Fra Stalingrad til Moskva

Vi flyr fra Oslo til Rostov, porten til Kaukasus. Her blir vi hentet i buss og kjørt til bredden av elva Don. Her ligger skipet vårt, MS Kandinskiy, ved kai. Vi lander om natten mellom dag 1 og 2 og kjører direkte til skipet for å hvile ut etter reisen.

Her ved bredden av Don ligger Rostov, som i dag er hovedstaden i det gamle donkosakk-området. Det startet med å være selvstendig og kom først senere under russisk herredømme. I områdets glansperiode på 1700-tallet var det heftige kamper mellom russiske tropper, tyrkere og krimkosakker.
Rostov ved Don er porten til det nordlige Kaukasus. Det er det sørlige Russlands største og mest kosmopolitiske by og dessuten et viktig industrisentrum. Byen, som er gjennomskåret av Don, er blitt hyllet i Mikhail Sjolokhovs romaner om den russiske borgerkrigen: ”Stille flyter Don”, ”Høst ved Don” og ”Fortellinger fra Don”. Sjolokhov ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1965.
Ca. 4 mil fra byens sentrum renner Don ut i Azovhavet, som ligger i det nordøstlige hjørnet av Svartehavet. Denne beliggenheten har vært med til å gjøre Rostov til et viktig havne- og handelssentrum i regionen av samme navn.
Dagens utflukt er en byrundtur på de brede bulevardene, der vi bl.a. kommer forbi den store statuen av Karl Marx.
Etter å ha utforsket byen vender vi tilbake til skipet, der det etter hvert blir gjort klart til avseiling. Utpå kvelden legger vi fra kai, og vi kan følge byen der den sakte glir forbi mens vi begynner reisen vår mot Moskva.

I dag har vi en hel dag om bord. Vi kommer fram til Volga-Donkanalen, som er den kanalen som forbinder elvene Volga og Don. Kanalen er 10 mil lang og går både gjennom gravede kanaler og store reservoarer. Problemet med å forbinde de to elvene går langt tilbake i historien. Det første arbeidet med en kanal ble utført av osmanniske tyrkere i 1569. Tsar Peter den Store gjorde et mislykket forsøk på å bygge en kanal på slutten av 1600-tallet, og senere kom det flere prosjekter, men ingen av dem ble fullført.
Selve konstruksjonen av Volga-Donkanalen begynte først for alvor før Andre verdenskrig og ble ikke ferdig før i 1952. I løpet av denne perioden ble kanalen i hovedsak bygd av fanger som var tilbakeholdt i flere spesielt anlagte arbeidsleire. Antallet gulagfanger, blant annet dissidenter og tyske krigsfanger, toppet i 1952, når mer enn 100 000 mennesker arbeidet på kanalen. Det tok sammenlagt 4 og et halvt år å gjøre ferdig kanalen.
På vår vei gjennom kanalen passerer vi en rekke sluser. På Don-siden heves vi i alt 44 meter opp, og på Volgasiden senkes vi 88 meter ned.

Før båten legger til kai, kan man ane silhuetten av statuen Matrodina (Moderlandet). Statuen ligger på toppen av høyden Mamajev Kurgan og er med sine 85 meter den høyeste i Europa. I denne delen av byen fant noen av de hardeste kampene sted under andre verdenskrig, og den enorme kvinnestatuen er tilegnet ofrene for det avgjørende slaget om Stalingrad vinteren 1942–43.
På bussturen vår i dag besøker vi høyden, en rekke andre minnesmerker og byens moderne sentrum. Et 120 meter langt maleri viser det berømte slaget og er i dag en av de mest uttrykksfulle severdighetene i byen.
Og så skal vi en tur til det statlige panoramamuseet for slaget ved Stalingrad. Museet er en hyllest til Russlands falne sønner, og det er vanskelig å unngå å bli berørt av utstillingen, som viser detaljer fra slaget. Her er tusener av utstillingsgjenstander: dokumenter, medaljer, våpen og personlige eiendeler. I forlengelse av museet er der også en gammel mølle fra 1903. Denne ødelagte fem-etasjesbygningen ble ikke restaurert etter krigen, og den står som et taust monument over grusomhetene.
Det skal også nevnes at det er interessant å få den russiske vinkelen på slaget, for det er tydelig å merke at museet er en hyllest til det mektige Russland, som beseiret den inntrengende fienden.

Nyt en dag på båten mens vi glir gjennom det russiske landskapet. Kursen er satt mot Volga-deltaet ved Kaspihavet, og vi kan nyte dagen i selskap med hverandre, med foredrag ved reiselederen, med en bok i en stol på dekket eller noe helt annet. Dagen er din egen.

Om morgenen drar vi på sightseeingtur med buss gjennom byen. Astrakhan ligger like ved Volgas munning og har en befestet bydel, en kreml, som så mange andre russiske byer. Her er festningsverket fra 1500-tallet og imponerer med sine store tårn.
Astrakhan ligger under Volgas vårvannstand, og derfor har man bygd tallrike demninger i området for å beskytte seg mot vannet. I selve byen har man av samme grunn bygd mer enn 30 broer for å kunne bevege seg rundt, og årsaken til tilnavnet ”Asias Venezia” skal også finnes her.
Byen har fargestrålende kirker og et levende sentrum, og så er den ikke minst kjent for å være kaviarens hovedstad. I dette området har man i århundrer ernært seg ved størfiske, som imidlertid er forbudt i dag.
Det er verdt å gå en tur inn i sentrum for å se de idylliske trehusene, som er så karakteristiske for denne delen av Russland.
Volga-deltaet er det største indre elvedeltaet i Europa og ligger der Europas største elvesystem, Volga, renner ut i Kaspihavet i Russlands Astrakhan Oblast, nordøst for republikken Kalmykia. Deltaet munner ut i Kaspihavet ca. 60 km nedstrøms fra Astrakhan.
Volga-deltaet har vokst betydelig i det siste århundret på grunn av endringer i vannstanden i Kaspihavet. I 1880 hadde deltaet et areal på 3222 km². I dag dekker Volga-deltaet et areal på 27 224 km² og er ca. 160 km på tvers.
Volga-deltaet er det eneste stedet i Russland der det både er pelikaner, flamingoer og lotusblomster. Vi skal på oppdagelsestur for å se alt dette når vi i ettermiddag tar en båttur på deltaet.

Vi har nå enda en dag på Volga da vi kan nyte den avslappede stemningen om bord, slappe av med en god bok, et slag kort eller noe helt annet. Båtens mannskap og reiselederen vår sørger for å underholde oss underveis.

Vi er nå tilbake i Volgograd, og i dag er det mulighet for å bli med på en spasertur fra skipet ned hovedgaten i Volvograd. Her besøker vi et museum som utenfra ikke ser ut som noe særlig, men når dørene åpnes merker man virkelig historiens vingesus. I kjelleren under det tidligere stormagasinet overga Paulus seg den 31.januar 1943 til troppene fra Den Røde Hær. "Jeg gratulerer Dem med forfremmelsen til Generalfeltmarskalk. Samtidig må jeg fortelle Dem at russerne står utenfor", sa Generalmajor Schmidt. Da den russiske løytnanten Iltschenko kom innenfor dørene fant han Paulus liggende på sengen, og da Paulus fulgte med de russiske offiserene utenfor sa han ordene "Det er lenge siden jeg har sett en stjerneklar himmel". Inne i museet med de tunge, gamle bunkersdørene skal vi høre om den tyske hærens historie i Volgograd, hvor nederlaget var sterkt medvirkende til å koste Tyskland seieren i andre verdenskrig. 

Vi har nådd frem til Saratov, som ligger ved bredden av Volga i en dal omgitt av lave fjell. Byen oppstod rundt et fort som ble bygd her i 1590, og den utviklet seg til et betydningsfullt industri-, kultur- og læringssenter. På slutten av 1800-tallet var den en av Russlands mest moderne byer. Verdens første menneske i rommet, Jurij Gagarin, bodde en tid i Saratov og studerte på byens universitet, som senere ble oppkalt etter den berømte kosmonauten som foretok sin berømte reise i 1961. Byen har også et museum viet til Gagarin, der man kan få hele historien om den russiske romfareren og hans liv i Saratov.
På tross av Saratovs moderne utseende kan man fremdeles se spor av fortiden i form av byens eldste kirke, Treenighetskatedralen fra 1600-tallet, og de pompøse statlige bygningene som ble oppført på 1800-tallet. Det stifter vi alt sammen bekjentskap med på vår tur rundt i byen. Vi kommer også forbi art deco-markedet, Sobornaja-plassen og Radisjtsjev-kunstmuseet (entré ikke inkludert), også kjent som “Volga-Eremitasjen”. Museet inneholder over 20 000 kunstverker, blant annet en overveldende samling av ikoner fra de russisk-ortodokse kirkene og malerier av noen av Russlands beste malere.
Etter byrundturen i buss er det mulig å gå en tur på Saratov Arbat, gågaten i sentrum, som populært blir kalt “Tyskernes vei” etter de tyskerne som Katarina den store hentet til landet for å dyrke opp jorden for det russiske imperiet.

Når skipet går oppover elva legger vi langsomt steppen bak oss, og etter hvert som vi nærmer oss Samara, kommer et langt mer kupert landskap frem i horisonten. Byen er oppkalt etter en elv av samme navn som har sin munning her, og det sjarmerende bysentret har mange velstelte trehus. Frem til år 1990 var Samara en lukket by fordi det lå store russiske våpenfabrikker her.
I dag er Samaras mest interessante severdighet en bunker oppført av Josef Stalin i 1942, da tyskerne truet Moskva. Vi besøker den naturligvis og føler historiens vingesus.
Utenfra ligner den en offentlig administrasjonsbygning. Den var frem til 1915 residens for byens borgermester, og deretter flyttet Revolusjonsrådet inn. Ved siden av fortrappen ligger imidlertid en lav dør som skjulte en av andre verdenskrigs aller største hemmeligheter – den bunkeren som Stalin skulle trekke seg tilbake til hvis det skulle lykkes tyskerne å erobre Moskva. 192 trappetrinn fører ned i dypet, der det er kontorer, soverom m.m.

22. april 1870 fikk skoleinspektøren i landsbyen Simbirsk sitt tredje barn, Vladimir Iljitsj Uljanov. Dette barnet ville senere komme til å kalle seg Lenin.
I sovjettiden tok byen navneforandring til Uljanovsk etter sitt berømte bysbarn og ble et mekka for sosialister og kommunister fra hele verden. Også i dag reiser folk til Uljanovsk for å se Lenins fødeby. På vår guidede bussrundtur ser vi ikke bare det huset der Sovjetunionens «far» ble født, men også komplekset til minne om Lenin, som er tilegnet hans liv og politiske gjerning. Vi skal også besøke det flotte revolusjonsmuseet, hvor samlingen huser alle tenkelige utstillingsgjenstander fra Lenins liv. Man kan også se modeller som viser de revolusjonæres kamp for å unnslippe styremakten, deres våpen og mye mer.

Vi når frem til Kazan. På dagens utflukt nyter vi den kosmopolitiske atmosfæren i det eldgamle handelssentret, der folk fra alle fire verdenshjørner gjorde forretninger. I tillegg til enorme ortodokse kirker er det moskeer, synagoger og katolske kirker her.
Vi besøker byens kreml og får anledning til å beundre den vakre nyoppførte moskeen. Siden 1804 har Kazan også vært hjemby for Russlands eldste universitet. Kazan er hovedstad i Tatarstan, som er en av de seks selvstendige republikkene i Russlands bakhage mot Sibir. Innbyggerne er et tyrkisk folkeslag som nedstammer fra Dsjengis Khans rytterhærer fra 1200-tallet, og som gjennom mange århundrer er blitt blandet med russerne. De er verdslige muslimer med sitt eget språk, og det blir brukt to alfabeter i landet.
Republikken er rik på olje og befinner seg i politisk godt selskap med Russland, som kjøper det svarte gullet. Byens festning, som ble inntatt av Ivan den grusomme i 1552, står hvitkalket og domineres av den fantastiske Kul Sjarif-moskeen, sammen med noen kirker. Den ligger med storslått utsikt over elva.
(Besøket på Raifa-klosteret er ikke inkludert i reisens pris. Denne utflukten bestilles og betales om bord.)

Nizjnij Novgorod blir også kalt Gorkij eller i dagligtale Nizjnij. Byen ble grunnlagt i 1221 og ligger strategisk til ved Volga som forsvars- og festningsby mot rytterfolkene fra steppene. I senmiddelalderen var byen sentrum for all handel fra øst. Samtidig er den et knutepunkt for Russlands store vannveier. Her møtes elvene Oka og Volga og forener dermed alle vannveiene fra Kaspihavet, Ural, Sentral-Russland, Østersjøen og Kvitsjøen.
Byens tidligere navn, Gorkij, stammer fra proletarforfatteren Maksim Gorkij, som ble født her i 1868.
I sovjettiden var byen fullstendig lukket for omverdenen – primært fordi den stod for ikke så lite av styrets militære produkter, men det var også behagelig å ha et sted der man kunne plassere de mest kjente dissidentene uten at de kunne opprettholde kontakten med resten av verden. Fysikeren og nobelprismottakeren Andrej Sakharov var en av dem som hadde den tvilsomme fornøyelsen av et ufrivillig opphold i byen i seks år frem til 1986.
I 1990-årene fikk byen en fremtredende kommersiell posisjon. I dag er den en dynamisk storby som også kan tilby utenlandske gjester opplevelser med mange fasetter.
På byrundturen i Nizjnij Novgorod skal vi se den store festningen, kreml, som reiser seg fra elva med den fine Mikhail-katedralen og monumentet for de falne fra andre verdenskrig.

Den lille byen Pljos, der vi legger til først på dagen, har i mange år vært et foretrukket ferieområde for Moskvas intellektuelle og kunstnere. Og det forstår man godt når man ser det. De mange fine trehusene ligger spredd i et vidunderlig vakkert, skogkledd og bakkete område ned til elva. Vi går en liten tur og nyter utsikten over Pljos og Volga.
Rederiet tilbyr også en utflukt til tremuseet, hvor man kan se prakteksemplarer på russisk treskjærerarbeid.
Vi fortsetter båtturen vår og kommer nå til Kostroma, som Volga renner gjennom. Fra grunnleggelsen på 1100-tallet og gjennom middelalderen ble byen gjentatte ganger utsatt for plyndringer og ødeleggelser fra tatarenes side. Også pirater fra Novgorod og polske og litauiske tropper var ofte ute etter byens skatter.
Fra 1600-tallet og frem til i dag har Kostroma vokst til en av Russlands største byer, og byens hovednæring er tekstil- og linproduksjon. Kostroma er også en av de vakreste byene i Den gylne ringen. Den kan rose seg av praktfulle byggverker som Novgorod Bogojavlenskij-klostret og Ipatjevskij-klostret. Sistnevnte legger vi veien forbi under dagens utflukt, som også inkluderer en byrundtur. Kostroma er i dag den eneste russiske byen som er bygd slik skikken var på 1700- og 1800-tallet. Fra byens sentrale plass sprer gater og bulevarder seg som eiker i et hjul.
(Besøket på tremuseet er ikke inkludert i reisens pris, men kan bestilles og betales om bord.)

Den vakre gamle byen Jaroslavl ved bredden av Volga ble grunnlagt av Kiev-fyrsten Jaroslav den vise i år 1010 og er en av de eldste og fineste byene i Den gylne ringen. Denne betegnelsen blir brukt om den ringen av festningsbyer som i middelalderen ble oppført rundt Moskva som ekstra beskyttelse av hovedstaden, som ble truet av stammer fra nord. Tilnavnet “gyllen” har ringen fått senere på grunn av de arkitektoniske og kunstneriske rikdommene som pryder byene. Jaroslavl var Russlands hovedstad i en kort periode under "forvirringstiden" på begynnelsen av 1600-tallet. Denne tiden var preget av borgerkrig og fremmede intervensjoner helt frem til 1613, da Romanovdynastiet kom til makten.
På byrundturen i buss og til fots får vi et fint inntrykk av hverdagslivet i Russland, og vi blir snart imponert over de mange løkkuplene og spirene som stikker opp overalt og vitner om det enorme antallet kirker i Jaroslavl. Det er ikke overraskende at byens historiske sentrum har fått en plass på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Tidligere var byens håndverkere kjent for sine kunstneriske evner, som gjorde Jaroslavl til et religiøst og handelsmessig knutepunkt på Volga. De mange kjøpmennene som strømmet til byen, konkurrerte med hverandre – og ikke minst med byggherrene i Moskva – om å bygge de største kirkene med de vakreste dekorasjonene og freskene. En rik forretningsmann står også bak den kirken vi besøker på dagens byrundtur, nemlig den storslåtte Elias-kirken. Inne i den finner vi noen av de vakreste og mest fargerike freskene i hele Den gylne ringen.
(Utflukten til Rostov Velikij er ikke inkludert i reisens pris men bestilles og betales om bord)

I dag legger vi til ved den maleriske provinsbyen Uglitsj. Den ble grunnlagt i middelalderen, men fikk en vanskelig start. På grunn av sin status som grenseby for storfyrstedømmet Moskva ble Uglitsj gjentatte ganger brent ned av både litauere og tatarer, som hadde et godt øye til den nærliggende storbyen. Uglitsj fikk imidlertid snart mer medgang da de moskovittiske storfyrstene fikk for vane å gi herredømmet over den lille grensebyen til sine brødre og andre familiemedlemmer. På 1500-tallet gjennomgikk Uglitsj en blomstringsperiode, og mange av bygningene i byen stammer fra denne tiden.
På en fottur til den befestede bydelen, på russisk kreml, ser vi Dmitrij Blodskirke. Navnet henviser til Dmitrij, Ivan den grusommes sønn, som spilte den ulykksalige hovedrollen i den mest berømte hendelsen i byens historie. I 1591 ble den bare 10-årige gutten nemlig funnet med halsen skåret over på gårdsplassen i palasset. Da Dmitrij var Ivan den grusommes eneste sønn og dermed den siste slektningen i Rurikdynastiet, som hadde styrt Russland siden 800-tallet, falt mistanken straks på tsarens rådgiver og landets egentlige hersker, Boris Godunov.
Etterfølgende undersøkelser fastslo likevel at Dmitrijs død var et resultat av den uheldige kombinasjonen av et epilepsianfall og lek med en kniv. Men beboerne i Uglitsj er visst aldri blitt helt overbevist om den forklaringen. Hundre år etter Dmitrijs død fikk tsarene i Romanovdynastiet den ideen å helgenkåre Dmitrij og gjøre Uglitsj til et mål for pilegrimsreiser. Derfor ble det på det stedet der guttens lik ble funnet, oppført en kirke til ære for ham.
Den dramatiske historien står i sterk kontrast til kirkens eventyraktige utseende med de rød-hvite murene og himmelblå kupler med gylne stjerner. Hvis vi på vei rundt i Uglitsj støter på byens røde våpenskjold, vil vi igjen bli minnet om den grusomme historien om Dmitrij, for den myrdede gutten er avbildet på det – komplett med krone, glorie og den fatale kniven.
Inne i byens kreml ligger den imponerende Forklarelseskatedralen (Preobrazjenskij sobor) med fem mørkegrønne kupler som hviler vakkert på den hvite og gule bygningen. Inne i den kan vi nyte en sann velsignelse av fresker og de ikonene som er så typiske for den russisk-ortodokse kirken, og som vi på denne reisen kommer til å kjenne riktig godt. I Uglitsj kan man også se tradisjonell treskurd og de en gang så berømte Tsjajka-klokkene, selv om tiden nå synes å ha gått litt i stå for dem.

Nå gir vi oss i kast med Russlands største by med omtrent 12,5 millioner innbyggere (2016). Byen ble grunnlagt i 1147 av Jurij Dolgorukij (navnet kan oversettes med Jurij Langarm), og den var hovedstad frem til 1712, og igjen fra 1918. Vi starter med å besøke Den røde plass, der tsaren og kirken i sin tid kunngjorde sine bekjentgjørelser, og der Sovjetunionens propagandabannere ble båret med stolthet ved de store paradene. Den ene siden av plassen består av den røde Kremlmuren, og i bakgrunnen står landets mest kjente vartegn, Vasilijkatedralen med de dropsfargede kuplene, og nær ved ligger et av byens fineste stormagasiner, GUM, der det blir anledning til å snuse inn det moderne Russland.
På turen vår besøker vi også bydelen Zamoskvorechye, og det er ikke vanskelig å se hvorfor forfattere, dramatikere og diktere som Sergei Esenin og Anna Akhmatova ble forelsket i nabolaget. Dette er det "gamle" Moskva og ligger like ved Den røde plass og Kreml. Mens mange av de andre delene av den russiske hovedstaden gjennom det siste århundrets politiske omveltninger har vært vitne til store forandringer, er Zamoskvorechye en stolt overlevende fra det pre-revolusjonære Moskva. Mens bulldosere, betong, stål og glass har forvandlet store deler av Moskva til en moderne metropol, står Zamoskvorechye i høy grad uberørt tilbake og mange steder er de samme som for over 100 år siden. 

Vi kommer forbi den flotte St. Clemens-kirken, Demidova-huset og Tretyakov-galleriet, samt en lang rekke andre bygninger som alle er strålende vitnesbyrd på prangende russisk arkitektur med imponerende fasader og trearkitektur. Her kan man virkelig merke makten i det gamle Russland og selv om Zamoskvorechye ligger like ved Moskvas maktsentrum og hektiske byliv, er dette et fristed med en avslappet atmosfære.

I dag skal vi igjen se oss litt rundt i Moskva. På bussturen rundt i hovedstaden skal vi blant annet se Kreml, som siden 1156, ni år etter at byen ble grunnlagt, har vært dens religiøse og verdslige hovedsete. Kreml er Moskvas absolutte sentrum – både i fysisk og overført forstand – og i Russland sier man at alle veier fører til Kreml. Gjennom tidene har fyrster, tsarer, sovjetledere og nå den russiske presidenten holdt til i den befestede bydelen. Bygningene innenfor den 2,25 kilometer lange muren er for de flestes vedkommende palasser, kirker og katedraler, men de religiøse bygningene ble i sovjetperioden omdannet til museer. Det store området er fylt med interessant arkitektur og kunst, og den begivenhetsrike historien titter frem fra alle hjørner. Herfra gjorde Ivan den grusomme og Stalin fryktelige ugjerninger mot sin egen befolkning, og herfra regjerte Khrusjtsjov, Brezjnev og Gorbatsjov under den kalde krigen.

Det er nå tid til å forlate det herlige skipet og ta avskjed med Russland. Vi kjører til lufthavnen, der flyet hjem venter. Vi lander i Oslo med kofferten full av minner fra en opplevelsesrik reise.