Karpatenes kulturskatter

Fra flyplassen setter vi kursen mot Transilvania. Turen begynner fint på motorveien ut av Bucureşti over de flate steppene, der vi kan være heldige og oppleve store storkeflokker. Men snart opphører motorveien, og vi begynner å oppleve den noe mangelfulle infrastrukturen i Romania, og turen fortsetter i et litt roligere tempo.

Vi fortsetter reisen gjennom Karpatene og Fagaras-fjellene og kjører over grensen til Transilvania. Transilvania ble først en del av Romania i 1918, og før det hadde regionen med skiftende grad av selvstyre hørt under Ungarn i en cirka tusenårig periode. Målet vårt er Sibiu, som vi kommer frem til på kvelden. Vi sjekker inn og spiser middag på hotellet vårt.

I Sibiu bor det rundt 150 000 mennesker, og tross sin beskjedne størrelse er byen et av Romanias kulturelle flaggskip. Den ble utnevnt til europeisk kulturhovedstad i 2007, og her er tre teatre, et filharmonisk orkester og en hel del gode museer og festivaler. Det kulturelle islettet er likevel ikke helt nytt – både Franz Liszt og Johan Strauss har oppholdt seg i byen, og Romanias første skole, hospital og apotek ble bygd i Sibiu for flere hundre år siden.

Vi tar en byvandring her i middelalderbyen, som ble grunnlagt av tyske innflyttere mot slutten av 1100-tallet. De transilvanske sakserne, som de blir kalt, var en blandet flokk av tysktalende innvandrere som kom til området i flere omganger i løpet av 1100- og 1200-tallet. Invitasjonen kom fra de ungarske herskerne, som gjerne ville ha Transilvania kolonisert som en slags buffersone mot invasjoner. Innvandrerne klarte å holde fast ved sin kulturelle arv uten å bli assimilert, blant annet snakket – og snakker – de stadig tysk, og frem til andre verdenskrig utgjorde de et stort tysk mindretall i Romania. Etter andre verdenskrig ble de fleste utvist eller emigrerte, blant annet til Østerrike, Tyskland og USA.

Vi begynner turen på Stortorget, som med sine 93 x 142 meter rikelig lever opp til navnet. Her ligger en del viktige bygninger, blant andre Bruckenthalmuseet med en av landets fineste samlinger av kunst fra 1500- og 1600-tallet, den katolske kirken og rådhustårnet, som er et av de bevarte borgtårnene fra bymurene. Vi går videre til en av byens andre viktige plasser, Lilletorget. På veien går vi under Løgnernes bro, som etter sigende har sitt navn etter kjøpmennene som før i tiden stod i nærheten og brukte alle mulige knep for å få solgt varene sine. 

Resten av dagen kan du utforske Sibiu på egen hånd til vi møtes igjen om kvelden. Dagens middag skal vi nemlig spise i landsbyen Sibiel, som ligger i nærheten, og her skal vi smake på noen av Romanias spesialiteter, inkludert den lokale vinen og brandyen. Etter middagen kjører vi tilbake til hotellet og får en god natts søvn.

Det er tid til å forlate Sibiu, og vi fortsetter reisen gjennom flott landskap med mykt bølgende vinmarker. Dagens første stopp er Sighişoara. Ordet pittoresk dekker nesten ikke når man skal beskrive Sighişoara, som er en utrolig godt bevart middelalderby med små leirklinte hus som lener seg skjevt mot hverandre ut mot svingende, brolagte gater. Vi skal se Kirken på høyden, som ligger for enden av en lang, overdekket trapp. På gravsteinene på kirkegården kan man fremdeles se mange tyske navn. Sighişoara var opprinnelig en håndverkerby som i sine velmaktsdager hadde så mange som 15 håndverkerlaug, og mange av byens innbyggere var saksiske transilvanere.

Selveste Vlad III er født i et hus i citadellet, som nå er UNESCO-fredet. Det er noe av det vi skal se på dagens byvandring. Denne eldste delen av byen, som er omsluttet av en bymur, rommer også Klokketårnet, det opprinnelige rådhuset fra 1280. Innenfor de mer enn to meter tykke murene kan vi se byens berømte ur fra 1600-tallet, med 80 centimeter høye trefigurer som langsomt roterer.

Vi fortsetter vår ferd mot Bucovina-regionen og tar underveis en kort pause i Targu Mures. Denne gamle middelalderbyen har med sin sentrale beliggenhet vært en smeltedigel for rumensk og ungarsk kultur. Byen nevnes for første gang i 1322, og man kan fremdeles se tydelige spor etter habsburgsk påvirkning. Vi stikker innom byens stortorg og ser nærmere på noen av de imponerende bygningsverkene som ligger her.

Til slutt er vi framme ved hotellet vårt i nærheten av Voronet og nyter en god middag etter en lang og innholdsrik dag.

Bucovina og Moldavia-regionene er kjent for et stort antall historiske og veldig flotte klostre. De blir betraktet som områdets kulturelle juveler, og i 1993 ble noen av dem tatt opp på UNESCOs liste over bevaringsverdige bygninger. Klostrene er oppført på 1300- og 1400-tallet og er kjennetegnede ved utrolig flotte og velbevarte blå fresker.

Vi skal besøke det enestående klosteret Voronet, som ble oppført i 1488 etter sigende bare på tre måneder av den moldoviske herskeren Stefan den store. Klosteret skulle være en del av forsvarsverket mot de fremstormende tyrkiske troppene. Her finner vi den mest kjente fresken, Dommedag, som det påstås er kopiert i Det sixtinske kapellet i Roma. Det fyller hele den vestlige veggen. Den markante blå fargen er nå anerkjent som Voronet-blå og er med på å udødeliggjøre klosteret, som fremdeles er aktivt og har en mindre befolkning av nonner.

Etter å ha brukt litt tid på Voronet finner vi et sted der vi kan spise lunsj, enten ved klosteret eller i en landsby i nærheten. Det er langt mellom byer og spisesteder i dette øde området av Europa, som huser et stort antall klostre fra middelalderen. Etter lunsjpausen kjører vi videre til Tagru Neamt, men først skal vi ta en pause i byen Agapia, der vi finner et av de største klostrene i Romania. Klosteret er en fryd for øyet i seg selv, og vi spaserer i den vakre hagen før vi besøker klosterets åpne verksted, der det blant annet blir vevd tepper. De velholdte husene rundt klosteret er også bolig for nonnene, og det hviler en følelse av fred og idyll over den trivelige landsbyen. Vi ser oss litt rundt før vi fortsetter til Chisinau, hovedstaden i Moldavia.

I dag skal vi oppleve Moldova, den selvstendige republikken som ble opprettet i 1940 som en sovjetisk delstat, og som siden 1991 har vært en selvstendig republikk. Nesten 80% av befolkningen er opprinnelig rumenere. I hovedstaden Chişinau tar vi en byrundtur og ser nasjonalpalasset, triumfbuen og parlamentsbygningen. Moldovas hovedstad byr på en særegen symbiose mellom sovjetisk sosialrealisme og vestlig kapitalisme, som tydelig fremgår av gatebildet.

Vi spiser lunsj i Chişinau før vi kjører ut til vingården Cricova, som har verdens største vinkjeller med over 1,3 millioner flasker vin fordelt i tunneler under jorden i et sinnrikt veinett på opptil 120 km. Cricova er kjent for å lage musserende viner etter den klassifiserte franske metoden for champagne – "Methode Champenoise”. Vingården produserer også en fin musserende rødvin på Cabernet Sauvignon-druer med en fin, rund smak av solbær og kirsebær. Vi smaker på fire av gårdens viner før vi returnerer til Iaşi, der vi spiser middag og fordøyer dagens mange opplevelser.

Vi starter dagen med en frisk byrundtur til fots gjennom den eldre bydelen i Iaşi, der vi kikker på St. Paraschiva-katedralen, de tre hierarkienes kirke, kulturpalasset, Unionsplassen, nasjonalteatret og universitetsplassen. Turen går nå videre mot et av Romanias største turistmål: slottet i Bran. Slottet kalles også ”Draculas slott”, og i Bram Stokers roman bor grev Dracula på et slott oppe på et høydedrag i Transilvania med en dyp kløft i elva nedenfor. Beskrivelsen passer perfekt på Bran-slottet, og det er ikke usannsynlig at Stoker har latt seg inspirere av nettopp dette slottet. Hva angår den ”ekte” Dracula, Vlad III, er det langt fra bevist at han hadde noen forbindelse med Bran-slottet. Visse kilder hevder likevel at han ble holdt fanget der i to måneder på ordre av den ungarske kongen Matei Corvin. Myte eller ei – Bran-slottet lever opp til alle forventninger om et eventyrlig middelalderslott der det hever seg høyt over dalen med myriader av hvite tårn og tilbygg. Slottet ble reist i slutten av 1300-tallet og fungerte senere som grensepost til fjellpasset mellom Valakia og Transilvania. I 1920, etter Romanias samling, ble slottet kongelig residens. Deretter fulgte perioden med kommunisme, og kongefamilien ble landsforvist. Etterkommere av den tidligere kongefamilien har nå igjen fått ta over slottet, og etter en omfattende restaurering er det åpnet som museum.

Vi spiser middag i dronning Maries vakkert innredede salong, som ligger like foran slottet, og det blir en helt spesiell begivenhet. For det første får vi mulighet til å oppleve slottet etter stengetid, når hordene av turister har reist videre, og dessuten er det en helt unik opplevelse å spise i disse imponerende historiske rammene. Etter en annerledes middag fortsetter vi de siste 2 milene til byen Braşov, der vi overnatter.

Braşov ble grunnlagt av tyske riddere, en militærorden som i 1211 ble invitert av den ungarske kongen for å kolonisere og forsvare den sørøstlige delen av Transilvania, også kjent som Burzenland. Ridderne anla forskjellige byer og borger her ved Karpatene for å kunne forsvare fjellpassene. Da ordenen viste seg å bli litt for mektig, utviste kongen den igjen i 1225, men kolonistene ble værende, og det er fortsatt et stort tysk mindretall i området. Braşov – med det gamle tyske navnet Kronstadt – har en svært godt bevart middelalderbykjerne, og en del av bymuren og de tilhørende tårnene er restaurert. Vi starter ved Braşovs vartegn, Den svarte kirken. Den store gotiske kirken er egentlig mer grå enn svart, men navnet stammer fra 1689, da en stor brann ødela – og svertet – en del av kirken. I kirken er det et stort orgel av den berømte berlinske orgelbyggeren Buchholz, og man mener at det er det siste av orglene hans som er bevart i sin opprinnelige form. Vi setter nå kursen mot ”Karpatenes perle”, Sinaia. Byen blir besøkt av skiløpere om vinteren og turgåere om sommeren, og også vi gjør et stopp her på veien til Bucureşti. Sinaia var hjemsted for Romanias første konge, Karol I, og i det hyggelige bysentret er det mulig å få seg en god kopp kaffe eller en lett lunsj. Vi fortsetter nå til hovedstaden Bucureşti, som i mellomkrigstiden var kjent som ”Østens Paris” på grunn av sin elegante franskinspirerte arkitektur. Bombingen under andre verdenskrig og jordskjelv i 1940 og 1977 ryddet imidlertid godt ut i de vakre 1800-tallsbygningene, som nå er supplert av nyere arkitektur fra sovjettiden. Bucureşti er med sine to millioner innbyggere Romanias største by, og var hovedstad for Valakia frem til 1862, da Valakia og Moldavia inngikk et forbund som senere skulle bli kongeriket Romania. Det var også i Bucureşti en del av kampene under revolusjonen i 1989 ble utkjempet, og det kan man fremdeles se på skuddhullene i murene rundt omkring. Vi kjører forbi Den frie pressens hus, der de fleste aviser har sitt hovedkvarter – et skoleeksempel på den noe bombastiske byggestilen sosialistisk realisme. Videre til Triumfbuen, som er bygd etter parisisk forbilde til minne om 1918, da Transilvania ble innlemmet i riket. Videre passerer vi Seiersplassen, en av byens sentrale plasser, der blant annet regjeringsbygningen ligger – ikke å forveksle med Ceauşescus gigantiske parlamentspalass. Vi runder også Revolusjonsplassen, der vi finner flere viktige historiske bygninger; det tidligere kongepalasset, som nå huser Nasjonalmuseet for kunst; universitetsbiblioteket, konserthallen Atheneum og den tidligere Sentralkomiteen for å nevne et par stykker. En del av kjøreturen går på Seiersbulevarden, som har vært byens mest fasjonable gate siden den for godt og vel 300 år siden ble belagt med tre, så den var farbar når andre veier var rene gjørmehuller. Den gangen hadde mange adelige familier villaene sine her, men i dag er det navn som Gucci, Armani og Rolex som pryder fasadene. Vi avslutter dagen med en god middag.

Etter frokost kjører vi til lufthavnen, der flyet vårt venter.