Vinterstemning i St. Petersburg

St. Petersburg ble grunnlagt i 1703 av Peter den store som Russlands vindu mot vest. I dag er St. Petersburg Russlands nest største by med knapt fem millioner innbyggere. I sovjetperioden het byen Leningrad, men ved Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 fikk den igjen sitt tidligere navn. Byen blir også kalt Nordens Venezia på grunn av de mange kanalene som gjennomskjærer den. Kanalene bidrar sammen med de brede bulevardene til å gi byen et luftig preg. Og så er St. Petersburg et overflødighetshorn av kulturrikdommer og severdigheter fra tsartiden.

Overalt i Piter, som den blir kalt i dagligtalen, ser vi gule, grønne, røde og blå pastellfargede fasader, forgylte spir og kupler, praktfulle palasser, kirker og broer, som er så karakteristiske for denne kontrastenes storby. Hovedgaten Nevskij Prospekt med de mange imponerende bygningene, Blodskirken, Isak-katedralen, Smolnij-klostret, panserkrysseren Aurora og Peter-Paul-festningen, der St. Petersburg ble grunnlagt, er bare noen av de mange severdighetene.

I dag drar vi på byrundtur i buss og ser noen av byens aller største severdigheter. Underveis holder vi lunsjpause på en restaurant mens vi nyter St. Petersburg-stemningen. Mens vi kjører har vi utsikt til en rekke av de praktfulle paleene og palassene som var hjem for både tsarfamilien og de adelige familiene, og man kan se hvordan nytt og gammelt i St. Petersburg forener seg i en skjønn blanding av flotte barokkbygninger og dyre moteforretninger.

Etter en rekke kortere stopp, blant annet ved den praktfullt utsmykkede Blodskirken, besøker vi Peter-Paul-festningen med tilhørende kirke, der keiserinne Maria Fjodorovna nå ligger begravet.  Hun var den danske kongen Christian IXs datter Dagmar, som ble gift med den senere tsaren Aleksander III. Hun overlevde både sin gemal og sin sønn Nikolai II, og under revolusjonen kom hun til Danmark. Da hun døde i 1928, ble hun begravet i Roskilde domkirke, men i 2006 ble kisten hennes overført til kirken i festningen.

Den sekskantede festningen er bygd i 1703, og den er dermed byens eldste bygning. Peter den store har selv konstruert den som et forsvarsverk mot svenskekongen Karl XII og hans hær, som man ventet ville komme, men svenskene holdt seg borte, og festningen ble aldri brukt til det den var tenkt til. Derimot fungerte den helt frem til februarrevolusjonen i 1917 som fengsel for politiske fanger. Kjendiser som forfatteren Dostojevskij, revolusjonslederen Trotskij og Lenins storebror, Aleksandr Uljanov, har alle oppholdt seg her. Det mektige byggverket på Neva-elvas bredd inneholder i tillegg til sin imponerende størrelse, spennende historie og vakre beliggenhet masser av severdigheter – først og fremst Peter-Paul-katedralen, med det sylspisse og 122 meter høye spiret, som Peter den store lot oppføre som gravkirke for seg selv og sine etterkommere på den russiske tronen. Her skal vi se keiserinne Maria Fjodorovnas grav og det mye omdiskuterte sidekapellet som er innredet til minne om den siste russiske tsaren Nikolai II og hans familie.

Heretter skal vi besøke St. Isak-katedralen, som opprinnelig var byens hovedkirke og den største katedralen i Russland. Den ble bygd mellom 1818 og 1858 av den franskfødte arkitekten Auguste Montferrand i tsarenes hovedstad, og i dag dominerer den forgylte kuppelen fremdeles himmelen over St. Petersburg, og selv om katedralen er betydelig mindre enn den nyoppbygde Frelserkirken i Moskva, har den et langt mer imponerende fasade og interiør.

Katedralens fasade er dekorert med skulpturer og massive granittsøyler, som hver og en er lagt av et enkelt stykke rød granitt, mens interiøret er prydet med utrolig detaljerte mosaikkikoner, malerier og søyler laget av malakitt og lapis lazuli. Den store, fargestrålende glassmosaikken «Den oppståtte Kristus» har en flott plass ved hovedplass ved hovedalteret. Kirken, som var tegnet til å ha plass til 14 000 stående tilbedere, ble stengt på begynnelsen av tredvetallet og gjenåpnet som museum. I dag blir det holdt kirkelige seremonier her ved store kirkelige høytideligheter.

I dag skal vi oppleve et av reisens helt store høydepunkter og byens aller største stolthet: det storslåtte hvite, mintgrønne og gylne Eremitasjemuseet. Denne overdådighet av et museum består av ikke mindre enn fem byggverker, deriblant det legendariske Vinterpalasset, der skiftende tsarer og tsarinaer har holdt sitt hoff. Museets samlinger gir en nesten komplett oversikt over europeisk kunsthistorie, men man må nok innstille seg på å utelate deler av denne historien, for her er utstilt mer enn tre millioner kunstverker.

Vinterpalasset med de 1786 dørene og 1945 vinduene ble bygd i perioden 1754–1763, og dets indre er senere blitt endret noen ganger alt etter den regjerende familiens smak. Katarina den store gav de 1057 værelsene den største overhalingen i slutten av 1700-tallet. Det var også denne mektige keiserinnen som for alvor startet de kunstsamlingene som i dag pryder palasset. Blant de representerte kunstnerne er da Vinci, Rembrandt, Rubens, Monet, Picasso og flere andre av verdens helt store malere og billedhoggere.

Offentligheten har adgang til de fleste av rommene i palasset, deriblant Militærgalleriet med en samling portretter av den russiske hærens militære ledere under Napoleons invasjon av Russland i 1812.

I den 800 kvadratmeter store tronsalen står tsarens trone, og her får man en fornemmelse av den overdådigheten som skulle inngyte respekt hos de tilreisende undersåttene. Paviljongsalen med det ekstravagante uret i orientalske omgivelser er et minnesmerke for Katarina den stores seier over tyrkerne. Malakittsalen, Den gylne salen og Den hvite salen, som alle var en del av de private keiserlige gemakkene, viser tydelig hvilke kolossale rikdommer hoffet og adelen hadde. Det medvirket da også til å utløse den russiske revolusjonen.

Etter museumsbesøket er det tid til å gå en oppdagelsestur på egen hånd. Ta f.eks. en tur på den mest berømte gaten i St. Petersburg, Nevskij Prospekt, som ble planlagt av den franske arkitekten Alexandre Jean Baptiste Le Blond på ordre av byens grunnlegger, tsar Peter I (den store). Navnet Nevskij kommer fra den russiske nasjonalhelten som på 1200-tallet fikk æren for å ha beseiret de invaderende svenske og tyske hærene.

Gaten er nesten 4,5 km lang og er mellom 25 og 60 meter bred. I mange år streifet ulver rundt på Nevskij Prospekt, men de dagene er heldigvis forbi. 

Du kan også velge å delta på dagens ekstrautflukt til byens vodkamuseum. Vodkatradisjonen i Russland går tilbake til 1100-tallet, så det er velvalgt at ligger i St. Petersburgs historiske tidligere militærstaller.

Besøket byr på vodkaflasker i alle former, farger og avskygninger, vodkaglass, destilleriapparater, plakater og mye mer som er med på å fortelle historien om drikken hvis navn stammer fra ordet «voda», som på russisk ganske enkelt betyr vann.

Besøket slutter naturligvis med at vi prøvesmaker forskjellige typer vodka, og etter russisk tradisjon får vi også servert en liten snack til.

(Besøket på vodkamuseet er ikke inkludert i reisens pris. Man kan kjøpe en særskilt utfluktspakke – se mer senere i programmet.)

Katarinapalasset, som vi skal besøke i dag, er oppkalt etter Katarina I, som var gift med Peter den store. Hun regjerte Russland i to år etter sin manns død i 1725.

Opprinnelig var palasset en beskjeden bygning i to etasjer, og det prektige palasset som det fremstår i dag, skyldes Peter den store og Katarinas datter, keiserinne Elisabet, som valgte det som sin sommerresidens. Fra 1743 ble bygningen ombygd av fire forskjellige arkitekter før Bartholomeo Rastrelli, sjefarkitekt ved hoffet, ble pålagt å omdesigne bygningen slik at den ville bli en rival til Versailles.

Det nåværende palasset er nesten en kilometer i omkrets og har en kunstferdig dekorert blå-hvit fasade med forgylte karyatider og pilastrer designet av den tyske billedhoggeren Johann Franz Dunker. I Elisabets regjeringstid ble det brukt over 100 kg gull til å dekorere slottet utvendig.

Interiøret i Katarinapalasset er ikke mindre oppsiktsvekkende. Den såkalte Gyldne enfilade (rekken av rom i forlengelse av hverandre med et ekstravagant interiør) danner rammen om vårt besøk innendørs, der vi bl.a. kommer igjennom den vakre speilsalen, portrettrommet og naturligvis ravkammeret.

Vi går gjennom salene og hører om historien før vi igjen vender tilbake til St. Petersburg, der det er mulighet til å komme inn på Fabergémuseet. Her er det utstilt verker av den berømte russiske juveleren Carl Fabergé (1846–1920), som var hoffjuveler for de russiske tsarene.

Mange av de utstilte gjenstandene ble kjøpt tilbake til St. Petersburg fra arvingene etter den amerikanske avismagnaten Malcolm Forbes, som kjøpte opp tsarenes juveler gjennom et halvt århundre. Slik ble den berømte Forbes-samlingen reddet og bragt tilbake til Russland. Samlingen på Fabergémuseet er uten tvil en av verdens beste i form av sin størrelse, mangfoldighet og kvaliteten på verkene. Mange av dem tilhørte den russiske tsarfamilien og medlemmer av andre kongelige hoff over hele Europa.

I den store blå salen i Sjuvalov-palasset kan man se mesterverket blant Fabergés kreative arbeider: Tsarenes påskeegg. De dyrebare gjenstandene med innviklede overraskelser inni viser tydelig hvor dyktige de russiske juvelerene, steinskjærerne og emaljekunstnerne var. I tillegg til eggene som ble laget til de siste av Romanoff-slekten inneholder samlingen også påskegaver som ble laget til representanter for verdenseliten som er like dyrebare og komplekse som gavene til tsarens hoff. Besøket er en spennende vandring gjennom både verdenshistorien og juvelerkunsten.

(Besøket på Fabergémuseet er ikke inkludert i reisens pris. Man kan kjøpe en særskilt utfluktspakke – se mer senere i programmet.)

Dagen i dag er satt av til opplevelser på egen hånd. Gå en tur oppover Nevskij Prospekt og kjøp noen gaver til jul, prøv en av de utallige kafeene og restaurantene som serverer velsmakende lokale retter som biff Stroganoff, blinis (små bokhvetepannekaker med fyll som kaviar eller røkt laks) eller rødbetesuppen borsjtsj.

Dagens utfluktstilbud er en besøk på Det russiske statsmuseet. Det har en av verdens fineste samlinger av russisk kunst, og har en lang og statelig historie som begynte da tsar Aleksander III satte seg for å samle de beste verkene av russiske kunstnere. Sønnen hans, Nikolai II, bestemte seg for å åpne et museum til sin fars ære, og kjøpte Mikhailovskij-palasset til formålet i 1895. Etter den russiske revolusjonen fikk museet flere verker som hadde blitt konfiskert fra private eiere, og den permanente utstillingen ble langsomt utvidet til å omfatte palassene Rossi og Benois. Museets samling inneholder over 400 000 kunstverker som dekker hele den russiske kunsthistorien med alt fra ikoner fra 1000-tallet til nåtidens videokunst, og er vel verdt et besøk.

(Besøket på statsmuseet er ikke inkludert i reisens pris. Man kan kjøpe en særskilt utfluktspakke – se mer senere i programmet.)