Elvecruise gjennom tsarens rike

I dag kommer vi til Moskva, den store og mektige hovedstaden i Russland, og drar på oppdagelsestur her i landets største by, som har rundt ti millioner innbyggere. Byen ble grunnlagt i 1147 av Jurij Dolgorukij (Jurij Langarm) og var hovedstad frem til 1712 og igjen fra 1918. Vi starter med å besøke Novodjevitsjij-klostret (Nyjomfruklostret). Det ble grunnlagt i 1524 som et minnesmerke over befrielsen av Smolensk, som hadde vært på polske hender. Arkitekturen er kraftig inspirert av bl.a. Kreml, og klostret ble oppført som en del av det halvsirkelformede forsvaret rundt byen. UNESCO tok i 2004 opp klostret på sin liste over verdens kulturarv. Vi går en liten tur på klosterkirkegården, som siden grunnleggelsen har vært et ettertraktet begravelsessted for Moskvas finere selskap. Går man en tur rundt på kirkegården, vil man kunne finne gravsteiner med navn på berømtheter som forfatterne Anton Tsjekhov og Nikolaj Gogol, Raisa Maksimovna Gorbatsjova, som var gift med Mikhail Gorbatsjov, og Boris Jeltsin. Deretter legger vi veien forbi Den røde plass, der tsaren og kirken i sin tid kunngjorde sine beslutninger, og der Sovjetunionens propagandabannere ble båret med stolthet under de store paradene. Den ene siden av plassen er den røde Kreml-muren, i bakgrunnen står landets mest kjente vartegn, Vasilij-katedralen med de sukkertøyfargede kuplene, og i nærheten ligger et av byens finere stormagasiner, GUM, der det blir anledning til å snuse litt på det moderne Russland.

I Russland heter det at alle veier fører til Kreml, og det gjør også vår vei i dag. Vi går altså inn på Kreml-området, som siden byen ble grunnlagt har vært både dens religiøse og verdslige hovedsete. Kreml er Moskvas absolutte sentrum – både i fysisk og overført betydning. Gjennom tidene har fyrster, tsarer, sovjetledere og nå den russiske presidenten holdt til i den befestede bydelen. Storparten av bygningene innenfor den 2,25 kilometer lange muren er palasser, kirker og katedraler, men de religiøse bygningene ble i sovjettiden omdannet til museer. Det store området er fylt med interessant arkitektur og kunst, og den begivenhetsrike historien titter frem fra alle kroker. Herfra utøvde Ivan den grusomme og Stalin terror mot sin egen befolkning, og herfra regjerte Khrusjtsjov, Brezjnev og Gorbatsjov under den kalde krigen. Vi går på oppdagelsestur i områdets spennende historie og besøker en av Kremls katedraler.

Etter en spennende formiddag i historiens tegn er resten av dagen øremerket for egne eventyr.

Vi legger i dag til ved enda en by i Den gylne ringen, den maleriske provinsbyen Uglitsj, som ble grunnlagt i middelalderen, men fikk en vanskelig start. På grunn av sin status som grenseby for storfyrstedømmet Moskva ble Uglitsj gjentatte ganger brent ned av både litauere og tatarer, som hadde et godt øye til den nærliggende storbyen. Men Uglitsj fikk snart mer medgang da storfyrstene i Moskva yndet å gi herredømmet over den lille grensebyen til brødre og andre familiemedlemmer. På 1500-tallet hadde Uglitsj en blomstringsperiode, og mange av byens bygninger stammer fra denne tiden.

På spaserturen til byens Kreml-festning ser vi Dmitrij Blodskirke. Navnet henviser til Ivan den grusommes sønn, Dmitrij, som døde her. Han spiller den ulykksalige hovedrollen i den mest berømte hendelsen i byens historie. Siden Dmitrij var Ivan den grusommes eneste sønn og dermed den siste slektningen i Rurik-dynastiet, som hadde styrt Russland siden 800-tallet, falt mistanken straks på tsarens rådgiver og landets egentlige hersker, Boris Godunov. Senere undersøkelser fastslo at Dmitrijs død skyldtes en uheldig kombinasjon av epilepsianfall og lek med kniv. Men innbyggerne i Uglitsj er visst aldri blitt helt overbevist om den forklaringen.

Hundre år etter Dmitrijs død fikk tsarene i Romanov-dynastiet den ideen å helgenkåre Dmitrij og gjøre Uglitsj til et mål for pilegrimsreiser. Derfor ble det oppført en kirke til ære for ham på stedet der gutten døde. Den dramatiske historien står i sterk kontrast til kirkens eventyraktige utseende, med de rød-hvite murene og himmelblå kuplene med gylne stjerner. Hvis vi på veien rundt i Uglitsj støter på byens røde våpenskjold, vil vi igjen bli minnet om den grusomme historien om Dmitrij, for den myrdede gutten er avbildet på det – komplett med krone, glorie og den fatale kniven.

Inne i byens Kreml ligger den imponerende Forklarelseskatedralen (Preobrazjenskij sobor) med de fem mørkegrønne kuplene hvilende vakkert på den hvite og gule bygningen. Inne kan vi nyte en sann velsignelse av fresker og de ikonene som er så typiske for den russisk-ortodokse kirken, og som vi på denne måten vil lære å kjenne så godt.

I Uglitsj kan vi også se tradisjonell treskurd og de en gang så berømte Tsjajka-urene, selv om tiden nå synes å være gått litt i stå for urproduksjonen.

Den vakre gamle byen Jaroslavl ved bredden av Volga ble grunnlagt av Kiev-fyrsten Jaroslav den vise i år 1010 og er en av de eldste og fineste byene i Den gylne ringen. Denne betegnelsen blir brukt om den ringen av festningsbyer som i middelalderen ble anlagt rundt Moskva som ekstra beskyttelse av hovedstaden, som ble truet av stammer fra nord. Tilnavnet "gylne" har ringen fått senere på grunn av de arkitektoniske og kunstneriske rikdommene som pryder byene. Jaroslavl var Russlands hovedstad en kort periode under "forvirringens tid" i begynnelsen av 1600-tallet.

På byrundturen vår i buss og til fots får vi et fint inntrykk av hverdagslivet i Russland og blir møtt av et imponerende syn av løkkupler og spir som overalt stikker opp over horisonten og vitner om Jaroslavls enorme antall kirker. Byens historiske sentrum er på UNESCOs verdensarvliste. Tidligere var håndverkerne i byen berømt for sine kunstneriske evner, og det gjorde Jaroslavl til et religiøst og kommersielt knutepunkt på Volga. De mange kjøpmennene som strømmet til byen konkurrerte med hverandre – og ikke minst med byggherrene i Moskva – om å bygge de største kirkene med de vakreste utsmykningene og freskene. Vi ser nærmere på Jaroslavls høyt ansette kirkekunst når vi avlegger et besøk i en av byens imponerende kirker.

Vi avslutter med mer kunst i den mer verdslige enden på byens lakkeskemuseum.

Skipet vårt legger i dag til ved Goritsy, som ligger vakkert til ved bredden av elva Sjeksna, en av Volgas sideelver. På dagens utflukt drar vi litt inn i landet til den lille byen Kirillov med det kjempemessige Kiril-Beloserskij-klostret (St. Kyril av Kvitsjøens kloster), som i sin tid var det største klostret i det nordlige Russland.

I dag skal vi litt vekk fra fortiden og inn i nåtiden, når vi får se litt av hverdagslivet i Russland. Vi skal besøke både et fritidshjem og et privat hjem, og begge steder opplever vi russisk gjestfrihet.

Etter beøkene vender vi tilbake til Goritsy, og hvis vi har tid kan du spasere en tur langs Sjeksnas bredd, der det er gode muligheter for å kjøpe suvenirer. Her står bodene tett, og det blir tilbudt alt fra de tradisjonelle matrosjkadukkene over broderi til hjemmelagd syltetøy og pelsluer.

I løpet av natten krysser vi den mektige innsjøen Onega. Det ligger mer enn 1600 øyer i denne 10 000 kvadratkilometer store sjøen, og vi legger til ved en som er helt spesiell, nemlig Kizji. På 1100-tallet kom en liten flokk bosettere til den ubebodde øya og bygde opp et lite samfunn, med et vell av hus og kirker bygd utelukkende av tømmer. De opprinnelige kirkene er dessverre alle gått tapt, men andre bygninger er kommet til senere. Kizji har vært et valfartssted for pilegrimer siden de første bosetternes tid, og den bør fortsatt være det for alle som er interessert i særpreget arkitektur – og alle andre, for den saks skyld.Særlig Forklarelseskirken fra 1714 er en helt spesiell opplevelse. Ospesponene på taket reflekterer solstrålene i fantastiske fargenyanser, og taket er konstruert så sinnrikt at dekorasjonene og hele 23 kupler holder hver eneste regndråpe vekk fra de skrøpelige treveggene. Hele kirken er naturligvis oppført uten bruk av en eneste spiker. Ved siden av denne perlen står Forbønnskirken med sine ni korsprydede kupler, og innenfor venter en fin samling av ikoner fra 1500–1700-tallet. Disse to kirkene har sammen med det åttekantede klokketårnet mellom dem skaffet Kizji en plass på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Man bør ikke gå glipp av en spasertur rundt til resten av øyas gamle kirker, kapeller, vindmøller og boliger. De gamle bygningenes perfekte harmoni med naturen på den smale grønne øya er nok til å gjøre rundturen til en helt spesiell og vakker opplevelse.De gamle trebygningene og øya i sin helhet skal etter sigende ha en helbredende virkning. Dessuten gir en dag på dette levende friluftsmuseet et godt innblikk i livet i Russland for mange hundre år siden.

I løpet av natten passerer vi Ladogasjøen, Nord-Europas største ferskvannssjø, og legger til i den lille landsbyen Mandrogi ved elva Svir. Dette besøket er et lite avbrekk fra de store severdighetene og praktfulle byggverkene vi har sett i St. Petersburg. Mandrogi er en liten hyggelig by som har tiltrukket kunsthåndverkere fra hele Russland, og her får man kjøpt et stort utvalg av kunsthåndverk og suvenirer.Etter besøket i Mandrogi kan resten av dagen brukes til avslapning om bord, der man kan benytte seg av skipets mange tilbud. Landskapet flyter forbi, og vi får ro til å fordøye de mange inntrykkene fra dagene før, eventuelt med et glass champagne i baren eller med en god bok på dekket.

St. Petersburg ble grunnlagt i 1703 av Peter den store som Russlands vindu mot vest. I dag er St. Petersburg Russlands nest største by med snaut fem millioner innbyggere. Under kommunismen het byen Leningrad, men da Sovjetunionen brøt sammen i 1991, tok byen tilbake sitt opprinnelige navn. Den blir også kalt Nordens Venezia på grunn av de mange kanalene som gjennomskjærer den. Kanalene bidrar sammen med de brede bulevardene til å gi byen et luftig preg. Og St. Petersburg er et overflødighetshorn av kulturrikdommer og severdigheter fra tsartiden.

Overalt i Piter, som den heter i dagligtalen, ser vi gule, grønne, røde og blå pastellfargede fasader, forgylte spir og kupler, praktfulle palasser, kirker og broer, som er så karakteristiske for denne kontrastenes storby, som har overlevd kriger og kommunisme. Hovedgaten Nevskij Prospekt med de mange imponerende bygningene, Blodskirken, Isaak-katedralen, Smolnij-klostret, panserkrysseren "Aurora" og Peter-Paul-festningen, der St. Petersburg ble grunnlagt, er bare noen av de mange severdighetene.

I dag ser vi noen av byens aller største severdigheter. På turen vil vi kunne nyte utsikten til en rekke av de praktfulle paleene og palassene som var hjem for både tsarfamilien og adelsfamiliene, og vi kan se hvordan nytt og gammelt i St. Petersburg forener seg i en vakker blanding av flotte barokkbygninger og dyre moteforretninger. Etter en rekke kortere stopp ved blant annet den praktfullt utsmykkede Oppstandelseskirken besøker vi Peter-Paulus-festningen med tilhørende kirke, der keiserinne Maria Fjodorovna, alias prinsesse Dagmar, nå ligger begravet. Den sekskantede festningen er bygd i 1703 og er dermed byens eldste byggverk. Den er anlagt av Peter den store selv som forsvarsverk mot svensk invasjon, men svenskene holdt seg borte, og festningen ble aldri brukt til det den var tiltenkt. Derimot fungerte den helt frem til februarrevolusjonen i 1917 som fengsel for politiske fanger. Kjente personer som forfatteren Dostojevskij, den revolusjonære Trotskij og anarkisten Mikhail Bakunin var alle fengslet her. Rent bortsett fra sin imponerende størrelse, spennende historie og vakre beliggenhet inneholder det mektige byggverket på bredden av elva Neva en mengde severdigheter – først og fremst Peter-Paul-katedralen med det sylspisse, 122 meter høye spiret som Peter den store fikk oppført som gravkirke for seg selv og sine etterkommere på den russiske tronen. Her skal vi naturligvis se graven til keiserinne Maria Fjodorovna, alias prinsesse Dagmar av Danmark, og det mye omdiskuterte sidekapellet, som er innredet til minne om den siste tsaren, Nikolaj II, og familien hans.

Den lille landstripen mellom festningsmuren og elva er nå et populært tilholdssted for folk som soler seg. De hardføre russerne behøver hverken særlig mye sol eller særlig mye plass til dette – for man soler seg jo stående!

I dag skal vi besøke et av reisens absolutte høydepunkter og byens aller største stolthet: det overdådige hvite, mintgrønne og gylne Eremitasjemuseet. Dette innholdsrike museet består av ikke mindre enn fem bygninger, deriblant det berømte Vinterpalasset, der skiftende tsarer og tsarinaer har holdt hoff. Samlingene gir en nesten komplett oversikt over vesteuropeisk kunsthistorie, men man må nok innstille seg på å velge bort deler av historien, for her er det utstilt mer enn tre millioner kunstverker.

Vinterpalasset med de 1786 dørene og 1945 vinduene ble bygd i 1754, og interiøret er senere endret noen ganger i samsvar med den regjerende familiens smak. Katarina den store gav de 1057 rommene den største overhalingen på slutten av 1700-tallet. Det var også denne keiserinnen som for alvor startet de kunstsamlingene som i dag pryder palasset. Blant de representerte kunstnerne er da Vinci, Rembrandt, Rubens, Monet, Picasso og flere andre av verdens helt store malere og billedhoggere.

Publikum har adgang til de fleste av rommene i palasset, deriblant Militærgalleriet, med en samling portretter av den russiske hærens militære ledere under Napoleons invasjon av Russland. I den 800 kvadratmeter store tronsalen står keisertronen, og her får man en fornemmelse av den overdådigheten som skulle inngyte respekt hos de tilreisende undersåttene. Paviljongsalen med det ekstravagante uret i orientalske omgivelser er et minnesmerke for Katarina den stores militære seier over tyrkerne. Malakittsalen, Den gylne salen og Den hvite salen, som alle var en del av de private keiserlige gemakkene, viser tydelig hvilke kolossale rikdommer hoffet og adelen satt på. Det var dette som bidrog til å utløse den russiske revolusjonen.

Plassen foran Vinterpalasset er den sentrale plassen i St. Petersburg. Den er omgitt av Generalstabsbygningen, som tidligere var hovedkvarter for den russiske hæren, og midt på plassen står Aleksander-søylen, som er et minne om Aleksander Is seier over Napoleon i 1812. Plassen har vært skueplass for store historiske begivenheter, for eksempel demonstrasjonene på den blodige søndagen, som ble startskuddet til den første russiske revolusjonen i 1905. Deretter inntok plassen igjen en sentral rolle i 1917, da bolsjevikene stormet den, inntok palasset og arresterte regjeringen. I dag er plassen fredelig med suvenirboder, utendørskafeer og hestetrukne vogner.

Sent på ettermiddagen stevner vi ut på elve-eventyret vårt. En vannvei mellom Moskva og St. Petersburg var en russisk drøm helt siden Peter den store grunnla den nye, strålende hovedstaden sin. Men først i 1960-årene, da Den Volga-baltiske kanalen ble anlagt, kunne tsarens ønsker bli virkeliggjort. Det kan vi nå nyte godt av på dette avslappende cruiset med kurs mot Moskva. Båtturen går ikke bare på Den Volga-baltiske kanalen, som russiske herskere har arbeidet med å anlegge helt siden Peter den stores tid, men også på Europas lengste elv, Volga, på elvene Svir og Neva, og gjennom de to største innsjøene i Europa, Onega og Ladoga.

Vi bruker et velrenommert russisk cruiseselskap som ikke tar med flere passasjerer på skipene sine enn at besetningen har god tid til å gjøre oppholdet vårt ytterst komfortabelt. Båtturen er i seg selv en stor del av nytelsen. Fra skipets restaurant eller utendørs dekk kan vi nyte livet mens skoger, landsbyer og elvedaler langsomt glir forbi.