Reis til Nederland

Nederland har alltid vært lavtliggende, men for rundt 1500 år siden begynte landet for alvor å senke seg. Nå ligger en tredjedel av Nederlands landskap under havflaten, og det har vært nødvendig å bygge opp et 3000 kilometer langt system av diker for å holde Nordsjøen og elver som Rhinen på avstand. Derfor kan man i Nederland ha den sjeldne fornøyelse ikke å gå en tur ned til havet, men opp til havet. Det laveste punktet i det lave landet er Zuidplaspolder, nordøst for Rotterdam, med sju meter under havflaten. Men mot sørøst hever landet seg opp i et par enkelte åser, der det høyeste punktet er 322 meter.

Nederland har vært underlagt forskjellige herrer fra Cæsar og Karl den store til burgunderne og habsburgerne. Spanias Filip II var det siste utenlandske overhodet. Han hersket frem til 1579, da Nederland endelig ble selvstendig. Det betydde likevel ikke fred og ro i det lille tulipanlandet, men derimot mange års hissige kamper mellom forskjellige religiøse grupperinger. Kanskje på grunn av denne tradisjonen for religiøse stridigheter velger langt de fleste av Nederlands 17 millioner innbyggere i dag å holde seg helt utenfor etablerte religioner. Resten bekjenner seg til forskjellige religioner, som den romersk-katolske og kalvinismen.

I 1815 ble Nederland et kongedømme, som den gangen også omfattet Belgia. Navnet på det samlede kongeriket var Nederlandene. Nederland har ofte vært kalt Holland, men Holland er egentlig navnet på den delen av landet som ligger ut mot vestkysten. Belgia rev seg snart løs fra Nederlandene, og de neste hundre årene forløp nokså fredelig, inntil andre verdenskrig brøt ut. Da ble landet okkupert av tyskerne i fem år. Denne okkupasjonen endte med en omfattende hungersnød. Deretter begynte landets oversjøiske kolonier å kreve selvstendighet, og i dag er bare øyene Aruba og De nederlandske Antiller i Karibia tilbake.

Et annet kjennetegn er Amsterdams hardnakkede ry for sitt frisinne. Men selv om det fremdeles kan la seg gjøre å finne butikker med diverse fantasifulle varer til soverommet i byens beryktede Red Light-distrikt, er det nå flere nydelige slipsknuter enn rebelske dreadlocks i byen. Ytterst severdige attraksjoner er det fortsatt mange av. På byens berømte museer kan man for eksempel studere Boschs demoniske detaljrikdom, Rembrandts mesterlige beherskelse av lys og skygge, Vermeers strålende klare farger og selvfølgelig van Goghs nesten vanvittige penselstrøk.

Nederlands storby nummer to, Rotterdam, er preget av ny, moderne arkitektur. Den triste årsaken til denne omfattende forandringen av den ellers gamle byen er at Rotterdam stort sett ble jevnet med jorden under andre verdenskrig. I tillegg til en arkitektur som får både science-fiction-tilhengere og nytenkende arkitekter til å nikke anerkjennende, kan Rotterdam skryte av å være hjemsted for verdens nest travleste havn. Rotterdam rivaliserer vedvarende med Amsterdam. Uansett hvor tåpelig dette kan være, har det resultert i et sprudlende kulturliv og en hel bunke museer som er interessante nok til å gi Amsterdams museumsfolk svette på pannen.

Til tross for Amsterdams status som Nederlands hovedstad finnes mye av det som normalt er typisk for en hovedstad i Haag. Det gjelder for eksempel regjeringen og kongefamilien. Haag var da også landets hovedstad inntil Ludvig Bonaparte ble gjort til konge av sin bror Napoleon og mente at Amsterdam var en mer passende hovedstad. Haag er også hjemsted for Den internasjonale domstolen og Den internasjonale straffedomstolen, noe som betyr beboere fra hele verden og et umiskjennelig internasjonalt preg. Arkitekturen er storslått, med et vell av ambassader og brede boulevarder, og spennvidden i museer og restauranter er så bred som en storby krever. Trenger man etter sightseeingen litt tid til å slappe av, ligger det hele to fine strandområder bare en kort tur fra Haag. Scheveningen er den største og mest besøkte, mens Kijkduin er mindre og mest populær blant de lokale Haag-innbyggerne.