Fra mektige Moskva til tsarenes St. Petersburg

I dag kommer vi til Moskva, den store og mektige hovedstaden i Russland, og drar på oppdagelsestur her i landets største by, som har rundt ti millioner innbyggere. Byen ble grunnlagt i 1147 av Jurij Dolgorukij (Jurij Langarm) og var hovedstad frem til 1712 og igjen fra 1918. Vi besøker bydelen Zamoskvoretsje, og her er det ikke vanskelig å se hvorfor forfattere som Sergei Esenin og Anna Akhmatova ble forelsket i bydelen. Dette er «det gamle Moskva» og ligger nært Den røde plass og Kreml. Mens mange andre deler av den russiske hovedstaden har gjennomgått store forandringer gjennom århundreders politiske tumulter, er Zamoskvoretsje en stolt overlevende fra før revolusjonen.

Vi passerer den makeløse St. Klemenskirken, Demidovahuset og Tretjakov-galleriet samt en lang rekke andre bygninger som alle er strålende vitnesbyrd på prangende russisk trearkitektur med imponerende fasader. Her aner man makten i det gamle Russland, og selv om Moskvas maktsentrum og hektiske byliv er rett i nærheten føles bydelen som et fristed med avslappet stemning.

Deretter legger vi veien forbi Den røde plass, der tsaren og kirken i sin tid kunngjorde sine beslutninger, og der Sovjetunionens propagandabannere ble båret med stolthet under de store paradene. Den ene siden av plassen er den røde Kreml-muren, i bakgrunnen står landets mest kjente vartegn, Vasilij-katedralen med de sukkertøyfargede kuplene, og i nærheten ligger et av byens finere stormagasiner, GUM, der det blir anledning til å snuse litt på det moderne Russland.

I Russland heter det at alle veier fører til Kreml, og det gjør også vår vei i dag. Vi går altså inn på Kreml-området, som siden byen ble grunnlagt har vært både dens religiøse og verdslige hovedsete. Kreml er Moskvas absolutte sentrum – både i fysisk og overført betydning. Gjennom tidene har fyrster, tsarer, sovjetledere og nå den russiske presidenten holdt til i den befestede bydelen. Storparten av bygningene innenfor den 2,25 kilometer lange muren er palasser, kirker og katedraler, men de religiøse bygningene ble i sovjettiden omdannet til museer. Det store området er fylt med interessant arkitektur og kunst, og den begivenhetsrike historien titter frem fra alle kroker. Herfra utøvde Ivan den grusomme og Stalin terror mot sin egen befolkning, og herfra regjerte Khrusjtsjov, Brezjnev og Gorbatsjov under den kalde krigen. Vi går på oppdagelsestur i områdets spennende historie og besøker en av Kremls katedraler.

Etter en spennende formiddag i historiens tegn er resten av dagen øremerket for egne eventyr.

Vi legger i dag til ved enda en by i Den gylne ringen, den maleriske provinsbyen Uglitsj, som ble grunnlagt i middelalderen, men fikk en vanskelig start. På grunn av sin status som grenseby for storfyrstedømmet Moskva ble Uglitsj gjentatte ganger brent ned av både litauere og tatarer, som hadde et godt øye til den nærliggende storbyen. Men Uglitsj fikk snart mer medgang da storfyrstene i Moskva yndet å gi herredømmet over den lille grensebyen til brødre og andre familiemedlemmer. På 1500-tallet hadde Uglitsj en blomstringsperiode, og mange av byens bygninger stammer fra denne tiden.

På spaserturen til byens Kreml-festning ser vi Dmitrij Blodskirke. Navnet henviser til Ivan den grusommes sønn, Dmitrij, som døde her. Han spiller den ulykksalige hovedrollen i den mest berømte hendelsen i byens historie. Siden Dmitrij var Ivan den grusommes eneste sønn og dermed den siste slektningen i Rurik-dynastiet, som hadde styrt Russland siden 800-tallet, falt mistanken straks på tsarens rådgiver og landets egentlige hersker, Boris Godunov. Senere undersøkelser fastslo at Dmitrijs død skyldtes en uheldig kombinasjon av epilepsianfall og lek med kniv. Men innbyggerne i Uglitsj er visst aldri blitt helt overbevist om den forklaringen.

Hundre år etter Dmitrijs død fikk tsarene i Romanov-dynastiet den ideen å helgenkåre Dmitrij og gjøre Uglitsj til et mål for pilegrimsreiser. Derfor ble det oppført en kirke til ære for ham på stedet der gutten døde. Den dramatiske historien står i sterk kontrast til kirkens eventyraktige utseende, med de rød-hvite murene og himmelblå kuplene med gylne stjerner. Hvis vi på veien rundt i Uglitsj støter på byens røde våpenskjold, vil vi igjen bli minnet om den grusomme historien om Dmitrij, for den myrdede gutten er avbildet på det – komplett med krone, glorie og den fatale kniven.

Inne i byens Kreml ligger den imponerende Forklarelseskatedralen (Preobrazjenskij sobor) med de fem mørkegrønne kuplene hvilende vakkert på den hvite og gule bygningen. Inne kan vi nyte en sann velsignelse av fresker og de ikonene som er så typiske for den russisk-ortodokse kirken, og som vi på denne måten vil lære å kjenne så godt.

I Uglitsj kan vi også se tradisjonell treskurd og de en gang så berømte Tsjajka-urene, selv om tiden nå synes å være gått litt i stå for urproduksjonen.

Skipet vårt legger i dag til ved Goritsy, som ligger vakkert til ved bredden av elva Sjeksna, en av Volgas sideelver. På dagens utflukt drar vi litt inn i landet til den lille byen Kirillov med det kjempemessige Kiril-Beloserskij-klostret (St. Kyril av Kvitsjøens kloster), som i sin tid var det største klostret i det nordlige Russland.

I dag skal vi litt vekk fra fortiden og inn i nåtiden, når vi får se litt av hverdagslivet i Russland. Vi skal besøke både et fritidshjem og et privat hjem, og begge steder opplever vi russisk gjestfrihet.

Etter beøkene vender vi tilbake til Goritsy, og hvis vi har tid kan du spasere en tur langs Sjeksnas bredd, der det er gode muligheter for å kjøpe suvenirer. Her står bodene tett, og det blir tilbudt alt fra de tradisjonelle matrosjkadukkene over broderi til hjemmelagd syltetøy og pelsluer.

Den lille byen Vytegra i det nordvestlige hjørnet av Vologda-provinsen kan virke som et avsidesliggende sted, men faktisk er det et av de mest besøkte stedene i Russland, bortsett fra Moskva og St. Petersburg naturligvis. På grunn av sin beliggenhet har Vytegra spilt en viktig rolle i å forbinde landets to viktigste byer. På begynneslen av 1700-tallet lå byen på handelsveien mellom den daværende hovedstaden St. Petersburg og den nordlige havnen Arkangelsk.

Utfordringen ved å forbinde den nye hovedstaden med det indre av landet førte til utviklingen av det kanalsystemet som fikk navnet Marinskijkanalen. Den forbinder St. Petersburg med Volga. Under Andre verdenskrig klarte russerne å forsvare det strategisk viktige området rundt Vytegra mot finske tropper som kjempet på tysk side. I tillegg til de historiske bygningene i byen kan Vytegra også skryte av et uvanlig museum i havneområdet, nemlig den vaskeekte ubåten B-440 av Foxtrot-klassen. Den ble lagt opp i 1998 og omdannet til museum i 2003–2005. Foxtrot-klassen var NATOs navn på en klasse av diesel-elektriske patruljeubåter som ble bygd i Sovjetunionen. Den sovjetiske betegnelsen for denne klassen var Prosjekt 641. Da den siste ubåten var ferdigbygd var Foxtrot-klassen allerede helt foreldet. Den russiske marinen pensjonerte sin siste Foxtrot i 2000. På museum-ubåten kan man oppleve livet om bord på en ekte ubåt, og man kan blant annet også se bilder av besetningen og deres personlige eiendeler.

I dag legger vi til i det grønne i en liten russisk landsby. Tiden kan brukes på engen hånd til en spasertur i land,. Etter besøket i landsbyen kan resten av dagen brukes til avslapning om bord, der man kan benytte seg av skipets mange tilbud. Landskapet flyter forbi, og vi får ro til å fordøye de mange inntrykkene fra dagene før, eventuelt med et glass champagne i baren eller med en god bok på dekket.

St. Petersburg ble grunnlagt i 1703 av Peter den store som Russlands vindu mot vest. I dag er St. Petersburg Russlands nest største by med snaut fem millioner innbyggere. Under kommunismen het byen Leningrad, men da Sovjetunionen brøt sammen i 1991, tok byen tilbake sitt opprinnelige navn. Den blir også kalt Nordens Venezia på grunn av de mange kanalene som gjennomskjærer den. Kanalene bidrar sammen med de brede bulevardene til å gi byen et luftig preg. Og St. Petersburg er et overflødighetshorn av kulturrikdommer og severdigheter fra tsartiden.

Overalt i Piter, som den heter i dagligtalen, ser vi gule, grønne, røde og blå pastellfargede fasader, forgylte spir og kupler, praktfulle palasser, kirker og broer, som er så karakteristiske for denne kontrastenes storby, som har overlevd kriger og kommunisme. Hovedgaten Nevskij Prospekt med de mange imponerende bygningene, Blodskirken, Isaak-katedralen, Smolnij-klostret, panserkrysseren "Aurora" og Peter-Paul-festningen, der St. Petersburg ble grunnlagt, er bare noen av de mange severdighetene.

I dag ser vi noen av byens aller største severdigheter. På turen vil vi kunne nyte utsikten til en rekke av de praktfulle paleene og palassene som var hjem for både tsarfamilien og adelsfamiliene, og vi kan se hvordan nytt og gammelt i St. Petersburg forener seg i en vakker blanding av flotte barokkbygninger og dyre moteforretninger. Etter en rekke kortere stopp ved blant annet den praktfullt utsmykkede Oppstandelseskirken besøker vi Peter-Paulus-festningen med tilhørende kirke, der keiserinne Maria Fjodorovna, alias prinsesse Dagmar, nå ligger begravet. Den sekskantede festningen er bygd i 1703 og er dermed byens eldste byggverk. Den er anlagt av Peter den store selv som forsvarsverk mot svensk invasjon, men svenskene holdt seg borte, og festningen ble aldri brukt til det den var tiltenkt. Derimot fungerte den helt frem til februarrevolusjonen i 1917 som fengsel for politiske fanger. Kjente personer som forfatteren Dostojevskij, den revolusjonære Trotskij og anarkisten Mikhail Bakunin var alle fengslet her. Rent bortsett fra sin imponerende størrelse, spennende historie og vakre beliggenhet inneholder det mektige byggverket på bredden av elva Neva en mengde severdigheter – først og fremst Peter-Paul-katedralen med det sylspisse, 122 meter høye spiret som Peter den store fikk oppført som gravkirke for seg selv og sine etterkommere på den russiske tronen. Her skal vi naturligvis se graven til keiserinne Maria Fjodorovna, alias prinsesse Dagmar av Danmark, og det mye omdiskuterte sidekapellet, som er innredet til minne om den siste tsaren, Nikolaj II, og familien hans.

Den lille landstripen mellom festningsmuren og elva er nå et populært tilholdssted for folk som soler seg. De hardføre russerne behøver hverken særlig mye sol eller særlig mye plass til dette – for man soler seg jo stående!

I dag skal vi besøke et av reisens absolutte høydepunkter og byens aller største stolthet: det overdådige hvite, mintgrønne og gylne Eremitasjemuseet. Dette innholdsrike museet består av ikke mindre enn fem bygninger, deriblant det berømte Vinterpalasset, der skiftende tsarer og tsarinaer har holdt hoff. Samlingene gir en nesten komplett oversikt over vesteuropeisk kunsthistorie, men man må nok innstille seg på å velge bort deler av historien, for her er det utstilt mer enn tre millioner kunstverker.

Vinterpalasset med de 1786 dørene og 1945 vinduene ble bygd i 1754, og interiøret er senere endret noen ganger i samsvar med den regjerende familiens smak. Katarina den store gav de 1057 rommene den største overhalingen på slutten av 1700-tallet. Det var også denne keiserinnen som for alvor startet de kunstsamlingene som i dag pryder palasset. Blant de representerte kunstnerne er da Vinci, Rembrandt, Rubens, Monet, Picasso og flere andre av verdens helt store malere og billedhoggere.

Publikum har adgang til de fleste av rommene i palasset, deriblant Militærgalleriet, med en samling portretter av den russiske hærens militære ledere under Napoleons invasjon av Russland. I den 800 kvadratmeter store tronsalen står keisertronen, og her får man en fornemmelse av den overdådigheten som skulle inngyte respekt hos de tilreisende undersåttene. Paviljongsalen med det ekstravagante uret i orientalske omgivelser er et minnesmerke for Katarina den stores militære seier over tyrkerne. Malakittsalen, Den gylne salen og Den hvite salen, som alle var en del av de private keiserlige gemakkene, viser tydelig hvilke kolossale rikdommer hoffet og adelen satt på. Det var dette som bidrog til å utløse den russiske revolusjonen.

Plassen foran Vinterpalasset er den sentrale plassen i St. Petersburg. Den er omgitt av Generalstabsbygningen, som tidligere var hovedkvarter for den russiske hæren, og midt på plassen står Aleksander-søylen, som er et minne om Aleksander Is seier over Napoleon i 1812. Plassen har vært skueplass for store historiske begivenheter, for eksempel demonstrasjonene på den blodige søndagen, som ble startskuddet til den første russiske revolusjonen i 1905. Deretter inntok plassen igjen en sentral rolle i 1917, da bolsjevikene stormet den, inntok palasset og arresterte regjeringen. I dag er plassen fredelig med suvenirboder, utendørskafeer og hestetrukne vogner.

Sent på ettermiddagen stevner vi ut på elve-eventyret vårt. En vannvei mellom Moskva og St. Petersburg var en russisk drøm helt siden Peter den store grunnla den nye, strålende hovedstaden sin. Men først i 1960-årene, da Den Volga-baltiske kanalen ble anlagt, kunne tsarens ønsker bli virkeliggjort. Det kan vi nå nyte godt av på dette avslappende cruiset med kurs mot Moskva. Båtturen går ikke bare på Den Volga-baltiske kanalen, som russiske herskere har arbeidet med å anlegge helt siden Peter den stores tid, men også på Europas lengste elv, Volga, på elvene Svir og Neva, og gjennom de to største innsjøene i Europa, Onega og Ladoga.

Vi bruker et velrenommert russisk cruiseselskap som ikke tar med flere passasjerer på skipene sine enn at besetningen har god tid til å gjøre oppholdet vårt ytterst komfortabelt. Båtturen er i seg selv en stor del av nytelsen. Fra skipets restaurant eller utendørs dekk kan vi nyte livet mens skoger, landsbyer og elvedaler langsomt glir forbi.

Etter frokost er det tid til å si farvel til skipet og besetningen. Vi blir hentet i buss og kjører til lufthavnen, der flyet hjem til Norge venter.