Crazy Horse, Custer & Little Bighorn

Vi lander i Salt Lake City og innkvarteres på hotell. Såfremt ankomsttidspunket tillater det blir det mulighet for en spasertur i byen. Vi anbefaler at du prøver å komme inn i den lokale døgnrytmen så fort som mulig, for å få mest ut av de kommende dagene i USA.

Salt Lake City er Utahs – og mormonenes – hovedstad, rett ved Rocky Mountains. Byen har fått navn etter den store saltsjøen nordvest for byen, Great Salt Lake.

Mormonkirken, også kalt Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, har sitt hovedkvarter her i byen, og det kjempestore Salt Lake Temple fra 1894 ligger midt i byens sentrum på det 40 000 m2 store torvet Temple Square. Selve tempelet er lukket for turister, men vi besøker Temple Square enten på ankomstdagen eller dagen etter.

Overnatting i Salt Lake City.

Salt Lake City ble grunnlagt i 1847 av Brigham Young. Han tok over etter grunnleggeren Joseph Smith, som ble drept i Illinois etter at mormonene hadde flyktet fra forfølgere i Missouri. Mormonene håpet at de kunne få leve i fred i den trøstesløse saltørkenen som på dette tidspunktet tilhørte Mexico. Mormonene er derfor grunnleggere av både byen Salt Lake City og staten Utah. Selve byen har i dag knapt 190 000 innbyggere – omkring halvparten mormoner – men teller man området rundt byen med, stiger innbyggertallet til cirka 1,6 millioner.

På vår tur gjennom Salt Lake City passerer vi staten Utahs regjeringsbygning, State Capitol med den flotte kuppelen, og to av Brigham Youngs residenser, Beehive House fra 1854 og det tilstøtende Lions House fra 1856, hvor en del av hans mange koner og barn bodde. Flerkoneri var tillatt innen mormonkirken, og det antas at Brigham Young i sitt 76 år lange liv ble gift omkring 55 ganger. Det var dog langt i fra alle han bodde sammen med, og sine 56 barn hadde han da også ”kun” med 16 av konene sine.

Mormonkirken anerkjenner Bibelen og har mange fellestrekk med kristendommen, men flerkoneriet var og er fortsatt det mest kontroversielle trekket hos denne religionen og dens 14 millioner tilhengere.

Turen går mot Canyonlands nasjonalpark. USA har en perlerekke av enestående naturlandskaper og fredede nasjonalparker – den ene vakrere enn den andre. Og amerikanerne passer godt på dem. Godt tilrettelagte veier, stier og utkikkspunkter gir besøkende enestående muligheter for å oppleve Canyonlands’ villmark med mange kløfter og fantastiske klippeformasjoner, skåret ut av landskapet av den mektige Coloradoelven. Parken gjennomskjæres også av Green River, og flodene deler parken i fire distrikter: Øya i himmelen, Nålene, Labyrinten og flodene selv. Fra 1880-årene til 1975 brukte de lokale ranchene store deler av Canyonlands til vinterbeite for kveg. Cowboyene søkte inn i kløftene for å finne fôr og vann til kveget sitt og levde i ukevis i primitive leirer for å holde øye med besetningen.

Og det var ikke bare cowboyer og kveg som fant beskyttelse i det barske ørkenlandskapet. Fredløse, togrøvere, bankrøvere og andre kriminelle på flukt fra lovens lange arm i Det Ville Vesten reiste langt inn i Canyonlands. Den mest kjente er nok Robert Leroy Parker, bedre kjent som den legendariske Butch Cassidy.

Under den kalde krigen og i kappløpet om atomvåpen var det stor etterspørsel etter uran. Geologer mente at det fantes betydelige mengder av stoffet her, og den amerikanske stat utlovet store dusører til gruvearbeidere som fant uranårer. Mange av veiene gjennom Canyonlands stammer fra den tiden og gjør det i dag mulig å trenge langt inn i nasjonalparken i moderne busser.

Overnatting i Moab.

Etter en kort busstur ankommer vi til en av USAs helt enestående nasjonalparker. Navnet Arches er kanskje ikke like kjent som de tusenvis fantastiske, ikoniske røde sandsteinsbuene som preger landskapet og er kjent fra Hollywoodfilmer i alle sjangrer, fra westernfilmer til romantiske komedier. Når solens stråler faller på de røde klippene med den knallblå himmelen i bakgrunnen får de fleste det travelt med fotoutstyret.

Parken rommer over 2 000 natursteinbuer, hundrevis av høye topper og gigantiske steiner som balanserer på spinkle kjegler. Motiver er det nok av, men det mest kjente og fotograferte er Delicate Arch som hever seg nesten 150 meter over oss.

Etter en spennende formiddag kan du velge å holde fri på ettermiddagen i Moab og gå på jakt etter flere motiver fra Det ville vesten. Du kan også velge å være med til Dead Horse State Park, der den mektige Coloradoelva bukter seg som en svanehals gjennom et landskap som er i konstant forandring. Her møtes enorme loddrette klipper med kløfter skåret av is, vann og vind, noe som skaper et visuelt mesterverk. Planter og dyr som overlever på kanten av det mulige står overfor mange utfordringer under de ekstreme forholdene i det høytliggende ørkenklimaet.

Her er det også lett å forestille seg gamle jegere som slapper av på klippetoppene mens de forbereder den neste jakten eller cowboyer på slutten av 1800-tallet som jager ville hester opp på Dead Horse Point.

Overnatting i Moab.

Turen fortsetter til Colorados hovedstad Denver, hvor vi forhåpentlig rekker en liten rundtur i byen. Det bor omtrent 700 000 mennesker i denne vakre byen ved foten av Rocky Mountains, men byen har vokst sammen med alle byene rundt – og sammen med dem danner den en metropol med mange millioner innbyggere. Ganske typisk for Midt-Vestens byer består den av en enorm mengde eneboliger og små lave eiendommer med et finanssentrum med skyhøye bygninger som kan ses på lang avstand. Byen har vunnet mange priser og ble i 2016 utropt som den beste byen å leve i USA. Det skyldes delvis lite kriminalitet, stort fokus på miljøet og en generell liberal tilgang til mange ting. For eksempel er hasj legalisert i hele Colorado for alle innbyggere over 21 år. USAs lange og tilsynelatende nytteløse og kostbare kamp mot hasj har man her, til mange konservatives store irritasjon, erstattet med ubegrenset frihet. 

Denver kalles for «The Mile High City» fordi dens høyde over havet er nøyaktig en amerikansk mile eller 1610 meter. Et andet kallenavn er The Queen of the West, fordi denne byen ved foten av fjellene begynte tilværelsen som en såkalt frontline-by i utkanten av Kansasdistriktet i 1858. Det skjedde i forbindelse med det første gullrushet, som forvandlet byen til en ordentlig western-by med salooner, spillebuler, lettkledde damer og kveghandel like ved cheyenne- og arapahoindianernes teltleirer ved South Platte River. Byens navn skylles jordspekulanten general William Larimer, som så store muligheter i utviklingen av området og satte seg på en del jord. Han navnga området Denver etter Kansas’ Guvernør James W. Denver i håp om at det ville fremme byens posisjon som hovedstad i de nye territoriene. Han hadde bare ikke hørt at guvernøren allerede var avgått ved døden. 

På byrundturen vår skal vi se Colorado State Capitol, katedralen og Union Station, som ga Denver bystatus da Western Union valgte å legge deres terminal her i 1863.

Overnatting i Denver.

Vi fortsetter odysseen i det amerikanske westernlandskapet til den hundre år gamle Rocky Mountain National Park, høyt elsket av alle amerikanere og den tredje mest besøkte nasjonalparken. For oss europeere symboliserer de høye, ufremkommelige fjellene en filmfantasi der mennesker kjemper for å få tunglastede prærievogner over høye fjellpass eller gjennom brusende elver, men for amerikanerne er det alvor, hjerteblod og nasjonalhistorie. Tusenvis av bønder, gullgravere og eventyrere kjempet seg herfra over fjellene til det forjettede landet California, men måtte etterlate mange med et kors på veien. Etterhvert som karavanene økte i størrelse og antall, bosettelsene spredde seg utover South Platte River og jakten på bisonoksene ble mere intense, ble konflikten med de opprinnelige amerikanerne større.   

Nasjonalparken inneholder så vel gode som tunge sider av Amerikas historie, men i dag ser vi den mere som et fantastisk fjellandskap som er tilgjengelig for alle besøkende. The Trail Ridge Road når opp over 11 800 fot eller mer enn 3 kilometers høyde helt opp til Alpine Visitor Center med det ene vakre utsiktspunktet etter det andre. Vi passerer så å si Rocky Mountains’ tak med utsiktspunkter som Farview Curve, the Never Summer Mountains og Kawuneeche Valley.

Overnatting i Cheyenne.

General Grenville M. Dodge målte opp områder i Dakota territoriet og grunnla Cheyenne 5. juli 1867 der Union Pacific Rail krysser Crow Creek i det som i dag er Wyoming. Navnet fikk han fra en av Amerikas mest kjente præriestammer som på dette tidspunktet levde mellom Black Hills og Sør-Colorado. Cheyenne Nation, som de kaller seg, består av flere stammer med felles språk og kom opprinnelig fra det som nå heter Minnesota, hvor de var jegere og samlere.

Dagens første stopp er det historiske Fort Laramie, som er en viktig del av den amerikanske historien om Det ville vesten, og danner kulisse i tallrike filmer om både indianerkrigene og nybyggerhistorien. Kanskje har du lest eller sett ”Veien til Oregon” (The Oregon Trail)? Alle karavaner til Oregon dro nemlig via Fort Laramie, på samme måte som mange andre karavaner som gikk mot sørvest til California og Utah.

Bortsett fra oppdagelsesreisende var pelsjegere de første hvite til å innta den vakre viltrike natur omkring Midt-Vestens floder og sjøer. En av de første het Jacques La Ramie, som kom hit omkring 1815 men forsvant sporløst under en jakt. Han ble aldri funnet, men mye her i området fikk navn etter ham – elva, fjellene, byen og altså det historiske fortet.

Fortet, som opprinnelig var en privat handelsstasjon her i det østlige Wyoming mellom elvene Laramie og North Platte, skiftet navn flere ganger inntil det ble kjøpt av hæren i 1849 for å bli brukt til å beskytte det sterkt økende antallet karavaner.   

Ved å inngå traktater med den opprinnelige befolkningen ble tingene holdt noenlunde i ro og orden på 1850-tallet. Dog drepte Lakota Sioux Nation 29 soldater fra fortet i 1854 i det som kalles Grattan-massakren. Soldatene brøt traktaten ved å forsøke å arrestere et stammemedlem. Kanskje var det et forvarsel om hva som var i vente? Mange historier fra indianerkrigene og borgerkrigen knytter seg til fortet, som betegnes som en av USAs helt store kulturminner. 

Vi fortsetter til Hot Springs i South Dakota og til noe helt annet, nemlig Amerika før mennesket. Vi besøker verdens største paleontologiske utgravingssenter, hvor man kan se kjempemammuter akkurat som de er, etterlatt av istiden. Et enestående funnsted, hvor man kan få et godt overblikk over Amerikas fauna med kjempebjørner, kjempeleoparder og løver som levde her lenge før vi mennesker tok prærien i besittelse.

Overnatting i Hot Springs.

Prærielandet øst for Rocky Mountains ble den store scenen for USAs mest kjente indianerkriger, som har blitt tolket i tallrike film og bøker. Det var den klassiske historien om to kulturer som støtte sammen: innfødte nomader og innvandrende jordbrukere.

Da europeerne kom til Amerika var de såkalte prærieindianere så smått ved å utvikle en landbrukskultur i de mest fruktbare områdene nær flodene, men hestens ankomst forandret alt. På rekordtid var tallrike stammer til hest og tilpasset seg jakten på spesielt bison på den åpne prærien. Kulturen deres forandret seg med det nye livet der de fulgte viltet om sommeren og i vintermånedene slo mere permanent leir i områder med gode leirplasser, nettopp på de stedene vi i dag kaller nasjonalparker. Da de europeiske innvandrerne inndro store landområder, oppdyrket dem og drev rovdrift på bisonoksene var eksistenskrigen uunngåelig. 

I dag skal vi introduseres til hovedpersonene i de mest kjente slagene. Vi kjører først til lille, vakre Custer State Park med sine store bisonflokker. Parken er oppkalt etter kavalerioffiser George Armstrong Custer, mest kjent for sitt store nederlag i slaget ved Little Bighorn, og dannet rammen om den kjente filmen ”Danser med ulver” med Kevin Costner i hovedrollen. Heretter skal vi videre til motpolen Crazy Horse Memorial. Crazy Horse tilhørte Oglala Lakota Nation, en gren av sioux-stammene. Han deltok i Fetterman-massakren og ledet slaget ved Litte Bighorn i juni 1876, hvor Custer og hans regiment ble utslettet.

Crazy Horse Memorial er formentlig verdens største menneskeskapte monument og tydelig inspirert av Mount Rushmore som ligger i nærheten, som sammenlignet med dette monumentet ligner en miniatyrutgave av de fire amerikanske presidentene.

Lakotahøvdingen Henry Standing Bear inviterte skulptøren Korczak Ziolkowski til å lage skulpturen i et fjell i Black Hills, og den skulle symbolisere hele den opprinnelige befolkningen og deres heroiske kamp. Kunstneren begynte å sprenge i fjellet i 1948, og etter hans død overtok familien prosjektet som enda ikke er ferdig. Crazy Horses hode sto ferdig og ble innviet i 1998 og er like stort som et 9 etasjers bygg.

Etter lunsj i Rapid City fortsetter vi til Badlands nasjonalpark, som de fleste også har sett på film. Her ser vi mange vakre klippeformasjoner som består av rosa og brune sandsteinslag innleiret i vulkansk aske. Her har de funnet utrolig mange fossiler av forskjellige forhistoriske dyr, blant annet kameler, sabelkatter og tretåede hester, noe som vitner om at hesten en gang hørte hjemme i Nord-Amerika, men ble utryddet underveis. Blant nålevende arter blir bøfler, hjorter, antiloper og prærieulver ofte sett av besøkende. 

Overnatting i Rapid City.

Turen går til det berømte monumentet Mount Rushmore, hvor de fire presidentene George Washington, Thomas Jefferson, Theodore Roosevelt og Abraham Lincoln skuer ut over South Dakotas landskap fra Black Hills. Vi starter med å ta det historiske damplokomotivet, bygget i 1880, fra Hill City gjennom Black Hills’ flotte landskap til Keystone og Mt. Rushmore.

Vi fortsetter ned den billedskjønne ruten til Devil’s Tower National Monument, en enorm monolitt som reiser seg 386 meter loddrett over Belle Fourche River. Fjellet virker enormt på den flate elvesletten omkranset av røde sandstein. Monolitten er skapt av vulkansk smelte som har skutt opp gjennom sandsteinslagre, som nå er erodert vekk og har etterlatt den harde avstøpningen av vulkanens indre. Som mange andre usedvanlige naturfenomener regnes stedet som hellig av den opprinnelige befolkningen, som kaller den Bear Lodge eller Brown Buffalo Horn. Vi slutter dagen i den tradisjonelle westernbyen Sheridan.

Overnatting i Sheridan.

Dagen står i det store slagets tegn. Slaget ved Little Bighorn ble utkjempet 25. juni 1876 like ved elva Little Bighorn i Montana. På den ene siden sto de føderale troppene under ledelse av oberstløytnant George Armstrong Custer, og på den andre en sammenslutning av sioux- og cheyennekrigere ledet av Crazy Horse og Sitting Bull. Spenningene mellom Amerikas innfødte befolkning og hvite nybyggere steg voldsomt i årene etter den amerikanske borgerkrigen, da innvandringen tiltok. Etter gullfunn på indiansk jord i Black Hills gikk innvandringsbølgen nesten amok. Tusenvis av gullgravere strømmet inn med en forventning om at forbundsregjeringen ville beskytte dem. 

Fast bestemt på å beskytte rettighetene sine samlet mer enn 10 000 stammefolk seg ved bredden av floden Little Bighorn om våren i 1876. Styrken truet de hvite nybyggerne og gullgraverne, og den amerikanske regjeringen grep inn og truet præriefolket med angrep hvis de ikke forsvant.

Lederen av regjeringsstyrkene, den meget ambisiøse Georg Armstrong Custer, så en mulighet for en rask personlig seier og valgte å angripe med sine 600 mann uten å vente på forsterkninger.

Midt på dagen den 25. juni dro Custer og hans menn inn i dalen Little Bighorn for å angripe de forventede 800 innfødte, men ryktet om et forestående angrep spredte seg raskt. Den eldre høvdingen Sitting Bull samlet krigerne og sørget for kvinner og barns sikkerhet, mens krigshøvdingen Crazy Horse dro ut med rundt 3000 mann. Ved synet av styrken prøvde Custer desperat å omgruppere mannskapet sitt, som ble overmannet på mindre enn en time.

Da røyken hadde lagt seg kunne dødstallet gjøres opp til 262 føderale soldater inklusive Custer selv, to av brødrene hans, svogeren og en nevø samt 68 sårede, hvor 6 senere døde av skadene.

Slaget ved Little Bighorn, kjent som Custers Last Stand, markerte den mest avgjørende indianske seieren og det verste nederlaget for den føderale hæren i den lange krigen om prærien. Tilintetgjørelsen av Custer og hans menn opprørte mange hvite amerikanere og bekreftet deres bilde av indianerne som ville og blodtørstige. Krigen fortsatte, og med tiden ble alle sioux- og cheyenneindianerne presset inn i mindre, ofte usle reservater, og 14 år senere var all motstand overstått med det siste store slaget eller rettere massakren ved Wounded Knee, hvor det 7.kavaleri bokstavelig talt myrdet 300 menn, kvinner og barn fra lakotastammen 29. desember 1890.

Utallige film har skildret Slaget ved Little Bighorn. De første med en heroisk amerikansk offiser i kampen mot de ville innfødte, men mot slutten av det 20. århundret endret innstillingen seg nærmest i motsatt retning av en blodtørstig erobrers kamp mot modige innfødte amerikanere, hvis eneste forbrytelse var å ville forsvare sine familier, land og levemåte.

Vi besøker slagmarken og nasjonalmonumentet ved Little Bighorn før vi fortsetter mot vest og den støvete nybyggerbyen Cody, som er oppkalt etter William F. Cody, bedre kjent som Buffalo Bill. Vi besøker det lille museet ”Buffalo Bill Historic Center” og hører om hvordan byen ble til samt om den sagnomsuste amerikanske pelsjegeren og mesterskytteren. Om kvelden er det på tide å finne cowboyhatten frem! Da skal vi nemlig på et ekte Western Rodeo-show. Som de lokale sier det: Man har ikke vært i Wyoming hvis man ikke har vært på et Western-show. Cody Nite Rodeo har kjørt uavbrutt siden 1938, og vi opplever de lokale cowboys og cowgirls konkurrere til hest og til fots.

Overnatting i Cody.

Vi kjører fra Buffalo Bill til Yellowstone, som er Amerikas første og muligvis mest enestående nasjonalpark. Hele Yellowstone utgjøres av en såkalt supervulkan, hvis forhistoriske utbrudd har preget klima og natur på hele kloden. Parkens klima er en kort sommer i juni, juli og august, kort vår og høst i mai og september med mulighet for snø og vinter resten av året.

Yellowstone er interessant hele året, og det arrangeres for eksempel ulveturer i vintermånedene, men det kan være vanskelig å komme fram på veiene. Parkens største attraksjon er geysirlandskapene med blant annet ”Old Faithful”, som spruter et par ganger i timen opp til 20–25 meters høyde. Spesielt området rundt geysiren er rikt på små boblende kilder, leirehull og varme småsjøer, hvor utfelling av tallrike mineraler gir noen enestående syn i klasse med Rotorua på New Zealand. 

Yellowstone har også mye annet enn geysirer å by på, med et enestående fjellandskap med brusende elver og en unik flora og fauna. Bjørn, bison, elg, fjellgeit, antilope og ørn ses regelmessig.   

Overnatting i West Yellowstone.

Vi fortsetter gjennom Yellowstone og passerer Teton Range. Parkens øde beliggenhet og ofte utrolig vanskelige tilgjengelighet betyr at viltlivet her er rikere enn de fleste andre steder, og man har en reell sjanse for å oppleve de store dyrene i deres naturlige omgivelser.

Det er spesielt den ikoniske bisonen som preger landskapet. Med tiden har den blitt et amerikansk nasjonalklenodie, delvis fordi den har vært på utryddelsens rand, og fordi den har spilt så stor en rolle i den amerikanske historien. Bestanden i Yellowstone ligger et sted mellom 3000 og 4000 individer. Forhåpentlig ser vi også andre av de store dyrene, herunder bjørn og elg.

Vi passerer den 6,5 mil lange og opp til 4 200 meter høye Teton Range, der det i gjennomsnitt faller 5 meter snø i året. Ikke det letteste stedet å passere for nybyggere på vei vestover.

Vi ankommer til Jackson Hole, som først ble utforsket av pelsjegeren John Colter i 1807. Allerede på 1820-tallet var Jackson Hole et populært samlingssted for pelsjegere, men 20 år senere døde industrien ut fordi etterspørselen falt. Det kom først nytt liv i byen med den inkarnerte hestetyven William C. “Teton” Jackson, som brukte det øde området som skjulested og utgangspunkt for kriminelle aktiviteter. I dag fastholder byen sine fargerike tradisjoner som wild west eller ranching-by.

Overnatting i Jackson Hole.

Pelsjegerne brukte uttrykket ”hole” om daler omgitt av fjell, og denne dalen på 2000 meters høyde er omgitt av Teton Range mot vest og Gros Ventre mot øst. Vi har avsatt formiddagen til noen avslappende timer på egen hånd. Sov lenge eller gå en tur på et par timer – man er raskt ute av byen i de åpne landskapene med et storslått syn mot fjellene.

Sist på formiddagen begir vi oss mot Salt Lake City. Etter at vi er framme kan du velge å gå en tur i byen på egen hånd, besøke et museum eller noe helt tredje før vi møtes igjen om kvelden og spiser avskjedsmiddag på en lokal restaurant.

Overnatting i Salt Lake City