Galápagos
Natur
Galápagosøyene omfatter 15 større og et stort antall små øyer. Øygruppen ligger ca. 1000 km vest for Ecuador.
Øyene består vanligvis av vulkaner og er mellom 0,7 og 4,5 millioner år gamle. De befinner seg i et «hot spot», dvs. der lava fra jordens indre renner ut. Øyene har aldri vært en del av det amerikanske fastlandet, og dette er bakgrunnen for det unike dyrelivet. Over tid har noen dyr kommet til øyene, enten drevet av havstrømmer eller – når det gjelder fugler – båret på vingene, og på øyene har de utviklet seg på en helt spesiell måte. Det samme gjelder planter.
Blant dyrene dominerer iguaner og store skilpadder. Det er nå 11 skilpaddearter igjen på øyene. Den mest berømte er Galápagos-skilpadden, som ga navn til øyene. Skallet dens ligner en sal, på spansk 'galápagos'. Vegetasjonen nær kysten består av busker og kaktus, og høyere oppe på sidene av vulkanene vokser det eviggrønn skog. Den danske Galápagos-eksperten Ole Hamann har kalt øyene «et utstillingsvindu for evolusjon».
Historie
Galápagosøyene ble oppdaget av spanjolene i 1535. Dette førte imidlertid ikke til bosetning; i stedet brukte pirater på 1600-tallet øyene som base. Senere kom hvalfangerne på et kort besøk for å hamstre forsyninger. I 1832 ble øyene annektert av Ecuador, og tre år senere ankom den engelske naturforskeren Charles Darwin med skipet HMS Beagle. Studiene hans av dyrelivet på øyene ble avgjørende for hans teori om artenes opprinnelse.
I 1926 forsøkte en liten gruppe nordmenn å etablere en fiskefabrikk på øya Santa Cruz, men uten hell. Under andre verdenskrig hadde amerikanerne en flybase på øya Baltra. Galapagosøyene ble en naturpark i 1959, og fem år senere åpnet Charles Darwin Research Station på øya Santa Cruz. Formålet med dette senteret er å utforske dyrelivet og vegetasjonen, samt arbeide for naturvern på øyene.
Les også vår reisebeskrivelse om Ecuador og Galápagos – der Andesfjellene møter Amazonas.
