Finskebukta rundt med Albatros

Tallinn betyr “Danskebyen” og er oppkalt etter den borgen som danskene etter slaget i 1219 lot oppføre på toppen av åsen i gamlebyen. Byens historie begynner faktisk med danskenes erobring av dette strategiske punktet ved den store bukta, som dannet en naturlig havn i Østersjøen. På fundamentet av den opprinnelige borgen, som var oppført i tre, bygde danskene en borg av stein, som senere ble utvidet med ringmurer. Slik fikk byen sin nåværende form. Vi skal naturligvis besøke minnesmerket over legenden om Dannebrog, som falt ned fra himmelen i danskekongens hage for 800 år siden.

Tallinn er en av Europas best bevarte middelalderbyer. Med sine kronglete brolagte gater har byen bevart sitt utseende fra 1100–1400-tallet, da den ble grunnlagt. Tallinns gullalder lå mellom det tidlige 1400-tallet og midten av 1500-tallet, da byen var en maktfaktor i Østersjøregionen, ikke minst i kraft av sitt medlemskap i Hansaforbundet. Den økonomiske fremgangen medførte et behov for et sterkt forsvar og muliggjorde dessuten store investeringer i arkitektur og kunst. 

Etter ankomsten til Estlands hovedstad kjører vi inn til Tallinns gamle bydel, der vi kommer forbi operaen, rådhuset og mange andre spennende bygninger. Turen går til Domberget, men før det ser vi også parlamentsslottet, den russisk-ortodokse domkirken, den lutheranske domkirken og flere av adelens paleer. Fra den enorme bymuren (1,8 kilometer lang) med 26 tårn og byporter har vi en flott utsikt over byen.

Om kvelden spiser vi en hyggelig velkomstmiddag sammen.
(Middag inkludert)

Det er nå tid til å sette kursen mot ukjente egner, når vi forlater Tallinn og setter kursen mot øst. Dagens første stopp er i Lahemaa nasjonalpark. I den 725 km2 store nasjonalparken finner man både stein- og sandstrender, maleriske våtområder, dype furuskoger og elver som skjærer seg inn i kalksteinsklippene fra den siste istid.
Lahemaa er et av Europas viktigste bevarte skogområder og er hjemsted for en rekke store pattedyr som elg, villsvin, brunbjørn, gaupe og rev. Vi må nok være mer enn alminnelig heldige hvis vi skal støte på noen av dem, men derimot satser vi på at vi får se Jägala-fossen, som på tross av at den ser kunstig ut, er 100% naturskapt. Fossen ligger ca. 4 km før Jägala-elva renner ut i Finskebukta. Med 8 meters høyde og 50 meters bredde er det ikke noe Niagara, men i europeisk målestokk er den likevel imponerende.

Etter opplevelsene i nasjonalparken fortsetter vi ut til kysten og fiskerlandsbyen Altja. Den består kun av en enkelt gate flankert av restaurerte fiskerhus, men på tross av sin lille størrelse gir Altja likevel et godt inntrykk av det spartanske livet her ved kysten.

Herfra går turen videre til Estlands tredje største by, Narva, som ligger ved elva av samme navn. Byen ble grunnlagt av danskene i 1256, og over byens tak troner den mektige Hermann-borgen, som kneiser stolt overfor byen og borgen på den motsatte russiske bredden, Ivangorod.

Vi tar en orienterende byrundtur før vi når frem til hotellet vårt.
(Frokost inkludert)

I dag skal vi krysse en grense som har vært vitne til atskillige drabelige slag. Slaget ved Narva i den store nordiske krig anses for å være en av de største seirene i svensk militærhistorie, da kong Karl XIIs 8 000 mann stod overfor tsar Peter den stores ca. 35 000 – og vant. 

Et senere stort slag fant sted her fra februar til juli 1944, da Narva stort sett ble jevnet med jorden. Byen ble bombet første gang under andre verdenskrig i 1941, men forble relativt uskadet frem til mars 1944, da russiske fly bombet den gamle bydelen. Under sin tilbaketrekning brente de tyske troppene bygninger, og i slutten av juli 1944 var 98% av Narva ødelagt. Det bærer Narva naturligvis preg av i dag, men samtidig er det en interessant by – ikke minst på grunn av sin beliggenhet ved EUs ytre grense. Den krysser vi i dag, og det er derfor viktig at vi væpner oss med tålmodighet når vi skal krysse elva mellom Estland og Russland. På den ene siden blir vi grundig sjekket av stoiske estiske grensevakter, som nøye ser igjennom dokumentene våre, og på den russiske siden gjentas ritualet likeledes av grensevakter – denne gang kledd i russiske uniformer. Vi tar det som en opplevelse – også selv om det måtte ta sin tid – og kan deretter fortsette vår reise inn i det mektige Russland. 
Fra grensen går det mot nordøst og St. Petersburg, men før vi når så langt, gjør vi holdt ved et av de mektige tsarpalassene, Peterhof. Palasset er oppført ved bredden av Finskebukta som Peter den stores prompte motsvar på Ludvigs XIVs Versailles. Derfor bærer palasset da også kjælenavnet ”Det russiske Versailles”. Like grandiost som palasset var ved sin offisielle ferdiggjørelse i 1723, like sørgelig så det ut da andre verdenskrig hadde gått sin herjende gang gjennom Russland.

Et gjennomgripende renoveringsarbeid har gjenskapt palasset, så det i dag fremstår i tidligere tiders prakt. 
Etter besøket ved Peterhof fortsetter vi til St. Petersburgs sentrum, der vi blir innlosjert på hotell. Hvis du har lyst til enda flere opplevelser, kan du bli med reiselederen på en vandring gjennom St. Petersburg i kveldsbelysning.

(Frokost inkludert)

St. Petersburg ble grunnlagt i 1703 av Peter den store som Russlands vindu mot vest. I dag er St. Petersburg Russlands nest største by med snaut fem millioner innbyggere. I sovjetperioden het byen Leningrad, men ved Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 fikk den igjen sitt opprinnelige navn. Byen blir også kalt Nordens Venezia på grunn av de mange kanalene som gjennomskjærer den. Kanalene er sammen med de brede bulevardene med på å gi byen et luftig preg. Og så er St. Petersburg et overflødighetshorn av kulturrikdommer og severdigheter fra tsartiden.

Overalt i Piter, som den kalles i dagligtalen, ser vi gule, grønne, røde og blå pastellfargede fasader, forgylte spir og kupler, praktfulle palasser, kirker og broer, som er så karakteristiske for denne kontrastenes storby, som har overlevd kriger og kommunisme. Hovedgaten Nevskij Prospekt med de mange imponerende bygningene, Blodskirken, Isaak-katedralen, Smolnij-klostret, panserkrysseren Aurora og Peter-Paul-festningen, der St. Petersburg ble grunnlagt, er bare noen av de mange severdighetene.
Etter frokosten om bord tar vi en byrundtur og ser noen av byens aller største severdigheter. Under kjøringen vil vi kunne nyte utsikten til en rekke av de praktfulle paleene og palassene som var hjem for både tsarfamilien og de adelige familiene, og man kan se hvordan nytt og gammelt i St. Petersburg forener seg i en skjønn blanding av flotte barokkbygninger og dyre moteforretninger.

Etter en rekke kortere stopp, blant annet ved den praktfullt utsmykkede Blodskirken, besøker vi Peter-Paul-festningen med tilhørende kirke, der keiserinne Maria Fjodorovna nå ligger begravet. Hun var Christian IXs datter Dagmar, som ble gift med den senere tsaren Aleksander III. Hun overlevde både sin gemal og sin sønn Nikolaj II, og under revolusjonen kom hun til Danmark. Da hun døde i 1928, ble hun begravet i Roskilde domkirke, men i 2006 ble hennes kiste overført til kirken i festningen.
Den sekskantede festningen er bygd i 1703, og den er dermed byens eldste bygning. Den er anlagt av Peter den store som forsvarsverk mot invaderende svensker, men svenskene holdt seg borte, og festningen ble aldri brukt til det den var bygd for. Derimot fungerte den helt frem til februarrevolusjonen i 1917 som fengsel for politiske fanger. Kjendiser som forfatteren Dostojevskij, revolusjonshelten Trotskij og Lenins storebror, Aleksandr Uljanov, har alle oppholdt seg her.

Det mektige byggverket på Nevas bredd har – i tillegg til sin imponerende størrelse, spennende historie og vakre beliggenhet – masser av severdigheter. Først og fremst Peter-Paul-katedralen med det sylspisse og 122 meter høye spiret, som Peter den store lot oppføre som gravkirke for seg selv og sine etterkommere på den russiske tronen. Her skal vi se keiserinne Maria Fjodorovnas grav og det mye omdiskuterte sidekapellet, som er innredet til minne om den siste russiske tsaren Nikolaj II og hans familie.

Den lille stripen land mellom festningsmuren og elva er nå om dagen et populært sted å ta solbad. De hårdføre russerne behøver hverken særlig mye sol eller særlig mye plass til denne aktiviteten – for man tar da solbad stående!

Deretter kommer vi til et av reisens helt store høydepunkter og byens aller største stolthet: det hvite, mintgrønne og gylne Eremitasjemuseet. Denne overdådigheten av et museum består av ikke mindre enn fem byggverker, deriblant det berømte Vinterpalasset, der skiftende tsarer og tsarinaer har holdt hoff. Museets samlinger gir en nesten komplett oversikt over europeisk kunsthistorie, men man må nok innstille seg på å måtte velge bort deler av historien, for her er det utstilt mer enn tre millioner kunstverker.
Vinterpalasset med de 1786 dørene og 1945 vinduene ble bygd i 1754, og dets indre er siden blitt endret noen ganger, alt etter den regjerende familiens smak. Katarina den store gav de 1057 rommene den største overhaling i slutten av 1700-tallet. Det var også denne mektige keiserinnen som for alvor startet de kunstsamlingene som i dag pryder palasset. Blant de representerte kunstnerne er da Vinci, Rembrandt, Rubens, Monet, Picasso og flere andre av verdens helt store malere og billedhuggere.

Offentligheten har adgang til de fleste av palassets rom, deriblant Militærgalleriet med en samling portretter av den russiske hærens militære ledere under Napoleons invasjon av Russland.

I den 800 kvadratmeter store tronsalen står den keiserlige tronen, og her får man en fornemmelse av den overdådigheten som skulle inngyte respekt hos de tilreisende undersåtter. Paviljongsalen med det ekstravagante uret i orientalske omgivelser er et minnesmerke over Katarina den stores seier over tyrkerne. Malakittsalen, Den gylne salen og Den hvite salen, som alle var en del av de private keiserlige gemakker, viser tydelig hvilke kolossale rikdommer hoffet og adelen besatt, noe som da også medvirket til å utløse den russiske revolusjonen.

(Frokost inkludert)

Katarinapalasset, som vi skal besøke i dag, er oppkalt etter Katarina I, som var gift med Peter den store. Hun regjerte Russland i to år etter sin manns død i 1725. Opprinnelig var palasset en beskjeden bygning i to etasjer, og det prektige palasset som vi ser i dag, skyldes Peter den store og Katarinas datter, keiserinne Elisabeth, som valgte det som sin sommerresidens. Fra 1743 ble bygningen ombygd av fire forskjellige arkitekter før Bartolomeo Rastrelli, sjefarkitekt ved hoffet, ble pålagt å omdesigne bygningen slik at den ville bli en rival til Versailles. Det nåværende palasset er nesten en kilometer i omkrets og har en kunstferdig dekorert blå-hvit fasade med forgylte karyatider og pilastrer designet av den tyske billedhuggeren Johann Franz Dunker. I Elisabeths regeringstid ble det brukt over 100 kg gull til å dekorere slottet utvendig.

Interiøret i Katarinapalasset er ikke mindre oppsiktsvekkende. Den såkalte Gylne enfilade (rekken av rom i forlengelse av hverandre med et ekstravagant interiør) danner rammen om vårt besøk innendørs, der vi bl.a. kommer igjennom den vakre speilsalen, portrettrommet og naturligvis Ravkammeret.

Vi går gjennom salene og hører historien før vi kjører til Det store markedet, der man finner en miniatyrmodell av Russlands enorme landområder og byer. Det er den nest største modellen i verden etter Hamburgs Miniatur Wunderland, og den permanente utstillingen brer seg ut over hele 800 kvadratmeter.  

Det er tydelig at modellen er laget med kjærlighet, og det tok mer enn 100 personer 5 år å gjennomføre prosjektet. Det kan vi nyte glede av når vi ser både by- og landscener i en skala på 1:87. Dag mørkner til kveld i rotasjoner på 13 minutter, og de mer enn 500.000 LED-lampene gir lys og liv til modellen. Her er scener fra alt fra St. Petersburg til Moskva, over Sibir til Det fjerne Østen. Mange av scenene er utstyrt med knapper, som kan få klåfingrene frem i enhver. Og har du også smak for modelljernbaner, kan du få deg en ekstra overraskelse, for her er mer enn 2,5 km jernbane, 250 lokomotiver og en meters høydeforskjell som er skapt ved bruk av mer enn 50 meter spiralelevatorer. Perlen er naturligvis Den transsibirske jernbanen i all sin herlighet.

(Frokost inkludert)

Det er nå blitt tid til å forlate Nordens Venezia, og vi kjører ut gjennom St. Petersburgs forsteder, der det fremdeles er mange eksempler på triste betongboligblokker oppført i 1950- og 1960-årene. De står i skjærende kontrast til de praktfulle palassene i St. Petersburgs sentrum, men forteller i den grad også historien om Russlands historie fra alminnelige borgeres perspektiv.

Vårt første mål er flåtebasen Kronstadt, som foruten å ha vært et strategisk militært anlegg siden oppførelsen i begynnelsen av 1700-tallet også  dannet rammen om atskillige opprør mot det sittende styret. I 1917 hadde sjøfolkene på flåten støttet bolsjevikene, noe som var en medvirkende grunn til at oktoberrevolusjonen kunne gjennomføres. Det tok imidlertid en 180 graders dreining da bolsjevikene under den etterfølgende borgerkrigen ikke kunne leve opp til sitt løfte om å skaffe mat til folket og hadde innskrenket den politiske friheten. Derfor støttet sjøfolkene fabrikkarbeiderne da de i 1921 streiket og demonstrerte og forlangte bolsjevikenes avgang og en slutt på det kommunistiske diktaturet. Bl.a. Lev Trotskij var leder av en styrke som slo de opprørske sjøfolkene og skjøt eller fengslet de overlevende. Vi besøker basen og hører historien.

Deretter når vi frem til området rundt byen Vyborg, som har vært omdreiningspunktet for bitter rivalisering mellom Russland og dets naboer. Den tidligere finske byen, som i dag er en russisk havneby på Det karelske neset ved Finskebukta, har hatt en særdeles dramatisk historie. Svenske riddere, som var på korstog mot de hedenske innfødte, oppførte i 1293 borgen Vyborg, og nær ved dette stedet oppstod det raskt en betydende handelsby. Det er viktig å huske at siden 1200-tallet og helt frem til 1809 hersket svenskene over Finland. Under Kalmarunionen fikk Vyborg kjøpstadsrettigheter av Erik av Pommern (1404). I de følgende 300 årene var Vyborg Sveriges forpost mot øst. Under den store nordiske krig, der Sverige var i krig mot Danmark og Russland, ble byen i 1710 erobret av den russiske tsaren Peter den store, og russerne fastholdt herredømmet over byen og området Det karelske neset helt til slutten av første verdenskrig.

Vyborgfestningen, som ble bygd i 1293 på den lille øya Linnansaari utenfor den baltiske kysten, var en maktfull svensk høyborg. Slottet lå på en større handelsrute mellom den russiske handelsbyen Novgorod og Østersjøen, gjennom Ladoga-sjøen via Vuoksa-elva og den russiske festningen Karela (i dag byen Priozersk). Festningen med det høye Olavtårnet ble bygd med datidens fremste befestningsteknologi. De russiske styrkene fra fyrstedømmet Novgorod beleiret slottet flere ganger, men uten hell. I 1318 klarte hæren fra Novgorod å innta slottet, men hadde aldri hell med å etablere egentlig kontroll over området og måtte trekke seg tilbake.
I 1561 ble Olavtårnet gjenoppbygd etter ordre fra kong Gustav Vasa. Det ble gjort en smule lavere, men med tykkere vegger og kraftigere forsvar. I 1564 ble det tilføyd ytterligere befestninger, herunder ytre vegger og kraftige bastioner brolagt med stein.

Også den livlige middelalderbyen Vyborg utenfor slottsmurene ble befestet. Denne delen av byen omtales fremdeles som "den gamle bydelen" og har klart å bevare mye av sin middelalderlige karakter. Flere tårn i den gamle bydelen var tidligere en del av byens befestninger fra 1300- og 1400-tallet. Det mest kjente av dem, Fete Kathrine, står nå på den sentrale markedsplassen.

Da Peter den store grunnla St. Petersburg i 1703 og Russland dermed fikk adgang til Østersjøen, ble alle svenske utposter i området inntatt. I 1706 mislyktes likevel det første angrepet på Vyborg, men i 1710 sendte Peter den store 13 000 soldater og 250 skip i et kombinert hær- og flåteangrep på den befestede byen. Den 12. juni 1710 overgav den svenske garnisonen seg etter hard beskytning, og dermed kom Vyborg på russiske hender.

Vi skal i dag naturligvis se nærmere på festningsverkene, men vi skal også besøke Monrepos, en klippefylt landskapspark fra 1700–1800-tallet på jord som gjennom 150 år var eid av baronen von Nikolai, som tjente Russland innenfor områder som utdannelse og diplomati.

Landskapsparken ligger på øya Tverdysj, og den maleriske beliggenheten sammen med de usedvanlige formasjonene har gitt grobunn for sagn om hvordan landskapet er blitt skapt. Den egentlige geologiske forklaringen er at det er skapt av en oppstigning av granitt til jordoverflaten, en bre og et jordskjelv.

Da parken ble skapt, fikk den straks ry for å være en av de vakreste i Europa, og etter besøket kan vi vurdere om det holder stikk.

Vi skal også en tur forbi Vyborgs hovedbibliotek, som ble tegnet av den verdensberømte finske arkitekten Alvar Aalto i 1927 og stod ferdig i 1935.

(Frokost inkludert)

Vi tilbringer formiddagen i Vyborg med å slentre rundt i de små gatene. Under den finske borgerkrigen ble Vyborg erobret av de ”røde” (sosialistene). Det var i slutten av januar 1918, men de borgerlige ”hvite” under den finske generalen Carl Gustaf Mannerheim tok byen med et stormangrep 3 måneder senere. Vyborg og Karelen var under Finland til den finske vinterkrigen 1939–1940, da byen og området ble avstått til Sovjetunionen. Et forsøk på tilbake-erobring under den såkalte fortsettelseskrigen noen år senere mislyktes, og den finske befolkningen ble evakuert. 

Vyborg, som i dag har ca. 80 000 innbyggere, står likevel fremdeles sterkt i finsk bevissthet, og finsk litteratur og film kretser om denne byen og dens innbyggere. Bruk formiddagen med å slentre rundt i gatene. Man kan også for eksempel gå en tur på Militærmuseet for den karelske halvøya. Som museet selv skriver, er det bl.a: ”viet til bevaringen av minnet om de falne under forsvaret av Moderlandet i 1939–1940 og 1941–1944”.
Man kan også gå på det lille Lenins Husmuseum, som er det lille huset der Lenin bodde mellom februar- og oktoberrevolusjonen i 1917. Der er ikke så mye å se, og forklaringene er skrevet på russisk, men for historieelskere er det likevel et besøk verdt (entréer til museer er ikke inkludert i reisens pris).

Nær ved Vyborg ligger den viktige Saimaa-kanalen, som forbinder byen med Saimaa-sjøene. Kanalen, som ble anlagt 1845–1856, er ca. 43 km lang; dybden er 5,2 m og bredden mellom 34 og 55 m. Den har 8 sluser og ble modernisert i 1960-årene. 

Midt på ettermiddagen drar vi mot Saimaa-kanalen og tar en titt på den før vi kjører over grensen til den finske byen Lappeenranta. Underveis spiser vi middag om bord.

Etter ankomsten blir vi hentet i buss og kjørt til hotellet vårt.

(Frokost og middag er inkludert).

Etter en finsk frokost skal vi ut på to besøk som slår fast at Finland gjennom mange år kjempet for sin egen identitet. Finland var underlagt Sverige i århundrer, deretter var det storfyrstedømme under Russland frem til selvstendigheten ved avslutningen av første verdenskrig, så kom borgerkrigen i 1918 og vinterkrigen 1939–40, som finnene vant, og deretter fikk vi fortsettelseskrigen 1941–44, som endte med at Finland måtte avstå landområder til Sovjetunionen og måtte betale krigsskadeerstatning til russerne helt frem til Sovjetunionens kollaps. Finland trådte inn i EU i 1995, og mange føler seg fortsatt utrygge over russernes fremferd.

Vi begynner med å kjøre til Porvoo (på svensk: Borgå), en vakker mindre by øst for Helsinki med gamle trehus og sjarm. Byen ligger ved en elveos til en innsjø, som igjen har adgang til havet. Porvoo er offisielt Finlands nest eldste by og dateres tilbake til 1346. Porvoo er delvis bygd på en ås, så det er ikke helt lett å gå opp til den gamle domkirken, som stammer fra 1200-tallet – men den er absolutt verd et besøk. I 2006 ødela en brann kirkens tak, men den er senere vakkert restaurert.

I Porvoo bodde en annen av Finlands store sønner, Johan Ludvig Runeberg, Finlands nasjonalskald, som med sine dikt skildrer de tapre finske soldatene og løfter nasjonalidentiteten med sangen ”Maamme” (Vårt Land), som han skrev i 1846 under den russiske perioden. Den ble finsk nasjonalsang straks etter selvstendigheten 71 år senere. Der er et lite museum i Porvoo, der Runeberg bodde inntil sin død i 1877.

En liten, men høy mandelkake med rom eller et annet brennevin, krydret med bringebær og glasur på toppen, har fått navn etter Runeberg, som etter sigende daglig nøt denne kaken med et glass varm punsj. Runebergstårta, eller på finsk runebergintorttu, spises hvert år på Runebergsdagen den 5. februar.
Etter besøket i Porvoo setter vi oss igjen i bussen og kjører til den vakre innsjøen Tuusulanjärvi litt nord for Helsinki. Målet vårt er Ainola, et hus oppkalt etter komponisten Jean Sibelius’ kone Aino – Ainola betyder Ainos sted.

Jean Sibelius, eller Johan Julius Christian Sibelius, som han var døpt, var en av de nasjonalromantiske komponistene fra den tiden da andre samtidige komponister var Carl Nielsen, Bedrich Smetana og Edvard Grieg. Hans musikk var en hyllest til det nordiske og især til finsk natur og mytologi, noe som blant annet kommer til uttrykk i det symfoniske diktet ”Finlandia”. Det ble ferdig i 1900 og ble med selvstendigheten i 1917 forsterket som symbolet på landet Finland. Vi ser det lille hjemmet, som står uberørt, og der familiens seks døtre ble født. Det er et skjønt og fredfylt sted under trærne, ikke langt fra innsjøen.

Vi fortsetter i Helsinki, der vi blir innkvartert.
(Frokost er inkludert)

Dagen starter med en rundtur i den finske hovedstaden. 
Finland er som selvstendig land bare 102 år gammelt, men Helsinki er som hovedstad 207 år gammel. Det skyldes at tsar Aleksander flyttet hovedstaden fra Åbo (senere også Turku på finsk) til Helsinki etter svenskenes tap av Finland til Russland etter den store nordiske krig.

Helsingfors (senere også Helsinki på finsk) ble grunnlagt av svenskekongen Gustav Vasa i 1550, og han fikk blant annet bygd festningsanlegget Sveaborg (senere Suomenlinna på finsk), som ligger ved innseilingen. Sammenlignet med mange andre europeiske hovedsteder er Helsinki en ung by. Da tsar Aleksander flyttet hovedstaden hit fra Åbo i 1812, var byens innbyggertall 4.000; i dag bor der omkring 650.000 mennesker. Byen ble bombet under andre verdenskrig, men var foruten London og Moskva den eneste hovedstaden i de krigsførende europeiske land som ikke ble erobret. Helsinki skulle opprinnelig ha vært vert for OL i 1940, men på grunn av andre verdenskrig ble OL avlyst. Byen fikk revansj i 1952, og hovedarenaen var Olympiastadion, som opprinnelig ble bygd til de avlyste lekene i 1940.

I dag utvider Helsinki seg i mange retninger; de gamle industriområdene endrer seg dag for dag, og som i alle andre storbyer skyter alternative butikker, restauranter og mikrobryggerier opp i de områdene der det bygges boliger til unge mennesker. Et par av de seneste nye områdene utenfor sentrum er Kalasatama, den tidligere fiskehavnen, og Pasila ved messesentret, som har forvandlet seg til en bydel med store shoppingsentre med moderne boliger.

Vi skal på rundturen forbi Kauppatori (på svensk: Salutorget), vi ser den ortodokse Uspenskij-katedralen, vi ser Senatstorget og riksdagen, presidentens hjem, domkirken, hovedtogstasjonen og Finlandia-huset, før vi besøker Tempelplassens kirke. Denne kirken er simpelthen spesiell i alle henseender! Kirken ble planlagt i 1930-årene, men på grunn av krigen ble den først ferdig i 1960-årene. Den ligger på en liten klippeås i bydelen Töölö, men i motsetning til andre kirker, som gjøres høyere, ble denne bygd ned i klippen, og lyset føres inn gjennom vinduer som sitter hele veien rundt mellom klippen og det avsluttende kobbertaket, som er plassert midt over det runde kirkerommet. Det er blitt en av de mest besøkte turistattraksjonene i Finland, og det forstår man godt.

Etter besøket ved kirken kjører vi mot lufthavnen, der flyet hjemover venter.
(Frokost inkludert)