Hellas for alle sanser

Vi lander i Athens lufthavn og kjører til millionbyen Athen, den europeiske sivilisasjonens vugge. Her har moderne demokrati og naturvitenskap sin opprinnelse, og byen var allerede i antikken et attraktivt turistmål. Balkongene på hus og leiligheter er pyntet med geranier, og gater og plasser er beplantet med appelsintrær. Høyrøstede gateselgere og fargestrålende markeder minner om Østens basarer, mens de litt forfalne nyklassisistiske paleene leder tankene mot en fjern tid da Athen var kjent som ”Middelhavets perle”.

Etter ankomst til Athen og en mindre bussrundtur i sentrum stopper vi for å smake på en typisk gresk spesialitet: den klassiske ”street food” píta souvláki eller píta gýros – de lekre greske brødene fylt med tynt skåret oksekjøtt, tzatzíki, tomat og løk. For å utnytte tiden best mulig gjør vi som lokalbefolkningen og spiser på gaten, så vi fortsetter turen til fots rundt i de labyrintiske gatene omkring Pláka-kvarteret tett ved Akropolis. Fordi Pláka ligger så nær Akropolis, blir det også kalt gudenes kvarter. I tillegg til at stedet er knyttet til fascinerende gudefortellinger med Zeus og Pallas Athene i hovedrollene, var det her store filosofer som Sokrates og hans elev Platon hadde sin gang. 

Vi forlater Athen, setter kursen vestover og passerer Korinthkanalen. Den forkorter sjøveien rundt Peloponnes med nesten 40 mil og ble påbegynt av keiser Nero, men ble aldri fullført i oldtiden. I slutten av 1800-tallet ble den 6,5 km lange og ca. 25 meter brede kanalen med opp mot 80 meter høye sider endelig ferdig. Den revolusjonerte skipsfarten for en tid, men i dag er det bare småbåter som kan komme seg igjennom den.

Vi setter kursen mot det endelige målet: den lille skjønne fiskerbyen Toló, som om sommeren lever av turisme. Resten av året ernærer de ca. 2000 innbyggerne seg av blant annet fiske og landbruk, som olivenproduksjon.

Vi skal bo på det 4-stjerners familiedrevne hotellet King Minos, som ligger bare 200 meter fra vannkanten nært stranden i den hyggelige by Tolo. Hotellet er et godt, velholdt og trivelig 4-stjerners hotell, med herlig restaurant, hyggelig bar og skjønt bassengområde. Hotellet ligger på en bakke over byen med flott utsikt over havet og de to små øyene utenfor Tolo. 

Vi spiser middag på hotellet etter ankomst. 

(Dagens kjøring 18,5 mil, kjøretid ca. 3 timer)

I dag starter vårt eventyr i den greske historien og vi stiger direkte inn i to av den greske litteraturens hovedverker, nemlig Homers dikt Iliaden og Odysseen. Vi kjenner alle historiene om Odysseus, men vi skal høre historien om den vakre Helena og kongen av Mykene, Agamemnon, som går i krig mot Troja etter en medrivende og spennende kjærlighetshistorie der de medvirkende bl.a. er Pallas Athene, Hera og Afrodite, prins Páris og sagnhelten Akilles. Men før vi hører denne historien, skal vi gå en fottur gjennom Toló. Vi starter langs havet og går gjennom hovedgaten, der vi lærer den lille byen vår å kjenne før vi fortsetter mot den gamle akropolisen i Asíni.

Byen Asíni deltok i trojanerkrigen med en flåte på 80 skip ledet av kong Diomedes. Alt sammen er beskrevet av Homer, og her får vi det første suset av antikkens historier. Vi kan rolig love at det er litt mer spennende enn timene i oldtidens historie – for dem som husker de timene. Byen ble ødelagt av Argos i 740 f.v.t. fordi den hadde støttet Sparta, og de hjemløse innbyggerne ble tilbudt land i Messenia av spartanerne. Den nyoppførte byen fikk naturligvis også navnet Asíni.

Etter en stund i antikkens verden er det tid til å vandre tilbake til Toló, og her stopper vi for en liten skål – og byr velkommen til Hellas. De som har lyst, kan følge med reiselederen ut og spise lunsj på en av de lokale restaurantene.

Om ettermiddagen er det tid på egen hånd til å nyte en kopp gresk kaffe på en taverna ved sjøen, eller kanskje til å lese et par sider gresk historie, hvis man har fått sansen for emnet.

(Dagens fottur er på 2,5 km hver vei.)

I dag skal vi over på den andre siden av fjellet til den vakre byen Návplio, som fra 1829 til 1831 var hovedstad i Hellas for en kort periode. Her ser vi levninger fra bysantinsk, venetiansk og osmansk tid. Ute i havet ligger et lite fort, Boúrtzi, bygd av venetianerne, og over byen kneiser det et fantastisk venetiansk byggverk, Palamídi-festningen, på en ca. 200 meter høy klippe. En trapp på nesten tusen trinn fører opp dit. Festningen ble bygd rundt år 1700 for å forsvare byen mot fiender fra havet. Dessuten er der ruiner fra et ikke fullt så godt bevart festningsanlegg fra østromersk og bysantinsk tid, Akronavplía.

Vi starter besøket i byen med å kjøre opp til den imponerende Palamídi-festningen, og får en fantastisk utsikt over byen og havet. Festningen ble oppført da den berømte italienske handelsrepublikken Venezia hadde makten over byen fra 1686 til 1715. Det er en typisk barokk festning. I 1715 ble byen inntatt av tyrkerne, som beholdt kontrollen over området frem til 1822, da byen endelig ble befridd av grekerne. Inne i fortet finner man de venetianske forsvarsverkene, som består av 8 bastioner og Ájios Andréas-kirken, som er bygd inn i en av bastionene, og ikke minst Kolokotrónis-fengslet, der Theódoros Kolokotrónis, en av heltene fra det greske opprøret, satt fengslet.

De som er raske til bens tar trappene ned til Návplio og møtes med de mer makelige, som tar bussen vår. Det er 999 trinn fra toppen til bunnen, omkring 50 etasjer, og det må sies å utgjøre dagens trening. Vi møtes igjen for foten av trappen, og så begir vi oss ut på en liten vandring i de hyggelige gatene i byen.

De mange høye og storslåtte bygningene vitner om en tid da byen var en viktig havneby, og ikke minst om tiden som hovedstad i Hellas. Her er det små hyggelige torg, gater med blomster og små smug, og byen innbyr til en liten kaffe på en kafé mens man studerer livet som passerer.

Ved lunsjtid blir det tid til å spise på egen hånd på en av de små deilige tavernene, og det blir også tid til å nyte byen litt på egen hånd før vi om ettermiddagen kjører hjem til Toló igjen.

I dag skal vi høre mye mer om Hellas og litt om grekernes spennende historie. Det er nok å snakke om, og vi kan komme inn på alt fra skolegang til den ortodokse kirken, til tradisjoner og familie, til arbeid, pensjoner og forholdet mellom grekerne i de forskjellige delene av den store nasjonen.

Landet har en lang og spennende historie helt fra antikken, da det gamle Hellas var demokratiets vugge, over militærkupp til moderne tid, da EU-støtte og en økonomisk kollaps preger nyhetsbildet.

Reiselederen vår gir en innføring i noen av disse emnene. Flere vil bli berørt i løpet av reisen.

Deretter blir det tid til den første leksjonen i gresk – vi skal nemlig lære de første par frasene som kan gjøre besøket i Hellas lettere. Man kommer langt med et lite ευχαριστώ πολύ, et ”mange takk”. Og kanskje kan vi bruke en av de kjente greske sangene, f.eks. ”Guttene fra Pireus” fra filmen ”Aldri på en søndag”, til å lære oss litt flere greske fraser. Det er like før man får lyst til å kaste seg ut i en gresk dans, men det skal det nok bli anledning til senere.

I dag skal vi besøke et av Hellas' kanskje mest berømte steder, nemlig det vakre teatret Epidauros, som ligger en times kjøring fra Toló. Steder som Akropolis og de greske templene på Sicilia var bygd for å imponere fra lang avstand, men målet var et annet på Peloponnes. Det berømte og imponerende teatret i Epidauros ligger i sammenligning diskré og bortgjemt til, men når man kommer tett på, blir man kanskje enda mer imponert over å finne et så storslått anlegg midt ute i den greske naturen. Stedet lå faktisk så avsides at det ikke er mer enn godt og vel hundre år siden det ble utgravd. I pakt med tradisjonen for greske amfiteatre er det bygd inn i det omkringliggende terrenget og omgitt av duftende pinjetrær og lange rekker av oliventrær med krokete stammer som får en til å tro at de har stått der like lenge som teatret selv.

Teatret hadde opprinnelig bare 34 rekker, men ble på 100-tallet e.v.t. utvidet med ytterligere 21 rekker, så det kunne romme hele 14 000 tilskuere. Den greske operasangerinnen Maria Callas (1923–1977) flyttet fra Hellas i 1957 og sverget at hun ikke lenger ville opptre i moderlandet. Men da hennes gamle støtte Κostís Bastiás overtok Nasjonalteatret, fikk han overtalt henne til å opptre nettopp i teatret i Epidauros, og her sang hun Bellinis opera Norma. Det ble starten på en ny tradisjon, med opera i det gamle teatret. Og det er ikke underlig at Maria Callas elsket å synge i teatret, for akustikken er formidabel.

Naturligvis skal trappene prøves og utsikten fra de høyeste plassene skal nytes, men de som ikke orker anstrengelsene, kan demonstrere den unike akustikken som de dyktige grekerne svært nøyaktig hadde regnet ut, ved å stille seg på platen midt på scenen og kanskje fremsi et lite dikt til de medreisende.

Det blir også tid til å se det lille museet, der vakre greske byster og statuer av menn og kvinner i klassiske gevanter er utstilt sammen med andre spennende funn. Museet i seg selv er ikke særlig stort, men fokuserer på helligdommen for legekunstens gud, Asklepios.         

I løpet av 300-tallet f.Kr. blomstret Epidauros som et berømt kursted, og folk fra hele den greske verden strømmet til for å få medisinsk behandling.

Vi vandrer også rundt og ser restene av det arkeologiske området, blant annet det gamle stadionet, som bringer minnene frem om de antikke olympiske lekene, som jo nettopp oppstod her på Peloponnes.

Etter besøket kjører vi til en av de nærliggende småbyene, og her blir det anledning til å spise lunsj på egen hånd før vi skal høre litt om oliven. Hellas produserer noen av verdens beste olivener. Den berømte Kalamáta-olivenen, som er stor, kjøttfull og velsmakende, kommer nettopp fra byen av samme navn, ikke langt fra ”vårt” Hellas. Vi hører om oliventreets betydning for lokalbefolkningen, og om hvor mange måter man kan bruke det på. Og selvfølgelig skal vi smake den fantastiske silkebløte olivenoljen. Kommer vi i høstetiden om våren, kan vi være heldige og få se pressingen av oljen, men det blir i alle fall gode muligheter til å kjøpe med seg fin olivenolje hjem. Der er også mange andre spesialiteter å hente i området. De produserer en fantastisk honning, på tradisjonelt gresk vis. Skulle der være en piperøyker i selskapet, finner man også flotte piper utskåret i det lokale briar-treet.

Vi er tilbake på hotellet tidlig på ettermiddagen.

(Dagens kjøring 80 km – 2 timer.)

Nå er det tid til å komme litt tettere på naturen. Vi tar på oss gode tursko og begir oss ut i den kuperte naturen. Vi tar oss langsomt, men sikkert oppover åsen ovenfor byen for å få en fantastisk utsikt over bukta. De som er lette på foten, kan kanskje se hele veien til Návplio, som ikke ligger så langt unna når man krysser over fjellkammen.

Her oppe kan vi se litt på de lokale vekstene og appelsintrærne. Hvis vi er heldige, kan vi plukke appelsiner i hotellets egen appelsinplantasje. Man kan velge å spise dem eller ta med noen hjem til hotellets kjøkken, så de kan lage appelsinmarmelade. Vi vandrer stille og rolig, og det blir tid til å sette seg ned og nyte landskapet.

Litt avhengig av vær og fysisk form kan man velge å forkorte eller forlenge turen så den passer den enkelte.

Ettermiddagen er til egne eventyr. Sett deg med en bok og nyt et glass av den lokale vinen, eller kanskje et glass ouzo.

(Dagens vandring er på 5–12 km, avhengig av form)

Vi starter morgenen med å høre litt om gresk matkultur. Alle kjenner til greske retter som de klassiske moussaka, tzatziki og souvlaki. Det greske kjøkkenet er kjent over hele verden. Vi starter med å snakke litt om de typiske råvarene, krydderene og andre ingredienser som er karakteristiske for gresk mat, og reiselederne kommer til å fortelle litt om greske mattradisjoner. Heretter kommer vi litt nærmere innpå hotellets personale, som kommer til å vise oss hvordan man lager et par retter. Vi får selv noen småjobber, og naturligvis avslutter vi med en felles lunsj med noen av våre egne retter, blandet opp med litt fra kjøkkenet.

Resten av dagen er til egne opplevelser. Middagen i dag er på egen hånd.

Hele dagen i dag er til egne eventyr. Ta bussen til Návplio, eller de vandrelystne kan ta turen over fjellet.

Om kvelden samles vi etter middagen. Der skal vi nemlig lære litt om gresk dans. Vi får en introduksjon til de greske dansene, og Albatros serverer litt vin som skal bidra til å "smøre" bena, så vi også selv får mot til å opptre som Zorba – med flotte dansetrinn og den herlige greske musikken i ørene. Det blir helt sikkert en flott kveld, og tro om vi ikke som riktige grekere får ropt et ”ópa!” en gang eller to i ren begeistring over livet.

I Mykene kommer vi for alvor inn i den antikke greske historien, og direkte inn i trojanerkrigen. Den mykenske kulturen har noen av sine røtter på Kreta og ble ført derfra til fastlandet. Man regner med at storhetstiden var mellom 1600 og 1100 år f.Kr. Her bygde man mellom to fjellsider en befestet by der det bare var adgang fra vest. Arkitekturen var svært komplisert, med store, tykke bymurer. Der var underjordisk vanntilførsel, noe som på den tiden var temmelig enestående i Europa. Stedet skal ha vært kongepalasset for selveste Agamemnon og hans redselsfulle familie. Historien om Atreus' slekt var både blodig og voldelig, og familiemedlemmer myrdet hverandre i hevn og gjengjeldelse. Reiselederen vil nok gjenopplive historien for oss. Den er nærmest en liten gyser i seg selv. Det gamle kongepalasset klynger seg massivt til en klippe og strekker seg over toppen med en vidunderlig utsikt over omgivelsene. Det er vanskelig å forestille seg historiens gru når man trer inn gjennom den vakre Løveporten, der tre store steiner danner rammen og en flott tilhogd trekantet stein med to løvekropper – nå uten hoder – vokter byen.

Litt utenfor den befestede byen finner vi det såkalte ”skattkammeret”, som er oppkalt etter den store sagnkongen Atreus. Men det er et gravkammer, mener arkeologene i dag. Den berømte kong Agamemnons grav har også vært knyttet til stedet, men graven har vist seg å være langt eldre enn hans tid. Det var her arkeologen Heinrich Schliemann, som gravde ut området i 1876, fant en vakker dødsmaske i rent gull og telegraferte følgende hjem: ”Jeg har sett Agamemnons ansikt.”

På veien hjem stopper vi så det er mulig å spise en lunsj eller bare nyte en avslappende stund før vi er tilbake ved hotellet. (Dagens kjøretid er 1 1/2 time, 7 mil.)

Vi starter fra morgenstunden med å høre mer om livet i Hellas. Flere av de emnene vi ikke rakk å ta opp under introduksjonen til Hellas blir belyst her. Etter et par hyggelige timer med innlagt pause til en gresk kaffe er det tid til enda en fottur i naturen rundt Tolo. Vi begir oss innover i landet igjen og får strekt litt på beina og nytt den flotte naturen som omgir oss. Det kan også bli byttet om på aktivitetene avhengig av vind og vær. Det er mulig å ta med seg sin egen sandwich, og hvis det er stemning for det kan reiselederen hjelpe til med å arranere en felles piknik mot egen betaling. Det må forventes at alle bærer litt og at noen hjelper til med handlingen.

Vi starter med å kjøre til den gamle antikke byen Sparta, som var en sterk statsmakt på linje med Athen. Mens Athen ble demokratiets vugge, lukket Sparta seg inne fra omverdenen, og krigerstaten holdt fast på de gamle tradisjonene. Sparta kom i krig med Athen i den peloponnesiske krigen 431–404 fvt. og beseiret Athen, men var ikke i stand til å holde på maktposisjonen. Sparta var hovedstaden i Lakonia i det antikke Hellas, og byen ble grunnlagt omkring 1000 fvt. da fire doriske landsbyer slo seg sammen i dalen omkring Eurotas-elva. Et helt spesielt trekk ved Sparta var mangelen på en akropolis og en beskyttende bymur. Her skulle man være klar til angrep utenfra til enhver tid.

Men i antikken var ikke Sparta særlig imponerende som by. Den greske historikeren Thukydid fra 400-tallet fvt. sa allerede den gangen: ”Hvis hele Spartas befolkning plutselig flyktet fra byen og fremmede inntok den, ville man ikke kunne forestille seg at dette var den mektigste byen i Hellas. Ingen templer, ingen vakre statuer, ingen monumenter, ikke engang en bymur ...” Da er det ikke underlig at her 2400 år senere ikke er så mye å se. Men stemningen og historien kan ingen berøve den – og da er den verd et besøk.

I middelalderen ble byen forlatt til fordel for Mystrás, og den falt i glemsel helt frem til moderne tid, da man grunnla den nye byen Spárti på samme sted som antikkens by. I dag er der ikke mye igjen av Sparta, men vi skal naturligvis en tur innom for å se monumentet over den kjente krigeren Leonidas og høre mer om byens historie før vi fortsetter til Mystrás.

Vi er kommet til en fjern avkrok av Peloponnes, og på de skogkledde skråningene i Taygetos-fjellene finner vi restene av middelalderbyen Mystrás, som i 1453, da Konstantinopel falt for tyrkerne, ble hovedstad i riket. Den døde byen ligger på en åskam med flott utsikt over omkringliggende landskaper som et minne om en glorverdig tid med makt og høy kultur. Ruinene av forter, palasser, kirker og klostre som nærmest klynger seg til klippen, gir en glimrende innsikt i bysantinsk tid. Trapper og kronglete stier fører opp til flere interessante kirker, men også øde områder. Vi besøker den nedre delen av Mystrás og besøker et par av de vakre kirkene og det blir mulighet til å nyte den glimrende utsikten over sletten nedenfor oss. Da Mystrás var på sitt høyeste, bodde det over 40 000 innbyggere der. I dag kretser bare en ensom hauk over ruinene, og man hører lyden av de få besøkende som finner denne lille perlen.

(Utflukten må bestilles hjemmefra senest 45 dager før avreise. Den koster 375 kroner og gjennomføres ved minimum 25 deltakere)

I dag skal vi inn i det indre av Peloponnes. Vi kjører gjennom Trípoli opp i fjellene. Her finner man skisportsteder, birøktere, små hyggelige landsbyer og en vakker natur. På turen i disse naturskjønne områdene stopper vi i et par av landsbyene og opplever dem tett på.

Lunsjen i dag blir nettopp i en av disse små landsbyene. Vi skal smake på noe av den lokale og rustikke maten, og med lokal vin, papirservietter og kluntete vinglass hygger vi oss på gresk vis og kommer så tett på det å være greker som mulig. Det er virkelig lokalt, og hvis vi vil se andre utlendinger i dette området, må vi normalt anstrenge øynene.

I løpet av ettermiddagen er vi tilbake – mette og trette av den friske luften. Og om kvelden møtes vi igjen til vår siste middag sammen. Kanskje man også vil møtes i baren før middagen for å ta en liten ouzo eller noe annet og snakke om de siste ukenes opplevelser.

Etter frokost forlater vi Toló og setter kursen mot Athen og reisen hjem.