Det ville nordvesten

Velkommen til USA! Vi flyr fra Oslo til Seattle og kjører direkte til hotellet vårt sør for byen. På den måten er vi klare til å få mest mulig ut av dagen etter og unngå rushtrafikken i Seattle. Avhengig av ankomsttidspunkt blir det mulighet for å ta en liten spasertur og strekke på beina. Selv om man kanskje har mest lyst til å legge seg under dyna etter den lange flyturen, bør man prøve å holde seg våken for å komme fortere inn i den lokale døgnrytmen. Dermed får man også mest ut av de neste 15 dagene i USA.

Overnatting i Longview.
 

Når vi våkner i Longview, har vi allerede beveget oss litt vekk fra allfarvei, og i dag skal vi kjøre langs den første turistveien på turen – en såkalt Scenic Byway. Før vi kommer så langt, starter vi imidlertid med å krysse den mektige Columbia-elven for deretter å stoppe i den historiske byen Astoria, hvor nordisk og nordamerikansk historie er smeltet sammen i løpet av de siste par århundrene. Det var i Astoria at ekspedisjonen til de amerikanske oppdagelsesreisende Lewis og Clark nådde den amerikanske stillehavskysten 12. november 1806 på den første og største trans-amerikanske ekspedisjonen i nyere tid. Blant annet denne begivenheten er avbildet på monumentet Astoria Column, som tårner høyt over bredden på Columbia-elven. På en klar dag har man herfra utsikt til Stillehavet og den forræderske elvemunningen hvor mangt et skip har gått på grunn og kantret takket være de lumske sandbankene og den kraftige strømmen. Vi besøker monumentet, og for de dristige er det mulighet for å bestige de 164 trinnene for å komme helt opp til toppen. Astoria ble grunnlagt i 1811 og er dermed USAs eldste bebyggelse vest for fjellkjeden Rocky Mountains. Her finner vi vel bevarte bygninger og historiske attraksjoner i skjønn forening med fantastiske utsiktspunkter og uspolert natur. I tidligere tider, før elektronisk navigasjonsutstyr ble oppfunnet, gikk mange skip på grunn her i det lumske farvannet utenfor munningen av Columbia-elven. Astoria fikk derfor det lite attraktive tilnavnet "Stillehavets kirkegård". Mer enn 200 skip grunnstøtte her. Mange nordiske utvandrere slo seg ned i dette området og er seg svært bevisst om sine nordiske aner. Blant annet arrangeres det hvert år i juni en stor nordisk sankthansfest her. Nå legger vi kursen sørover og kjører inn på U.S. Route 101 – en billedskjønn kjøretur langs stillehavskysten i Oregon, hvor store deler av strekningen består av brede sandstrender, høye sanddyner og klipper på høyre side og tykk, grønn skoger til venstre. Her gjelder det å lene seg tilbake og nyte turen, som regnes som en av de flotteste veistrekningene i USA. Vi gjør et stopp ved fyrtårnet Cape Meares, hvor det er en fantastisk utsikt ut over havet, og etterpå fortsetter vi sørover til hotellet vårt ved stranden.

Overnatting i Newport. 

Nå forlater vi kysten og begir oss sørøstover inn i det fjellrike hjertet av Oregon. Dagens første etappe gir tid til fordypelse og en oppsummering ved reiselederen om koloniseringen av det vestlige USA. Deretter kjører vi atter en gang inn på en turistvei når vi snor oss langs Umpqua-elven. Elven renner fra fjellkjeden Cascades, og kanskje litt overraskende passerer vi på den første delen av strekningen en del vingårder. De lokale vinbøndene har nemlig oppdaget at det kuperte landskapet og drenering til elven sammen med kystklimaet gir optimale forhold for dyrking av bourgognedruer som pinot noir og pinot gris, så vel som for bordeauxdruer som cabernet sauvignon og merlot. Etter vinlandet blir landskapet mer fjellrikt, og vi beveger oss oppover mot skyene. På toppen av stigningen ligger en av nasjonalparkene i USA, Crater Lake. Kratersjøen er USAs dypeste med sine ca. 590 meter, og på en solskinnsdag er overflaten safirblå mellom de grå og brune kraterkantene som ble skapt under det ødeleggende utbruddet til Mount Mazama for ca. 7700 år siden, og som etterlot en kaldera full av smeltevann fra snøen. Fra Crater Lake snor veien seg igjen nedover fjellsidene langs nok en turistvei, Volcanic Legacy, mot Klamath Falls, og underveis passerer vi den største sjøen i Oregon, Upper Klamath Lake, før vi når frem til overnattingsstedet.

Overnatting i Klamath Falls. 

Etter gårsdagens lange, men opplevelsesrike dag tar vi det litt med ro. Vi kjører langs en karakteristisk lang, rett vei mot nord og dykker ned i trefellingens historie når vi gjør et stopp ved et utendørs skogdriftsmuseum. Friluftsmuseet viser både historiske boliger, butikker og maskiner og gir et godt innblikk i det tøffe livet det var å hogge de enorme mengdene tre som skulle brukes til å bygge byene på vestkysten. Lenger nordpå kommer vi til et klima de færreste nok forbinder med Oregon og de frodige kyststrekningene i delstaten: en ørken! Men det er ikke en hvilken som helst ørken. Det er nemlig en såkalt High Desert (høy ørken), som i gjennomsnitt ligger ca. 1200 moh. Her faller det i gjennomsnitt ca. 380 mm nedbør årlig, noe som for så vidt er vesentlig mer enn i en faktisk ørken i klassisk forstand, men det er likevel bare halvdelen av den årlige mengden vi kjenner fra Oslo. Det betyr at landskapet vi kjører forbi, fremstår tørt, bart og til dels goldt som på en steppe. Samtidig er plante- og dyrelivet naturligvis preget av klimaet, noe vi får se på High Desert Museum. Her får vi en utmerket innføring i områdets økosystem – både inne og ute. Etter museumsbesøket kommer vi frem til byen Bend, som gjennom de siste tiårene har tiltrukket seg innflyttere fra California som lengter vekk fra den brennende solen til et svalere og tørrere klima – uten de store menneskemassene vi kjenner fra metropolene på vestkysten av USA. Bend er en koselig, liten by, og det kan anbefales å gå en liten ettermiddagstur før vi drar til hotellet.

Overnatting i Bend. 
 

Kort tid etter at vi har forlatt Bend, får vi oppleve enda et vakkert syn når vi kommer til Smith Rock State Park. Her ligger fjellene som et tagget sagblad i landskapet eller som spirene på hundrevis av katedraler, og det er et av Oregons syv underverker (vi ser for øvrig fem av dem på turen gjennom delstaten). Her er det 300 solskinnsdager om året, og det lokker til seg friluftsentusiaster og vågale klatrere, som fra soloppgang til solnedgang begir seg opp og ned de bratte klippesidene i en rød, gul og brun fargeorgie. Deretter fortsetter vi nord- og vestover gjennom Warm Springs, et reservat for urbefolkningen, til vi kommer frem til enda et av underverkene: fjellet Mt. Hood. Og hvis du synes at hotellet Timberline Lodge, som ligger rett ved toppen av Mt. Hood ligner på noe du har sett før, så er det nok fordi du er fan av Stanley Kubrick og/eller Steven King. Timberline Lodge var nemlig kulisse for hotellet "Overlook Hotel" i filmen "Ondskapens hotell" fra 1980 med Jack Nicholson i hovedrollen.

Å stå her, nesten ved toppen av Mt. Hood, er som å stå på et utkikkspunkt over verden – hvis været er med oss. Hvis ikke, kryper vi inn i varmen og tar en kikk på hotellets interiør. Nå retter vi igjen snuten mot lavlandet og setter kursen mot den største byen i Oregon, Portland. Her drar vi ut på en orienterende byrundtur og får blant annet mulighet for å gå en tur gjennom Powell’s Books, som er verdens største uavhengige bokhandel. Vi skal også forbi den internasjonale rosehagen der det dyrkes hundrevis av rosesorter og utvikles nye.

Overnatting i Portland. 

Dagen begynner med at vi snor oss langs Columbia-elven østover langs turistveien Historic Columbia River. Dette er USAs første historiske turistvei, og det er ikke uten grunn at den har fått denne statusen. Elven ledsager oss på venstre hånd, mens klipper og fosser følger oss på høyre. Vi stopper ved fossen Multnomah Falls, som sender kaskader av iskaldt vann ned mot oss. De vågale kan ta seg en tur opp på broen høyere opp for å komme enda nærmere – naturligvis med risiko for å bli våte! Vi fortsetter langs den vakre ruten og tar lunsjpause i Pendleton, hvor hovedgaten minner om en western-by. Det er nærmest som å ta et skritt tilbake i tiden, selv om du riktignok finner alt du kan forvente i en moderne by. Hvis salmakeren Hamley & Co. er åpen, tar vi en liten tur innom. Den er kjent for å lage de "fineste håndlagde salene man kan kjøpe for penger". Etter westernstoppet fortsetter vi mot Baker City, hvor vi skal dykke ned i historien om de tusenvis av prærievognene som bega seg av sted på den lange og ekstremt farefulle ferden fra østkysten av USA. Her var prærievognene pakket med håp og drømmer om et bedre og friere liv i vest og de anstrengelsene og farene som måtte overvinnes for å nå frem til målet.

Vi skal besøke museet i byen, The Oregon Trail, som var navnet på ruten som strakte seg over 3490 km og som forbandt Missouri-elven med dalene i Oregon. Den østlige delen av ruten gikk fra det nåværende Kansas over Nebraska og Wyoming. Den vestlige delen gikk tvers gjennom det meste av det som i dag er Idaho og Oregon. Derfor er det opplagt at historien er kartlagt her i Oregon, hvor vognsporet ender.

Overnatting i Baker City. 

Om morgenen går turen over grensen til Idaho, og vi kaster oss nå over en ny delstat og alt den har å by på. Vi kommer først gjennom hovedstaden i delstaten, Boise, og her svinger vi til venstre og fortsetter langs turistveien Ponderosa Pine. Dermed har vi enda en gang prioritert den flotte kjøreturen gjennom innbydende landskaper bestående av skog og fjelltopper. Veien snor seg av sted, og bak hver sving møter vi en ny, flott utsikt.

Vi kommer gjennom små samfunn hvor tiden nærmest virker å ha stått stille i flere tiår – ja, nærmest århundrer – og stopper blant annet i Idaho City, en historisk gullgraverby med bare rundt 500 innbyggere. Dette er virkelig "small town America" – et lite samfunn langt fra storbyen, hvor livet går sin stille gang. Det står i skarp kontrast til tanken om de ca. 4000 kineserne som bodde i Idaho fra 1869 til 1875 og blant annet kom hit til Idaho Citys "gullfjell" for å jobbe i gruvene og vaskeriene eller som kokker. Vi fortsetter langs den vakre ruten og kommer frem til den høyeste fjellovergangen i Idaho, Banner Summit, som ligger i 2145 meters høyde, og som også skiller elvene Salmon River og Payette River. Herfra begynner nedstigningen mot byen Stanley, og mens vi kjører gjennom de bratte åssidene og den tykke skogen, kan vi ane fjellene Sawtooth Mountains i bakgrunnen. Når vi kommer frem til Stanley, får vi full utsikt mot fjellene, med mindre værgudene spiller oss et puss. Dagens siste etappe går sørover langs turistveien Sawtooth, som har æren av å kunne kalle seg nr. 100 i sitt slag i USA.

Området har mer enn 300 alpine innsjøer, og dyrelivet byr blant annet på gaffelbukker, hjorter, wapitier, bjørner og ulver. Vi avslutter dagen i vakre Sun Valley.

Overnatting i Ketchum eller Sun Valley. 

I dag tar vi avskjed med Idaho for en stund når vi ut på ettermiddagen kommer frem til Montana. Veien går forbi nasjonalparken Craters of the Moon ("månens kratre"), som er som et enormt utendørs museum skapt av åtte store vulkanutbrudd for mellom 15 000 og 2000 år siden. Frem til neste utbrudd kommer jordskjelv og tektoniske forskyvninger til å endre litt på landskapet her, men vi satser på at det ikke blir akkurat i dag at vi kommer til å oppleve vulkanens ville krefter. I stedet skal vi "gå på månen". 

22. august 1969 landet blant annet Apollo 14-astronautene Alan Shepard og Edgar Mitchell på den bittelille flyplassen i byen Arco og fortsatte deretter til Craters of the Moon. Her utforsket de lavalandskapet og lærte det mest grunnleggende om vulkansk geologi. Astronautene ble sendt til Craters of the Moon fordi de var piloter – ikke geologer. Den amerikanske romfartsadministrasjonen NASA mente at det var disse mennene som kom til å gå på månen. De ville også ha den sjeldne muligheten å samle inn steinprøver, og siden det i alt bare ville være mulig å ta med ca. 450 kg stein hjem fra i alt seks månelandinger, var det viktig at de hadde nok kunnskap til geologi for å kunne ta de mest verdifulle prøvene, vitenskapelig sett. Astronautene besøkte derfor steder som Hawaii, Island og – som vi gjør i dag – Craters of the Moon. Det er det nærmeste månen vi kan komme, siden vi ikke kan gå på selve himmellegemet som Shepard og Mitchell gjorde i 1971. Etter besøket i nasjonalparken, svinger vi inn på den vakre turistveien Mesa Falls, hvor transporttiden enda en gang er gjort om til en naturskjønn opplevelse.

Sist på ettermiddagen kommer vi frem til målet for dagen, Big Sky i Montana. Her innlosjeres vi på 320 Guest Ranch, hvor vi har to netter og kan slappe av og bearbeide inntrykkene fra den første delen av turen. Ranchen har en historie som går tilbake til 1898, da Sam Wilson overtok 65 hektar land langs Gallatin River. 16. januar 1936 kjøpte Dr. Caroline McGill, en kvinne langt forut for sin tid, ranchen fra familien Wilson. Utover å være Montanas første kvinnelige lege og første patolog, var Dr. McGill også en ivrig jeger og lystfisker. Hun var av den oppfatningen at det var godt for både kropp og sjel å være tett på naturen. De nyter vi godt av, for nå kan vi slappe av til lyden av den brusende elven og utsikten til fjellene rett utenfor vinduet.

I dag er det mulighet for å slappe helt av etter den første delen av den opplevelsesrike turen – og dette er det perfekte stedet å gjøre det. Med Big Sky-fjellene i bakgrunnen kan du gå en tur, prøve fluefiske på ranchen (mot betaling) eller bare slappe av med en bok. Det er ikke åpent til lunsj på restauranten på ranchen, så hvis du blir hjemme i dag, kan du med fordel bestille en matpakke fra ranchen.

Denne skal bestilles senest kl. 19 kvelden før (ikke inkludert i prisen på reisen). Reiselederen hjelper selvfølgelig til med det praktiske. Har du lyst til å bli med på en utflukt, så kjører vi i dag til spøkelsesbyene Virginia City og Nevada City, hvor det er som å gå rett inn i gullgraverbyer fra en svunnen tid. På veien kjører vi langs Earthquake Lake. Dette er ingen alminnelig innsjø, for den rolige overflaten skjuler hvordan innsjøen ble skapt av mer lunefulle naturkrefter. Den ble nemlig dannet av en katastrofescene som var som tatt ut av en dommedagsfilm. I august 1959 sendte et jordskjelv på 7,3 på Richters skala 80 millioner tonn jord og stein gjennom kløften mot Madison River i en fart av 160 km/t. Langs elven lå det campingturister og sov i teltene sine da de ble levende begravd under vann, jord og stein. 28 personer mistet livet. Vi gjør et kort stopp ved besøkssenteret før vi fortsetter tilbake i tid mot spøkelsesbyene. Da Virginia City var på sitt største, bodde det 25 000 mennesker her, og det var den største byen mellom Denver og San Francisco. Det skyldtes at det i juni 1859 ble funnet en enorm sølvåre her, og som ved et trylleslag lokket det til seg tusenvis av gruvearbeidere med alt hva det førte med seg. Vi går en tur gjennom den i dag lille byen, hvor vi kan stikke hodet inn i husene og butikkene.

Etterpå fortsetter vi til Nevada City, hvor vi finner et friluftsmuseum som gir et godt innblikk i perioden, med skolestue, saloon, bolighus, smie, salmaker, kjøpmann osv. Om ettermiddagen drar vi tilbake til 320 Guest Ranch og kan tilbringe enda en kveld og natt i de rolige omgivelsene på ranchen i hverandres gode selskap. Dagens utflukt er ikke inkludert i prisen på reisen og må bestilles hjemmefra senest 45 dager før avreise
 

Turen går nå nordover gjennom Montanas utstrakte landskaper og gjennom de samme områdene som ekspedisjonen til Lewis og Clark til og fra Stillehavskysten. Dagens første stopp har også en sterk forbindelse til ekspedisjonen, for vi stopper i Missouri Headwaters State Park, hvor elvene Jefferson, Madison og Gallatin renner sammen og blir til den store Missouri-elven. Meriwether Lewis skrev i dagboken sin at landskapet her plutselig åpnet seg til omfattende og vakre sletter og enger som syntes å være omgitt på alle kanter av fjerne og høye fjell. Den legendariske indianerkvinnen og tolken på ekspedisjonen, Sacajawea, ble tatt til fange her som barn og solgt som slave, og via mange omveier ble hun til slutt en del av gruppen til Lewis og Clark. Et annet medlem av denne ekspedisjonen, John Colter, som senere ble den første av europeisk avstamning som oppdaget det som skulle bli Yellowstone National Park, la senere flere turer til dette området i sin jakt på pels. Det var også nettopp her ved sammenløpet av elvene at han ble jaget av indianere og slapp unna – en historie som alle amerikanske skolebarn kjenner som "Colter’s Run" (Colters løp).

Vi nyter synet av de tre mektige elvene og deres sammenløp før turen går videre nordover mot "Gates of the Mountains" (porten i fjellene). En sommerkveld i juli 1805 i det villniset som senere ble Montana, kjempet Lewis og Clark og resten av ekspedisjonen deres seg mot strømmen på Missouri-elven. På dette stedet var klippene langs elven så høye at det var umulig for dem å trekke båtene, og i stedet måtte mennene stake seg frem. Plutselig tårnet klipper seg opp foran dem med en høyde på 400 meter. De enorme klippeveggene så ut til å avskjære ekspedisjonen, men i stedet åpnet de seg som om en snill kjempe åpnet porten sin. Meriwether skrev i dagboken sin: "Jeg vil kalle dette sted Gates of the Mountains", og sånn ble det. Vi slipper å stake, men drar i stedet på en avslappende båttur hvor vi selv får oppleve det spektakulære fenomenet her på Missouri-elven. På vei til hotellet i Great Falls kjører vi som en fin avslutning på den naturskjønne dagen gjennom den vakre røde kløften mot Reflection Road, og krysser flere ganger Missouri-elven før vi kommer frem til byen på prærien. 

Dagens første innslag er en fin oppfølging på gårsdagens opplevelser. Første stopp er nemlig et besøk på Lewis & Clark-museet i Great Falls, som ut over å være et flott museum også gir et fremragende innblikk i de strabasene Lewis, Clark og co. måtte overvinne for å komme frem til stillehavskysten. Museet har blant annet en modell av en av båtene fra ekspedisjonen. Deretter går turen over prærien. Vi sier farvel til Missouri-elven og blir ønsket velkommen av Rocky Mountains, som vi igjen møter på veien mot Glacier National Park. Hvis det er vær til det og fjellovergangen ikke er lukket (øverst i passet kan det nemlig falle opptil 24 meter snø på en vinter!), går vi ombord i de små, røde bussene som skal kjøre oss tvers gjennom den billedskjønne nasjonalparken langs veien Going-to-the-Sun. Hvis du får følelsen av å ha sett det før, så er det en reell sjanse for det hvis du – og nå tenker vi tilbake på opplevelsene ved Mt. Hood og Timberline Lodge – har sett "Ondskapens hotell". Det er nemlig denne flotte kjøreturen vi ser i filmens åpningsscene. Going-to-the-Sun Road ble ferdigstilt i 1932 og spenner over bredden av Glacier National Park som krysser Continental Divide, som utgjør grensen mellom øst og vest i Nord-Amerika. Den høyeste fjellovergangen er Logan Pass i ca. 2000 meters høyde.

Veien går gjennom nesten alle typer terreng i nasjonalparken, og vi ser alt fra store brevann og sedertrær i de nedre dalene til vindfull alpin tundra på toppen av passet, og det er mange naturskjønne utsiktspunkter underveis. Hvis vi ikke har været med oss og veien er stengt, tar vi i stedet den sørlige turen langs parken i vår egen bus, så vær oppmerksom på at dagen i dag i høy grad er overlatt til naturens luner.

Overnatting i Kalispell. 
 

Dagen byr på enda flere av de vakre naturopplevelsene som Montana er så rik på. Veien går sørover langs Flathead Lake, som er den største naturlige innsjøen vest for Mississippi (med unntak av i Alaska).

Det er en flott kjøretur med utsikt over sjøen, hvis sørlige ende ligger i Flathead Reservation, som er hjemsted for de to urfolkene Confederated Salish og Kootenai. I reservatet finner vi også det nasjonale bisonreservatet som vi kjører gjennom, og som alltid når det dreier seg om dyr, håper vi at bisonene er i humør til å vise seg frem for de besøkende i dag. Men vi kan ikke garantere noe. Det anslås at det var over 60 millioner bisoner i Nord-Amerika i det 18. århundre. I 1889 var det 541 dyr igjen. Det antallet er senere brakt opp på ca. 500 000, og en liten del av dem bor altså her i bisonreservatet i dag. Herfra tar vi avskjed med the Rockies og fortsetter vestover langs Clark Fork River og over Lookout Pass, som ligger på grensen mellom Montana og Idaho, som vi dermed ser igjen for en kort stund. Et av stoppene i Idaho blir nemlig den koselige byen Wallace, hvor vi blant annet kan kikke innom North Idaho Trading Co. Hvis det er åpent, en pantelåner som mest av alt ser ut som om den henger igjen i 1910. Deretter fortsetter vi til den nest største byen i delstaten Washington, Spokane, hvor vi også overnatter. 

I dag skal vi igjen kjøre gjennom et svært variert landskap som starter med et goldt klippelandskap så langt øyet kan se, og slutter med frodige fruktplantasjer og vinmarker. Etter at vi har kjørt ut av Spokane, får vi igjen Rocky Mountains i sikte på høyre hånd, og landskapet blir gradvis mer kupert, rått og klippefylt. På venstre hånd passerer vi Fairchild Airforce Base, som har mer enn 5200 medarbeidere, noe som gjør flybasen til den største arbeidsgiveren i det østlige Washington.

Midt på formiddagen begynner vi å bevege oss ned gjennom klippemassivet mot en gammel kjenning, Columbia-elven. Her kommer vi frem til demningen Grand Coulee Dam, som ble bygget mellom 1933 og 1942, og som både er den største betongstrukturen og den største produsenten av vannkraft i USA. Demningen er både elsket og forhatt, for bygningsverker i denne størrelsesordenen setter et markant avtrykk på det opprinnelige dyre- og plantelivet samt livet for urbefolkningen som bodde der.

På samme tid skapte demningen nok strøm til å kunne forsyne flyfabrikkene i området og aluminiumsindustrien under annen verdenskrig, og selv om tilhengerne nærmest tilskriver demningen egenhendig å ha vunnet krigen, er vel sannheten heller at den bidro til krigsinnsatsen. Det produseres nå årlig 21 000 000 000 kWh i gjennomsnitt her, noe som tilsvarer det årlige strømforbruket for mer enn én million familier. Uansett holdning er nok de fleste enige om at det er et imponerende bygg som får en til å føle seg ganske liten sammenlignet med de enorme kreftene i vannet. Fra demningen fortsetter vi gjennom kløften, som gjennom millioner av år er blitt formet av vannet, og kommer frem til "Million Dollar Mile". Denne ene (engelske) milen av veistrekningen har fått navnet sitt etter prisen det kostet å lage den – turistveien Coulee Corridor kostet nemlig én million amerikanske dollar å bygge i 1948.

Etterpå kommer vi frem til Dry Falls, som de færreste nok har hørt om, men som alle hadde kjent navnet på om det hadde sett ut slik det gjorde for ca. 20 000 år siden. Dry Falls er nemlig en tørrlagt, 5,5 km bred foss som anslås å ha vært omtrent fem ganger bredere enn Niagara Falls. Den hadde derfor vært verdens klart største foss om ikke en ispropp hadde endret løpet til Columbia-elven. På den annen side betydde isproppen at vi i dag kan nyte synet av både kløften Grand Coulee og Dry Falls. Langsomt endrer landskapet seg nå fra de golde klippene til fruktbar landbruksjord etter som vi kommer inn i dalen Columbia Valley. Her er klimaet helt perfekt til dyrking av frukt og vin, og trærne og stokkene står på rekke og rad så langt øyet kan se som en skarp kontrast til opplevelsene tidligere på dagen.

Vi får så smått øye på fjellkjeden Cascades etter hvert som vi nærmer oss Wenatchee, der vi skal overnatte. 

I dag kjører vi gjennom nasjonalskogen Okanogan-Wenatchee og fjellkjeden Cascades. Det blir den siste severdige transportstrekningen for denne gang. Vi starter dagen med å gjøre et kort stopp i den lille byen Leavenworth, som er et lite stykke Bayern i delstaten Washington. Leavenworth er resultatet av innbyggernes oppfinnsomhet i forbindelse med fallende inntekter fra treindustrien, for i stedet for å la byen ende opp som soveby, valgte de å gjøre den om til den romantiske sørtyske stilen. Noen elsker det, andre hater det, men faktum er at Leavenworth hvert år tiltrekker seg mer enn to millioner turister. Vi kommer nå inn i selve fjellkjeden og beveger oss oppover gjennom den vakre, dype skogen.

På turen gjennom Cascades krysser vi over Stevens Pass, en fjellovergang i ca. 1200 meters høyde. På den andre siden venter det en b(e)rusende opplevelse ved fossen Deception Falls, hvor vannmassene fosser ned fra fjellsiden.

Først ut på ettermiddagen kommer vi frem til målet for dagen, den smaragdgrønne byen Seattle. Byens praktfulle beliggenhet på en jordstripe mellom Lake Washington og Puget Sund er en perfekt naturlig havn. I bakgrunnen kan man se den snødekte toppen av Mount Rainier. Byen begynte som en by i det ville vesten der gullgraverne fylte opp beholdningen før de reiste videre til Klondike og Alaska. I dag balanserer byen mellom det gamle og det moderne. Skyskraperne står side om side med bygninger som vitner om en tøff barndom. Spesielt etter verdensutstillingen i 1962 begynte byen å manifestere seg som en sofistikert kulturby. I dag ligger det dessuten mange elektronikk- og programvarevirksomheter her, og verdens største flyfabrikk, Boeing, produserte Jumobjeten 747, som nærmest har blitt et ikon, og verdens mest solgte fly, 737, her (begge er stadig i produksjon, men i mer moderne utgaver).

Nettopp Boeing-fabrikken står på plakaten i dag, og derfor kjører vi til Everett, som ligger litt nord for sentrum av Seattle. Her får vi en rundvisning som byr både på flyhistorie og et innblikk i de mange flytypene Boeing har. Fabrikken er verdens største bygning målt i volum, med over 13 millioner m2 plass til å bygge de forskjellige flyene på, som omfatter den nye 787 Dreamliner (de første ble bygget i 2009). Det er en aktiv arbeidsplass, så vi må forvente en del støy og aktivitet underveis. Det nye 777X med vingetipper som kan foldes sammen, forventes å bli ferdig i 2019, så hold godt øye underveis. Man trenger ikke være flynerd for å sette pris på turen rundt på fabrikken, men det er naturligvis en risiko for at man blir det av å være her!

Vi avslutter dagen med en byrundtur "downtown". Høydepunktet vil være den historiske Waterfront med Pike Place Market, som for alvor fikk sitt gjennombrudd under depresjonen på 1930-tallet (åpnet i 1907). Markedet ble gjenoppført som Seattles varemerke i 1986, og er blitt særlig populært etter en film (FISH! Philosophy) om selgerne som kaster fiskene mellom seg og har morsomme samspill med kundene, gikk viralt på nettet. Det er mange som besøker markedet og den nærliggende, første Starbucks-kafeen hver dag. Vi fortsetter med å kjøre gjennom denne delen av byen og stikker innom forretningsområdet Union Square, hvis tiden tillater det. Overnatting i Seattle, ved Bellevue-området.

I dag er det på tide å ta farvel med det nordvestlige USA og sette kursen hjem mot Norge. Avhengig av hjemreisetidspunktet er det eventuelt mulighet å ha formiddagen på egen hånd i Seattle-bydelen Bellevue før vi kjører til flyplassen. 
.