Den store rundreisen i Georgia

Vi flyr til Georgias hovedstad, Tbilisi, hvor vi ankommer neste dag.

Ved ankomst til Tbilisi kjører vi til hotellet vårt, der det blir mulig å slappe av og sove ytterligere et par timer før dagens program starter.

Tbilisi er en gammel by, med en historie som når helt tilbake til 300-tallet fvt. Byen er imidlertid flere ganger gjennom historien blitt nærmest jevnet med jorden av angripende invasjonsstyrker, senest i 1795, da Persias Aga Mohammed Khan brente byen ned til grunnen.

Første stopp er en tur i den gamle bydelen, som med sine svingende gater og skjeve balkonger har en atmosfære av tidligere tiders Kaukasia. Vi stopper ved Metekhi-kirken, som er oppført i slutten av 1200-tallet og gjenoppbygd utallige ganger siden da. Allerede på 400-tallet lå det en kirke her som var bygd av kong Vakhtang Gorgasali (etter sagnet var han Tbilisis grunnlegger). Her finner man et gravsted for den kvinnelige martyren St. Shushanik, som ble torturert til døde av sin mann i 544 fordi hun nektet å oppgi sin tro. 

Vi går nå opp til et av byens gamle badehus, som er bygd direkte over en av de varme kildene som strømmer opp fra undergrunnen mange steder i Tbilisi. ’Tbili’ betyr da også ’varm’, og vannet holder en temperatur på 38–40 grader. På tross av lukten fra det svovelholdige vannet er badehusene fremdeles populære, og mange drar dit for å lindre hudlidelser og gikt, få en massasje eller bare en hyggestund. Vi tar turen opp til toppen av Sololaki-høydedraget, der Narikala-fortet troner som tatt ut av en ridderroman. Det er byens eldste fort, med røtter tilbake til 200-tallet, men som alt annet i Tbilisi er det ødelagt og gjenoppbygd flere ganger. Utsikten her ovenfra er likevel helt intakt, og gir et godt overblikk over den gamle bydelen.

Vi avrunder turen med en spasertur opp til Frihetsplassen, byens hovedtorg. Derfra går Rustaveli-strøket, den absolutte hovedgaten i Tbilisi, der parlamentet og flere store museer har adresse. Vi spiser middag på en lokal restaurant med typiske georgiske retter før vi kan få en tiltrengt nattesøvn etter en lang og innholdsrik dag.

I dag drar vi til Kakheti-regionen øst for hovedstaden. Det er blitt laget vin i Georgia de siste 7000 årene, og spesielt i Kakheti-regionen preger vinmarkene landskapet. Den tradisjonelle metoden er å la druesaften gjære i leirkrukker (qveri) som er nedsenket i jorden, men i de senere årene har både druesorter og produksjonsmetoder fra Europa vunnet innpass – uten å utkonkurrere de gamle.

Vi kjører mot en av områdets vakreste byer: den lille Signaghi, som ligger på en åstopp med utsikt over Alazani-dalen og Kaukasus i det fjerne. Her er smale, bratte brolagte gater og pastellfargede hus fra 1700- og 1800-tallet med utskårne trebalkonger. Den gamle bymuren fra 1700-tallet er fremdeles intakt, og man kan gå en liten tur på den.

Etter vi har sett litt nærmere på denne veldig interessante byen fortsetter vi mot landsbyen Sagaredjo hvor vi stopper hos en lokal bonde. Her spiser vi en god solid georgisk lunsj og får et inntrykk av livet på landet og hører om georgiske tradisjoner. 

Avslutningsvis skal vi naturligvis også smake på det som Kakheti er så berømt for, vinen! Vi besøker en vingård i området og smaker på de lokale dråpene og får vite mer om den georgiske vintradisjonen. 

Sist på ettermiddagen drar vi tilbake til hovedstaden hvor vi ankommer ved middagstid.

Etter frokost er det dags å ta avskjed med Tbilisi og på vei ut av byen skal vi innom Georgias største matvaremarked, Desertir marked. Som navnet indikerer har markedet ikke alltid vært sentrum for handel med matvarer men var et sted hvor de soldatene som deserterte under tsartiden solgte deres eiendeler for å kunne klare seg. I dag selges alt fra gummistøvler til epler, barberutstyr og georgiske krydder – gjerne fra bagasjerommet på en rusten Lada – og prisene kan godt prute på. 

Vi fortsetter mot byen Mtskheta. 

Kristendommen ble statsreligion i Georgia i år 317, 14 år etter Armenia. Kirkene i området rundt byen Mtskheta hører til de eldste og viktigste i hele Georgia, og UNESCO har anerkjent kirkenes betydning med en plass på verdensarvlisten. Det gjelder for eksempel Jvari-klostret, som ligger oppe på en åstopp med vakker utsikt over byen og elva Mtkvari, som slynger seg nedenfor. Det lille klostret ble bygd tidlig på 600-tallet på et hellig sted, der enten St. Nino (en kvinnelig evangelist) eller kong Mirian, som hun omvendte til kristendommen, satte et stort trekors. Bygningen er strengt symmetrisk, og utlagt i en korsform med ekstra rom mellom «armene», så hele grunnplanen blir åttekantet. 

Inne i Mtskheta by finner vi Svetitskhoveli-katedralen, som er den nest største kirken i hele Georgia, og en av de viktigste. Erkebiskopen av Mtskheta og Tbilisi har sitt sete her, og selveste Jesu kjortel sies å være begravet under kirken. Den opprinnelige trekirken fra 300-tallet ble etter ca. hundre år erstattet av en steinkirke. Man kan ennå se restene av den i den nåværende konstruksjonen, som er fra 1000-tallet. Katedralen har vært enorm for sin tid, og den er utsmykket med utskjæringer både ute og inne. 

Det blir tid til å gå rundt på egen hånd i de trivelige gatene rundt kirkene før vi fortsetter videre mot skisportsområdet Gudauri som har en fantastisk beliggenhet med utsikt til de imponerende Kaukasusfjellene. Vi overnatter midt i denne vakre naturen og spiser middag på hotellet. 

nsa. Nykyään myytävänä on kaikkea kumisaappaista omenoihin ja parturinvälineistä georgialaisiin mausteisiin – mielellään ruosteisen Ladan peräkontista. Basaarin hinnoissa on tinkimisvaraa!

Lähdemme nyt kohti Mtskhetaa. Kristinuskosta tuli Georgian valtionuskonto vuonna 317, 14 vuotta Armenian jälkeen. Kirkot Mtskhetan kaupungin ympäristössä kuuluvat koko Georgian vanhimpiin ja merkittävimpiin. Unesco on ottanut kirkot maailmanperintökohteiden listalle. Yksi kirkoista on Džvarin luostari, joka sijaitsee kukkulan laella, ja sieltä on upea näköala yli kaupungin ja Mtkvarijoen. Pieni luostari perustettiin 600-luvulla pyhälle paikalle, jolle joko Pyhä Nino (naispuolinen evankelista) tai kuningas Mirian, jonka Pyhä Nino käännytti kristinuskoon, pystytti isokokoisen puuristin. Rakennus on jyrkän symmetrinen: ristinmuotoisessa rakennuksessa on ylimääräistä tilaa sakaroiden välissä, joten pohjapiirustus näyttää kahdeksankulmaiselta.

Keskellä Mtskhetan vanhaa keskustaa kohoaa Svetitskhovelin katedraali, joka on yksi Georgian tärkeimmistä kirkoista sekä kooltaan toiseksi suurin. Katedraali on Mtskhetan ja Tbilisin arkkipiispan piispankirkko. Perimätiedon mukaan Kristuksen kaapu olisi haudattu kirkon alle. Alkuperäinen puukirkko 300-luvulta korvattiin sata vuotta myöhemmin kivikirkolla, jonka osia voi vielä nähdä nykyisen kirkon (1000-luvulta) rakenteissa. Katedraali oli omana aikanaan valtava. Se on kauniisti koristeltu sisältä ja ulkoa.

Meillä on aikaa kuljeskella omaan tahtiin kirkon ympärillä sijaitsevilla viihtyisillä kaduilla ennen kuin lähdemme kohti Gudaurin talviurheilukeskusta. Se sijaitsee kauniilla paikalla ja sieltä on näkymät vaikuttavaan Kaukasusvuoristoon. Majapaikkamme on keskellä luontoa. Syömme illallisen hotellissa.

I dag fortsetter vi kjøreturen opp i Kaukasus-fjellene på den såkalte georgiske militærhovedvei, som ble anlagt i det vanskelige fjellterrenget på 1800-tallet, da Georgia ble okkupert av Russland. Til tross for veiens litt usjarmerende navn er kjøreturen en vakker naturopplevelse, der vi kjører oppover gjennom de storslåtte fjellandskapene.

Første stopp er fjellbyen Stepansminda (tidligere kalt Kazbegi), der vi har går en liten tur og nyter den imponerende utsikten mot Kazbegifjellet. Den hellige treenighetskirken eller Tsminda Sameba, som den også kalles ligger helt isolert på en fjelltopp i det mektige, øde Kaukasuslandskapet, og den fantastiske beliggenheten har gjort kirken til et nasjonalsymbol for Georgia.

Vi spiser lunsj i Kazbek hos lokalbefolkningen med hjemmelagde spesialiteter og den lokale vodkaen chacha.

Mange kunsthåndverkere holder til enten i eller rundt Kazbegi og etter lunsjen vår besøker vi en lokal kunstner som har spesialisert seg på filtprodukter som hun stolt viser oss. 

Vi avslutter dagen med å dra innom den frodige Sno-dalen hvor det er mulig å ta seg en liten vandretur i de vakre omgivelsene. Alternativt kan man slå seg ned et fint sted og bare nyte utsikten til de storslåtte kaukasiske fjellene.

Vi er tilbake i Gudauri sist på ettermiddagen og avslutter en lang og inneholdsrik dag med en god middag på hotellet. 

Det er nå dags å ta avskjed med fjellene og i dag drar vi mot lavlandet, til Josef Stalins fødeby, Gori. 

Overdekket av en paviljong i gresk-romersk stil ligger det beskjedne huset der Stalin – den gang Ioseb Besarionis dze Jugashvili – tilbrakte sine første fire leveår. Museet ligger ved siden av, og da det ble bygd i 1957, var det som en hyllest til den nylig avdøde lederen av USSR. Etter Georgias selvstendighet er skjønnmaleriet imidlertid blitt nyansert en smule, og utstillingen berører nå også utrenskningene og den politiske forfølgelsen, Gulag og pakten med Hitler i 1939. Dette er et viktig kapittel i verdenshistorien sett gjennom en nøkkelpersons livshistorie.  

Fra Stalin og Gori fortsetter vi til den nærliggende oldtidsbyen Uplistsikhe, som er hugget direkte ut av klippen. Fra 500-tallet fvt. til 100-tallet var byen et førkristent religiøst sentrum der solgudinnen ble dyrket. Etter den arabiske invasjonen i området i 645 ble Uplistsikhe residens for de kristne kongene, som overtok de hedenske templene og omgjorde dem til kirker. Her fikk byen sin storhetstid og huset på ett tidspunkt hele 20 000 mennesker. Det vi ser i dag, er imidlertid mindre enn halvparten av den opprinnelige byen. Den ble nemlig grundig ødelagt av mongolene i 1240, og nå står bare restene av den innerste bykjernen tilbake. Vi kan likevel fremdeles beundre det arbeidet som er nedlagt i utformingen av grotte-rommene for over 2500 år siden. 

Vi fortsetter mot Georgias tredje største by, Kutaisi, dit vi ankommer sent på ettermiddagen. Vi innlosjerer oss på vårt hyggelige gjestehus, der matmor har den varme middagsmaten parat.

Det har blitt dags å dra fra Kutaisi og etter enda en god og næringsrik frokost setter vi kursen mot et veldig spesielt område like utenfor Kutaisi. På veien kjører vi forbi det georgiske parlamentet som ble flyttet til byen i 2012 på ordre fra den daværende president Saakashvili i et forsøk på å spre makten i landet. 

Om litt er vi omgitt av nedslitte bygninger som tidligere var Georgias største sanatorium. Da Tskaltubo var på sitt største på midten av 1960-tallet kom det over 100 000 besøkende hit hvert år, som overnattet på de mange hotellene og herbergene. Mange fikk også behandlinger med det helbredende vannet som Tskaltubo var så kjent for. Etter den russiske invasjonen av Abkhasia i 1992-93 ble en del av bygningene brukt som midlertidige boliger for flyktninger men i dag er livet sakte med sikkert på vei tilbake. Nye hotell popper opp og blander seg med de gamle kurbadene som i et visst omfang har blitt restaurert. 

Vi fortsetter heretter mot de imponerende hulene ved den lille landsbyen Kumistavi. Hulesystemene ble først oppdaget i 1984 og fikk navnet Prometheus etter et georgisk sagn. Hulene er de største i Georgia og de mest besøkte. På den 1,5 kilometer lange vandretur gjennom de vakre hulene ser vi stalakitter, stalagmitter, vann og saler som kan ta pusten fra selv den mest erfarne huleentusiast. 

Etter en tur under jorden setter vi kursen mot kysten og byen Batumi. Batumi som er en tidligere gresk handelsstasjon, ligger ved Svartehavskysten og kan pryde seg med et subtropisk klima som de seneste mange tiår har tiltrukket mange turister til området. I kjølvannet har det kommet moderne hoteller, casinoer og andre former for underholdning. Byen har fremdeles et hyggelig gammelt sentrum, en industrihavn som man har prøvd å pynte opp. Batumi Boulevard som ble grunnlagt i 1884 strekker seg 6 km langs kysten og byr på et stort utvalg av utendørsrestauranter, barer og kaféer. Det er her livet leves og byens sjel for alvor folder seg ut. 

Vi sjekker inn på hotellet vårt og resten av kvelden er til egne opplevelser.

Vi starter morgenen med en liten rundtur i Batumi. Vi spaserer langs havnepromenaden og innom byens vartegn, The Alphabet Tower, som er en hyllest til det georgiske skriftspråket. Vi går selvfølgelig også til noen av byens mange vakre plasser og ned den imponerende strandpromenaden som med sine nesten 7 kilometer hører til blant de lengste i verden. 

Resten av dagen er avsatt til opplevelser på egen hånd. Rundt i byen er det mange spennende butikker og fredlige parker. I utkanten av byen finner man dessuten landets vakreste botaniske hage. Hagen ble opprettet i 1912 av den russiske botanist Andrej Krasnov og har en kjempefin beliggenhet i det kuperte landskapet nord for sentrum. 

Er man mer interessert i historie og kultur har Batumi også mye bra å by på. Kanskje et besøk på det lille Nobel-museet som forteller historien om Nobel-brødrenes oljeeventyr i området. Byens nyåpnede etnografiske museum kan også varmt anbefales. Museet er privateid og museet består utelukkende av ting som eieren Kemal og hans familie selv har samlet – ja selv mannekengdukkene er replikaer av avdøde familiemedlemmer, venner og bekjente.

Om kvelden møtes vi til en felles avskjedsmiddag på en lokal restaurant.

Vi tar avskjed med vakre Georgia. Med kufferten full av gode minner reiser vi tidlig om morgenen til flyplassen i Batumi og flyr hjemover til Norge.