de sovjetiske troppene tilbake til Litauen, som nå igjen ble en sovjetrepublikk. Det var stor motstand mot den sovjetiske okkupasjonen, og partisansoldater gjemte seg i skogene og kjempet mot overmakten, men forgjeves. Først i 1991 fikk Litauen sin selvstendighet etter voldsomme kamper med sovjetiske tropper i Vilnius.
Vilnius
Vilnius er hovedstad i Litauen. Byen ligger meget vakkert til der elvene Neris og Vilnis løper sammen. Vilnius’ gamle bydel er opptatt på UNESCOs liste over verdens kulturarv på grunn av en imponerende arkitektur med eksempler på gotisk stil, renessanse, barokk og klassisisme. En tur gjennom gatene i Vilnius vil bringe deg fra middelalderen over sovjettiden og frem til nåtiden.
Sentralt i Vilnius ligger Storfyrstenes palass, som nylig er blitt gjenoppbygd og er symbol på landets historie, på staten Litauen og på den nasjonale identiteten og bevisstheten. Alt er svært publikumsvennlig, og selv om palasset er nytt, gir det et fint inntrykk av alt det som var en gang.
Bydelen Užupis er helt spesiell for Vilnius. Den er en liten republikk, løsrevet fra resten av byen, og ment som en spøk – en spøk som alle i Vilnius synes er helt grei. Beboerne i Užupis er en broket skare med mange kreative typer. Stemningen i bydelen er avslappet, og her er morsomme butikker, spennende gallerier og hyggelige kafeer.
