Armenske fristelser

I dag skal vi se nærmere på Armenias hovedstad. Jerevan er en av de eldste kontinuerlig bebodde byene i verden, og her har det altså bodd mennesker siden bronsealderen. Nåtidens 1,1 million innbyggere forstår å nyte livet; her er en meget utviklet kafékultur og mange teatre, gallerier, konserthus og spillesteder. På byrundturen kommer vi forbi Republikkplassen (tidligere Leninplassen, der blant annet Nasjonalmuseet ligger), universitetet, den 23 meter høye statuen av Mor Armenia, parlamentet, presidentpalasset, operaen og Kaskaden, et av byens landemerker.

På rundturen ser vi også minnesmerket for det armenske folkemordet. Kongeriket Armenia ble etablert allerede på 500-tallet f.v.t, og i år 301 ble kristendommen statsreligion. På 1500-tallet ble Armenia delt mellom Persia og osmanene, og som en kristen minoritet i Osmanriket var armenerne ofre for diskriminering. Diskrimineringen begynte under sultan Abdülhamid II, da 80 000–300 000 armenere ble forfulgt og myrdet i årene 1894–1896. Etter denne opptakten satte folkemordet for alvor inn i 1915 med fengslingen og mordet på 250 armenske intellektuelle. Deretter fulgte massakrer der hele landsbyer ble utslettet, og man regner med at rundt én million armenere døde mellom 1915 og 1917. Mange tusen ble drevet på flukt. Særlig Frankrike og USA har en stor armensk befolkningsgruppe som følge av den etniske utrensningen.

Etter denne barske historien har du tid til å utforske byen litt mer på egen hånd. Man kan for eksempel dra til området rundt det vakre operahuset, der mange av byens beboere om kvelden lufter barna og/eller hygger seg på en av de mange kafeene. Kaféliv er der også mye av rundt Republikkplassen, der man kan la seg underholde av ”den syngende fontenen”, som med lys og forskjellige springvannsserier akkompagnerer klassisk musikk. Vi møtes igjen om kvelden og spiser middag på en av byens restauranter.

Den apostoliske armenske kirken har sitt administrative – og åndelige – sentrum i Etsjmiadzin, som også var landets hovedstad fra år 180 til 340. Det var ifølge legenden her Gregorius Illuminator i et syn så en guddommelig lysstråle komme ned fra himmelen. Han bygde deretter Armenias første nasjonalkirke der lysstrålen rammet, og han har fått æren for å ha omvendt armenerne til kristendommen i år 301. Det er altså ikke en hvilken som helst kirke vi skal besøke i dag. Det er ikke mye igjen av de opprinnelige strukturene fra 300-tallet, og katedralen er gjen- og ombygd mange ganger, uten at den derav er blitt mindre hellig. Kirkerommet er omkring 20 x 20 meter, og i midten står alteret – der Gregorius så lysstrålen ramme. Det er også tid til å besøke katedralens museum, der vi blant andre relikvier kan se det berømte romerske spydet som skulle være stukket i Jesus.  Vi spiser lunsj på en lokal restaurant.

Turen fortsetter i Gregorius’ fotspor til Khor Virap-kirken, som er et like stort pilegrimsmål. På dette stedet ble Gregorius fengslet av den hedenske kongen Trdat III og holdt fanget i en underjordisk grotte i 13 år. Han overlevde uten annen mat enn den han fikk smuglet inn til seg av kristne sympatisører. Da Gregorius ifølge overleveringene helbredet kongen for sinnssykdom (eller kongen besluttet at det var strategisk fornuftig å slutte fred med det voksende antallet kristne i landet), ble Gregorius frigitt, og han fikk utbredt kristendommen til hele Armenia. Kirken er bygd over grotten, som det er mulig å gå ned i via en stige – hvis man ikke er klaustrofobisk eller dårlig til bens. Går man ut og retter blikket oppover i stedet for nedover, er der en vakker utsikt mot de to snødekkede toppene på Ararat-fjellet, som befinner seg på den andre siden av grensen til Tyrkia.

Vi skal også se ruinene etter Zvartnots-katedralen, en av de tidligste kristne kirkene, oppført på 600-tallet. Selv om bare noen søyler står tilbake av den opprinnelig tre etasjer høye bygningen, har UNESCO tildelt kirken en plass på verdensarvlisten på grunn av den enestående arkitekturen. Vi vender tilbake til hovedstaden sent på ettermiddagen.

Vi forlater atter hovedstaden og begir oss mot Garni-templet, et hellenistisk tempel tilegnet solguden Mitra i det første århundret ev.t. Etter den nasjonale overgangen til kristendommen ble templet brukt som sommerresidens for de armenske kongelige, som også anla en kirke og et badehus, som vi nå kan se ruinene av. Blant annet har badehuset en svært vakker mosaikk laget av naturstein i 15 nyanser. Vi spiser lunsj i et privat hjem, der vi skal se hvordan man forbereder og baker det lokale brødet ”lavsj” i en underjordisk grillovn – en såkalt ”tonir”.

Det UNESCO-fredede Geghard-klostret er neste punkt på dagens program, og bare klostrets dramatiske plassering i en kløft, med klipper som tårner seg opp på begge sider, er en opplevelse for øyet. Det opprinnelige klostret ble anlagt på 300-tallet – ifølge overleveringen av selveste Gregorius Illuminator – der en hellig kilde sprang frem i en grotte. En del av anlegget er da også hogd inn i klippen, både regulære kirkerom og mindre hulrom, foruten mange avbildninger av kors. Klostret ble imidlertid plyndret og brent ned til grunnen på 800-tallet, og den nåværende hovedkirken er fra 1215. ’’Geghard’’ betyr spyd og henviser til det spydet Jesus ble stukket med på korset, og som sies å ha tilhørt klostrets relikviesamling. Spydet er nå, som vi så i går, utstilt i Etsjmiadzin-katedralen.

Armenias nasjonaldrikk er brandy, som er produsert i landet siden 1887, da det første destilleriet ble åpnet. Sent på ettermiddagen besøker vi det mest berømte destilleriet, Ararat, der vi får en rundtur og en smaksprøve av de gylne dråpene. Selveste Winston Churchill foretrakk armensk brandy fremfor den franske konjakken, og det sies at Stalin pleide å sende ham kasser av Ararat-brandy.

I dag setter vi kursen mot fjellbyen Dilijan i et område som går under navnet ”Armenias Sveits”. Dilijan er en hyggelig by med gamle steinhus og treutskårne balkonger, og den ligger meget naturskjønt til ved bredden av Aghstev-elva, omgitt av store skoger. I sovjettiden kom mange kunstnere, musikere og filmskapere hit for å få arbeidsro og la inspirasjonen strømme til seg fra de vakre omgivelsene, og den kreative atmosfæren henger stadig ved, selv om byen nå mer besøkes av alminnelige turister.

Deretter besøker vi Haghpat-klostret, som står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Klostret er oppført på 900-tallet og representerer en milepæl i armensk religiøs middelalderarkitektur. Tross tidens tann, jordskjelv og angrep fra invasjonshærer står mye av den opprinnelige strukturen intakt, for eksempel hovedkirken, som er tilegnet klostrets opphavsmann, Sankt Nisjan, og det tre etasjer høye, frittstående klokketårnet. Vi spiser en god lunsj på en lokal restaurant i nærheten av Haghpat.

Vi fortsetter til Armenias største innsjø, Sevan, med et areal på 940 km2. Med sine 1900 meter over havet er den dessuten en av de høyest beliggende ferskvannssjøene i Eurasia. Når vi kommer, er det ikke mulig å vite om vannet i innsjøen vil være lysende asurblått eller mørkt blå – eller en nyanse midt imellom – for fargen skifter med været og sjøens egne uransakelige prosesser. Da man i sovjettiden demmet opp Hrazdan-elva, som forsynte sjøen med vann, og dermed senket vannstanden med cirka 20 meter, dukket 2000 år gamle bygninger og gjenstander frem. Siden er vannstanden av miljøhensyn hevet med 2 meter, og det har forbedret vannkvaliteten betraktelig. Vi besøker Sevanavank-klostret, som opprinnelig lå på en øy ute i sjøen; nå er den blitt til en halvøy. Den isolerte beliggenheten – og adgang forbudt for kvinner – gjorde klostret velegnet til gjenoppdragelse av munker som hadde veket av fra dydens smale sti.

Vi returnerer til Jerevan sent på ettermiddagen.

Dagen er avsatt til opplevelser på egen hånd i Jerevan, og byen har mye spennende å by på.

Nasjonalmuseet, som ligger sentralt plassert ved Republikkplassen, et besøk verd. Med over 400 000 etnografiske og arkeologiske utstillingsgjenstander er her nok til mange timers underholdning for historisk interesserte. Byens store loppemarked, som har åpent alle ukens dager, men er mest besøkt i helgene, byr på gamle sovjetrussiske suvenirer, bøker, bilder og alt mulig annet. I den nærliggende parken er det mulig å slappe av på en av de hyggelige kafeene og følge med i det lokale folkelivet.

På byens nye store gågate, Den nordlige aveny, som stod ferdig i 2007, er det gode shoppingmuligheter. Her er butikker og kafeer nok til mange timers tidtrøyte. Vi samles sent på ettermiddagen og drar ut og spiser sammen for siste gang på reisen vår. Det er mulig å sove eller hvile på rommet før vi kjører til lufthavnen.

Vi kjører til lufthavnen midt om natten og reiser hjem til Oslo, der vi lander om morgenen.