Den store reisen til Kaukasus

Vi reiser fra Oslo mot Armenia.

Vi lander tidlig i Jerevan og kjører direkte til hotellet vårt, der vi kan slappe av på rommet før vi etter en sen frokost starter på dagens byrundtur.

I dag skal vi se nærmere på Armenias hovedstad. Jerevan er en av de eldste kontinuerlig bebodde byene i verden, og her har det bodd mennesker siden bronsealderen. Nåtidens 1,1 million innbyggere forstår å nyte livet; her er en meget utviklet kafékultur og mange teatre, gallerier, konserthus og spillesteder. På byrundturen kommer vi forbi Republikk-plassen (tidligere Lenin-plassen, der blant annet Det nasjonale kunstmuseet ligger), universitetet, den 23 meter høye statuen av Mor Armenia, parlamentet, presidentpalasset, Operaen samt Kaskaden, et minnesmerke for 50-året for det sovjetiske Armenia.

På rundturen ser vi også minnesmerket for det armenske folkemordet. Kongeriket Armenia ble etablert allerede på 500-tallet fvt., og i år 301 ble kristendommen statsreligion. På 1500-tallet ble Armenia delt mellom Persia og osmanene, og som en kristen minoritet i Osmanriket var armenerne ofre for diskriminering. Dette økte på under sultan Abdülhamid II, da 80 000–300 000 armenere ble forfulgt og myrdet i årene 1894–1896. Etter denne opptakten satte folkemordet for alvor inn i 1915 med fengslingen og mordet på 250 armenske intellektuelle. Deretter fulgte massakrer der befolkningen i hele landsbyer ble myrdet, og man mener at rundt en million armenere døde mellom 1915 og 1917, og mange tusen ble drevet på flukt. Især Frankrike og USA har en stor armensk befolkningsgruppe som følge av denne etniske rensingen.

Etter denne barske historien kan vi ta oss inn igjen med en tur på byens sentralmarked – en nærmest katedral-lignende markedshall med høyt tak der lokalt produserte matvarer falbys fra et utall av boder. Om kvelden går vi ut og spiser middag på en av byens restauranter.

Turen starter ved det UNESCO-vernede Geghard-klostret, og bare klostrets dramatiske plassering i en kløft, med klipper som tårner seg opp på begge sider, er en opplevelse for øyet. Det opprinnelige klostret ble anlagt på 300-tallet – ifølge overleveringen av selveste Gregorius Illuminator – der en hellig kilde sprang frem i en grotte. En del av anlegget er da også hugget inn i klippen, både regulære kirkerom og mindre hulrom, foruten mange avbildninger av kors. Klostret ble imidlertid plyndret og brent ned til grunnen på 800-tallet, og den nåværende hovedkirken er fra 1215. 

«Geghard» betyr «spyd» og henviser til det spydet Jesus ble stukket med på korset, og som sies å ha tilhørt klostrets relikviesamling. Spydet er nå utstilt i Etsjmiadzin-katedralen.

Garni-templet, et hellenistisk tempel tilegnet solguden Mitra i det første århundret i vår tidsregning, er neste punkt på dagens program. Etter den nasjonale overgangen til kristendommen ble templet brukt som sommerresidens for de armenske kongelige, som også bygde en kirke og et bad som vi nå kan se ruinene av. Blant annet har badet en meget vakker mosaikk laget av naturstein i 15 nyanser. Vi spiser lunsj i et privat hjem, der vi skal se hvordan man forbereder og baker det lokale brødet ”lavsh” i en underjordisk grillovn – en såkalt ”tonir”.

Den apostoliske armenske kirke har sitt administrative og åndelige sentrum i Etsjmiadzin, som også var landets hovedstad fra år 180 til 340. Det var ifølge sagnet her Gregorius Illuminator i et syn så en guddommelig lysstråle komme ned fra himmelen. Han bygde deretter Armenias første nasjonalkirke der lysstrålen rammet, og han tilskrives æren for å ha omvendt armenerne til kristendommen i år 301. Det er altså ikke en hvilken som helst kirke vi skal besøke i dag. Der er ikke mye tilbake av de opprinnelige strukturene fra 300-tallet, og katedralen er gjenreist og ombygd mange ganger uten at den har mistet noe i hellighet ved det. Kirkerommet er omkring 20 x 20 meter, og i midten står alteret – der Gregorius så lysstrålen ramme. Det blir også tid til å besøke katedralens museum, der vi blant andre relikvier kan se det berømte romerske spydet som skulle være stukket i Jesus.

Turen fortsetter i Gregorius’ fotspor til Khor Virap-kirken, som er et like stort pilegrimsmål. På dette stedet ble Gregorius fengslet av den hedenske kongen Trdat III og holdt fanget i en underjordisk grotte i 13 år. Han overlevde uten annen mat enn den han fikk smuglet inn til seg av kristne sympatisører. Da Gregorius ifølge overleveringene helbredet kongen for sinnssykdom (eller da kongen besluttet at det var strategisk fornuftig å slutte fred med det voksende antallet kristne i landet), ble Gregorius frigitt, og han fikk utbredt kristendommen til hele Armenia. Kirken er bygd oppå grotten, som det er mulig å gå ned i via en stige – hvis man ikke er klaustrofobisk eller dårlig til bens. Hvis man går utenfor og retter blikket oppover i stedet for nedover, er der en vakker utsikt mot de to snødekte toppene på Ararat-fjellet, som befinner seg over på den andre siden av grensen til Tyrkia.

Vi returnerer til Jerevan, der resten av dagen er avsatt til opplevelser på egen hånd, med mindre man har lyst til å delta i en tur til byens beste brandydestilleri. Armenias nasjonaldrikk er brandy, som er produsert i landet siden 1887, da det første destilleriet ble åpnet. Om ettermiddagen er det mulig å besøke det mest berømte destilleriet, Ararat, der vi får en rundtur og en smaksprøve på de gylne dråpene. Selveste Winston Churchill foretrakk armensk brandy fremfor fransk konjakk, og det sies at Stalin pleide å sende ham kasser av Ararat-brandy. (Besøk ved brandydestilleri er ikke inkludert i reisens pris, men kan arrangeres av reiseleder på destinasjonen og vil som regel finne sted kl. 16.)

Vi forlater Jerevan og setter kursen nordover. Vi benytter oss av muligheten til å prøve det armenske jernbanenettet, da ruten mellom Jerevan og Gyumri er på landets hovedtoglinje og bare tar litt over en times tid. Togtrafikken i Armenia er svært uregelmessig, og skulle toget avlyses, tar vi buss i stedet. 

Gyumri er Armenias nest største by (ca. 150 000 innbyggere). Den lå ikke langt fra episenteret under det store Spitak-jordskjelvet i 1988 som la store områder øde, tok livet av opptil 50 000 armenere og gjorde flere enn 100.000 hjemløse. I dag er byen gjenoppbygd, og vi går en rundtur i det hyggelige bysentret, som er konsentrert om byens hovedtorg og den svarte kirken, som har fått sitt navn etter en brann som sotsvertet de gamle trebygningene. Vi krydrer opplevelsene i Gyumri med en god lunsj.

Det er blitt tid til å ta avskjed med Armenia, og midt på ettermiddagen krysser vi grensen ved byen Bavra. Derfra fortsetter vi det siste stykket til vårt overnattingssted i Vardzia. Vi spiser en lokal middag og kan allerede nå begynne å glede oss til det spektakulære besøket i dronning Tamars huleby, som står på morgendagens program.

Solen stiger opp over fjelltoppene og sprer sine varme stråler over et av Georgias største historiske monumenter, dronning Tamars huleby.  Huleanlegget ble påbegynt på 1100-tallet av Giorgi den 3., men tok først for alvor fatt under dronning Tamar, som etter Giorgis død i 1186 overtok makten. De bortimot 80 hulene med over 240 «rom» utgjør både vanlige boligområder som bibliotek og andre kirkelige funksjoner. Alle er sentrert om hovedhulen, der den vakre kirken, Marias himmelfart-kirken, er plassert. Kirken er den dag i dag et viktig pilegrimsmål for ortodokse georgiere, og passende påkledning er naturligvis påkrevd ved inngangen til det imponerende hulekomplekset. Siden man går rundt i området via en fastlagt rute, kan man ikke unngå å bevege seg gjennom lave huler og bratte trappeganger. Det kreves derfor ikke bare ordentlig fottøy, men også god fysisk kondisjon av deltagerne. 

Etter noen spennende opplevelser fortsetter vi nå inn i landet til noen av de mest isolerte områdene i Georgia. Hit kommer det sjelden turister, og vi får en helt unik opplevelse når vi stanser ved det isolerte Poka-klostret, som har spesialisert seg på å produsere lokale oster, marmelader og mye annet. Vi blir vist rundt av en av de lokale nonnene før vi fortsetter langs bredden av Tsalka-sjøen mot hovedstaden. Innsjøen ligger i over 1500 meters høyde og har både en stor fiskebestand og ferskvannsressurser, men kan også by på noe av den mest spektakulære og uberørte naturen i hele Georgia.

Vi kommer til hovedstaden tidlig på kvelden og innlosjerer oss på hotellet vårt.

Etter frokosten kaster vi oss straks over dagens program. Første stopp er en tur i den gamle bydelen, som med sine buktende gater og skjeve balkonger har en atmosfære av tidligere tiders Kaukasia. Vi stopper ved Metekhi-kirken, som er oppført i slutten av 1200-tallet og gjenoppbygd utallige ganger siden da. Allerede på 400-tallet lå det en kirke her, bygd av kong Vakhtang Gorgasali (ifølge sagnet Tbilisis grunnlegger). Her finner man et gravsted for den kvinnelige martyren St. Shushanik, som ble torturert til døde av sin mann i 544 fordi hun nektet å oppgi sin tro.   

Vi går nå opp til et av byens gamle bad, som er bygd direkte over en av de varme kildene som strømmer opp fra undergrunnen mange steder i Tbilisi. ’Tbili’ betyder da også ’varm’, og vannet holder en temperatur på 38–40 grader. På tross av lukten fra det svovelholdige vannet er badene fremdeles populære, og mange kommer hit for å lindre hudlidelser og gikt, få en massasje eller bare en hyggestund. Vi tar turen opp til toppen av Sololaki-høydedraget, der Narikala-fortet troner som tatt ut av en eventyrlig ridderroman. Det er byens eldste fort med røtter tilbake til 200-tallet, men som alt annet i Tbilisi er det ødelagt og gjenoppbygd flere ganger. Utsikten her oppe fra er imidlertid helt intakt, og gir et godt overblikk over den gamle bydelen.

Turen går nå videre til byens største synagoge, og til Sioni-katedralen og byens eldste bevarte kirke, Anchiskhati, som er bygd på 500-tallet. Vi avrunder turen med en spasertur på Rustaveli-strøket, den absolutte hovedgaten i Tbilisi, der parlamentet og flere store museer har adresse. Deretter er det tid på egen hånd før vi spiser middag på en restaurant med typiske georgiske retter.

Vi forlater den georgiske hovedstaden og kjører langs Mtkvari-elva til museet for Josef Stalin i hans fødeby, Gori. Overdekket av en paviljong i gresk-romersk stil ligger det beskjedne huset der Stalin – den gang Ioseb Besarionis dze Jugashvili – tilbrakte sine første fire leveår. Museet ligger ved siden av, og da det ble bygd i 1957, var det som en hyllest til den nylig avdøde lederen av Sovjetunionen. Etter Georgias selvstendighet er skjønnmaleriet likevel blitt nyansert en smule, og utstillingen berører nå også utrenskningene og den politiske forfølgelsen, Gulag og pakten med Hitler i 1939. Et viktig kapittel i verdenshistorien sett gjennom en nøkkelpersons livshistorie.  

Vi fortsetter nå mot fjellene og gjør holdt underveis ved en av de eldste og viktigste byene i Georgia, Mtskheta. Kristendommen ble statsreligion i Georgia i år 317, 14 år etter Armenia, og katedralen i Mtskheta hører til en av de viktigste i hele Georgia. 
Erkebiskopen av Mtskheta og Tbilisi har sitt sete her, og selveste Jesu kjortel sies å være begravet under kirken! Den opprinnelige trekirken fra 300-tallet ble etter omkring hundre år erstattet av en steinkirke, som man ennå kan se restene av i den nåværende konstruksjonen, som er fra 1000-tallet. Katedralen har vært enorm for sin tid, og den er smykket med utskjæringer både ute og inne. 

Vi kjører videre til skisportområdet Gudauri, som ligger vakkert til med utsikt mot de imponerende Kaukasus-fjellene. Vi overnatter midt ute i naturen og spiser en lokal middag på hotellet.

I dag fortsetter vi kjøreturen opp mot Kaukasus-fjellene på den såkalte Georgiske militærhovedvei, som ble anlagt i det vanskelige fjellterrenget  på 1800-tallet, da Georgia ble okkupert av Russland. Til tross for veiens litt usjarmerende navn er kjøreturen en meget naturskjønn opplevelse, der vi kjører oppover i de storslåtte fjellandskapene.

Første stopp er fjellbyen Stepantsminda (tidligere kaldt Kazbegi), der det blir tid til å gå en liten tur og nyte den imponerende utsikten mot Kazbek-fjellet. Veien videre er for svinget og bratt for busskjøring, så vi skifter til firehjulstrekkere og setter kursen mot Den hellige treenighetskirke eller Tsminda Sameba, som den også kalles. Kirken ligger helt isolert på en fjelltopp i det mektige, øde Kaukasus-landskapet, og den fantastiske beliggenheten har gjort kirken til et nasjonalsymbol for Georgia.

Vi spiser lunsj i Kazbek hos lokalbefolkningen med hjemmelagede spesialiteter og den lokale vodkaen chacha før vi begir oss tilbake mot hovedstaden. Vi kommer til Tbilisi tidlig på kvelden, der vi på egen hånd kan utforske det georgiske kjøkkenet.

I dag blir det mulig å oppleve den georgiske hovedstaden på egen hånd eller delta i en ekstrautflukt. 

Utflukten bringer oss til nye deler av den deilige hovedstaden, som har gjennomgått en voldsom forvandling over de siste tiårene. 

Vi tar metroen til byens store matvaremarked, der gummistøvler, epler, barbergreier og georgisk krydder falbys fra bakluka av rustne Ladaer, og der prisene så avgjort er mulige å prute om. Vi går på oppdagelsestur i de mange gamle bygningene fra kommunisttiden, som ses overalt i Tbilisi, og vi avslutter med å spise lunsj hos en lokal familie, der vi har mulighet til å hjelpe til med hovedretten og helt sikkert kan få høre mer om hverdagen i den georgiske hovedstaden. 

(Utflukten er ikke inkludert i reisens pris og må bestilles separat.)

I dag går turen igjen ut av Tbilisi, for vi skal besøke en av områdets vakreste byer: den lille Sighnagi, som ligger på en åstopp med utsikt over Alazani-dalen og Kaukasus i det fjerne. Her er smale, bratte, brolagte gater og pastellfargede hus fra 1700- og 1800-tallet med utskårne trebalkonger. Den gamle bymuren fra 1700-tallet er fremdeles intakt, og man kan gå en liten tur på den.

Det er blitt laget vin i Georgia de siste 7000 årene, og særlig i Kakheti-regionen preger vinmarkene landskapet. Den tradisjonelle metoden er å la druesaften gjære i leirkrukker som er nedsenket i jorden, men i de senere årene har både druesorter og produksjonsmetoder fra Europa vunnet innpass – likevel uten å utkonkurrere de gamle. 

Vi besøker en tradisjonell vingård i området, ser deres produksjon og hvordan de lager vin, spiser en god lunsj og lærer om georgisk brød bakt i underjordiske ovner.

Etter noen spennende opplevelser i vinlandet begir vi oss mot grensen til Aserbajdsjan, som vi krysser sent på ettermiddagen. Vi kommer frem til den lille hyggelig byen Sheki tidlig på kvelden, der vi sjekker inn på det hyggelige hotellet vårt.

Sheki var en viktig handelsstasjon på Silkeveien og er en av de vakreste byene i Aserbajdsjan. Byen er blant annet kjent for sin eldgamle silkeproduksjon, og man kan fremdeles kjøpe god kvalitetssilke her. Gjennom tidene er byen blitt ødelagt atskillige ganger, flere ganger pga. oversvømmelser, men mye av den opprinnelige gamle arkitekturen er godt bevart, bl.a. det overdådige persiske fyrstepalasset fra 1700-tallet. Interiøret er fint utsmykket med veggmalerier og glassmosaikker, som er en av byens største eksportvarer.

Vi går gjennom byens smale gater, kikker nærmere på et av de mange velholdte karavanseraiene og nyter en kopp te, hvis tiden tillater det.

Det er blitt tid til å ta avskjed med Shekis gamle historiske bysentrum, og vi fortsetter nå til det nærliggende Kish, som har en helt spesiell relasjon til Skandinavia. I byens kirke er det oppstilt en byste av den norske etnografen og eventyreren Thor Heyerdahl, som besøkte Aserbajdsjan hele fire ganger i perioden 1981–2000. Thor Heyerdahl var overbevist om at det var en sammenheng mellom nordisk mytologi og Aserbajdsjan (asene), og var i Kish i forbindelse med research til en av sine siste avhandlinger om dette emnet.

Vi fortsetter østover og opp i fjellene mot den lille landsbyen Lahij. Den pittoreske fjellandsbyen er befolket av persere, som er berømt for sitt fine kobberhåndverk. Der er et par små kobberverksteder og en del butikker langs den smale brolagte hovedgaten i Lahij. Tidligere ble både kobbervarer og tepper fra Lahij solgt til høye priser i Bagdad. Vi går på oppdagelsestur i den hyggelige landsbyen, der tiden ser ut til å ha stått stille.

Morgenen er avsatt til avslapning eller opplevelser på egen hånd i den pittoreske landsbyen. Etter en god frokost begir vi oss imidlertid videre ut på landet. Første stopp er Shamakhi, som huser Aserbajdsjans største og eldste moské, Djuma. Moskeen, som den arabiske hærføreren Maslam ibn Abd-al Melik begynte å oppføre i 734–744, har endret form og utseende mange ganger – ofte på grunn av jordskjelv, som har jevnet de opprinnelige bygningene med jorden opptil flere ganger. Dagens kjempemoské stod ferdig i 2013 og er et imponerende syn. Vi besøker også en lokal familie, som har spesialisert seg i å produsere qatiq, aserbajdsjansk jogurt, som vi naturligvis skal smake på.

Baku er en by med en særdeles omskiftelig historie. De tidligste omtalene av byen stammer fra slutten av 1100-tallet, men det var først under den store hærføreren Shirvanshah Khalilullah I (1417–1465) at byen for alvor begynte å blomstre. 

Den neste store bølgen av foretaksomhet som rammet byen, lot vente på seg, men da den endelig kom, skjedde det med en sjelden kraft og voldsomhet. Årsaken var handel og i særdeleshet med olje, som i 1872 ble åpnet opp for utenlandske investorer. På 30 år steg befolkningstallet i Baku med himmelropende 1200%. Økonomien eksploderte, og imponerende bygninger så dagens lys – mange av dem oppført av de nyrike oljebaronene, som stod for 50% av verdens produksjon i starten av 1900-tallet.

I dag er Baku fortsatt en smeltedigel mellom øst og vest, og har etter utleggingen av verdens 2. største oljeledning fra Baku til Tyrkia i 2005 opplevd enda et voldsomt oppsving i nybygging og levestandard.

Etter frokost er det tid til å kaste seg over dagens program. 

Vi starter med et besøk i byens gamle middelaldersentrum, som er omringet av en imponerende bymur. Her ligger vakre karavanseraier side om side med imponerende moskeer. Vi begir oss ut på oppdagelsestur i de smale gatene og passerer også forbi det 29 meter høye tårnet som kalles Jomfrutårnet, selv om det opprinnelige formålet med det fremdeles er usikkert.

Vi skal naturligvis også besøke Shirvanshah Khalilullahs palasskompleks, som stammer fra byens første oppblomstringsperiode. Det vakre palasset har mange fint renoverte rom, gårdsplasser og moskeer og forteller historien om Aserbajdsjans storhetstid under Shirvanshahs regjeringsperiode. Vi kikker også forbi området med de mange fint bevarte jugendstil-husene som ble bygd av rike oljebaroner fra 1880-årene. Bland de dekorative bygningene ser vi nærmere på den aserbajdsjanske Filharmonien og Operaen. 

Om ettermiddagen kjører vi til den nærliggende halvøya Absheron, der vi starter med et besøk ved Templet for den evige ild. Dette Zarathustra-templet, oppført på 1800-tallet av indiske tilbedere, er som alle ildtempler plassert ved en evig brennende kilde. 

Religionen zarathustrisme er forbundet med profeten Zarathustra, som etter sigende skal ha grunnlagt en nyreligiøs praksis mellom 1500- og 900-tallet før vår tidsregning i oldtidens Iran. Guden man dyrker i zarathustrismen, er Ahura Mazda, som hadde åpenbart seg for profeten Zarathustra. Guden Ahura Mazda blir assosiert med sol og ild. Det betyr likevel ikke at zarathustrismen er en ilddyrkende religion. Ilden er bare et renhetssymbol som står for Ahura Mazdas livgivende visdom og kraft.

Etter et spennende innblikk i den for mange fremmedartede religionen fortsetter vi til det nærliggende Villa Petrolea. Den vakre bygningen, oppført i 1884 og tidligere hjemsted for Nobel-brødrene, rommer i dag Nobelmuseet, som forteller historien om ”Branobel”, et av datidens største oljeselskaper.

På tilbakeveien til hotellet vårt kjører vi forbi Heydar Aliyev kultursenter, som er et av de mest imponerende moderne byggverkene i Baku. Tegnet av den irakisk/britiske arkitekten Zaha Hadid og oppført i perioden 2007–2012 står kultursentret i dag som et vakkert symbol på Aserbajdsjans sammensatte kultur og topografi.

Dagen er avsatt til opplevelser på egen hånd, hvis man da ikke har lyst til å delta i halvdagsutflukten, som går gjennom Aserbajdsjans største oljefelter og slutter ved de berømte klippemaleriene i Gobustan. De første 60 km går gjennom store olje- og gassfelter og masser av boretårn. Her har aserbajdsjanske og utenlandske oljeselskaper pumpet det svarte gullet opp av undergrunnen i århundrer. 

Midt på dagen når vi frem til de berømte klippemaleriene, som er mer enn 10 000 år gamle. I huler som huset fortidens mennesker, finnes her gjengivelser av både husdyr og ville dyr, mennesker og skip. En lang sivbåt er også avbildet. Thor Heyerdahl har blant annet undersøkt om det kunne være en forbindelse til vikingene – en teori som ikke riktig fant fotfeste, og som han stod rimelig alene med. Stedet står helt fortjent på UNESCOs liste over verdens kulturarv, og vi besøker også det nye moderne og informative museet for petroglyfene – som helleristninger heter på gresk. Vi krydrer opplevelsene med en god lokal lunsj, og et besøk ved de fascinerende muddervulkanene som også finnes i området.
(Utflukten er ikke inkludert i reisens pris og må bestilles separat).

Vi returnerer til Baku midt på ettermiddagen, der resten av dagen er avsatt til opplevelser på egen hånd. Baku har mye å by på! Å slentre langs gågaten Nizami er et must. Her ser man tydelig hvor fremgangsrik i det minste det sentrale Baku er. Her promenerer velstående og velkledde aserbajdsjanere med oljepenger på lommen og designersolbriller i håret, mens nye Maseratier og Lexuser kjører langsomt gjennom sidegatene.

Vi møtes sent på kvelden til en hyggelig fellesmiddag. Det blir mulig å sove eller hvile på rommet før vi kjører til lufthavnen.

Midt på natten kjører vi mot flyplassen, der flyet vårt venter. Vi lander i Oslo tidlig om morgenen.