Gotland og Öland

Turen vår starter i Oslo, der den komfortable bussen vår venter på oss. På vei mot Sverige har vi et stopp ved Ski stasjon før vi kjører mot Växjö.

Denne byen, som hører under Småland, er kjent som en av Europas mest grønne. Ikke fordi den har deilige grønne omgivelser, men fordi man i byen gjort mye for å få på plass bæredygtige initiativer og har et stort fokus på miljøet.

Flere steder kan man se et av byens vartegn, den røde domkirken, som er kjennetegnet av de spisse dobbelttårnene som peker opp mot himmelen. 

Vi kommer frem til hotellet om kvelden og spiser vår første middag sammen. 

Dagens samlede kjøring: 525 km – ca. 7,50 timer.

Etter frokost forlater vi Växjö og setter kursen mot Öland, Sveriges nest største øy, som byr på et unikt landskap. Før vi krysser broen til Öland stopper vi ved Kalmar slott som på 1100-tallet forhindret sjørøvere å komme inn fra Østersjøen. Senere dannet slottet rammen for en av Nordens viktigste politiske begivenheter, dannelsen av Kalmarunionen. Vi ser slottet fra utsiden før vi setter kursen mot Öland. 

Når vi har kommet over til Öland starter vi med å kjøre til den nordvestlige delen av øya til den mest kjente byen Borgholm og den svenske kongefamiliens sommerresidens, slottet Solliden. Her besøker vi den fine slottsparken og kan beskue slottet fra utsiden, og hvis vi er heldige, kan vi kanskje få et glimt av noen fra kongefamilien, hvis de er hjemme. 

Den kongelige villaen er oppført på samme sted som det tidligere Borgholm Slott, som brant ned i 1806. Dronning Viktoria startet byggearbeidet i 1903, og inspirasjonen til slottets stil og innredning kom fra Villa San Michele på den italienske øya Capri, hvor dronningens venn, forfatteren Axel Munthe bodde. 

Deretter endrer vi kurs og kjører tilbake igjen til vårt neste stopp, Lerkaka. Den lille byen med veldig få innbyggere er kjent for sine flotte og velbevarte vindmøller. På 1800-tallet hadde øya opp til 2 000 vindmøller som blant annet ble brukt til å male korn til mel. De få vindmøllene i Lerkaka er et minne fra den tiden og hvis vi er heldige, får vi se en av dem fra innsiden. Etter et kort stopp i Lerkaka kjører vi videre til Gråborg som er Ölands største jernalderborg. Den består av en rund og 4 meter høy ringmur, den eldste del fra ca. 500-tallet. Vi går en tur i området og ser nærmere på både ringmuren og ruinene Sankt Knuds kapell.

Historisk ble Danmark-Norges nyerobrede Öland altså sammen med Kalmar og Borgholm gitt tilbake til Sverige i forbindelse med avslutningen av Kalmarkrigen 1613, da fredsavtalen ble underskrevet i Knäred i Halland. I den forbindelse gikk Elfsborgfestningen og dermed kontrollen av Göteborg over til seierherren Danmark. Disse ble imidlertid på mirakuløst vis enda en gang kjøpt tilbake av Sverige for den nette sum av 1 mill. riksdaler, og dette innenfor en nærmest umulig tidsfrist på kun 6 år etter at den dyre krigen var asluttet. De kommende konfliktene med Sverige gikk ikke så godt for Danmark-Norge.

Vi nyter den flotte naturen, rekkene av stein, vindmøller og småbyene på Öland før vi sent på ettermiddagen kjører mot Oskarshamn og fergeleiet, hvor det er blitt tid til å stige om bord på fergen som skal bringe oss til Gotland. Underveis på fergeturen blir det tid til på egen hånd å spise middag.

Ved sen kveldstid legger vi til på Gotland i middelalderbyen Visby, som er på UNESCOs liste over bevaringsverdige steder. Allerede tidlig markerte byen seg som et viktig handelssentrum, og den var den betydeligste av hansabyene i Østersjøen. Derfor lot man oppføre en bymur, så man kunne holde eventuelle fiender ute. Bymuren kan man fremdeles se når man beveger seg rundt i den idylliske byen.

Etter ankomsten i Visby kjører vi direkte til hotellet vårt, får tildelt rommene våre og går til køys.

Dagens samlede kjøring: 280 km, ca. 4 timer 15 min. 

NB. De nøyaktige fergetidene blir ikke opplyst før vi nærmer oss avreise, og derfor må vi forvente at det kan komme endringer i dagens program. Ut fra tidligere erfaringer regner vi med at fergen først er fremme i Visby ved midnattstid

Gotland fikk sitt navn fra den gamle germanske stammen goterne. Helt fra romertiden har goterne hatt forbindelser og innflytelse i det sentrale og nordlige Europa. Selv om vi i våre dager bruker betegnelsen til for eksempel gotisk arkitektur, gotisk rock og gotisk klesmote og sikkert i en masse andre sammenhenger, stammer navnet altså fra den tiden da goterne var et handelsfolk, der både over land og vann hadde en handelsstasjon på øya. I dag blir innbyggerne på øya kalt guter og dialekten deres gutnisk.

Mens det var korstogene som preget østersjøområdene på 1100- og 1200-tallet, ble det handelen mellom mektige byer som fikk størst innflytelse i årene etter. De store mengdene av sild ved Øresund, østeuropeisk skinn, voks og tømmer, svensk kobber og jern, våpen og metallvarer fra Sør-Europa var alt sammen styrt av de tyske kjøpmennene i hansabyene, og spesielt Lübeck. Visby blomstret i disse årene, og byen fikk steinhus og kirkebygninger som fikk de andre kirkene i østersjøområdet til å blekne. Men det fikk snart en ende. Valdemar Atterdag angrep Gotland i 1361, og bondehæren som forsvarte øya, ble herjet med mord og brann.

Det forlyder at Visby åbnet byportene for å unngå at danskekongen la byen øde. Siden heter det seg at kongen krevde en såkalt brannskatt. Han stilte opp tre øltønner på torget, som så skulle fylles med gull, sølv og andre kostbarheter, hvis byen ville unngå å bli brent. Om det er fakta eller delvis fiksjon, er imidlertid fremdeles under diskusjon. Historien eller myten om Valdemar Atterdags brannbeskatning er i hvert fald blitt levendegjort i et av Sveriges mest kjente oljemalerier av Carl Gustaf Hellqvist fra 1882 under tittelen ”Valdemar Atterdag brandskattar Visby”. Maleriet henger på det svenske Nasjonalmuseet.

I årene etter gikk handelen lenger sør, langs kysten av Tyskland og Pommern, og Visby syknet langsomt hen. Det endrer likevel ikke at Visby i dag fremstår som vakker, med smale gater, gamle småhus og den solide ringmuren som går hele byen rundt. Vi skal også se de imponerende hvelvingene i kirkeruinen St. Nicolai, som i 1525 ble brent ned av soldater fra Lübeck.

På den guidede byrundturen til fots skal vi oppleve middelalderbyen med dens bymur, domkirken Santa Maria og de fint bevarte middelalderhusene, og vi skal snuse inn den historiske atmosfæren.
Legg for øvrig merke til at det nylig var 75 år siden Astrid Lindgren utgav den første Pippi Langstrømpe-boken, og at de kjente TV-seriene og filmene om Pippi er opptatt i Visby og på Gotland i 1968. Kanskje vil du lettest kunne gjenkjenne gatene Fiskargränd og Sankt Hansgatan.

Etter byrundturen er resten av dagen til fri til å nyte og gå på oppdagelse i den herlige byen på egen hånd. Reiselederen kommer gjerne med forslag til hva man kan se og steder man kan spise en god lunsj. 

Er det solskinnsvær kan man gå en tur ned til Glassvillan på Hotel Breda Blick og smake på byens beste hjemmelagde is. Man kan også kombinere det med en lunsj, da stedet tilbyr begge deler. Glassvillans hyggelige bakgård er åpen for gjester og her er det tid til å slappe av og nyte en herlig forfriskning. Man kan også ta en is med og gå forbi den vakre botaniske hagen hvor blant annet lavendel og roser i forskjellige farger blomstrer om sommeren. Eller gå en tur langs stranden og kjenne duften fra havet. 

I kveld er det middag på egen hånd, og i Visby er det flere hyggelige og gode spisesteder i de middelalderlige smugene og torgene.

Etter en tidlig frokost kjører vi fra Visby med kurs mot Fårö. Fårö er annerledes enn resten av Gotland, selv om det kun tar 7 minutter å krysse sundet over til øya. Navnet kommer ikke fra de mange saueavlerne man ser i området ved Gotland og Fårö, men derimot fra det norrøne ordet fara, som betyr å reise. En øy man skal reise til, eller kanskje snarere de reisendes øy.

Øya er bebodd av rundt 500 faste innbyggere, et tall som vokser til titusener om sommeren. På selve øya er landskapet mer bart, og sanden er så fin at den lokker de mange besøkende til å nyte de vakre lange sandstrendene. Inne på øya preges landskapet av små elver, våtområder og mindre bartrær. Noen av Gotlands mest berømte raukområder, som pryder mange postkort og turistbrosjyrer, finner vi omkring Langhammar og Digerhuvud, hvor noen av steinformasjonene står så høyt som 10 meter og er innrammet av det øde landskapet og småsteinsstranden.

Hele Gotland ligger primært på kalksteinsgrunn og har langsomt vokst opp av havet etter at breene etter siste istid trakk seg tilbake. Mens øya vokste, slo bølgene sine konstante slag mot kysten og skapte den eiendommelige kystlinjen med de særegne raukformasjonene som i dag kjennetegner Gotland.
I middelalderen drog goterne i Skandinavien ut som vikinger på handels- og plyndringstokter gjennom store deler av verden. Skattene fra disse toktene finnes fremdeles på Gotland. Den mest kjente må være Spillingsskatten, som er den største vikingsølvskatten som noensinne er funnet (omkring byen Slite på den østlige siden av øya).
Sølvskatten på over 14.295 mønter fra den islamske delen av verden (sammenlagt 67 kg sølv) vitner om de store skattene som fant veien mot nord. Selv etter vikingtiden fortsatte folket på Gotland å handle aktivt med resten av verden for til sist å inngå i Hansaforbundet. Som tidligere nevnt begynte øyas posisjon som maktfaktor i Østersjøen å avta gjennom årene, så da den ble en del av Sverige, var det meste ren historie. Det gamle gutniske språket som øyas innbyggere snakket, er for lengst forsvunnet. Folket på Gotland snakker likevel svensk med en særegen lokal dialekt med ord og former fra det gamle spåket. Det finnes til og med grupper som møtes til samtale og undervisning i det gutniske språket i dag.

Fårö kirke er også et besøk verd, om ikke for annet så for å se Ingmar Bergmans endelige hvilested. Den verdensberømte svenske filminstruktøren tilbrakte det meste av sitt liv fra 1960-årene frem til sin død i 2007 på Fårö. Da Bergman lette etter en lokasjon som passet til å spille inn filmen ”Som i et speil” i 1960, kom han til Fårö og forelsket seg straks i øya. Han kalte den sitt ”rette hjem” og kjøpte en større tomt som ble bebygd i 1965. Tomten og bygningene beholdt han i de over 40 årene til sin død.

Vi spiser lunsj sammen på øya før vi vender tilbake til fergebyen Fårösund. Her skal vi ta et foto-stopp ved Den blå lagune, som ligger i kalkbruddet i Ar. Den får den fine turkise fargen når solen skinner på det kalkrike vannet. Etter et kort stopp drar vi tilbake mot Visby.

I kveld er det middag på egen hånd. Har man lyst til en spasertur etter den siste middagen i det sjarmerende Visby, kan det anbefales å gå en kveldstur ut mot havet og se på marinaen ved ”Kallis-Kallbadhuset”, hvor det pleier å være liv og stemning om sommeren.

Dagens samlede kjøring: 210 km – 2 timer og 45 min. 

Etter en deilig frokost pakker vi bussen og begir oss ut på nye eventyr. Turen går ned langs den flotte Ekstakysten, hvor vi på veien stanser for å fotografere. Kyststrekningen blir av mange betegnet som det vakreste stedet på Gotland. Kysten er preget av de mange rullesteinene, og litt lenger fra havet kommer strandskogene med bartrær, som vitner om perioder da de blir pisket av både vind og saltvann.

Når vi har fylt opp kamerakortet setter vi kursen mot Gotlands sørlige «hovedstad» Burgsvik hvor det blir tid til å strekke litt på benene. Heretter setter vi kursen mot Hoborgsgubben som er en større rauk lengst sør på øya. Steinformasjonen i seg selv er kanskje ikke så interessant men her får vi en fantastisk utsikt over Østersjøen. 

Underveis spiser vi lunsj sammen på en hyggelig lokal restaurant. 

Deretter går turen tilbake mot Visby, hvor vi skal ta fergen tilbake til fastlandet og kommer til Nynäshamn. Underveis på fergeturen blir det tid til å spise middag på egen hånd. 

Fra Nynäshamn kjører vi med bussen videre til Eskilstuna hvor vi skal overnatte den siste natten på reisen. 

Vi sjekker inn på hotellet og går til køys.  

Dagens samlede kjøring (eksklusiv fergeoverfart): ca. 295 km – 5,5 timer. 

Etter frokosten er det tid til å begynne på reisen til Norge. Vi tar igjen pauser underveis og besøker et par hyggelige byer underveis.  Hjemkomststedene er de samme som ved påstigning på utreisen.  

Dagens samlede kjøring: ca.420 km –6 timer og 15 min.