Fra Moskva til Stalingrad

Vi flyr fra Oslo til Moskva, Russlands store og mektige hovedstad, der vi blir hentet i buss og kjørt til Moskvakanalen. Her ligger skipet vårt, MS Kandinskij, ved kai. Vi går om bord og kan bli litt kjent med skipet før vi nyter en deilig middag i restauranten.

Etter en overnatting på skipet tar vi fatt på Russlands største by med omtrent 12,5 millioner innbyggere (2016). Byen ble grunnlagt i 1147 av Jurij Dolgorukij (navnet kan oversettes med Jurij Langarm), og den var hovedstad frem til 1712, og igjen fra 1918. Vi starter med å besøke Den røde plass, der tsaren og kirken i sin tid kunngjorde sine bekjentgjørelser, og der Sovjetunionens propagandabannere ble båret med stolthet ved de store paradene. Den ene siden av plassen består av den røde Kremlmuren, og i bakgrunnen står landets mest kjente vartegn, Vasilijkatedralen med de dropsfargede kuplene, og nær ved ligger et av byens fineste stormagasiner, GUM, der det blir anledning til å snuse inn det moderne Russland.

På turen legger vi også veien forbi Novodevitsjij-klostret (eller Nyjomfruklostret). Det ble grunnlagt i 1524 som et monument over befrielsen av Smolensk, som hadde vært på polske hender. Arkitekturen er kraftig inspirert av blant annet Kreml, og klostret ble oppført som en del av det halvsirkelformede forsvarsanlegget rundt byen. UNESCO tok i 2004 klostret opp på sin liste over verdens kulturarv. Vi går en liten tur på klostrets kirkegård, som har vært et ettertraktet gravsted for Moskvas kjente personer siden grunnleggelsen. Går man en tur rundt på kirkegården, vil man kunne finne gravsteiner med navn på berømtheter som forfatterne Anton Tsjekhov og Nikolaj Gogol, tidligere president Boris Jeltsin og Raisa Maksimovna Gorbatsjova, som var gift med Mikhail Gorbatsjov.

Vi skal i dag igjen kikke oss litt rundt i Moskva. På bussturen rundt i hovedstaden skal vi blant annet se Kreml, som siden 1156, ni år etter at byen ble grunnlagt, har vært dens religiøse og verdslige hovedsete. Kreml er Moskvas absolutte sentrum – både i fysisk og overført forstand – og i Russland sier man at alle veier fører til Kreml. Gjennom tidene har fyrster, tsarer, sovjetledere og nå den russiske presidenten holdt til i den befestede bydelen. Bygningene innenfor den 2,25 kilometer lange muren er for de flestes vedkommende palasser, kirker og katedraler, men de religiøse bygningene ble i sovjetperioden omdannet til museer. Det store området er fylt med interessant arkitektur og kunst, og den begivenhetsrike historien titter frem fra alle hjørner. Herfra gjorde Ivan den grusomme og Stalin fryktelige ugjerninger mot sin egen befolkning, og herfra regjerte Khrusjtsjov, Brezjnev og Gorbatsjov under den kalde krigen.

Etter utforskningen av Kreml vender vi tilbake til båten, der det etter hvert blir gjort klar til avgang. Utpå kvelden legger vi fra kai, og mens den russiske hovedstaden langsomt glir forbi, inviterer kapteinen på en drink.

I dag legger vi til ved den maleriske provinsbyen Uglitsj. Den ble grunnlagt i middelalderen, men fikk en vanskelig start. På grunn av sin status som grenseby for storfyrstedømmet Moskva ble Uglitsj gjentatte ganger brent ned av både litauere og tatarer, som hadde et godt øye til den nærliggende storbyen. Uglitsj fikk imidlertid snart mer medgang da de moskovittiske storfyrstene fikk for vane å gi herredømmet over den lille grensebyen til sine brødre og andre familiemedlemmer. På 1500-tallet gjennomgikk Uglitsj en blomstringsperiode, og mange av bygningene i byen stammer fra denne tiden.

På en fottur til den befestede bydelen, på russisk kreml, ser vi Dmitrij Blodskirke. Navnet henviser til Dmitrij, Ivan den grusommes sønn, som spilte den ulykksalige hovedrollen i den mest berømte hendelsen i byens historie. I 1591 ble den bare 10-årige gutten nemlig funnet med halsen skåret over på gårdsplassen i palasset. Da Dmitrij var Ivan den grusommes eneste sønn og dermed den siste slektningen i Rurikdynastiet, som hadde styrt Russland siden 800-tallet, falt mistanken straks på tsarens rådgiver og landets egentlige hersker, Boris Godunov.

Etterfølgende undersøkelser fastslo likevel at Dmitrijs død var et resultat av den uheldige kombinasjonen av et epilepsianfall og lek med en kniv. Men beboerne i Uglitsj er visst aldri blitt helt overbevist om den forklaringen. Hundre år etter Dmitrijs død fikk tsarene i Romanovdynastiet den ideen å helgenkåre Dmitrij og gjøre Uglitsj til et mål for pilegrimsreiser. Derfor ble det på det stedet der guttens lik ble funnet, oppført en kirke til ære for ham.

Den dramatiske historien står i sterk kontrast til kirkens eventyraktige utseende med de rød-hvite murene og himmelblå kupler med gylne stjerner. Hvis vi på vei rundt i Uglitsj støter på byens røde våpenskjold, vil vi igjen bli minnet om den grusomme historien om Dmitrij, for den myrdede gutten er avbildet på det – komplett med krone, glorie og den fatale kniven.

Inne i byens kreml ligger den imponerende Forklarelseskatedralen (Preobrazjenskij sobor) med fem mørkegrønne kupler som hviler vakkert på den hvite og gule bygningen. Inne i den kan vi nyte en sann velsignelse av fresker og de ikonene som er så typiske for den russisk-ortodokse kirken, og som vi på denne reisen kommer til å kjenne riktig godt. I Uglitsj kan man også se tradisjonell treskurd og de en gang så berømte Tsjajka-klokkene, selv om tiden nå synes å ha gått litt i stå for dem.

Den vakre gamle byen Jaroslavl ved bredden av Volga ble grunnlagt av Kiev-fyrsten Jaroslav den vise i år 1010 og er en av de eldste og fineste byene i Den gylne ringen. Denne betegnelsen blir brukt om den ringen av festningsbyer som i middelalderen ble oppført rundt Moskva som ekstra beskyttelse av hovedstaden, som ble truet av stammer fra nord. Tilnavnet “gyllen” har ringen fått senere på grunn av de arkitektoniske og kunstneriske rikdommene som pryder byene. Jaroslavl var Russlands hovedstad i en kort periode under "forvirringstiden" i begynnelsen av 1600-tallet. Denne tiden var preget av borgerkrig og fremmede intervensjoner helt frem til 1613, da Romanovdynastiet kom til makten.

På byrundturen i buss og til fots får vi et fint inntrykk av hverdagslivet i Russland, og vi blir snart imponert over de mange løkkuplene og spirene som stikker opp overalt og vitner om det enorme antallet kirker i Jaroslavl. Det er ikke overraskende at byens historiske sentrum har fått en plass på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Tidligere var byens håndverkere kjent for sine kunstneriske evner, som gjorde Jaroslavl til et religiøst og handelsmessig knutepunkt på Volga. De mange kjøpmennene som strømmet til byen, konkurrerte med hverandre – og ikke minst med byggherrene i Moskva – om å bygge de største kirkene med de vakreste dekorasjonene og freskene. En rik forretningsmann står også bak den kirken vi besøker på dagens byrundtur, nemlig den storslåtte Elias-kirken. Inne i den finner vi noen av de vakreste og mest fargerike freskene i hele Den gylne ringen.

Vi fortsetter båtturen vår om ettermiddagen og kommer nå til Kostroma, som Volga renner gjennom. Fra grunnleggelsen på 1100-tallet og gjennom middelalderen ble byen gjentatte ganger utsatt for plyndringer og ødeleggelser fra tatarenes side. Også pirater fra Novgorod og polske og litauiske tropper var ofte ute etter byens skatter.

Fra 1600-tallet og frem til i dag har Kostroma vokst til en av Russlands største byer, og byens hovednæring er tekstil- og linproduksjon. Kostroma er også en av de vakreste byene i Den gylne ringen. Den kan rose seg av praktfulle byggverker som Novgorod Bogojavlenskij-klostret og Ipatjevskij-klostret. Sistnevnte legger vi veien forbi under dagens utflukt, som også inkluderer en byrundtur. Kostroma er i dag den eneste russiske byen som er bygd slik skikken var på 1700- og 1800-tallet. Fra byens sentrale plass sprer gater og bulevarder seg som eiker i et hjul.

Nizjnij Novgorod blir også kalt Gorkij eller i dagligtale Nizjnij. Byen ble grunnlagt i 1221 og ligger strategisk til ved Volga som forsvars- og festningsby mot rytterfolkene fra steppene. I senmiddelalderen var byen sentrum for all handel fra øst. Samtidig er den et knutepunkt for Russlands store vannveier. Her møtes elvene Oka og Volga og forener dermed alle vannveiene fra Kaspihavet, Ural, Sentral-Russland, Østersjøen og Kvitsjøen.

Byens tidligere navn, Gorkij, stammer fra proletarforfatteren Maksim Gorkij, som ble født her i 1868.

I sovjettiden var byen fullstendig lukket for omverdenen – primært fordi den stod for ikke så lite av styrets militære produkter, men det var også behagelig å ha et sted der man kunne plassere de mest kjente dissidentene uten at de kunne opprettholde kontakten med resten av verden.  Fysikeren og nobelprismottakeren Andrej Sakharov var en av dem som hadde den tvilsomme fornøyelsen av et ufrivillig opphold i byen i seks år frem til 1986.

I 1990-årene fikk byen en fremtredende kommersiell posisjon. I dag er den en dynamisk storby som også kan tilby utenlandske gjester opplevelser med mange fasetter.

På byrundturen i Nizjnij Novgorod skal vi se den store festningen, kreml, som reiser seg fra elva med den fine Mikhail-katedralen og monumentet for de falne fra andre verdenskrig.

Vi når frem til Kazan. På dagens utflukt nyter vi den kosmopolitiske atmosfæren i det eldgamle handelssentret, der folk fra alle fire verdenshjørner gjorde forretninger. I tillegg til enorme ortodokse kirker er det moskeer, synagoger og katolske kirker her.

Vi besøker byens kreml og får anledning til å beundre den vakre nyoppførte moskeen. Siden 1804 har Kazan også vært hjemby for Russlands eldste universitet. Kazan er hovedstad i Tatarstan, som er en av de seks selvstendige republikkene i Russlands bakhage mot Sibir. Innbyggerne er et tyrkisk folkeslag som nedstammer fra Dsjengis Khans rytterhærer fra 1200-tallet, og som gjennom mange århundrer er blitt blandet med russerne. De er verdslige muslimer med sitt eget språk, og det blir brukt to alfabeter i landet.

Republikken er rik på olje og befinner seg i politisk godt selskap med Russland, som kjøper det svarte gullet. Byens festning, som ble inntatt av Ivan den grusomme i 1552, står hvitkalket og domineres av den fantastiske Kul Sjarif-moskeen, sammen med noen kirker. Den ligger med storslått utsikt over elva.

Når vi går nedover elva, kommer steppen oss langsomt i møte, og etter hvert som vi nærmer oss Samara, kommer et langt mer kupert landskap frem i horisonten. Byen er oppkalt etter en elv av samme navn som har sin munning her, og det sjarmerende bysentret har mange velstelte trehus. Frem til år 1990 var Samara en lukket by fordi det lå store russiske våpenfabrikker her.

I dag er Samaras mest interessante severdighet en bunker oppført av Josef Stalin i 1942, da tyskerne truet Moskva. Vi besøker den naturligvis og føler historiens vingesus.

Utenfra ligner den en offentlig administrasjonsbygning. Den var frem til 1915 residens for byens borgermester, og deretter flyttet Revolusjonsrådet inn. Ved siden av fortrappen ligger imidlertid en lav dør som skjulte en av andre verdenskrigs aller største hemmeligheter – den bunkeren som Stalin skulle trekke seg tilbake til hvis det skulle lykkes tyskerne å erobre Moskva. 192 trappetrinn fører ned i dypet, der det er kontorer, soverom m.m.

Vi har nådd frem til Saratov, som ligger ved bredden av Volga i en dal omgitt av lave fjell. Byen oppstod rundt et fort som ble bygd her i 1590, og den utviklet seg til et betydningsfullt industri-, kultur- og lærdomssenter. I slutten av 1800-tallet var den en av Russlands mest moderne byer. Verdens første menneske i rommet, Jurij Gagarin, bodde en tid i Saratov og studerte på byens universitet, som senere ble oppkalt etter den berømte kosmonauten som foretok sin berømte reise i 1961. Byen har også et museum viet til Gagarin, der man kan få hele historien om den russiske romfareren og hans liv i Saratov.

På tross av Saratovs moderne utseende kan man fremdeles se spor av fortiden i form av byens eldste kirke, Treenighetskatedralen fra 1600-tallet, og de pompøse statlige bygningene som ble oppført på 1800-tallet. Det stifter vi alt sammen bekjentskap med på vår tur rundt i byen. Vi kommer også forbi art deco-markedet, Sobornaja-plassen og Radisjtsjev-kunstmuseet (entré ikke inkludert), også kjent som “Volga-Eremitasjen”. Museet inneholder over 20 000 kunstverker, blant annet en overveldende samling av ikoner fra de russisk-ortodokse kirkene og malerier av noen av Russlands beste malere.

Etter byrundturen i buss er det mulig å gå en tur på Saratov Arbat, gågaten i sentrum, som populært blir kalt “Tyskernes vei” etter de tyskerne som Katarina den store hentet til landet for å dyrke opp jorden for det russiske imperiet.

Før båten legger til kai, kan man ane silhuetten av statuen Matrodina (Moderlandet). Statuen ligger på toppen av høyden Mamajev Kurgan og er med sine 85 meter den høyeste i Europa. I denne delen av byen fant noen av de hardeste kampene sted under andre verdenskrig, og den enorme kvinnestatuen er tilegnet ofrene for det avgjørende slaget om Stalingrad vinteren 1942–43.

På bussturen vår i dag besøker vi høyden, en rekke andre minnesmerker og byens moderne sentrum. Et 120 meter langt maleri viser det berømte slaget og er i dag en av de mest uttrykksfulle severdighetene i byen.

Og så skal vi en tur på museum: til det statlige panoramamuseet for slaget ved Stalingrad. Museet er en hyllest til Russlands falne sønner, og det er vanskelig å unngå å bli berørt av utstillingen, som viser detaljer fra slaget. Her er tusener av utstillingsgjenstander: dokumenter, medaljer, våpen og personlige eiendeler. I forlengelse av museet er der også en gammel mølle fra 1903. Denne ødelagte fem-etasjesbygningen ble ikke restaurert etter krigen, og den står som et taust monument over grusomhetene.

Det skal også nevnes at det er interessant å få den russiske vinkelen på slaget, for det er tydelig å merke at museet er en hyllest til det mektige Russland, som beseiret den inntrengende fienden.

Nyt en dag på båten mens vi glir gjennom det russiske landskapet. Kursen er satt mot Volga-deltaet ved Kaspihavet, og vi kan nyte dagen i selskap med hverandre, med foredrag ved reiselederen, med en bok i en stol på dekket eller noe helt annet. Dagen er din egen.

Om morgenen drar vi på sightseeingtur med buss gjennom byen. Astrakhan ligger like ved Volgas munning og har en befestet bydel, en kreml, som så mange andre russiske byer. Her er festningsverket fra 1500-tallet og imponerer med sine store tårn.

Astrakhan ligger under Volgas vårvannstand, og derfor har man bygd tallrike demninger i området for å beskytte seg mot vannet. I selve byen har man av samme grunn bygd mer enn 30 broer for å kunne bevege seg rundt, og årsaken til tilnavnet ”Asias Venezia” skal også finnes her.

Byen har fargestrålende kirker og et levende sentrum, og så er den ikke minst kjent for å være kaviarens hovedstad. I dette området har man i århundrer ernært seg ved størfiske, som imidlertid er forbudt i dag.

Det er verdt å gå en tur inn i sentrum for å se de idylliske trehusene, som er så karakteristiske for denne delen av Russland.

Volga-deltaet er det største indre elvedeltaet i Europa og ligger der Europas største elvesystem, Volga, renner ut i Kaspihavet i Russlands Astrakhan Oblast, nordøst for republikken Kalmykia. Deltaet munner ut i Kaspihavet ca. 60 km nedstrøms fra Astrakhan.

Volga-deltaet har vokst betydelig i det siste århundret på grunn av endringer i vannstanden i Kaspihavet. I 1880 hadde deltaet et areal på 3222 km². I dag dekker Volga-deltaet et areal på 27 224 km² og er ca. 160 km på tvers.

Volga-deltaet er det eneste stedet i Russland der det både er pelikaner, flamingoer og lotusblomster. Vi skal på oppdagelsestur for å se alt dette når vi i ettermiddag tar en båttur på deltaet.

Vi er nå tilbake i Volgograd, og i dag er det mulig å snuse inn byen på egen hånd og føle historiens vingesus. Vi har i dag arrangert en utflukt til den store kirkegården ved Rossosjka. Her ligger tusener av tyske og russiske soldater begravet – med navnløse graver, men også Den ukjente soldats grav. Alle omkom de i slaget om Stalingrad. Her er rester av tyske skyttegraver, bunkere og kratere fra eksplosjonene, som må ha fått selv den modigste soldat til å frykte.

Rossosjka ligger ca. 25 km fra byen, og det er et imponerende minnesmerke for de to tidligere fiendene, som nå søker forsoning.

Her ved bredden av Don ligger Rostov, som i dag er hovedstaden i det gamle donkosakk-området. Det startet med å være selvstendig og kom først senere under russisk herredømme. I områdets glansperiode på 1700-tallet var det heftige kamper mellom russiske tropper, tyrkere og krimkosakker.

Rostov ved Don er porten til det nordlige Kaukasus. Det er det sørlige Russlands største og mest kosmopolitiske by og dessuten et viktig industrisentrum. Byen, som er gjennomskåret av Don, er blitt hyllet i Mikhail Sjolokhovs romaner om den russiske borgerkrigen: ”Stille flyter Don”, ”Høst ved Don” og ”Fortellinger fra Don”. Sjolokhov ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1965.

Ca. 4 mil fra byens sentrum renner Don ut i Azovhavet, som ligger i det nordøstlige hjørnet av Svartehavet. Denne beliggenheten har vært med til å gjøre Rostov til et viktig havne- og handelssentrum i regionen av samme navn.

Dagens utflukt er en byrundtur på de brede bulevardene, der vi bl.a. kommer forbi den store statuen av Karl Marx.