Den store ekspedisjonen til Arktis med fire arktiske øyer

Etter ankomst drar vi på en kort rundtur i Longyearbyen. Vi blir introdusert til byens fascinerende historie og hvordan det er å bo i Svalbards hovedby, som er verdens nordligste tettsted.

Byen ble grunnlagt som "Longyear City" i 1906 av den amerikanske entreprenøren John Longyear, som drev gruvedrift på Svalbard. Longyearbyen er i dag Svalbards administrasjonssenter og sete for øygruppens øverste myndighet, sysselmannen. Byen ligger på sørvestsiden av Adventfjorden, en sidefjord til den ti mil lange Isfjorden på vestsiden av Spitsbergen. Den er omgitt av fjell, både bakenfor og på den andre siden av fjorden, der det særpregede Hiorthfjellet troner majestetisk.

Allerede i 1916 ble Longyearbyen overtatt av et norsk kullkompani, og gruvedrift har preget området helt frem til våre dager. Byen har i dag cirka 2000 innbyggere, hovedsakelig nordmenn, og den tidligere så dominerende gruvedriften er ikke lenger byens eksistensgrunnlag. Beboerne er i dag mest beskjeftiget i forskning, undervisning og den beskjedne turismen som finnes i området.

Selve navnet Svalbard betyr ”den kalde kysten” og dukker opp i islandske sagaer fra 1100-tallet. Men vikingene slo seg ikke ned her, og de første sporene etter mennesker stammer fra hvalfangere på 1600-tallet. Forlatte fangsthytter og gruver, hvalfangergraver og slakteplasser er blant de kulturminnene Svalbard har å by på – steder som forteller historier om et liv på grensen av det menneskelig mulige. Nesten alle polekspedisjonene hadde Svalbard som utgangspunkt – Amundsen mellomlandet her med luftskipet ”Norge”, og Nansen kom hit over isen. I våre dager blir Svalbard brukt blant annet som overvåkingssted for klimaendringer og til annen forskning. Fra å være et sted der hvalfangere og fangstmenn slo dyr ned for fote har øygruppen blitt et sted der man observerer og bevarer naturen – til glede for både oss og våre etterkommere.

Om ettermiddagen kjører vi til havnen og sjekker inn på skipet.

Etter at vi har fått anvist lugarer vil ekspedisjonslederen informere om toktet, skipets daglige og sikkerhetsmessige rutiner og sikkerhetsutstyret. Deretter begynner vi reisen ut gjennom Adventfjorden og Isfjorden og setter kursen nordover langs Prins Karls Forland. Kanskje får vi se vår første vågehval allerede i kveld?

Etter båtturen i den lyse natten med midnattssol langs Prins Karls Forland og Forlandet nasjonalpark, som omfatter hele øya, når vi nordspissen, Fuglehuken, om morgenen. Her finner vi det imponerende Fuglehuksfjellet som reiser seg nesten 600 meter opp av havet. På odden dedenfor ligger et lite fyr som markerer innseilingen til Kongsfjord og Ny-Ålesund. Selve fjellet er en viktig yngleplass for polarlomvier og rider.På næsset nedenfor ligger et lille fyr, der er med til at markere indsejlingen til Kongsfjorden og Ny Ålesund. Selve fjeldet er en vigtig yngleplads for polarlomvier og krykkjer.

I dag seiler vi inn i Kongsfjorden, som er omgitt av 1000 meter høye fjell, og hvor de store breene Kongsbreen og Kronebreen kalver. Her ser vi ofte hvithvaler og vågehval, og vi håper at flaks er med oss i år også. På den sørlige bredden vil vi besøke Ny Ålesund, en av de nordligste byene i verden, og den stolte eieren av verdens nordligste postkontor og museum. Dette er et utrolig tøft sted for en by, men samtidig er Ny Ålesund et stemningsfullt og interessant sted. Byen var i sin tid Amundsen og Nobiles siste stopp før luftskipets flukt over Nordpolen, og Kings Bay Kull Company drev gruvedrift her til 1962, da en stor gruveulykke fikk den norske regjeringen til å trekke seg. Ny Ålesund er i dag et internasjonalt senter for arktisk forskning, og hver sommer er rundt 100 forskere fra flere forskjellige nasjonaliteter opptatt med å forske på alt fra mikrobiologi til arktisk klima.
Tundraen utenfor byen er veldig vakker. Villreinen kommer veldig nær bygrensene i søket etter mat. I og rundt Ny Ålesund yngler mange bramgjess som bærer ungene sine rundt i byen. Det er også mulig å se blekkspruter, og det er også en sjanse for å se fjellrype, som er den eneste landfuglen som overvintrer på Svalbard. Rype er et morsomt syn når du rusler rundt med de lange "støvlene" av hvite fjær. Vi må også gå utenfor byens isbjørnegrense, som tydelig er merket med skilt. Her må vi følge turlederne de hundre meterne til Amundsen-ekspedisjonens luftskipsmast, hvis du vil se den nærmere.

Herfra seiler vi helt inn i bunnen av fjordsystemet til Lilliehöökfjorden med den store og meget aktive Lilliehöökbreen. Her avslutter vi dagen med å seile mellom de mange større og mindre isfjellene som breen slipper ut i fjorden – Naturligvis i sikker avstand fra fronten. 

Fra Lilliehöök seiler vi ut av fjordene og setter kurs mot den nordligere delen av Svalbard.

Om morgenen planlegger vi landstigning på øyen Ytre Norskøya. Stedet er kjent for restene av en gammel hvalfangerstasjon, hvor hvalfangerne benyttede fjellet på øyen som et utkikkspunkt. Det blir en dag hvor vi kommer til å se de tydelige sporene av mange år med hvalfangst og vi vil også se konsekvensene av det farlige arbeidet.

Vi spiser lunsj med en fantastisk utsikt over bre-dekkede fjell på vei langs Danskøya. I Smeerenburgfjorden planlegger vi å lande på Amsterdam-øya, der byen Smeerenburg ble etablert for 400 år siden av nederlandske hvalfangere. Det nordvestlige hjørnet av Svalbard ble først oppdaget av nederlenderen Willem Barentsz, og her ble det bygd en bygd der opp til 200 mennesker bodde om sommeren. Smeerenburg, som betyr den fete byen, ble lagt på en flat sand eik. Her ble de fangede grønlandshval slept inn, og den verdifulle hvaloljen ble kokt i store kar, med de store mengdene sibirsk drivved, som det fremdeles er spor av. Stedet er også et ofte brukt sted for hvalross. På motsatt side av fjorden har vi muligheten til å se flekkete seler som hviler på store steiner i en beskyttet bukt ved Virgohamna. Vi kan ikke gå i land her, men vi kan lett se restene av den uheldige helten August Andrées stasjon, hvor han prøvde å nå Nordpolen i en varmluftsballong.

I løpet av kvelden setter vi kursen mot pakkisen.

Den første del av dagen er viet til seiling langs pakkisen i vår søken etter isbjørn spesielt. Flertallet av Svalbards store bestand av denne kanskje mest ikoniske av alle arktiske dyr, følger flokken mot nord i løpet av den arktiske sommeren. Dette skyldes at mange seler som er det viktigste byttet, spesielt blir her, der de store seletetningene blir hyppigst sett. Hvor langt nord og øst vi kommer avhenger helt av vær- og isforholdene om dagen, men hvor sistnevnte også avhenger av hvor kald vinteren har vært.

Det kan også være tid for et Zodiac-cruise langs iskanten, mens vi drar nordover.

Vi navigerer over Grønlandshavet og Norskehavet med kursen mot Jan Mayen.

På cruiset vårt vil du bli tilbudt inspirerende og lærerike foredrag av våre erfarne ekspedisjonsguider om arktisk dyreliv og klima, oppdagelsesreise og geologi. Du kan også gå ut på dekk for å studere sjøfuglene, som elegant svever nær skip og rekkverk, og kanskje får et glimt av noen hvaler.

Omtrent midt i Norskehavet i Nord-Atlanteren ligger den gåtefulle vulkanske øya Jan Mayen. Det ligger i nærheten av Midt-Atlanterhavsryggen, som er årsaken til dens vulkanske eksistens. Og gåtefull er øya ikke bare på grunn av sin isolasjon, men også fordi tåke og skyer dekker Jan Mayen store deler av året.

Jan Mayen tilhører Norge og fjellet Beerenberg er et av de høyeste av Norges 300 topper over 2000 meter over havet. Øya er bebodd av bare 18 mennesker som passer til den meteorologiske stasjonen og er en del av det norske forsvaret. Vi vil prøve å gå i land på den smaleste delen av øya, enten fra sør eller nord, avhengig av dagens vind og brenning. Den vulkanske opprinnelsen er synlig overalt med askekegler, lavastrømmer og bre-dekket Beerenberg høyt over hodene våre.

Etter en hyggelig spasertur på den smale bredden tar vi Zodiacs tilbake til Ocean Atlantic for å fortsette vår reise vestover.

Vi regner med å være ved inutittsamfunnet Ittoqqortoomiit, som på dansk kalles Scoresbysund, om ettermiddagen. Ittowwortoomiit ligger på nordsiden av utløpet til fjordsystemet Scoresby Sund og grunnsteinen for kolonien ble lagt i 1924. Ittoqqortoomiit er den eneste byen i Nordøstgrønland og er utgangspunktet for mange ekspedisjoner til nasjonalparken i Nord-og Østgrønland. I dag bor det rundt 400 mennesker i byen som alle er etterkommere av de oprinnelige kolonistene. Utenfor mange av husene henger det sel-, moskus-, og isbjørnskinn til tørk. Overalt står sledehundene og venter på at isen blir sikker nok til høstens første sledejakt. Salg av skinn og bytte av kjøtt til videresalg på Grønlands vestkyst spiller en viktig rolle i den lokale økonomien. Ittoqqortoomiit er en av Grønlands mest isolerte byer og det er ingen garanti for at det kommer skipsforsyninger hvert år. Det setter selvfølgelig et preg på samfunnet. Albatros har etablert en god kontakt med de lokale innbyggerne som derfor viser en del av byen frem. Alle Albatrosgjester bes respektere lokalbefolkningens privatliv og ikke gå inn i hus uten å være invitert inn. Byen har et lite posthus så det går fint an å sende en liten hilsen hjem til Norge. 

Etter besøket i Ittoqqortoomiit drar vi inn i selve fjorden og håper på landgang i løpet av morgendagen. Ekspedisjonsteamet forteller mer om ruten og mulighetene om bord. 

Avhengig av vind-, is- og værforhold arrangerer vi en landgang og opplever det utrolig vakre landskapet på nært hold. Den lange fjorden er hjemsted for noe av den vakreste og mest dramatiske naturen Grønland kan by på. De safirblå isfjellene vugger i vannet i forkant av robuste fjell og klipper og danner et visuelt maleri som kan ta pusten fra enhver. 

Scoresby Sund dekker over et lappeteppe av mindre fjorder og den store hovedfjorden. Hovedfjorden er 110 km mens den lengste forgreningen av fjorden er på ca 348 km, som gjør den til verdens lengste. Sognefjorden er til sammenligning 205 km lang. Hele fjordsystemet Scoresby Sund dekker et areal på over 38 000 km2

Kystlinjen fra Scoresby Sund langs Blosseville kysten gir oss noen imponerende syn. De 2-3 000 meter høye fjellene troner over havoverflaten som ofte fylles av drivis fra Det Nordlige Ishav. Kysten har vært utilgjengelig for både inuitter og de europeiske hvalfangere som gjennom tidene har forsøkt å bosette seg her. Ikke før i 1899 lykkes det en liten gruppe barske dansker (blant annet en ung Ejnar Mikkelsen) ledet av kaptein Amdrupat å kartlegge de uutforkede 900 kilometers farlige strekning fra Tasiilaq til Ittoqqortoomiit, i intet mindre enn en robåt. 

Ruten langs Østgrønland blir i stor grad bestemt av vær-, vind-, is- og strømforhold. De siste årene har det generelt vært langt mindre is rundt Grønland enn tidligere og Nordøstgrønland har ligget fritt det meste av september måned helt opp til Danmarkshavn. Disse forholdene har gjort det mulig å gjennomføre noen helt enestående ekspedisjoner, men vi har også opplevd at en storm eller bare konstant vind på kort tid har presset isen sammen til en ugjennomtrengelig barriere langs kysten. Det er vilkårene med også en del av sjarmen som vi må leve med på ekspedisjoner, og det gjelder også påd denne reisen. 

På denne dagen med seilas langs Grønlands østkyst vil du bli invitert til inspirerende og lærerike foredrag av vårt erfarne ekspedisjonsguides om arktisk dyreliv og klima, oppdagelsesreiser, geologi og ikke minst om nordlyset og de mange lokale mytene som knytter seg til det gåtefulle grønne lyset. Du kan også gå ut på dekket for å speide etter dyrelivet, som hvaler, moskusokser og harer. Det er ikke utenkelig at det også kan være isbjørn i fjordene. 

På vår siste dag vil du nok en gang kunne delta i aktiviteter planlagt av ekspedisjonsteamet. Foredrag, film eller kanskje et spill er noen av de typiske mulighetene på en dag på havet. 

Vi tilbringer hele dagen med å krysse Danmarkstredet der det er mulig å se hvalflokker og havfugler, spesielt ved de store fiskebankene på Islands nordvestrunding. De første mange sjømilene kan være preget av store isfjell som føres sørover av polarstrømmen fra de produktive breene i nord. Her er det observert blåhval, finnhval og ikke minst den karakteristiske knølhvalen som er lett å kjenne igjen.

Ellers bruker vi døgnets stille timer på å fordøye de mange inntrykkene og den gode maten fra skipets restaurant. 

Om morgenen er vi fremme i Reykjavik. Etter frokost er det på tide å sjekke ut og ta farvel med skipet og besetningen om bord før vi drar til flyplassen der flyet til Norge venter.