I Gandhis fotspor

Vi starter reisen fra Norge til Amritsar i India og er fremme dagen etter. 

I forrige århundre var størstedelen av Punjab like ufruktbar og fattig som mange andre deler av India, men ved hjelp av store overrislingssystemer har men klart å forvandle slettene til ”Indias spiskammer”. I dag står Punjab for en fjerdedel av Indias hveteproduksjon og en tredjedel av melkeproduksjonen. Således hører bøndene i Punjab nå til de rikeste blant Indias 800 millioner bønder. Vannet til overrislingssystemene kommer fra Himalayafjellene via Punjabs fem store elver, som også har gitt delstaten navn. Punjab betyr nemlig ”De fem elvenes land”. Æren for Punjabs rikdom kan især tilskrives sikhene, som utgjør 60 prosent av befolkningen i Punjab. Deres tro, som er en slags kombinasjon av hinduisme og islam med inspirasjon fra buddhismen, oppfordrer direkte til økonomisk driftighet. Mennene er lette å kjenne på det store skjegget og de fargerike turbanene, mens kvinnene kan kjennes på de store, posete buksene. De fleste sikher bærer for øvrig et stålarmbånd rundt høyre håndledd, en såkalt kara. Armbåndet skal minne sikhen om å følge Guds vilje og avstå fra onde gjerninger. Vi begynner med et besøk i det historisk viktige stedet for Indias uavhengighet, parken Jallianwala Bagh. I 1919 var parken skueplass for Amritsar-massakren, som begynte som en fredelig demonstrasjon mot britenes kolonisering av India. Uten varsel åpnet soldater ild mot demonstrantene, som var fanget i parken, og de offisielle – britiske – tallene var 379 døde og omkring 1100 sårede. Andre vurderte dødstallet til omkring 1000. Man vil kanskje gjenkjenne stedet og historien fra filmen ”Gandhi” fra 1982. Utpå ettermiddagen begir vi oss mot byens stolthet: Det gylne tempel. Templet er Amritsars absolutt største severdighet, og bassenget omkring det, Amrit Sarovar, eller nektarbassenget, har gitt hele byen navn. Selve templet er bygd i marmor belagt med gull, og det gigantiske avlange bassenget er kantet med vakre gamle steinbygninger. Det enorme komplekset hører til blant Indias aller flotteste templer, og det blir uten tvil en fin opplevelse å se solen gå ned bak templets gullbelagte fasade.

Tidlig morgen drar vi igjen inn i hjertet av Amritsars gamle bydel til Det gylne tempel. Vi går over det hellige bassenget via Guruenes bro og kan starte med å legge merke til de blomster- og dyremotivene som pryder den nederste delen av templets marmormurer. Dekorasjoner i samme stil skal vi om noen dager oppleve ved Taj Mahal, og siden Det gylne tempel i likhet med sikhismen selv kombinerer hinduiske og muslimske stilarter, kan vi kanskje finne arkitektoniske likheter med de templene og moskeene vi har sett i Delhi. Det gylne tempel er et godt besøkt sted. Pilegrimer fra hele India myldrer inn og ut, og det resiteres uavbrutt fra sikhenes hellige bok, Guru Granth Sahib. Originalutgaven av den hellige boken blir om dagen oppbevart under et lyserødt klede inne i templet og blir ved en seremoniell prosesjon hver kveld båret til sikhenes parlamentsbygning overfor templet. Det gylne tempel er åpent for alle, og alle pilegrimer tilbys gratis kost og losji i tre netter. Templets kjøkken tilbereder mat til omkring 30 000 mennesker daglig. Sikhismen oppstod omkring år 1500 som en brobygning mellom islam og hinduismen. Liksom muslimene mente grunnleggeren, Guru Nanak Dev, at det kun fantes én gud, og blant hinduismens flokk av guder valgte han guden Vishnu til sikhismens eneste gud. Sikhenes lære er siden blitt videreutviklet av ti religiøse ledere, såkalte guruer, og den hellige boken Granth Sahib blir betraktet som den 11. guruen og sikhenes høyeste åndelige autoritet. Den 10. guruen, Govind Singh, innførte dåpsritualet, Amrit, der sikhene blant annet får tilnavnene Singh (menn) eller Kaur (kvinner). Det gylne tempel ble grunnlagt i 1577, kort etter at sikhismen ble stiftet, men ble et par hundre år senere ødelagt av afghanske hærer for så å bli gjenoppbygd i 1764. Forsvaret av denne helligdommen har i tidens løp kostet tusener av menneskeliv.

Hvis vi får tid, slentrer vi ned i byens fargerike basar og besøker Baba Atal-tårnet, som både utvendig og innvendig er dekorert med de vakreste fresker fra sikhenes mytologi. Det åttekantede tårnet er med sine 40 meter den høyeste bygningen i Amritsar og er bygd til ære for Baba Atal Rai. Han var sønn av en av sikhenes ti guruer og skulle ifølge legenden ha gjenoppvekket sin venn fra de døde og deretter selv lagt seg til å dø. Etter lunsj kjører vi mot den lille landsbyem Wagah, som i 1947 ble delt i to da britenes koloniherredømme måtte vike plassen for de to nye statene India og Pakistan. Grensen mellom de to landene ble trukket midt gjennom Wagah, og dette er i dag det eneste stedet der man kan krysse grensen i bil. Samtidig er Wagah et av de beste stedene i verden å oppleve hvor underlig mennesker kan oppføre seg når der er gammelt nag mellom to krigsmakter. Hver kveld når solen går ned og grenseovergangen lukkes, trekker de indiske og pakistanske grensevaktene seg tilbake på hver sin side av grensen med et særpreget ritual. På hver side av den dobbelte porten som utgjør grenseovergangen, er det laget sitteplasser som på et fotballstadion. Her innfinner hundrevis av tilskuere seg med popcorn, brus og det som ellers hører til i et godt show, for å overvære naboenes krigsdans. På begge sider hjelper publikum entusiastisk ”sine” soldater på vei med høye tilrop. Maktdemonstrasjonen består i marsj med høyt løftede ben, truende vifting til hverandre med vifteformede hodeplagg, aggressiv nedovervending av tommelfingrer og lynrask nedtaking av flagg. Til sist blir de to portene ved grensen stengt – én med indiske emblemer og én med pakistanske – med et larmende smekk. Grenseovergangen er blitt kalt ”Asias Berlinmur” og blitt sett som symbol på hvor anspent forholdet mellom de to naboene er. Men hvem vet om den omhyggelig koreograferte aggressiviteten like mye er til for publikums skyld? Når vi er blitt klokere på hvordan man stenger grenseoverganger i denne del av verden, kjører vi tilbake til Amritsar. På veien gjør vi et kort stopp ved Sarai Amanat Khan, et hvilested for trette reisende oppført av den legendariske kalligrafen Amanat Khan. Det var han som stod bak kalligrafiarbeidet i Taj Mahal, og hvilestedet er det eneste andre sted foruten Taj Mahal der hans arbeid kan beundres. 

Om morgenen eller formiddagen flyr vi til Delhi. Med en historie på mer enn 3000 år har Delhi øvd stor innflytelse på indisk historie og kultur. Mens Indias store kystbyer fortsatt bare var rene mudderbanker, var Delhi en sydende hovedstad for et eldgammelt rike. Få byer har vært bygd, forsvart, erobret, plyndret, brent, forlatt og gjenoppbygd så mange ganger. Herskere har kommet og gått, og ikke færre enn 70 konger og to dronninger har regjert her siden 1193. Alle har etterlatt seg spor, på godt og ondt. Delhi er en hovedstad som spenner over fortid og nåtid. Eller rettere: Den er to byer i én – ”Old Delhi” med fortet, moskeene og de mange basarene, og ”New Delhi”, bygd og innviet av britene i 1931. En elegant metropol med brede bulevarder, praktfulle bygninger og parker skapt av dyktige landskapsarkitekter. Den manglende sammenhengen mellom det gamle og det nye er et felles trekk ved moderne indiske byer, men ingen steder er den mer iøynefallende enn i Delhi. Den fattige gamle bydelen lever som alltid sitt eget liv, mens den rike og politiske eliten sitter tilbaketrukket i lukkede enklaver og debatterer den åpenlyse fattigdommen. Byen er en avspeiling av landet som helhet.

Om ettermiddagen besøker vi Det nasjonale Gandhi-museet. Det har en omfattende samling om temaet Gandhis liv og levnet, bøker, film, fotografier og en masse av hans brever og korrespondanse. Vi tilbringer nok tid her til at vi også kan rekke å snuse på noen av de 27 000 bøkene i biblioteket.

Vi starter med å kjøre til India Gate og det nærliggende parlamentet og presidentpalasset. Deretter fortsetter vi til Raj Ghat, Gandhis minnesmerke, som ligger på det stedet der han ble kremert. Etter lunsj begir vi oss mot den gamle bydelen. Her kikker vi forbi den praktfulle Jama-moskeen, som er blant de største og fineste i India. Grunnsteinen ble lagt i 1650, og det tok mer enn 5000 arbeidere seks år å få dette enorme byggverket ferdig. Vi fortsetter videre med sykkelrickshaw gjennom det spennende basarkvarteret i nærheten. Mellom basarens boder med tilbud av alskens fremmede frukter og duftende krydder ligger det små beskjedne butikker, der skreddere, barberer og håndverkere alltid har det travelt.

Vi forlater Delhi og flyr til Ahmedabad, den største byen og tidligere hovedstaden i Gujarat. Her begynner vi med et besøk i Sabarmati Ashram, også kjent som Gandhi Ashram. Dette var nemlig Gandhis bolig gjennom 12 år, der han levde sammen med sin kone og sitt følge når han ikke reiste rundt i India eller satt i fengsel. Her dannet Gandhi en skole innen manuelt arbeid, landbruk og leseferdighet med det formålet å forbedre folkets levekår. Det var også her fra denne basen i Sabarmati at Gandhi innledet Dandi-marsjen, også kjent som saltmarsjen, i mars 1930. Saltmarsjen var noe Gandhi innledet sammen med et større følge i protest mot innføringen av den såkalte britiske saltloven, som økte skattene på indisk salt slik at britisk salt kunne selges billigere. Protestene bredte seg og utviklet seg til massiv sivil ulydighet, der man begynte med illegal produksjon av salt, og tusener av demonstranter ble fengslet av britene. Den indiske regjeringen har senere i anerkjennelse av marsjens betydning for den indiske uavhengighetsbevegelsen utropt ashramen som et nasjonalt monument.

Vi kjører til Gandhinagar, hovedbyen i Gujarat, som er oppkalt etter nasjonens far, Mahatma Gandhi. Vi besøker Akshardham-templet, et stort hindutempel berømt for sin imponerende arkitektur og sine utsøkte marmorskulpturer. Deretter besøker vi Dandi Kutir-museet, et museum utelukkende viet til Gandhis liv og levnet. Her kan vi lære mye mer om blant annet saltmarsjen, og selve museumsbygningen er da også utformet som et saltfjell. Etter lunsj vender vi tilbake til Ahmedabad, der det er tid til avslapning eller til å utforske byen på egen hånd.
 

Vi har en lett dag på programmet i dag. Vi begynner med et besøk i Calico tekstilmuseum, der det både er mulighet til å se og beundre, men også kjøpe alle mulige former for indiske tepper, tradisjonelle klesdrakter, broderier med mer. Om kvelden skal vi oppleve å spise på den spesielle restauranten Vishalla, som ligger i en landsby i nærheten. Restauranten er et slags øko-foretagende som raskt er blitt kjent for den gode maten og de friske råvarene, som leveres av landsbyens lokale bønder. Måltidet her er et helt ritual, der det først ofres litt av den tilberedte maten til husalteret, og deretter får man maten servert på tallerkener laget av blad. For den gode fordøyelsens skyld oppfordres man dessuten til å sitte på gulvet med bena over kors mens man spiser.

Dagen i dag står i transportens tegn. Vi kjører til Udaipur i delstaten Rajasthan, en av de absolutte stjernene blant Indias 35 delstater. Mektige maharajaer har gjennom århundrer beriket staten med storslåtte palasser, uinntagelige fort og overjordisk vakre templer. Sjarmerende byer konkurrerer innbyrdes i skjønnhet og spennende historie. Staten deles av Aravalli-fjellkjeden i den golde Thar-ørkenen mot nordvest og det litt mindre tørre området sørøstpå. Vi krysser selv Aravalli-fjellkjeden og ankommer sen ettermiddag eller tidlig kveld til Rajasthans vel mest romantiske by, Udaipur. Byen ble grunnlagt av maharaja Udai Singh II i 1559 omkring den klare Pichola-sjøen. Denne innsjøen er den flotteste blant atskillige små og store vann i byen, og til sammen gir de byen et oasepreg midt i det tørre klimaet. Udai Singh var ikke bare en eneveldig hersker, men også en engasjert botaniker. Han valgte dette stedet til sin nye by dels på grunn av den beskyttelsen som åsene omkring naturlig gav, og dels på grunn av den lette adgangen til vann, som ellers var og er en mangelvare i denne delen av India. Vannet skulle Udai Singh bruke til sine eksotiske parker. I den gamle bydelen snor gatene seg rundt de små husene, og der er et tempel på nesten hvert gatehjørne. Her er et vell av frodige parker, bedårende palasser i hvit marmor og stemningsfylte asurblå vann. Alt sammen er omkranset av grønne åser som holder ørkenen på avstand. Mang en besøkende i Udaipur har hevdet at byen er den mest sjarmerende blant alle Rajasthans billedskjønne byer.

Vi begynner dagen i Udaipur med å dra ned til byens store berømthet og naturlige midtpunkt, Pichola-sjøen. På østbredden kneiser byens overdådige palass, som egentlig er en hel rekke av palasser som til sammen danner en enorm, imponerende fasade. Palasset er det største av alle i Rajasthan, og den 244 meter lange fasaden speiler seg vakkert i det blanke vannet med sine tallrike tårn, balkonger og små kupler. Udaipurs grunnlegger, Udai Singh II, påbegynte det mektige byggverket, og siden har skiftende herskere satt sitt preg på det. Men heldigvis har de alle vært særdeles tro mot den opprinnelige stilen, så palasset fremstår i dag som en strålende helhet.

Senere skal vi delta i et indisk matlagingskurs med særlig fokus på de kulinariske tradisjonene i Rajasthan. Kurset blir holdt i et privat hjem, der herr Singh og hans kone, begge av kongelig indisk herkomst, vil ta seg godt av oss. Besøket omfatter også en tur til det lokale markedet, der vi kjøper inn til matlagingen.

Tidlig om morgenen går turen videre til Rajasthans hovedby, Jaipur. Og nå skal vi prøve å kjøre med tog i India, hvilket i seg selv er en opplevelse. Det må her som med all annen transport i India forventes at der kan oppstå forsinkelser, men imens kan vi oppleve det travle livet som alltid omgir indiske jernbanestasjoner. Tidligere foregikk en togreise i India i tettpakkede, falleferdige togvogner der selv trappetrinn og tak var fylt til bristepunktet av mennesker. I dag er indiske jernbaner kanskje ikke blant verdens mest punktlige, men ekspresstogene er raske, og vi kjører på en komfortabel klasse med eget sete. Ved ankomsten til Jaipur kjører vi til hotellet, og senere på ettermiddagen tar vi en tur ut og utforsker Jaipurs markeder og spennende basarer.

Jaipur er Rajasthans sydende hovedstad, også kjent som ”den lyserøde byen”. Den er omgitt av fjell og ble grunnlagt i 1727. Da ble den hovedstad, en status den overtok fra den nærliggende byen Amber. I Jaipur finner man en overdådighet av fornemme palasser, fargestrålende basarer og fortet Amber. I dag besøker vi først Hawa Mahal, ” Vindenes palass”. Derfra kunne maharajaens harem i sin tid iaktta det fargestrålende gatelivet uten selv å bli sett. I det nærliggende Amber finner vi Amber Fort, som ligger høyt og dramatisk på en åskam og er omgitt av vakttårn. Herfra har vi en enestående utsikt over Moata-sjøen og landskapet omkring.

Deretter besøker vi det imponerende palasskomplekset City Palace i det sentrale Jaipur, som nesten er en by i byen. Vi avslutter dagen med et besøk i en tekstil- og teppeforretning, der det vil bli mulig å kjøpe litt suvenirer. Jaipur er nemlig særlig kjent for produksjonen av tepper og andre former for vevde tekstiler. 

Om morgenen forlater vi Jaipur og begir oss videre til storbyen Agra. Underveis ser vi spøkelsesbyen Fatehpur Sikri. Den rakk å være hovedstad i Stormogulriket i 14 år under herskeren Akbar, inntil den ble forlatt i 1585. Byen ble i sin tid oppført til ære for sufi-mystikeren Shaikh Salim Chisti, som foruta hele tre mannlige arvinger til Stormogulrikets trone.

Historien er vakker, men Akbar skulle kanskje ha overveid plasseringen av sin nye hovedstad en ekstra gang, for området led under stor vannmangel, og det gikk ikke mange år etter Akbars død før byen var fullstendig forlatt. Akbar rakk likevel å oppføre både palasser, moskeer og monumentale gravmæler, og den godt bevarte byen står tilbake som et taust vitne om stormogulenes velde.

Ved ankomsten til Agra innkvarterer vi oss på hotellet vårt. 

Man kjenner bare litt til Agras tidlige historie, men i begynnelsen av 1500-tallet ble byen hovedstad i stormogulenes rike og ble dermed for alvor et maktsentrum på det indiske subkontinentet. Stormogulene hadde sin opprinnelse i det afghansk-persiske området og invaderte store deler av det nordlige India. Med en regjeringstid som strakte seg fra ca. år 1500 til 1700, regnes stormogulene for de mest betydningsfulle av alle herskere i India som kom utefra.

Dagens høydepunkt er uten tvil vårt besøk i Taj Mahal. Shah Jahan oppførte Taj Mahal som mausoleum for sin yndlingshustru, Mumtaz Mahal, som døde i barselseng. Mausoleet, som er anlagt på en fire meter høy sokkel, er bygd i 1631 i persisk stil og er omgitt av fire slanke minareter. Det står i tindrende hvit marmor og er dekorert med millioner av halvedelsteiner. Hele bygningen utstråler en unik ro og harmoni, og det kan være meget vanskelig å løsrive seg fra denne perlen. Deretter besøker vi Agra Fort, som er oppført i rød sandstein av herskeren Akbar i årene 1565—73. Fortet er et imponerende og godt vedlikeholdt byggverk, som likevel tydelig bærer preg av tidenes skiftende herskere: fra Akbars røde sandstein til Shah Jahans silkehvite, edelsteinsinnlagte marmorflater. Utsikten ved elva Yamuna mot Taj Mahal er blendende. Da stormogulen Shah Jahans maktsyke sønn Aurangzeb etter et opprør i 1658 overtok makten etter sin far, drepte han sin yngre bror, og Aurangzeb gjorde deretter sin far til fange på nettopp Agra Fort. Derfra kunne Shah Jahan, inntil han døde i 1666, nyte utsikten mot Taj Mahal fra en vakkert utskåret marmorbalkong.

Etter dette går vi en tur rundt i Agras gamle kvarter, der de gamle og fint bevarte bygningene vitner om kolonitidens stormaktsdager. Agra er berømt for produksjon av marmor, og vi avslutter dagen med en titt innom en marmorforretning.

Vi forlater Agra og kjører til Delhi. Før i tiden tok det lang tid å kjøre denne strekningen, men nå går det raskt via den relativt nye Yamuna Expressway. Når vi er fremme i Delhi, blir vi innkvartert på hotellet vårt. Vi avslutter vår opplevelsesrike reise med en god avskjedsmiddag før turen går tilbake til Norge.

Etter en spennende reise er det tid til å si farvel til det fargerike India.