Luksuscruise rundt lavaøya

Om morgenen flyr vi mot Reykjavik, Islands hovedstad. Den rangerer i dag som en av de hotteste destinasjonene i Europa.

Etter ankomst kjører vi mot skipet vårt, ”Sea Explorer”, i Reykjavik. På veien besøker vi Seltúr, som er en del av det geotermiske området Krýsuvík i den sydlige delen av Reykjaneshalvøya. Området ligger på den vulkanske sonen, som skjærer seg ned gjennom Island, der de tektoniske platene mellom Europa og Amerika møtes. Her skal vi oppleve Islands vulkanske aktivitet på tett hold, med svovelhull og boblende, kokende mudder. Området er så godt som blottet for vegetasjon, men byr likevel på fantastiske farger dannet av de sure svoveldampene som har endret områdets utseende. 

Tidlig på kveld sier vi farvel til landjorden for en stund når vi går om bord på skipet vårt, "Sea Explorer". Før vi nyter vår første middag om bord, er det et informasjonsmøte – blant annet med gjennomgåelse av skipets rutiner og ruten vi skal gå. Det vil også være en obligatorisk redningsøvelse.

Øygruppen Vestmannaøyene var på alle avisforsider i januar 1973, da et vulkanutbrudd herjet øya Heimaey. Samtlige 5000 innbyggere ble evakuert, men de fleste har nå vendt tilbake, og i dag er innbyggertallet cirka 4000. Vestmannaøyene ligger bare 14 kilometer utenfor sørvestkysten av Island og består av 15 grønne småøyer og rundt 30 klipperev.

Når man nærmer seg med båt, kan man i klart vær på lang avstand se den bratte og takkete profilen på øyene. Man forstår godt at en islandsk dikter har sammenlignet dem med safirene i en sølvring. Her er det ganske enkelt eventyrlig vakkert! Fuglelivet på disse kanter er enestående og teller blant annet sjøpapegøyer, stormsvaler og ikke minst "havets dronning", sula.

Vi starter dagen med zodiac-cruise rundt en av verdens nyeste øyer, Surtsey. Den reiste seg fra havet i 1963 og kom i 2008 på UNESCOs liste over verdens naturarv. Øya er lukket for offentligheten; bare forskere har adgang.

Om ettermiddagen drar vi ut på en guidet busstur på Heimaey, den eneste bebodde øya i øygruppen. Der ser vi blant annet en rekke av de nyutgravde husene fra utbruddet i 1973 og opplever ved selvsyn hvorfor øya også går under navnet "Nordens Pompeii".

Etter en spennende dag på Heimaey setter vi kursen mot Islands sørøstlige hjørne ved kanten av Vatnajökull Nasjonalpark.

Om natten har vi gått langs Islands sørlige kyststrekning, og tidlig på morgenen kommer vi til Hofn. Byen ligger i den sørligste enden av Østfjordene og har på en klar dag en betagende utsikt mot breen Vatnajökull og de mange tungene fra den. Vatnajökull er Islands største bre, og den gigantiske iskappen er verdens tredje største innlandsbre etter innlandsisen på Grønland og Sørpollandet.

Og nettopp Islands is er i fokus i dag, da vi legger veien forbi et av landets mest betagende naturvidundere – brelagunen Jökulssárlón – som er dannet av smeltevann fra breen Breidamerkurjökull.

Det er mulig å ta en tur med en amfibiebåt mellom de glimtende isfjellene i den isblå lagunen. Vær oppmerksom på at turen er med en engelsktalende guide.

(Båtturen ved Jökullssárlón varer i 30–50 minutter og er en ekstrautflukt som bestilles og betales hjemmefra – se mer etter dagsprogrammet.)

Ønsker du ikke å delta i båtturen i lagunen, er det også masse å se i land. Du kan for eksempel gå en tur langs lagunebredden og kanskje være så heldig å få øye på et par seler. Men du må være oppmerksom, for de dukker bare opp et kort øyeblikk og forsvinner raskt igjen!

Deretter går turen videre til den 1736 kvadratkilometer store Skaftafell Nasjonalpark, som ligger som en vakker grønn oase for foten av vulkanen og iskappen Öræfajökull. Iskappen utgjør den sørlige delen av Vatnajökull og rommer Islands høyeste fjell på 2119 meter, den isdekte vulkankjeglen Hvannadalshnúkur. Takket være den beskyttede plasseringen er Skaftafell begunstiget med et relativt mildt klima, og området er populært blant turgåere. Vi stanser ved besøkssentret i parken, og for dem som gjerne vil ut på en lengre tur, kan vi tilby en fottur til et av Islands mest fotograferte fossefall, Svartfoss. På turen går vi 3,6 km fra besøkssentret i Skaftafell opp til fossen, som ligger vakkert til i bunnen av en smal kløft, flankert av svarte basalsøyler. Underveis er det utsikt over den evig voksende elvesletten Skeidarársandur, som er skapt av smeltevannet fra Vatnajökulls mange breer og brer seg utover den islandske sørkysten. Fotturen går 1,8 km oppover på gode stier og krever at man er god til bens, kan klare seg selv og kan ferdes uten hjelp i kupert terreng. Turen tar cirka 1,5–2 timer.

Vi går langs Østfjordens dramatiske kystlinje med de vakre, kontrastfylte landskapene av grønne og frodige daler, storslåtte fjell og fjorder og små fiskerlandsbyer. Området er det tynnest befolkede på Island, og fiske er fremdeles det viktigste yrket, på tross av at Islands største aluminiumsverk ble bygd her i 2007. Det var store protester mot det amerikanskeide verket fordi det er avhengig av et stort demningsanlegg for å få elektrisitet til produksjonen, og man var bekymret for at byggingen av dammen ville ødelegge den særegne naturen i høylandet.

Morgenen starter med cruise i Mjóifjördur, som betyr "den smale fjorden". Den er flankert av høye fjell med bratte klippesider og er kjent for sine tallrike fosser.

Gården Skálanes ved innseilingen til Seydisfjördur er et natur- og kulturarvssenter som er omgitt av 1250 kvadratkilometer naturreservat. Her kan vi få et innblikk i både gårdens øko-landbruk og områdets forhistorie når vi går en tur i det fascinerende landskapet. Vi tar med lunsjen i land og nyter ettermiddagen og det omkringliggende området, som også byr på en sjøfuglkoloni, en strand med svart sand og mulighet til å få se seler og niser.

Sent på kvelden når vi Borgarfjördur. Her skal vi besøke sjøpapegøyekolonien på øya Hafnarhólmi. Sjøpapegøyene kommer til Island fra sitt vinteropphold midt i april og er den mest tallrike fuglearten på Island, med 8–13 millioner individer. På Hafnarhólmi hekker mellom 8 000 og 10 000 par. De bygger reir på fjellhyller eller på gresskledde skråninger fra slutten av mai, da de legger ett enkelt egg. På Hafnarhólmi er det bygd en plattform, og fra den kan man komme overraskende nær de små fuglene. Sent på kvelden er det beste tidspunktet å observere dem på.

Vi har rundet Islands nordøstlige hjørne og kommer om morgenen frem til den lille fiskerlandsbyen Húsavík, som er den eldste bosetningen i Island og i dag den største byen i Þingeyarsýsla-distriktet. Byen er kjent for et spirende teater- og musikkmiljø og for Húsavík Hvalmuseum, der man kan lære mer om de store havpattedyrene.

Ønsker du å komme enda tettere inn på hvalene, er det mulig å dra på hvalsafari i farvannet utenfor byen. Vær- og havforholdene i Nord-Island gjør dette området til landets beste sted for observasjon av hvaler. Skjálfandi-bukta, som omgir Húsavík, ligger i le og danner en naturskjønn ramme om et rikt fugleliv. Det kan naturligvis ikke gis noen garanti, men tro om ikke hellet er med oss, så vi kan få se delfiner, vågehvaler, knølhvaler eller kanskje til og med blåhvaler? Vær oppmerksom på at turen er med en engelsktalende guide.

(Hvalsafarien tar rundt tre timer og er en ekstrautflukt som bestilles og betales hjemmefra – se mer etter dagsprogrammet.)

Ved middagstid drar vi lenger nordover mot øya Grimsey og når i dag det nordligste punktet på reisen. Grimsey ligger rundt 40 km fra fastlandet og er den eneste delen av Island som betegnes som arktisk område. Polarsirkelen krysser øya på 66°33' N, og vi har derfor mulighet til å stå direkte på linjen.

Den lille klippeøya er bebodd av godt og vel 100 innbyggere som har sitt hjem ved havnen, øyas eneste by. De gode fiskebankene i havet rundt gjør at økonomien blomstrer, havnen er utbygd, der er en liten lufthavn med daglige flygninger til fastlandet og en god skole for barna på øya. Grimsey har vært bebodd helt siden Island ble bosatt, og den nevnes i sagaene som et viktig spiskammer som var rikt på fisk og fugl.

Havfuglene overstiger langt antallet innbyggere på Grimsey, og skrikene deres kan høres 24 timer i døgnet gjennom den lyse artiske sommeren. Bortimot 36 forskjellige arter hekker på øya og har reirene sine i klippene. En av Islands største ternekolonier holder til her, og det sies at landingsbanen må ryddes for terner før flyene kan lande.

Vi går i land tidlig på kvelden for å oppleve det lokale livet og utforske øyas fugleklipper.

I løpet av natten og de tidlige morgentimene har vi gått inn gjennom en av Islands lengste fjorder, Eyjafjördur. Vi har nådd frem til byen Akureyri, som ligger vakkert til i bunnen av fjorden med snøkledde fjelltopper i bakgrunnen. Klimaet er unikt for disse breddegradene – byen er nemlig begunstiget med langt flere solskinnstimer og høyere temperaturer enn resten av Island, og den isfrie havnen har stor betydning for byen. Akureyri er Nord-Islands sentrum for handel og kultur og Islands nest største by. Med det spirende utdanningsmiljøet, de mange kulturelle begivenhetene og den store fiskeindustrien vokser Akureyri jevnt, og stadig flere turister legger veien forbi nordkystens solskinnsby.

I dag skal vi på tur til det naturskjønne Mývatn, der vi blant annet opplever Islands livlige geotermiske aktivitet for fullt i form av bisarre lavalandskaper, varme kilder og stinkende svovelhull!

På vei til Mývatn stanser vi ved den imponerende Godafoss, som med sine 12 meter i høyden og 30 meter i bredden er en av Islands vakreste fosser.

Midt i Mývatn ligger den 37 kvadratkilometer store Mývatn-sjøen – omgitt av lavasletter, fjell og vulkaner. I innsjøen er det mer enn femti små lavaøyer og –holmer – de fleste av dem såkalte pseudokratere, det vil si at de ligner vulkankratere uten å være det. Innsjøens gjennomsnittsdybde er bare 2,5 meter, og sollyset kan derfor nå helt ned til bunnen. Kombinert med at størstedelen av innsjøens vann kommer fra underjordiske mineralholdige kilder, gir dette gode levekår for blant annet fisk og fugl. Og Mývatn-sjøen er da også et sant paradis for fugleelskere!

Øst for Mývatn-sjøen ligger Dimmuborgir, som betyr "svarte slott". Området er berømt for sine mange forunderlige lavaformasjoner, som ligner tårn eller spir – blant annet den kjempestore lavaportalen som kalles "Kirken". Fra Dimmuborgirs fascinerende lavatårn drar vi videre til den vannfylte grotten Grjótagjá. Tidligere var det populært å ta seg en dukkert i det varme vannet i grotten, men på grunn av den termiske aktiviteten i området er temperaturen i dag så høy – over 50 grader – at det er umulig og til og med strengt forbudt å bade her. På landjorden over grotten kiler en dyp sprekk seg gjennom landskapet, og her møtes to av jordens geologiske plater: den europeiske og den amerikanske, som beveger seg lenger og lenger vekk fra hverandre. Sprekken blir derfor bredere og bredere – cirka 1–2 centimeter i året.

Ved den nordøstlige bredden av sjøen kjører vi inn i den store åpne dalen Námaskarð, som er full av boblende, kokende mudderhull og stinkende svovelhull – og så godt som blottet for vegetasjon på grunn av de sure svoveldampene fra kildene. På 1500-tallet hentet den danske flåten svovel i dalens solfatarer (svovelkilder) til fremstilling av det kruttet som ble brukt i datidens kriger.

Etter at vi har opplevd den fascinerende geotermiske aktiviteten på nært hold, er det mulighet for en lun dukkert. Ikke her, naturligvis, men ved Jarðböðin i Mývatn Nature Baths, Nord-Islands "Blå Lagune". (Entré til lagunen er ikke inkludert i reisens pris, men kan tilkjøpes på forhånd eller på stedet. Entré kr 198,–)

Her slutter dagens utflukt, og vi kjører tilbake til Akureyri og "Sea Explorer".

Skipet har gått ut av Eyjafjördur, og dagens første stopp er på Tröllaskagi-halvøya, der vi skal besøke byen Siglufjördur. Fjellene her er høyere og brattere enn på resten av Nordlandet, og minner mer om Vestfjordenes ville og uberørte natur. Siglufjördur hadde sin storhetstid fra 1903 til 1968, da byen var sentrum for Islands sildefiske. Opp mot 10 000 innbyggere bodde og arbeidet i byen, havnen var fylt til bristepunktet med båter som kom for å losse, og "sildejentene" sto klar til å rense og salte dagens fangst. Da silda forsvant i løpet av 1960-årene, krympet byen og ble det lille sovende stedet vi ser i dag. Men den er langsomt på vei tilbake, og flere legger veien forbi etter at det i 2010 ble åpnet en veitunnel mellom Siglufjördur og nabobyen Ólafsfjördur. Vi skal besøke byens prisvinnende museum, som forteller om dens storhetstid som Islands "sildehovedstad". Museet tar oss med inn i en annen tid, da byen summet av liv og aktivitet. Etterpå får vi en smaksprøve, en svingom og kanskje en liten en til å reise videre på.

Ved lunsjtid tar vi avskjed med Siglufjördur og drar mot Húnaflói, fjorden på kanten av Vestfjordene. Området er kjent for å ha noen av de største koloniene av spettet sel i Europa. Fjorden er også kjent som "bjørnefjord" fordi det av og til kommer isbjørner til området med storisen fra Øst-Grønland. Den siste isbjørnen ble sett i 2011, men det kommer meldinger om observasjoner av isbjørn hvert år. De fleste ganger viser det seg likevel at "isbjørnen" er en sel. Vi bruker ettermiddagen til å cruise gjennom fjorden på utkikk etter selkoloniene i området.

Ut på kvelden stevner vi mot Vestfjordene, Islands ville og utemmelige hjørne, som ligger vanskelig tilgjengelig med dype fjorder som snor seg inn og ut mellom imponerende snødekte fjell. Kysten er vill og uberørt med brede ensomme strender mot sør, og den er en av Europas siste uberørte villmarker mot nord.

Vestfjordene byr på den ene uforglemmelige opplevelsen etter den andre. Vi starter morgenen med å gå langs kysten av Hornstrandir, den nordligste delen av Vestfjordene. Herfra er det bare 300 km til den grønlandske østkysten. Fra 1975 ble området omgjort til naturreservat og har i dag noen av de strengeste regler for å verne den særegne og sårbare naturen. Langs kysten er det gode muligheter til å se hval og sel, og fjellsidene mot havet gir gjenlyd av det rike fuglelivet. Vi går inn i Hornvik-bukta, som betegnes som et av de vakreste stedene på Island, for å se to av de største fuglefjellene i Europa, der millioner av sjøfugler hekker.

Tidlig på ettermiddagen kommer vi til Isafjardardjúp, regionens lengste fjord, og stevner mot Vestfjordenes hovedstad Isafjördur. Byen har godt og vel 3000 innbyggere og ligger vakkert til på en odde i den sørlige delen av den brede fjorden med en liten naturhavn som sentrum. På tross av byens lille størrelse har den et nesten internasjonalt preg og er kjent for å ha et rikt kulturliv.

Vi går en tur gjennom den gamle bydelen med bygninger som stammer fra 1700-tallet og forteller historien om de norske hvalfangerne og den tiden da havnen var full av skip. Hvalfangsten har hatt stor betydning og ikke minst i Vestfjordene, som ligger nær de store hvalenes migrasjonsruter i Danmarkstredet. Hvalfangsten på Island fortsatte til 1915, da den islandske staten endelig forbød jakt blant annet på grunn av overbeskatning. De store hvalene var nesten forsvunnet fra islandske kyster. I dag er det igjen mye hval i havet rundt Island, og man har på tross av protester gjenopptatt fangsten i 2006. Vi fortsetter gjennom byen og hører fortellingen om et område der fisket alltid har hatt en avgjørende betydning, og avslutter turen oppe i fjellskråningen, der det er en fantastisk utsikt over byen og fjorden.

Sist på ettermiddagen stevner vi lenger inn i Isafjardardjúp, og etter kveldsmat tar vi en fottur på øya Vigur ved munningen av Hestfjördur for å nyte utsikten til de bratte fjellene og se de arktiske ternenes forunderlige flygeferdigheter.

Ved midnattstid tar vi avskjed med Isafjardardjúp og går videre mot Vestfjordenes sørlige del.

I løpet av dagen runder vi Islands vestligste punkt. Kysten her er vill, utemmelig og betagende som resten av Vestfjordene. Látrabjarg, som strekker seg 12 km langs kysten fra Islands vestligste punkt, utgjør den sørvestligste delen av Vestfjordene og er et imponerende fjellmassiv som med sine opp mot 450 meter loddrette fjellsider byr på et rikt fugleliv. Sjøpapegøyer, lundefugler, lomvier, havhester og krykkjer hekker her fra tidlig i juni måned. Vi ser fuglefjellene fra landsiden og fortsetter deretter til Raudasandur, en av Islands vakreste strender. Navnet har denne perfekte stranden, som strekker seg over 10 km langs kysten, fått på grunn av den rødlige sanden. Den er omgitt av mørke klipper som står i kontrast til sanden, som alt etter været skifter farge fra rødlig over gyllen til lyserød.

Tidlig på kvelden når vi frem til Flatey, den eneste av Breidafjördurs tallrike øyer som er bebodd hele året. De fleste av de fargerike husene er likevel i dag feriehus som bare brukes i sommerhalvåret. Øya har en rik del i Islands historie og har tidligere hatt stor kulturell betydning, for på 1100-tallet lå det et augustinerkloster på øyas høyeste punkt. Senere ble øya et knutepunkt for handel med Islands nordvestlige del da den danske kongen utpekte Flatey til offisiell handelsstasjon i 1777. I dag er det bare to bebodde gårder igjen.

Vi går i land på øya og nyter den lange, lyse kvelden med en spasertur gjennom byen, ser på de godt bevarte husene og den omkringliggende naturen, der både seler og ærfugl holder til. Øylivet på Flatey gir et inntrykk av at tiden har stått stille.

Sent på kvelden går vi om bord og spiser middag mens vi stevner mot den sørlige delen av Breidafjördur.

I dag skal vi besøke den 100 km lange halvøya Snæfellsnes, som med sin dramatiske klippekyst, sine størknede lavaelver, svartsandstrender og vulkanske topper er et bilde av Island i miniformat.

Tidlig om morgenen går vi rundt neset på halvøya, og de morgenfriske kan nyte utsikten til den nesten 1500 meter høye snødekte vulkanen Snæfellsjökull, som var sentrum i Jules Vernes bok "Reisen til jordens indre". Vulkanen med den nesten perfekte kjegleformen og det omkringliggende området ble i 2001 til Snæfellsjökull nasjonalpark.

Om formiddagen går vi i land på sørkysten av Snæfellsnes ved sommerhusområdet Arnarstapi og opplever den forrevne lavakysten på formiddagens fottur til Hellnar. Her er store hull i klippene dannet av lavaens møte med havet, og søylebasalt i merkverdige formasjoner avbrutt av gressgrønne skråninger og et rikt fugleliv. På turen langs kysten er det god mulighet til å se hvaler, som ofte besøker farvannene utenfor kysten. Fotturen på litt over 2 km tar en liten time og ender i den lille fiskerlandsbyen Hellinar.

Herfra går turen videre gjennom Snæfellsjökull Nasjonalpark mot Grundarfjördur, der skipet venter. På veien kommer vi forbi det øde området med endeløse lavamarker bevokst med en kappe av grønnlig mose. Spesielt på en dag med tåke gir området en god forståelse for de mange historiene om troll som kjennes fra lokale sagn.

På turen er det mulig å bli med på en grottetur i Snæfellsjökull Nasjonalpark. Vi følger lavaens vei ned under jordoverflaten til en rundt 8000 år gammel grotte og hører historien om hvordan grotten har oppstått. Vi ser fantastiske farger og lavaformasjoner. Vær oppmerksom på at turen er med en engelsktalende guide. (Grotteturen tar cirka 1 time og er en ekstrautflukt som bestilles og betales hjemmefra – se mer etter dagsprogrammet.)

Tidlig på kvelden tar vi avskjed med Grundarfjördur og stevner sørover mot Reykjavik. Igjen kan vi nyte synet av Snæfellsjökulls imponerende, kjegleformede vulkan på veien rundt neset.