USA på tvers – gjennom Sørstatene

Vi reiser fra Oslo til Miami og kjører rett til hotellet, som er i gangavstand fra stranden, slik at vi kan hvile ut etter den lange flyturen. Selv om man kanskje har mest lyst til å legge seg under dyna etter den lange flyturen, bør man prøve å holde seg våken for å komme fortere inn i den lokale døgnrytmen. Dermed får man også mest ut av de neste mange dagene i USA.

Både Miami og Miami Beach er svært unge byer. For ca. 100 år siden var Miami bare en handelspost på Miami River i en myggbefengt sump. Men da hotell- og jernbanekongen Henry Flagler anla jernbanen til en utpost ved navn Fort Dallas, fulgte andre visjonære entreprenører etter, og de begynte arbeidet med å temme det gjenstridige villniset. Det ble oppført hoteller, bygget broer, anlagt havner og innlagt elektrisitet. Den smale stripen med mangrovesump ble gjort om til det vi i dag kjenner som Miami Beach – og så begynte turistene å strømme til. Det såkalte Greater Miami, som omfatter Miami og forstedene til byen, oppleves som en blanding av mange forskjellige reisemål på én gang og er en spennende og usedvanlig multikulturell opplevelse. Her blandes de bløte og melodiske latinamerikanske og karibiske språkene, mattradisjoner og kulturelle fenomener. Man kan merke en tydelig "joie de vivre" her – altså livsglede – med den flotte stranden som bakteppe. Vi går en runde i South Beach-kvarteret, som er selve kjennemerket på Miami. Området var en ekte tropisk lekeplass for arkitekter i art deco-epoken på 20- og 30-tallet. De pastellfargede bygningene står side om side med utsikt mot Atlanterhavet og de hvite sandstrendene. Den mest berømte gaten er promenaden Ocean Drive, hvor det alltid er liv. Underveis forteller reiselederen om utvalgte bygninger, og vi hører historier om virkelige og oppdiktede personer som knytter seg til området. Om kvelden er South Beach fylt med pyntede mennesker som besøker de mange nattklubbene og restaurantene som henvender seg både til eventyrlystne og til et mer rolig publikum.

I dag legger vi ut på første etappe av den transkontinentale reisen når bussen triller ut av Miami og nordover mot St. Augustine. På veien kommer vi forbi hele USAs Daytona Beach. Byen er et mekka for tatoverte motorsyklister og bikere med piercing. Daytona Beach har vært favorittdestinasjonen deres siden starten av 1900-tallet, da de kjørte med jernhestene sine på den hardpakkede sanden. Kanskje får vi øye på noen av dem når vi gjør et kort stopp her. Videre går tuen nordover, og sist på ettermiddagen kommer vi frem til St. Augustine, den eldste europeisk etablerte byen i USA. Den fremstår i dag som en sjarmerende gammel by som får oss til å tenke mer på Spania og Middelhavet enn USA. Den ble grunnlagt i 1565 av den spanske admiralen Pedro Menéndez de Avilés på St. Augustins dag. Byen brant ned i 1702, men ble raskt bygget opp igjen, og allerede i 1763 var den et viktig sosialt og administrativt senter som snart ble betraktet som "hovedstad" i det østlige Florida. Opp gjennom tidene har byen skiftet mellom å være på spansk og engelsk side politisk, før den i 1819 ble erklært amerikansk. De spanske røttene henger imidlertid stadig igjen. I dag skal vi oppleve St. Augustines spanske avstamning når vi beveger oss i det historiske området på St. George Street og ser Castillo de San Marcos, som er et av de eldste fortene i USA. Selve fundamentet og murene på fortet står fremdeles, og fortet må betegnes som godt bevart, alderen tatt i betraktning (det ble begynt bygget i 1672). Hvis du har lyst, kan du besøke fortet (ikke inkludert) og kikke nærmere på utstillingene som gir et innblikk i fortets, og dermed også hele områdets, historie. Vi kommer også forbi området rundt den flotte gaten Magnolia Avenue, hvor vi finner den lille parken med Ponce de Leons ungdomskilde, som gjerne vil ta æren for å være stedet der det koloniale Amerika egentlig ble grunnlagt, 55 år (!) før pilgrimmene på skipet Mayflower steg i land ved Plymouth Rock. Vi har satt av et par timer til å gå rundt i de smale gatene hvor vi også kan spise lunsj (ikke inkludert). Det er gode muligheter for å finne noe i gågaten St. George Street, som har et bredt utvalg av kaféer og restauranter. Har du lyst til å gå en tur i parken, er det også mulighet til dette (mot betaling). Dette er en passende anledning til å avslutte med en Key Lime Pie, en av spesialitetene i Florida, som er en sprø terte med grønnlig limefyll.

Heretter forlater vi St. Augustine og kjører til Tallahassee, som har vært hovedstad i Florida siden 1824. Opp gjennom 1800-tallet blomstret byen i takt med at pengene strømmet inn fra den omfattende bomulls- og treindustrien basert på et fundament av grusom utnyttelse av slaver. Etterhvert som jernbanen ble utvidet sørover, endret dette seg, og livet og økonomien var ikke lenger i heseblesende utvikling. Det betyr at byen mange steder i dag fremstår historisk velbevart, og nettopp derfor er navnet Tallahassee velegnet, da det betyr "gammel by" på apalachee. Vi kjører en orienterende byrundtur og kommer bl.a. forbi Florida State University med James D. Westcott-bygningen fra 1910. Blant tidligere studenter finner vi sangeren Jim Morrison og skuespilleren Burt Reynolds, og blant underviserne har det vært seks nobelprisvinnere, nemlig Paul Dirac, Konrad E. Bloch, Robert S. Mulliken, John R. Schrieffer, James M. Buchanan og Harold W. Kroto. Etter byrundturen forlater vi Tallahassee og kjører til Wakulla Springs. Her blir det tid til en båttur langs Wakulla-elven. Det er et av de best besøkte turistmålene i Tallahassee-området – og med god grunn. På den ca. 45 minutter lange båtturen kommer vi forbi vakker flora og fauna med alt fra spansk mose som henger tungt ned fra de majestetiske sypresstrærne, elegante vadefugler og alligatorer med sylspisse tenner. Ofte kan man også se sjøkuer, men de er ikke like pålitelige som alligatorene, så ikke bli skuffet hvis vi ikke har hellet med oss i dag. Det er masse annet å se på turen bortover det krystallklare vannet. Herfra kjører vi tilbake til Tallahassee, hvor vi også overnatter.

I dag skal vi mot kysten av "Florida Panhandle", som er den geografiske betegnelsen på det smale landområdet i Florida mellom Alabama, Georgia og Mexicogolfen. Panhandle er for øvrig det engelske ordet for håndtaket på en stekepanne. Vi kommer til å ha Mexicogolfen på venstre side på store deler av strekningen mens vi passerer byer og steder med eksotiske navn som Apalachicola, Panama City og Rosemary Beach. På deler av strekningen kjører vi langs en turistvei, en såkalt "Scenic Byway". Målet for dagen er Pensacola, og når man ser bort fra vaiende palmer og hvite sandstrender i det subtropiske Florida, er dette stedet for folk som interesserer seg for militærhistorie. Hele området, inklusive øyene rundt, er strødd med militære fort og batterier som strekker seg tilbake til 1559, da spanjolen Don Tristan de Luna etablerte de første konstruksjonene på Santa Rosa Island. Siden den gang har stort sett hver eneste konflikt mellom de europeiske stormaktene og interne og eksterne stridigheter med den amerikanske regjeringen satt sine spor i Pensacolas historie. Det første egentlige fortet ble oppført av Spania i 1698 som Fort San Carlos de Austria. Det ble beleiret forgjeves av indianere og engelske handelsfolk i 1707, men 12 år senere lyktes det franskmennene å innta og ødelegge fortet. Spanjolene kom tilbake og utvekslet området med engelskmennene i 1763, men snappet det til seg igjen i 1781 og bygget et nytt og sterkere fort og et såkalt batterifort over vannet i Pensacola Bay. I slaget ved Pensacola knuste Andrew Jackson en koalisjon av briter, spanjoler og creek-indianere i 1814, og 4 år senere fortsatte han og inntok hele Vest-Florida. I 1821 besluttet USAs regjering å kjøpe hele Florida av Spania, som var klar over at slaget var tapt for deres vedkommende. USA opprettet nå sin største flåtebase i Pensacola med Fort Pickens på Santa Rosa og Fort Mcree i 1839. Vi besøker fyrtårnmuseet for å danne oss et overblikk over Pensacola. Her finner vi både en fin utstilling og selve fyrtårnet, og hvis du har lyst til det, kan du ta beina fatt og gå opp alle de 177 trinnene. Da blir du belønnet med en fantastisk utsikt over havet og kystlinjen. Da Pensacola Lighthouse and Maritime Museum ligger på området for flåtebasen Naval Air Station Pensacola, som er en aktiv militærbase, må alle utenlandske besøkende ta med pass for å få adgang.

Reisen fortsetter ca. 100 km gjennom Alabama, og halvveis gjennom den sørligste delen av delstaten ankommer vi til Mobile. Her kjører vi på en orienterende byrundtur som slutter ved det historiske museet, og du kan nå velge om du ønsker å besøke det fine museet (ikke inkludert) eller heller vil gå en tur gjennom gatene i byen. Deretter går turen mot New Orleans, som ligger ved munningen av Mississippi. Her, ved innseilingen fra verdenshavene, har New Orleans spilt en enorm rolle for USAs samhørighet og utvikling, noe president Thomas Jefferson raskt innså. Selv om Napoleon hadde store ambisjoner i Amerika, gikk det forholdsvis dårlig i Karibia. Derfor besluttet Jefferson å sende kameraten, James Monroe, til Frankrike for å kjøpe byen i 1803. Men Monroe kom hjem med hele Fransk Louisiana, over en million kvadratkilometer, kjøpt for 15 millioner dollar. Engelskmennene mente ikke at amerikanerne hadde krav på mer i denne verden og sjikanerte amerikanske skip og sjøfolk til det ble for mye for den nye presidenten, James Madison, som ganske enkelt erklærte krig mot England i 1812. Det ble en krig om New Orleans, som amerikanerne mirakuløst vant takket være en snarrådig taktiker ved navn Andrew Jackson. Men den historien sparer vi i denne omgang. Noen vil si at man ikke har vært i USA før man har besøkt New Orleans med byens berømte franske kvarter og Bourbon Street, som både er en kontrast til skyskraperne av stål og glass i de store byene og samtidig bekrefter USAs mangfold av nasjoner, kulturer og folkeslag. Byen er full av fest og farger. Festivaler og karneval avløser hverandre, men selv hverdagen er fylt med jazz, blues, cajun og kreolsk kjøkken på hvert gatehjørne. Det er byens varemerke, som fyller gatene til bristepunktet med turister og derfor gir avkall på noe av det autentiske. Likevel er atmosfæren så gjennomtrengende at man ikke kan unngå å like den. Man vil ha mer. Vi tar en vandretur rundt i byen gjennom de hyggelige gatene, og før leggetid kan du på egen hånd oppleve det berømte musikklivet i byen.

I dag setter vi kursen mot hovedstaden i Louisiana, Baton Rouge. Som en skjærende kontrast til hovedstadens velklingende navn står byens tidligere og nyere regjeringsbygninger som arkitektoniske misfostre. Old State Capitol beskrives av forfatteren Mark Twain, som hadde god utsikt til bygningen som skipper på en hjuldamper, som et patetisk byggverk inspirert av middelalderromantikk i beste Sir Walter Scott-stil. I dag tjener denne borglignende bygningen som et velrenommert og populært museum. Det nye Capitol ble tatt i bruk i 1932 og var sterkt inspirert av USAs nye skyskrapere som Empire State Building, men den 137 meter høye bygningen minner mer om en sovjetisk gave til vennene i nabolandene og rager fremdeles opp over alt i den forholdsvis flate byen. Franskmennenes historie går tilbake til 1698, da Pierre Le Moyne d’lberville kom i båt oppover Mississippi River og fant noen røde stolper som markerte grensen mellom jaktmarkene til de lokale stammene Houmas og Beyogorlas, og det er derfra byen fikk navnet Baton Rouge. Franske bosettere fulgte etter 23 år senere, og i 1755 kom en ny gruppe franskmenn til fra Acadia i Canada. Sistnevnte var tvunget bort av engelskmennene og tok med seg en helt egen kultur, cajun, som stadig preger språket, gastronomien og kulturen. Hjuldampernes inntog på starten av 1800-tallet satte for alvor gang i utviklingen langs Mississippis bredder. Så vel Baton Rouge som mange andre byer vokste, og det samme gjorde landbruket og industrien, og en ny velstand preget byene langs elven. I 1846 flyttet besindige borgere hovedstaden i Louisiana fra syndens by til Baton Rouge, hvor det ikke lenger var noen indianere å se. Vi drar på en byrundtur i Baton Rouge og fortsetter videre til Lafayette. Her skal vi en tur på friluftsmuseet Vermillionville, som huser en samling av bygninger fra 1765 til 1890. Her får vi et innblikk i livet gjennom historien i sørstatene og ser tradisjonelle hjem fra forskjellige tidsperioder. Overnatting i Lafayette.

Vi forlater Lafayette og setter kursen nordover mot byen med det besynderlige navnet Natchitoches, som uttales NAK-a-tash. Byen ble grunnlagt i 1714, og der gjør den til den eldste i Louisiana. I tillegg til sat den ligge rutrolig vakkert til kan den skryte av å ha et sentrum som – unntatt moderne ting som elekstrisitet – gjør at den som kommer hit føler at man har reist tilbake i tiden. De nydelige trevillaene preyder den ene gaten etter den andre, og det er ikke uten grunn at Natchitoches er på USAs liste over bevaringsverdige historiske sentrum.

Etter ankomst går vi en tur gjennom gatene og kjenner på stemningen, men før vi kommer så langt skal vi grave enda dypere ned i historien når vi kommer frem til nasjonalparken Cane River Creole. Her får vi både høre om kreolsk og afro-amerikansk kultur, og vi drar forbi to av de mest velbevarte tobakks- og bomullsplantasjene i USA.

Overnatting i koselige Natchitoches.

Turen går nå videre fra Louisiana mot USAs nest største delstat, Texas, og USAs fjerde største by, Houston. Houston er oppkalt etter general Sam Houston, som i 1936 vant slaget ved San Jacinto, som resulterte i Texas’ selvstendighet fra Mexico. Etter ankomsten legger vi ut på en orienterende byrundtur i det som er hjemby for ca. 2,5 millioner mennesker. Nok en gang tar vi et skritt tilbake i tid, for når man hører navnet "Houston", er nok det første mange tenker på setningen "Houston, we have a problem". At ordene i virkeligheten aldri ble ytret på denne måten, men er et produkt av en tekstforfatter i Hollywood, kan reiselederen fortelle mer om når vi i ettermiddag besøker Lyndon B. Johnson Space Center. Romsenteret ble grunnlagt i 1961, og har siden den gang hatt ansvaret for design, utvikling og drift av bemannede romflyvninger under NASA. 20. juli 1969 var verdens øyne rettet mot Houston og romsenteret da Neil Armstrong rapporterte fra månen: "Houston, the Eagle has landed" (Houston, Ørnen har landet). Bare få timer senere trådte Armstrong ned stigen for å sette foten på månen og si: "Et lite steg for et menneske, et gigantisk sprang for menneskeheten." Selv om du kanskje ikke har de helt store kunnskapene om hvordan romfart fungerer, kan du glede deg til en kjempeopplevelse når vi besøker Space Center Houston og kommer litt tettere på bl.a. den historiske begivenheten og romfarten i dag. Deretter kjører vi til hotellet for overnatting.

Det er tid til å forlate Houston, og turen går videre mot Austin, som også ligger i Texas, og hvor vi skal tilbringe ettermiddagen og kvelden. Austin går under det flotte kallenavnet "Live Music Capital of the World" – verdens live-musikkhovedstad. Dette slagordet har vært offisielt siden 1991, da det viste seg at Austin har flere spillesteder med livemusikk per innbygger enn noen annen by i USA. Her kan man gå gjennom gatene og lytte til noen av de mer enn 1900 bandene og solistene som bor i og omkring Austin. Vi finner alt fra blues til rock, country til jazz, pop til salsa, og på de knapt 250 spillestedene kan man nesten daglig høre live-opptredener.

Først skal vi besøke presidenten Lyndon B. Johnsnons Presidential Loibrary and Museum. Museet er en tidsreise gjennom Johnsons presidentembete og ikke mindst gjennom amerikansk historie – blant annet de tragiske omstendighetene, mordet på president Kennedy, som førte til at han ble president. Her er blant annet den originale presidentlimousinen utstilt med alt spesialutstyret, en utstilling om Jonhsons arbeide for borgerrettigheter og ikke minst en kopi av det ovale kontoret. Museet ligger på campus for University of Texas. 

Om kvelden kan du gå en tur med reiselederen gjennom musikken. Og hvem vet – kanskje hører vi den neste Janis Joplin, Stevie Ray Vaughan eller Willie Nelson, som alle fikk sitt gjennombrudd her i Austin.

Remember the Alamo? Den gamle misjonsstasjonen i San Antonio, kjent som Alamo, er i dag et av USAs mest verdsatte nasjonalmonumenter. Det fremhever den amerikanske nasjonalfølelsen og kampen for nasjonens skapelse. Det er den heroiske historien om 150–160 tapre menn som holdt stand i 12 dager mot et overveldende mexicansk styrke, mens de ble bombardert i dagevis for til slutt å måtte gi etter for overmakten, hvis general, Santa Anna, fikk de siste overlevende henrettet. Det skulle vise seg å bli en virkelig pyrrhosseier for mexicanerne, som selv ble sterkt redusert. Den brutale opptredenen deres skapte kampropet "Husk Alamo!", som lød over hele USA mens frivillige strømmet til den texanske hæren. Få måneder senere ga det mexicanerne det endelige nederlaget ved San Jacinto, hvor Santa Anna ble tatt til fange og måtte oppgi drømmen om å beholde Texas som en del av Mexico. I mellomtiden har man glemt at Texas var en del av Mexico og at det eksisterte en fredstraktat mellom Mexico og USA. 10 år senere satte USA Mexico endelig på plass og etablerte den nåværende svært omtalte grensen. Mexico ble halvert og USA vokste tilsvarende. I dag skal vi besøke den historiske byen og nasjonalmonumentet Alamo, hvor reiselederen tar oss med på en reise gjennom historien før vi igjen vender tilbake til hotellet i Austin og kanskje flere musikkopplevelser?

Etter frokosten skal vi starte dagen med et litt pussig besøk. Vi skal nemlig til Fredericksburg, som er en snodig blanding av Tyskland og Texas. Deretter fortsetter vi til Bandera og det lille Frontier Times-museet. Grunnleggeren av museet, J. Marvin Hunter, Sr., sa ofte at han ikke samlet på ting – de samlet på ham. Når vi går gjennom lokalene, kan vi se de underligste gjenstander fra hele verden, som via forskjellige omveier har havnet i det som en gang var USAs ytterste grensepost. Her finner vi for eksempel pyntede påskeegg fra 1936 side om side med en 2000 år gammel maiskolbe funnet i en hule, det første pianoet brakt til Bandera fra Paris via New Orleans og en temmelig stor og uforklarlig samling av oljeprøver på glass. Selve bygningen er også verdt et nærmere blikk, da det sitter fossiler, forsteinet tre og pilspisser i selve murverket. Deretter går turen videre til målet for dagen, Del Rio, som ligger tett på grensen til Mexico. Det er også her vi overnatter.

Dagens første opplevelse er i Langtry i Texas og dommer Roy Bean. Han kom til Texas under Den amerikanske borgerkrigen etter å ha skutt en mexicaner i den daværende mexicanske provinsen Chihuahua. For ikke å bli rettsforfulgt for drap, stakk han av og kom hodestups over Pecos-elven, hvor han landet midt oppi byggingen av jernbanen mens sporene ble lagt fra øst mot vest i en rasende fart. Som den opportunisten han var, etablerte Bean sin Jersey Lilly Saloon her – en bar hvor klientellet, og ikke minst innehaveren, – lot lovløsheten herske inntil Bean fikk stillingen som dommer.

Vi fortsetter til historiske Fort Stockton, der vi skal høre historien om de amerikanske regimentene av såkalte Buffalo Soldiers – afrikansk-amerikanske soldater som sloss i krigene mot den opprinnelige befolkningen og i den amerikanske borgerkrigen. 6. september 2005 døde de av soldatene som hadde levd lengst, Mark Matthews, i en alder av 111 år. Han ligger begravd på den nasjonale kirkegården i Arlington i Washington.

Turen går videre det siste stykket til Alpine, hvor vi også overnatter. Etter ankomst kan du hvile ut i denne fredelige Texas-byen, men hvis du har lyst på flere opplevelser, kan du ta en tur på Museum of the Big Bend som forberedelse til utflukten dagen etter (inngang og ev. transport er ikke inkludert, museet er stengt om mandagen).

De fleste kjenner Big Bend nasjonalpark fra utallige filmer som John Fords klassiker, Rio Grande, med John Wayne i hovedrollen og den storslåtte Santa Elena Canyon som kulisse. Tallrike ganger har de tøffe gutta i det ville vesten og farlige apache-indianere krysset Rio Grande for å komme i sikkerhet for forfølgere på den andre siden av den mexicanske grensen. Elvens enorme buktning gjennom kløften har gitt navn til parken "The Big Bend". I dag kan vi tørrskodde nøyes med å nyte den flotte naturen rundt Chisos-fjellene, Chihuahuaørkenen og den berømte elva, som kanskje en gang i fremtiden skal skjemmes av den stygge muren til Trump. Vi kjører turistveien gjennom Ross Maxwells Drive til ruinene av Sam Nails Ranch, hvor både naturen og minner etter nybyggerlivet går opp i en høyere enhet. Fuglelivet her er noe helt for seg selv. Vi nyter dagens kjøretur gjennom landskapene med fotostopp og pauser i naturen underveis, før vi mette av visuelle inntrykk igjen overnatter i Alpine. Det er en lang dag, så sørg for å ha med noe godt å spise på turen.

White Sands nasjonalpark ligger i den delen av Chihuahuaørkenen som strekker seg inn i New Mexico og skiller seg noe fra den texanske delen med de svært karakteristiske og bokstavelig talt kritthvite sanddynene. Fargen stammer fra kalsiumsulfat, også kalt gips eller alabast på fint. Krittlaget ble dannet i permtiden, det vil si for 300 til 250 millioner år siden, hvor det ble avleiret i havet og senere løftet over havets overflate av tektonisk aktivitet. Regnvann løste opp en del av laget, som ble ført med elver til det såkalte Tularosa Basin, som er omgitt av fjell uten utløp. Her fordampet vannet, og gipsen ble utkrystallisert, slik vi kan se i dag. I gipsen er det funnet spor etter mennesker og kjempedovendyr, som tydeligvis ble jaktet av moderne mennesker for 11 700 år siden. I dag er det lagt plankestier slik at de besøkende ikke blir helt fulle av kritt. Hvis vi skulle få øye på noe så spesielt som en oryxantilope, skyldes det at de ble satt ut her med tanke på jakt og har klart seg godt uten naturlige fiender. Etter dagens opplevelser i nasjonalparken fortsetter vi mot Las Cruces, hvor vi overnatter.

Vi våkner ved kanten av Chihuahuaørkenen, og i dag skal vi reise mot fortiden i det gamle ville vesten når vi legger veiene forbi den kjente westernbyen Tombstone. Her skal vi gå i de samme gatene som Wyatt Earp, hans brødre og Doc Holliday! Titt inn i noen av de historiske bygningene, der det i gamle dager ble spilt poker i stor stil for surt tjente dollar fra sølvgravernes lommer. Reiselederen vår tar oss med på en tur gjennom legendariske fortellinger fra fortiden på det stedet der begivenhetene fant sted.

Deretter kjører vi til Arizona og besøker museet og flykirkegården Pima rett ved Tucson. Her er det mer enn 350 pensjonerte fly, noe som gjør samlingen til en av verdens største. Her kan vi se alt fra Boeings Dreamliner og Stratofreighter til John F. Kennedys Air Force One. Selv om man kanskje ikke er så stor fan av fly, er det likevel en interessant reise gjennom luftfartshistorien, og vi kan garantere at du vil være litt mer interessert i fly etter besøket.

Målet for dagen er Tucson, der vi overnatter. 

I dag våkner vi i Tucson, som ligger midt i Sonoraørkenen. Men ikke la deg narre av ordet "ørken", for her er det fjell på alle kanter, og vi trenger ikke kjøre langt for å komme opp i høyden. Om vinteren kan man til og med stå på ski bare knappe 30 km fra byen ved Mount Lemmon. Nå er det på tide å sette kursen det siste stykket vestover, når ruten i dag fører oss fra Arizona til California ved den amerikanske stillehavskysten. Turen går først til nasjonalparken Saguaro. Det ringer kanskje ingen bjeller når du hører navnet, men det du får se, virker garantert kjent. Saguaro er nemlig hjemsted for de største kaktusene i USA. Her er det ikke vanskelig å forestille seg at man rir på en veldressert hest med cowboyhatt på hodet, lasso ved sin side og en revolver i hånden. Her finnes det 25 kaktusarter, og den karakteristiske saguaro-kaktusen kan bruke opp til 100 år på å utvikle armer. En "voksen" saguaro anslås å være ca. 125 år gammel, kan veie opp til 6 tonn, bli ca. 15 meter høy og leve til den er opp til 175 år gammel. Vi tar også en tur i fengselet Yuma Territorial Prison. Fengselet ligger på en klippe med utsikt over Coloradoelven. Yuma tjente som fengsel fra 1876 og 33 år frem. Det huset alt fra mordere til polygamister inkl. den lovløse Pearl Heart – en av de få kvinnelige av sitt slag – som kanskje ble mer beryktet enn berømt for å ha begått et av USAs siste diligencerøverier. I løpet av de neste tiårene flyttet andre beboere inn i bygningene. Nå dreide det seg ikke om dømte kriminelle, men derimot om vagabonder på vei mot gullfunnene i California, og under den store depresjonen i 30-årene var det hjemløse familier tvunget av økonomiske omstendigheter som søkte mot vest og trengte ly for natten. Sist på ettermiddagen ankommer vi til San Diego, hvor vi overnatter.

San Diego, USAs åttende største by, krummer seg fredelig langs bredden av San Diego-bukten. Den er en av landets eldste byer og ble først besøkt av europeere på midten av 1500-tallet. Mellom palmene kan vi fremdeles se de flotte, gamle spanske misjonene, og i den gamle bydelen blander viktoriansk arkitektur og middelhavsarkitektur seg med hverandre. Vi starter dagen med å dra på en orienterende byrundtur, som både gir oss et innblikk i fortiden og nåtiden gjennom besøk i San Diegos moderne og historiske kvarterer. Et av de absolutte høydepunktene i dag er når vi besøker museet USS Midway, som ligger om bord på det enorme hangarskipet med samme navn. USS Midway ble bygget på bare 17 måneder, noe som kan virke ubegripelig når man står på kaia og ser nedover langsiden av det 296 meter lange fartøyet. Det ble bygget under annen verdenskrig, men rakk aldri å bli satt inn, da det stor ferdig 10. september 1945 – en uke etter at krigen var slutt. Hangarskipet tjente derfor i stedet som en del av atlanterhavsflåten, i Vietnamkrigen og Golfkrigen før det i 1992 ble pensjonert og brakt til kai i San Diego, hvor det i dag er gjort om til museum. Under besøket får vi et innblikk i skipets historie, og vi kan bl.a. se dekket der tusenvis av jagerfly har lettet og landet opp gjennom årene. Overnatting i San Diego.

På siste etappe av reisen går turen langs kysten, hvor vi kjører på en del av Route 101, som går knappe 1300 km langs Stillehavet fra San Diego i sør til grensen til Oregon i nord. Langs denne strekningen ligger det koselige byer ut mot havet, og landskapet er kanskje et av de flotteste i hele California. Her har verken betongbygg, kjederestauranter eller kjøpesentre gjort sitt inntog, men vi finner derimot surfebutikker og funky klesbutikker innrettet i alt fra viktorianske hjem til en gammel bensinstasjon fra 50-tallet. Vi nyter kjøreturen, og midt på formiddagen kommer vi frem til misjonen San Juan Capistrano. Denne misjonen ble opprettet for å utvide spansk territorium og for å spre kristendommen til den opprinnelige befolkningen i California. Slike misjoner og fort var med på å sementere spansk herredømme. Misjonene skulle således stå for assimilering ved å overtale den opprinnelige befolkningen til å konvertere til katolisismen og lære dem grunnprinsippene i spanske landbruks- og landsbyliv. Fortene, eller såkalte presidios, hadde som oppgave å beskytte misjonene mot fiendtlige innfødte og beskytte territoriet mot potensiell inntrenging fra russerne eller andre europeiske nasjoner. 

Endemålet for dagen og reisen er Los Angeles, som er USAs nest største by med 15 millioner innbyggere og et enormt areal som gjør den vanskelig å få overblikk over. L.A., som byen kalles i dagligtale, er verdens førende underholdningssentrum, spesielt når det gjelder film, TV og musikk, men den henger også godt med når det dreier seg om fornøyelsesparker, kunst og kultur. Los Angeles er byen der den amerikanske drømmen leves ut. Noen få ender i millionvillaene i Bel Air og Malibu, mens mange andre må forlate byen uten at drømmen er gått i oppfyllelse. I dag skal vi utforske L.A. på en spennende byrundtur. Vi skal oppleve en god porsjon stjernestøv i Hollywood, hvor vi får se den legendariske premierekinoen Chinese Theatre og tar en spasertur langs Walk of Fame, hvor tusenvis av berømtheter innen film- og musikkbransjen har fått navnet sitt foreviget med en stjerne på fortauet. Til slutt skal vi se det berømte Dolby Theatre (tidligere Kodak Theatre), som hvert år lokker til seg hundrevis av stjerner på den røde løperen når Oscar-utdelingen finner sted. Også utenfor Oscar-sesongen er det gode muligheter for å støte på kjendisene, ikke minst i form av folk som lever av å kle seg ut som legendene fra den amerikanske underholdningsindustrien, og som stiller opp til fotografering for noen dollar.

Overnatting i Los Angeles. 

I dag er det på tide å ta farvel med USA og sette kursen hjem mot Norge. Avhengig av hjemreisetidspunktet er det eventuelt mulighet å ha formiddagen på egen hånd i Los Angeles før vi kjører til flyplassen.