Fra Ural til det mektige Moskva

Vi flyr fra Oslo via Moskva, Russlands store hovedstad med mer enn ti millioner innbyggere. Etter et flyskifte er det tid til å sette kursen videre mot Perm, der vi er fremme natten til dag 2.

Ved ankomsten kjører vi til skipet og sjekker inn, og nå er det tid til å sove ut etter reisen.

Foran oss ligger Ural-fjellene, som danner den geografiske grensen til Sibir, og her i byen Perm kan man oppleve riktig kalde vintrer. Byen ble grunnlagt av Peter den store i 1723, fordi området er rikt på kobber. I dag er regionen fortsatt preget av flere større industribyer, selv om den samlede befolkningen er spredt over et kolossalt område, nemlig Perm kraj: et fylke som er mer enn tre ganger så stort som Finnmark og har godt og vel tre millioner innbyggere. Det enorme området med strengt klima og rå natur var stedet å sende politiske motstandere til, spesielt når formålet var at de helst ikke skulle overleve. Sovjetlederne hadde lært av tsartidens hemmelige politi, og her grunnla de sitt enorme konsentrasjonsleirsystem: Gulagleirene, som verden for alvor fikk innblikk i med Solzjenitsyns litterære beskrivelser. I dag dukker flere og flere redselsberetninger opp om leirer som var rene utryddelsesforetak, ikke bare for dissidenter og kriminelle, men for alt man kunne skrape sammen av såkalte uønskede elementer. De siste politiske fangene forlot leiren Perm 36 i 1987, og det var samtidig slutten på det redselsfulle Gulagsystemet.

Byen Perm het gjennom en periode Molotov, oppkalt etter Stalins utenriksminister under andre verdenskrig, men navnet forsvant med ministerens dalende popularitet, slik det hadde for vane å skje i sovjetstaten. Perms viktigste og mest kjente kulturpersonlighet er uten tvil Boris Pasternak, som her skrev det storslåtte hovedverket ”Doktor Zjivago” i 1957. I romanen blir byen kalt Juriatin.

De som har kjøpt utfluktspakken skal på utflukt til en av de beryktede Gulagleirene, som var en del av et enormt såkalt “oppdragelses-apparat” gjennom et helt århundre. Det er ikke noen hyggelig opplevelse, men man kjenner på historien og kan ikke la være å tenke på de grusomhetene som har funnet sted i dette mektige landet.

(Dagens utflukt er ikke inkludert i reisens pris. En spesiell utfluktspakke kan kjøpes, se mer senere i programmet.)

Vi er nå kommet til republikken Udmurtia, som er på størrelse med Danmark. I denne republikken snakker en fjerdedel av befolkningen et språk som er beslektet med finsk, og mange tror stadig på at naturen er besjelet av guder og ånder. Udmurtia er også kjent for sin produksjon av det berømte (eller beryktede) geværet AK-47 og for salget av en sjelden vodka av samme navn.

Fra skipets kaiplass i Tsjajkovskij drar vi på bussutflukt til Izjevsk, cirka 9 mil fra skipet. Det var i denne byen i det vestlige Ural at Mikhail Kalasjnikov i 1947 designet automatgeværet AK-47, som skulle vise seg å bli en av de mest utbredte geværtypene i verden.

Vi tar en kort byrundtur i Izjevsk og besøker deretter Kalasjnikov-museet. Det rommer en stor Kalasjnikov-våpensamling fremstilt i Russland (og i særdeleshet i Izjevsk) og i utlandet. Det unike er at den berømte våpendesigneren selv har bygd opp museet, og han fulgte med i dets utvikling helt til sin død i 2013. Etter besøket på museet kjører vi tilbake til skipet.

I løpet av reisen vår skal vi gå gjennom tallrike sluser, som gjør det mulig for oss å stige hele 18 meter opp i forhold til startpunktet vårt. Vi starter likevel med å bli løftet ned i slusesystemet – 11 meter kreves det mellom Tsjajkovskij og Elabuga.

Der er byer med mange museer, og så er der Elabuga, som er et helt museum i seg selv. Her i hjertet av Tatarstan er innbyggerne omgitt av historie uansett hvor de går og står. I selve byens gågate Kazanskaja synes tiden å hensette en til fortiden, for det er ikke nevneverdige tegn på moderne tider her. Hver bygning og hver en murstein kan fortelle en historie, og det er en sann fornøyelse bare å gå en tur rundt blant de gamle kjøpmannshusene som ble oppført etter den store brannen i 1850.

Byen, som på den tid tilhørte Vjatskaja-guvernøratet, ble et sted for livlig handel og et av de vesentligste handelssentrene i Kama-regionen i andre halvdel av 1700-tallet. I 1860-årene var Elabuga handelsmessig på høyde med nåtidens Kirov i antallet kjøpmenn – på tross av at innbyggertallet var 3,5 ganger mindre. Blant borgerne var handelsfamilier med eksotiske navn som Usjkovene, Girbasovene og Tsjernovene. Men den rikeste og travleste familien var likevel Stakhejevene. De investerte penger i bl.a. en grammatikkskole for jenter, en skole for blinde, det aleksandrinske barnehjemmet, kirker og klostre samt enda et kraftverk.

Som nevnt ble byen rasert av en stor brann i 1850 som ødela de fleste trehusene. Deretter ble bygningene gjenoppført i stein, og mange av disse bygningene er fremdeles intakte. Dagens utflukt bringer oss naturligvis gjennom de gamle handelsgatene, og vi hører om historien underveis.

Vi når frem til byen Kazan. Siden 1804 har Kazan også vært hjemby for Russlands eldste universitet. Kazan er hovedstad i Tatarstan, som er en av de seks selvstendige republikkene i Russlands bakhage mot Sibir. Innbyggerne er et tyrkisk folkeslag som nedstammer fra Dsjengis Khans rytterhærer fra 1200-tallet, og som gjennom mange århundrer er blitt blandet med russerne. De er verdslige muslimer med sitt eget språk, og det blir brukt to alfabeter i landet.

Republikken er rik på olje og befinner seg i politisk godt selskap med Russland, som kjøper det svarte gullet. Byens festning, som ble inntatt av Ivan den grusomme i 1552, står hvitkalket og domineres av den fantastiske Kul Sjarif-moskeen, sammen med noen kirker. Den ligger med storslått utsikt over elva.

Vi går en tur langs byens hovedgate og skal blant annet besøke den «gamle» Mardjani-moskeen som ble bygd i 1766–70.

Nizjnij Novgorod blir også kalt Gorkij eller i dagligtale Nizjnij. Byen ble grunnlagt i 1221 og ligger strategisk til ved Volga som forsvars- og festningsby mot rytterfolkene fra steppene. I senmiddelalderen var byen sentrum for all handel fra øst. Samtidig er den et knutepunkt for Russlands store vannveier. Her møtes elvene Oka og Volga og forener dermed alle vannveiene fra Kaspihavet, Ural, Sentral-Russland, Østersjøen og Kvitsjøen.

Byens tidligere navn, Gorkij, stammer fra proletarforfatteren Maksim Gorkij, som ble født her i 1868.

I sovjettiden var byen fullstendig lukket for omverdenen – primært fordi den stod for ikke så lite av styrets militære produkter, men det var også behagelig å ha et sted der man kunne plassere de mest kjente dissidentene uten at de kunne opprettholde kontakten med resten av verden.  Fysikeren og nobelprismottakeren Andrej Sakharov var en av dem som hadde den tvilsomme fornøyelsen av et ufrivillig opphold i byen i seks år frem til 1986.

I 1990-årene fikk byen en fremtredende kommersiell posisjon. I dag er den en dynamisk storby som også kan tilby utenlandske gjester opplevelser med mange fasetter.

På byrundturen i Nizjnij Novgorod skal vi se den store festningen, kreml, som reiser seg fra elva med den fine Mikhail-katedralen og monumentet for de falne fra andre verdenskrig.

Den lille byen Pljos, der vi legger til, har i mange år vært et foretrukket ferieområde for Moskvas intellektuelle og kunstnere. Og det forstår man godt når man ser det. De mange fine trehusene ligger spredd i et vidunderlig vakkert, skogkledd og bakkete område ned til elva. Vi går en liten tur og nyter utsikten over Pljos og Volga.

De som har kjøpt utfluktspakken kjører gjennom de vidstrakte bjørkeskogene til den levende museumsbyen Suzdal. Samme hvor man snur seg i Suzdal ser man vakre kirker og andre gamle bygninger. Den lille byen har en fin samling russisk arkitektur fra før tsardømmets fall, og vi ser noen fine eksemplarer. At det til og med er en levende by med jordbruk, boliger og marked gjør bare opplevelsen større. Her får man virkelig følelsen av å være i et annet århundre! Vi ser byens kreml både innefra og utefra. Underveis spiser vi lunsj på en lokal restaurant. Etter besøket i Suzdal vender vi tilbake til skipet.

 (Dagens utflukt er ikke inkludert i reisens pris. En spesiell utfluktspakke kan kjøpes, se mer senere i programmet.)

Vi fortsetter reisen og kommer nå til Kostroma, som Volga renner gjennom. Fra grunnleggelsen på 1100-tallet og gjennom middelalderen ble byen gjentatte ganger utsatt for plyndringer og ødeleggelser fra tatarenes side. Også pirater fra Novgorod og polske og litauiske tropper var ofte ute etter byens skatter.

Fra 1600-tallet og frem til i dag har Kostroma vokst til en av Russlands største byer, og byens hovednæring er tekstil- og linproduksjon. Kostroma er også en av de vakreste byene i Den gylne ringen. Den kan rose seg av praktfulle byggverker som Novgorod Bogojavlenskij-klostret og Ipatjevskij-klostret. Sistnevnte legger vi veien forbi under dagens utflukt, som også inkluderer en byrundtur. Kostroma er i dag den eneste russiske byen som er bygd slik skikken var på 1700- og 1800-tallet. Fra byens sentrale plass sprer gater og bulevarder seg som eiker i et hjul.

Forestill deg at du ikke har noen former for moderne strømdrevet verktøy og at alt må gjøres for hånd eller med enkle redskaper. Slik er det når dagens utfluktspakketilbud legger veien forbi museet for trearkitektur. Her kan du se hvordan russiske trebygninger ser ut når de er aller best, og det er stemningsfullt å gå rundt blant alle de flott utformede bygningene.

(Dagens utflukt er ikke inkludert i reisens pris. En spesiell utfluktspakke kan kjøpes, se mer senere i programmet.)

I dag legger vi til ved den maleriske provinsbyen Uglitsj. Den ble grunnlagt i middelalderen, men fikk en vanskelig start. På grunn av sin status som grenseby for storfyrstedømmet Moskva ble Uglitsj gjentatte ganger brent ned av både litauere og tatarer, som hadde et godt øye til den nærliggende storbyen. Uglitsj fikk imidlertid snart mer medgang da de moskovittiske storfyrstene fikk for vane å gi herredømmet over den lille grensebyen til sine brødre og andre familiemedlemmer. På 1500-tallet gjennomgikk Uglitsj en blomstringsperiode, og mange av bygningene i byen stammer fra denne tiden.

På en fottur til den befestede bydelen, på russisk kreml, ser vi Dmitrij Blodskirke. Navnet henviser til Dmitrij, Ivan den grusommes sønn, som spilte den ulykksalige hovedrollen i den mest berømte hendelsen i byens historie. I 1591 ble den bare 10-årige gutten nemlig funnet med halsen skåret over på gårdsplassen i palasset. Da Dmitrij var Ivan den grusommes eneste sønn og dermed den siste slektningen i Rurikdynastiet, som hadde styrt Russland siden 800-tallet, falt mistanken straks på tsarens rådgiver og landets egentlige hersker, Boris Godunov.

Etterfølgende undersøkelser fastslo likevel at Dmitrijs død var et resultat av den uheldige kombinasjonen av et epilepsianfall og lek med en kniv. Men beboerne i Uglitsj er visst aldri blitt helt overbevist om den forklaringen. Hundre år etter Dmitrijs død fikk tsarene i Romanovdynastiet den ideen å helgenkåre Dmitrij og gjøre Uglitsj til et mål for pilegrimsreiser. Derfor ble det på det stedet der guttens lik ble funnet, oppført en kirke til ære for ham.

Den dramatiske historien står i sterk kontrast til kirkens eventyraktige utseende med de rød-hvite murene og himmelblå kupler med gylne stjerner. Hvis vi på vei rundt i Uglitsj støter på byens røde våpenskjold, vil vi igjen bli minnet om den grusomme historien om Dmitrij, for den myrdede gutten er avbildet på det – komplett med krone, glorie og den fatale kniven.

Inne i byens kreml ligger den imponerende Forklarelseskatedralen (Preobrazjenskij sobor) med fem mørkegrønne kupler som hviler vakkert på den hvite og gule bygningen. Inne i den kan vi nyte en sann velsignelse av fresker og de ikonene som er så typiske for den russisk-ortodokse kirken, og som vi på denne reisen kommer til å kjenne riktig godt. I Uglitsj kan man også se tradisjonell treskurd og de en gang så berømte Tsjajka-klokkene, selv om tiden nå synes å ha gått litt i stå for klokkeproduksjonen.

I dag skal vi se litt nærmere på Moskva. Vi besøker bydelen Zamoskvoretsje, og her er det ikke vanskelig å se hvorfor forfattere som Sergei Esenin og Anna Akhmatova ble forelsket i bydelen. Dette er «det gamle Moskva» og ligger nært Den røde plass og Kreml. Mens mange andre deler av den russiske hovedstaden har gjennomgått store forandringer gjennom århundreders politiske tumulter, er Zamoskvoretsje en stolt overlevende fra før revolusjonen.

Vi passerer den makeløse St. Klemenskirken, Demidovahuset og Tretjakov-galleriet samt en lang rekke andre bygninger som alle er strålende vitnesbyrd på prangende russisk trearkitektur med imponerende fasader. Her aner man makten i det gamle Russland, og selv om Moskvas maktsentrum og hektiske byliv er rett i nærheten føles bydelen som et fristed med avslappet stemning.

I Moskva ligger også Den røde plass, der tsaren og kirken i sin tid kunngjorde sine bekjentgjørelser, og der Sovjetunionens propagandabannere ble båret med stolthet ved de store paradene. Den ene siden av plassen består av den røde Kremlmuren, og i bakgrunnen står landets mest kjente vartegn, Vasilijkatedralen med de dropsfargede kuplene, og nær ved ligger et av byens fineste stormagasiner, GUM, der det blir anledning til å snuse inn det moderne Russland.

Dagens utflukt for den som har kjøpt utfluktspakken er en kveldsutflukt for å oppleve «Moskva by night». Vi drar ut når mørket faller på og begynner med en tur med den verdensberømte metroen der vi ser noen av de stasjonene som har vært med til å fremheve Moskvas undergrunnsbane som en av verdens flotteste. Det var Stalins tanke å gi de russiske pendlerne noe fint å se på når de var underveis, og det må man si de har fått. Etterpå kjører vi rundt i buss og ser noen av de mest berømte vartegnene badet i byens belysning.