Ekspedisjonscruise til Nordøst-Grønland

Vi flyr til Island, hvor vi lander i Keflavík ytterst på Reykjanes-halvøya. Vi kjører de cirka 50 km til havnen i Reykjavík, hvor skipet vårt venter. Etter ombordstigningen på ”Ocean Atlantic” blir lugarene anvist, sikkerhetsprosedyrene gjennomgås, og mens vi nyter vår første middag på skipet, begynner turen fra Reykjavík mot Grønland.

Albatros’ ekspedisjonsledere vil i løpet av dagen holde foredrag om Øst-Grønlands natur og kultur, og fra dekket kan man på lesiden av skipet ofte følge havfuglenes flukt.  

Om natten har vi sjanse til å se fenomenet nordlys. Denne perioden byr på verdens største kino: den nordlige halvkulens stjernevrimmel, hvor det dansende nordlyset kan være hovedrolleinnehaveren. Siden det kan være kjølig, kan det etter mørkets frembrudd være fornuftig seg å ta på seg varme klær, og ellers bare kaste blikket oppover.

Er været godt, venter vi å gjøre landkjenning tidlig om morgenen ved Kap Brewster på sørsiden av verdens største fjord, Scoresbysund. Vi krysser fjorden og venter å være fremme ved inuittbyen Ittoqqortoormiit (dansk: Scoresbysund) tidlig på dagen.

Ittoqqortoormiit ligger på nordsiden av munningen til fjordsystemet Scoresbysund, og grunnsteinen til kolonien ble lagt i 1924. Ittoqqortoormiit er den eneste egentlige byen i Nordøst-Grønland og utgangspunktet for mange ekspedisjoner til nasjonalparken i Nord- og Øst-Grønland. I dag bor der omkring 500 mennesker i byen, hvorav flere er etterkommere av de opprinnelige kolonistene. Utenfor husene henger sel-, moskus- og isbjørnskinn til tørk, og overalt står sledehundene og venter på at isen skal bli sikker nok til høstens første sledejakter. Ittoqqortoormiit er en av Grønlands mest isolerte byer, og det er alltid usikkerhet om når de to eneste skipsanløpene med varer ankommer. Dette setter naturligvis sitt preg på samfunnet.

Albatros har etablert en god kontakt til lokalbefolkningen, som derfor viser frem en del av byen. Vi respekterer naturligvis folks privatliv og går ikke inn i boliger uten å være invitert. Byen har et lite posthus, der du kan sende en hilsen hjem.

Etter besøket i byen går skipet langs de forrevne tindene i Liverpool Land og når frem til Kap Brown og munningen av Kong Oscar Fjord. Vi befinner oss nå i Nasjonalparken, som ble opprettet i 1974 og utvidet i 1988. Med et areal på nesten 1 mill. kvadratkilometer er det verdens største nasjonalpark og det største vernede landområdet. Det er ingen faste bosetninger i nasjonalparken, men det har tidligere – frem til midten av 1800-tallet – vært spredte inuittbosetninger i Grønlands nordøstlige hjørne.

Programmet for de neste dagene i nasjonalparken avhenger helt av vær- og isforhold. Ruten og landstigningene blir bestemt av kapteinen og ekspedisjonslederen i fellesskap og blir typisk oppgitt kvelden før. I den nedenstående teksten er det nevnt en rekke markante steder som vi tilstreber å besøke. Nasjonalparken i Nordøst-Grønland er imidlertid så rik på naturopplevelser og historier om ekspedisjoner og fangstmenn at det uansett hvor vi går i land, venter store opplevelser hver eneste dag. Langs kystene ligger det gamle fangsthytter, og vi møtes av et vakkert potpourri av fjorder, snødekte fjell, små og store øyer – og et rikt dyreliv.
Etter innseilingen i Kong Oscar Fjord går vi langs den imponerende 1300 meter høye klippeveggen Bastionen før vi skal besøke Ella Ø. Øya er et av de absolutt vakreste stedene på cruiset, og det er god grunn til at ”Kongen av Nordøst-Grønland”, den danske geologen og polarforskeren Lauge Koch, la sitt hovedkvarter her før andre verdenskrig. I dag har Siriuspatruljen og fangstkompaniet Nanok sin sommerbase på Ella Ø i Lauge Kochs gamle hovedstasjon, Ørnereden. Vi forventer å kunne gå i land, men det må understrekes at besøket krever tillatelse fra det militære.

Lenger nord passerer vi den vakre Maria Ø, hvor tyskerne hadde en leir under andre verdenskrig. Tyskernes forsøk på å få fotfeste på kysten er en av Nordøst-Grønlands helt spennende historier, som vi skal høre mer om om bord. Vi fortsetter forbi Ruth Ø og håper å gjøre landstigning i Blomsterbugten på Ymer Ø. Fra den lille Varghytten er det en formidabel utsikt mot det karakteristiske flattoppede fjellet Teufelsschloss. Fjellsidene reiser seg 1000 meter opp over fjorden, og den fargestrålende lagdelingen vitner om dramatiske geologiske omveltninger den gangen da Grønland og Norge hang sammen som ett kontinent for 600-700 mill. år siden.

Vi er nå dypt inne i den smale og krokete Keiser Franz Joseph Fjord, som strekker seg mer enn 200 km fra innlandsisen til det åpne Nordishavet. Vi går forbi den mektige, kalvende Waltershausen-breen før vi stikker inn i Moskusokse Fjord, hvor vi forventer å gå i land ved fangsthytten Hoelsbu.

På halvøya ”Hold with Hope” ligger stasjonen Myggbukta, en tidligere norsk hvalfangstplass og radio- og meteorologistasjon. Stasjonen var sentrum for den norske okkupasjonen av Øst-Grønland da Hallvard Devold i 1931 proklamerte ’Eirik Raudes Land’ som norsk territorium. Okkupasjonen ble støttet av kong Haakon og den norske regjeringen. Da domstolen i Haag fastslo at hele Grønland tilhører Danmark, ble okkupasjonen avbrutt i april 1933.

Vi er nå kommet utenskjærs og seiler sørover langs Geographical Society Ø og Trail Ø. Vi forventer å gå i land på den nordlige delen av Jameson Land i Carlsberg Fjord, et område som er kjent for sin store bestand av isbjørner.

På toktets siste dager går vi langs den ville og dramatiske Blossevillekysten, som strekker seg 500 kilometer fra Kap Brewster til Øst-Grønlands store fjord, Kangerlussuaq. For tidligere tiders seilskipsfarere var Blossevillekysten utilnærmelig på grunn av kastevinder fra de tusen meter høye fjellene og på grunn av pakkisen, som ofte lå tett året igjennom. Nå er her mindre pakkis, og ”Ocean Atlantic” er et robust skip med høy isklasse, så vi forsøker å komme i land ved Kap Brewster sør for Scoresbysund og i nærheten av fjorden Kangerlussuaq, hvor det tidligere var en boplass for fangstfolk fra byen Tasiilaq mange kilometer mot sør.

Med de enorme breene som baktepper begir vi oss tilbake mot Island og Reykjavík. Ekspedisjonsteamet vil krydre dagen til sjøs med spennende foredrag, og vi håper naturligvis på observasjoner av hvaler og sjøfugler fra øverste dekk.

Vi navigerer over Danmarksstredet med kursen satt mot Island og Reykjavík.

I løpet av natten har kapteinen ført skipet mot Reykjavík, som vi når frem til om morgenen. Etter frokosten om bord er det tid til å ta avskjed med ”Ocean Atlantic” og besetningen før turen går til lufthavnen for flyreise til Oslo.