Den store Japan-odysseen

Vi møtes i Oslo lufthavn og letter med kurs mot Tokyo, Japans hovedstad. Det er full forpleining om bord på flyet.

Vi lander i Tokyo om formiddagen og begynner straks på de mange opplevelsene som venter oss. Tokyo var en gang en liten fiskerby, men er i dag en av verdens største og mest moderne storbyer. Tokyo består av mange små bydeler, hver med sitt helt spesielle særpreg og sin egen stemning, og de neste par dagene skal vi besøke noen av de mest spennende.

Etter en god første lunsj i Japan består dagens utflukt i et besøk ved Japans største shintohelligdom, Meiji Jingu. Templet stod ferdig i 1920 og er et symbol på keiserens viktige rolle i det japanske samfunn – både som politisk og religiøst overhode. Først etter andre verdenskrig mistet keiseren sin status som guddommelig og sin politiske innflytelse. På vei inn til det hellige området går vi under en enorm torii-port og fortsetter gjennom den fredfylte skogen som omgir helligdommen. Trærne her ble plantet som gave fra hele Japan til Meiji-keiseren da templet ble bygd.

Heretter skal vi til et av byens mest berømte områder overhodet – både blant japanerne selv og blant turister – nemlig Shibuya, som ligger midt i byen. Stasjonen der er et av Tokyos trafikknutepunkter. I Shibuya-krysset velter neonlys og storskjermer med reklamer og musikkvideoer ut fra høyhusene, og hundrevis av travle japanere – fra forretningsmenn til skoleelever i skoleuniformer og trendy unge med ville frisyrer – haster ut i fotgjengerfeltet når lyset skifter til grønt. Foran stasjonen er der en liten statue av en hund – Hachiko-statuen – som er byens mest berømte møtested. Historien om den trofaste hunden Hachi, som dag etter dag venter på sin herre foran stasjonen – selv etter dennes død – er i seg selv ganske rørende. Og historien om Hachi ble filmatisert i Japan i 1980-årene før den i 2009 kom i en Hollywood-utgave med Richard Gere i hovedrollen som hundens eier.

Om kvelden starter vi for alvor på vårt japanske eventyr med en velkomstmiddag på et japansk spisested. Det japanske kjøkkenet er et av verdens sunneste og mest varierte, med masser av fisk og grønnsaker, og det rommer et hav av andre spennende retter enn bare sushi. Maten er i seg selv en stor del av opplevelsen når man besøker Solens rike. På en del restauranter er der bilder av rettene – ja, til og med plastmodeller i naturstørrelse av de enkelte rettene – så vi får gode muligheter til å kaste oss ut i noe nytt og spennende!

I forbindelse med ankomstdagen til Tokyo kan dagsprogrammet variere alt etter ankomsttidspunktet til Japan. Derfor er det ikke sikkert at vi når alle programsatte ting på ankomstdagen (gjelder også velkomstmiddagen). Samtlige programpunktet vil bli gjennomført i løpet av oppholdet i Tokyo, noen blir bare flyttet til de kommende dagene i byen. (velkomstmiddag eventuelt på dag 3). 

På dagens utflukt, som foregår med T-bane og til fots, begynner vi med et besøk i Asakusa, en gammel bydel som ligger i «den lave byen» langs Sumida-elven. Her skal vi se Sensoji-tempelet og Kaminari-porten (tordenporten) med sin særegne, store røde lykt, og her kan du få et inntrykk av tradisjonelle Tokyo. Det er fortsatt noen få gamle, godt bevarte trehus som overlevde ødeleggelsene under andre verdenskrig. Gå på oppdagelsesferd i de små sidegatene rundt tempelet, hvor de små snacksbodene frister med både søtt og salt. Prøv for eksempel nystekt senbei, de berømte japanske kringlene, som finnes i forskjellige smaker og størrelser. Du finner de ikke bedre enn akkurat her.

Hvis du ønsker å ha piffet opp kjøkkenet med japanske kjøkkenartikler – eller bare vil ha en Tokyo-opplevelse utenom det vanlige – så ta turen innom kjøkkengaten Kappabashidori, som kan nås til fots fra tempelet. Her finner du alt kjøkkentilbehør, fra matfigurer i plast til gryter, spisepinner, japansk keramikk, tekanner i støpejern, grønn te, skarpe kniver og mye mer.

Etter Asakusa, rett over Sumida-elven, besøker vi Tokyos høyeste bygning, TV-tårnet Skytree, og beundrer utsikten over den gigantiske millionbyen fra toppen av tårnet.

Vi tar Ginza-linjen, byens eldste T-banelinje, nesten hundre år gammel, til Ginza-distriktet. Ginza betyr «sølvsmed» og har i mange år vært Tokyos mest eksklusive shoppingområde. Alle de dyre merkevarene fra Japan og hele verden er representert her. Vi tar en spasertur nedover Ginzas livlige og stilige hovedgate, hvor folk på shopping og travle forretningsmenn preger gatebildet. Ginza er kjent for sin ofte ukonvensjonelle arkitektur og arkitektoniske kunst i alle nyanser: her er alt fra futuristiske gigantiske bygninger til kjedelige kontorbygg – en blanding av stiler uansett hvor du ser. Det er mange meninger om Tokyos arkitektur og byplanlegging, men én ting er sikkert: å utforske Tokyos gater er alt annet enn kjedelig.

Fra Ginza fortsetter vi til fots til en ekte arkitektonisk perle. Vi går en tur gjennom det store konferansesenteret Tokyo International Forum fra 1996, hvis store stål- og glasskonstruksjon minner om skroget til en veldig lang båt. Her holdes konferanser, messer, konserter og utstillinger! Videre på turen besøker vi parken ved Keiserpalasset og tar en prat om imperiet og den nåværende keiserfamilien.

Dagen er avsatt til å gå på oppdagelsestur i Tokyo på egen hånd. Og la det være sagt med det samme: Tokyo er et stort overflødighetshorn av spennende inntrykk og muligheter, uansett om man er interessert i shopping, museer eller å dykke ned i de mange kulinariske fristelsene som byen er så berømt for. Tokyo har flere Michelin-restauranter enn Paris og London til sammen, men også på de små mer beskjedne stedene finner vi gastronomi på høyt nivå. Mange spisesteder har rimelige lunsjmenyer, så prøv deg frem.

Det er lett og effektivt å komme seg rundt i byen med metro, og reiselederen hjelper gjerne med idéer til dagen. Tett ved Shibuya, der vi var forleden, ligger bydelen Harajuku, der unge japanere – flere i utkledningsklær inspirert av de japanske mangategneseriene – kommer for å shoppe i områdets små spesialbutikker, ikke minst i gaten Takeshitadori. Like ved ligger den ganske eksklusive shoppinggaten Omotesando, der du finner et hav av både japanske og utenlandske merker.

I en helt annen gate av byens tilbud kan du oppleve det gamle tradisjonelle Tokyo i bydelen Asakusa. Her er det fremdeles mange gamle fint bevarte trehus som overlevde ødeleggelsene under andre verdenskrig, og midt i Asakusa troner Asakusa Kannon-templet med den markante store røde lanternen i inngangsporten. Ta en tur i de små sidegatene rundt templet, der de små snackbodene frister med både søtt og salt. Prøv for eksempel ferskristet senbei, de berømte japanske saltkjeksene som finnes i et hav av smaksvarianter og størrelser. De fås ikke bedre enn her!

Vil du gjerne ha kjøkkenet ditt utstyrt med japanske kjøkkenting – eller vil du bare gjerne ha en Tokyo-opplevelse utover det vanlige – så stikk innom kjøkkenshoppegaten Kappabashidori, som kan nås til fots fra templet. Her fås intet mindre enn ALT til kjøkkenet: fra plastmat-figurer til gryter, spisepinner, japansk keramikk, tekanner i støpejern til grønn te og mye annet.

Hvis man ikke er så interessert i eventyr på egen hånd, vil reiselederen stå klar med et tilbud om å dra ut til Tokyos nye olympiske stadion, som skal stå klart til OL i 2020. Stadionet ligger i bydelen Shinjuku. Byggingen skal være ferdig i november 2019 og er tegnet av arkitekten Kengo Kuma.

For å gjøre de neste dagenes togreiser og fergereisen så behagelig og avslappet som mulig, blir vår store bagasje i kveld fraktet til Kyoto, og vi reiser derfor bare med lett oppakning, der det er pakket for de neste fire nettene. Vi møter den store bagasjen vår igjen ved innsjekkingen på hotellet i Kyoto på dag 9. 

Vi skal ta det berømte japanske lyntoget, shinkansen, til Morioka i Japans Tohoku-region. På litt over to timer kjører vi de 535 kilometerne til Morioka. 

Før vi stiger om bord på toget, er det mulig å kjøpe en ”o-bento”, en typisk japansk matpakke, til toget. En o-bento fås i et hav av varianter og består typisk av ris og forskjellige former for lekkert tilbehør og småretter – i form av fisk, kjøtt, grønnsaker og forskjellige salater. Lekkert og ikke særlig dyrt!

Ved ankomsten til Morioka tar vi en byrundtur der vi blant annet besøker Iwate Park og ruinene av den gamle Morioka-borgen, setet for Nambu-klanen under Edo-perioden, også kjent som Tokugawa-perioden, fra 1603 til 1868. I dag står bare de imponerende granittmurene igjen, og sammen med parken rundt borgen, der kirsebærtrærne blomstrer om våren, er det et vakkert syn. I parken finner vi også Sakurayama-helligdommen og det såkalte Ishiwara Sakura, et eldgammelt kirsebærtre som iherdig og møysommelig har vokst opp gjennom en sprekk på en massiv granittstein. 

Deretter innkvarterer vi oss på det deilige onsen-hotellet vårt, der resten av dagen kan brukes til ren avslapning i de hyggelige og rolige omgivelsene. Om kvelden samles vi til middag på hotellet, men før det kan det varmt anbefales å prøve et dypp i de varme kildene som blir kalt onsen, for disse vulkanske kildene skal etter sigende ha mange nyttige og helbredende egenskaper. Det er en masse baderegler som må overholdes i et onsen-bad, men nærmere instrukser og gode råd vil bli gitt på stedet av reiselederen. Et onsen-bad er under alle omstendigheter en meget japansk opplevelse og noe som bør prøves. 

I dag skal vi lære om livet ute på landet i Japan. Det japanske kjøkkenet bygger først og fremst på årstidens lokale råvarer, særlig ris, fisk og grønnsaker, og vi skal lære hvordan man best velger ut og plukker grønnsaker og om hvordan de best kan tilberedes.

Senere skal vi sammen med en japansk kokk lære å tilberede misosuppe, en næringsrik japansk suppe som inneholder miso og dashi. Miso er en japansk pasta som hovedsalig består av soyabønner, og dashi er en japansk buljong med fisk. Misosuppe er en av de mest basale rettene i det japanske kjøkkenet og tilberedes gjerne med grønnsaker, tang, tofu, nudler, fisk og ris. Og ris skal vi også lære om, for ris er like grunnleggende for det japanske kjøkkenet som misosuppe. Man spiser ris til alle måltider! Derfor er det også en større kunst å koke ris på den helt riktige måten, og det skal vi lære i dag.

Til lunsj spiser vi den lekre maten vi selv har tilberedt, og om kvelden er det middag på det deilige hotellet.   

Vi sier farvel til det hyggelige Morioka og tar shinkansen videre til Hakodate på Hokkaido, Japans nordligste øy. Vi tilbakelegger 328 km, og ved ankomsten til Hakodate drar vi til Goryokaku-fortet, Japans første fort oppført i vestlig stil. Ettersom Hakodate var en av de første havnebyene som ble åpnet for internasjonal handel etter Japans isolasjon fra omverdenen i Edo-perioden, har byen mottatt betydelig påvirkning fra den vestlige verden, og man finner ennå mange bygninger oppført i vestlig stil, så som kirker og hus. Goryokaku-fortet er et kjempestort stjerneformet citadell som ble bygd i de siste årene av Edo-perioden som et vern mot de fremmede imperialistiske maktenes inntrengning. Noen år senere ble fortet skueplass for en borgerkrig mellom shogunatets hær og mer overlegne tropper utsendt av den nye Meiji-regjeringen.

Etter at fortet mistet sin militære betydning, ble det omdannet til en offentlig park i begynnelsen av 1900-tallet. Det ble plantet over 1000 kirsebærtrær langs vollene, og de utgjør et fantastisk syn når de står i fullt flor. Det skjer som regel i begynnelsen av mai måned. Vi drar opp i det 107 meter høye observasjonstårnet, der vi kan få et godt inntrykk av det stjerneformede fortet. 

Når mørket faller på, tar vi kabelbanen opp til toppen av det 334 meter høye Hakodate-fjellet. På klare dager og kvelder er utsikten fra fjellet helt fenomenal. 

Før vi sier farvel til Hakodate, tar vi en tidlig tur inn til Hakodates berømte morgenmarked. Her finner man alt hva hjertet kan begjære av friske Hakodate-råvarer, med særlig fokus på fisk og skalldyr. Der er også masser av grønnsaker, frukt og søtsaker, og markedet er et perfekt sted til å kjøpe med seg hjem noen av de litt mer morsomme suvenirene. 

Deretter tar vi det regionale lyntoget til Sapporo. På cirka fire timer kjører vi de 319 kilometerne til Sapporo, og ved ankomsten tar vi en byrundtur. Sapporo er hovedbyen på øya Hokkaido, den nest største, nordligste og minst utviklede av Japans fire hovedøyer. Den uberørte naturen gjør Hokkaido til et yndet mål for naturelskere, men selve Sapporo by er også en av de mest interessante storbyene i Japan, kjent for de mange is- og snøfestivalene som arrangeres hver vinter, den gode maten og så selvfølgelig det ikoniske Sapporo-ølet som kommer herfra. 

Vi starter med å besøke det berømte klokketårnet, Sapporos vartegn, som kimer hver time. Bygningen er av amerikansk design og er en av de få i vestlig stil som har overlevd i Sapporo, en by som ble utviklet i 1870-årene med hjelp fra amerikanske rådgivere. 

Deretter skal vi selvfølgelig besøke det berømte Sapporo ølmuseum, som befinner seg i det gamle opprinnelige Sapporo-bryggeriet. Her ser vi hvordan ølet blir til, og lærer om hvordan det hele startet. Det er naturligvis også mulighet for smaksprøver etterpå.

Etter middag tar vi lokaltoget videre til Otaru og fergeterminalen, en kort tur på cirka en halv time. Det er nemlig nå tid for enda ett av høydepunktene på turen, for nå skal vi ta nattfergen til Maizuru i nærheten av den gamle keiserbyen Kyoto. Vi finner oss til rette i lugarene, går til køys og blir vugget i søvn av bølgene. Vi bor i to-sengslugarer i kategorien Deluxe A i japansk stil, alle med en liten privat balkong.

To ferger går på ruten mellom Otaru og Maizuru. Hamanasu og Akashiya heter de, og de to fergene er stort sett identiske. Det er plass til 746 passasjerer om bord på fergen, som består av tre dekk, med heis mellom alle tre dekk. Nå er tiden inne til å slappe av og hygge seg om bord. Der er flere restauranter og kafeteriaer der man kan sette seg og nyte en kopp kaffe eller et måltid mat. Det er mulig å røyke om bord, men kun i særlig oppmerkede områder, blant annet er der røykesalonger. Fergeoverfarten tar 21 timer i alt, og det er igjen mulig å prøve et tradisjonelt japansk onsen-bad om bord, alt mens man skuer utover Japanhavet, som glir forbi utenfor.

Om kvelden skal vi prøve en tradisjonell kaiseki-middag. Kaiseki forklares best som et måltid bestående av mange små retter, alle basert utelukkende på sesongens råvarer. Det er altså umulig på forhånd å si hva rettene består av, for det avhenger av det tidspunktet måltidet inntas på, og hvilke råvarer som er tilgjengelige akkurat da. En kaiseki-middag er kun til spesielle begivenheter, som brylluper og fødselsdager, men vi har jo også nok å feire bare fordi vi er her i Japan. 

Vi kommer til Maizuru om kvelden og kjører straks videre til Kyoto, en busstur på et par timer. Vi kommer dermed litt sent i seng i kveld, men kan ta det litt med ro på morgendagens utflukter.

Kyoto rommer over 1.600 buddhistiske templer og 270 shintohelligdommer. Hertil kommer shogunens Nijo-borg, keiserlige villaer og hager og en rekke av Japans beste museer.

Kyoto ble som den eneste japanske storby skånet for bombeangrep under andre verdenskrig – etter sigende på grunn av byens enestående kulturskatter. Dessverre har bystyret ikke vist byen samme respekt, så de store sammenhengende kvarterene av trehus er nesten forsvunnet. Men ingen har våget å røre de tusener av templer, helligdommer og vakre hager. Særlig i byens utkant føler man seg hensatt til en annen tidsalder, der skjønnhet og estetikk var i høysetet.

I byens nordlige utkant ligger det berømte Gulltemplet. Den vakre gullkledde paviljongen er en nøyaktig kopi av den over 500 år gamle bygningen som en sinnssyk tempelprest satte fyr på i 1950.

Den militære øverstkommanderende i keisertidens Japan var shogunen. I lengre perioder av landets historie var han også den mektigste mannen i Japan. Keiserens rolle var mer tilbaketrukket og av symbolsk karakter.
I 1603 oppførte shogunslekten Tokugawa borgen Nijo. Bygningene i denne borgen, som er Japans best bevarte, er av meget høy kvalitet. De beste håndverkerne bygde borgen, og datidens beste kunstnere utsmykket den. Det såkalte nattergalgulvet er et godt eksempel på hvor raffinert borgen er. Gulvet er konstruert slik at det knirker når man går på det, så eventuelle snikmordere ikke kunne nærme seg uten å bli hørt. Treskjærerarbeidet og de mange maleriene som pryder vegger og tak, er av stor kunstnerisk verdi.

Vi besøker shintohelligdommen Fushimi Inari-taisha og går en tur gjennom den lange arkaden av oransjerøde torii-porter som ligger i hundrevis tett etter hverandre og former veien. Denne oransjerøde arkaden dannet for øvrig kulisse for storfilmen ”Mitt liv som geisha”. De orangerøde portene står i fin kontrast til den omgivende grønne skogen. Dette er en av Kyotos mindre kjente attraksjoner, men for mange besøkende er det likevel et av de helt store høydepunktene!

Deretter går vi en tur gjennom Kyotos berømte Gion-kvarter. På veien besøker vi også det legendariske Nishiki-markedet. Her finner man et vell av japanske spesialiteter vakkert presentert – fra frukt og grønt til fisk, kjøtt, pickles, snacks og så videre. Markedet er en fargerik opplevelse, og her pleier de ikke å være tilbakeholdne med å gi smaksprøver. I Gion-kvarteret ligger stemningsfulle spisesteder side om side med de tradisjonelle, diskrete tehusene, der byens berømte geishaer arbeider. Er vi heldige, ser vi noen av dem trippe av sted i sine dyre kimonoer og med vakkert oppsatt hår. 

300 kilometer vest for Kyoto ligger Hiroshima. Den 6. august 1945 ble byen lagt i ruiner, og over 100.000 mennesker ble drept da verden opplevde at en atombombe ble sprengt. I dag står en kuppelformet ruinbygning igjen som et minne om de enorme ødeleggelsene eksplosjonen forårsaket. I nærheten ligger den vakre fredsparken, med en fredsflamme som først blir slukket når det siste atomvåpen er destruert. Vi besøker parken og fredsmuseet, som saklig og instruktivt viser hva som skjedde. I dag er Hiroshima fullstendig gjenoppbygd, og byen er annerledes enn de fleste andre japanske byer, med sine brede og luftige gater og det velordnede bybildet.

Vi spiser lunsj i Hiroshima og skal deretter oppleve et av Japans mest berømte, fotograferte og elskede motiver – nemlig den ”svevende” røde torii-porten ute i vannet ved øya Miya-jima, som vi tar båt over til. Vakkert, poetisk og klassisk japansk!.

En cirka 45 minutters busstur fra Kyoto ligger Wazuka telandsby, en liten perle gjemt bort i fjellene. Her blir de gamle japanske tradisjonene rundt teproduksjon fra over 800 år tilbake fremdeles holdt nøye i hevd. Wazukas te, som blant annet innbefatter Matcha og Kabuse Sencha, blir lovprist over hele Japan for å være blant de absolutt beste. Mer enn 300 familier livnærer seg ved tedyrking og teproduksjon og lever her i de vakre omgivelsene blant bølgende temarker.

I Wazuka lærer vi ikke bare om de forskjellige tesortene og om hvordan de dyrkes, men vi får også åpnet øynene og smaksløkene for hva te ellers også kan brukes til og i hvilke andre matvarer og retter te også kan inngå i, for eksempel tenudler og te-is. Vi spiser en skikkelig telunsj her, og mette både i magen og på inntrykk fortsetter vi videre til et annet høydepunkt på dagens program, nemlig det verdensberømte Miho-museet, som ligger en liten times kjøring fra Wazuka.

Miho-museet er oppkalt etter Mihoko Koyama, grunnleggeren av den religiøse bevegelsen Shumei, som tror på at livet blir vakrere gjennom kunst og natur. Det er et glimrende eksempel på hva man kan utrette hvis man både har smak for kunst og riktig mye penger. Koyama-familien leide den kinesisk-amerikanske stjernearkitekten I.M. Pei, kjent for verker som Louvres glasspyramide, til å forestå et museum i verdensklasse. Beliggenheten ble valgt i Shigaraki-fjellene, og museet blir i brede kretser beskrevet som et arkitektonisk mesterverk, der glass, stål og betong integreres i det omkringliggende skog- og fjellområdet. Museet huser Koyama-familiens private kunstsamling.

Vi starter dagen i den vestlige enden av Kyoto, der vi tar en liten sykkeltur i det naturskjønne området Arashiyama for foten av fjellene. Her besøker vi det UNESCO-vernede templet Tenryu-ji, som er berømt for sin nydelig anlagte zen-hage fra 1300-tallet. Templet stod ferdig i 1339, og tilhører Rinzai-skolen innenfor den japanske buddhistiske verden. Deretter sykler vi gjennom den vakre bambuslunden, der en tett skog av høy bambus slår an den eksotiske stemningen, og videre gjennom rolige landområder med rismarker og UNESCO-vernede bygninger.

Deretter er det tid til å gå på oppdagelsestur i Kyoto på egen hånd. Reiselederen vil være behjelpelig med gode råd og anbefalinger. Der er masser av gode muligheter til blant annet å kjøpe tradisjonelt japansk kunsthåndverk og grønn te, som Kyoto er berømt for. 

Vi avslutter kvelden med en japansk middag på en av Kyotos gode restauranter. På menyen står det berømte wagyu-kjøttet, lekkert fettmarmorert japansk oksekjøtt, som kvalitetsmessig kan sammenlignes med det kjente kobekjøttet. En kulinarisk opplevelse man sent glemmer, med det supermøre kjøttet som nærmest smelter på tungen.

I forhold til avreisetidspunktet har vi dagen i Kyoto på egen hånd. Når det er tid til å dra fra hotellet kjører vi til flyplassen og setter oss til rette på flyet som skal bringe oss hjem. (På noen avganger flyr vi hjem om kvelden og lander dagen etter).