Kultur og historie på Filippinene

Vi flyr mot Filippinene.

Vi kommer til hovedstaden Manila og starter med det samme vår bussreise nordover mot først stopp, det såkalte Clark-området. Vi har valgt å ta den første natten utenfor Manila, for da får vi en kortere kjøretur dagen etter.

Clark omfatter byen Angeles og provinsene Pampanga og Tarlac, og er kanskje mest kjent som den tidligere amerikanske flybasen Clark Air Base, som ble nedlagt i 1991. Filippinene var under amerikansk herredømme fra spanierne tapte den spansk-amerikanske krigen i 1898 og frem til 1946, da den uavhengige filippinske republikken ble opprettet. I dag har man Clark Freeport og Special Economic Zone, som har gjort området til et sentrum for forretningsliv, industri, luftfart, utdannelse og turisme.
Om kvelden spiser vi velkomstmiddag på hotellet.

Vi starter med å besøke Air Force City Park, der vi skal gå en mindre tur og se de mange flyene som er utstilt. De mange flyene, helikoptrene og kanonene vitner om den amerikanske innflytelsen i den asiatiske regionen. Etter besøket i parken fortsetter vi til Nayong Pilipino Clark, et lokalt historie- og kultursenter. Det sies at man her kan få en forsmak på alt det Filippinene har å by på uten å måtte reise noen steder, for her er bygninger og landskaper som kjennetegner Filippinenes forskjellige regioner.

Vi forlater Clark og begir oss nordover på landeveien til Bakuio, som er en travel fjellby. Her besøker vi Bakuio Cathedral, som stod ferdig i 1936, mens Filippinene fremdeles var under amerikansk herredømme. Vi kjører forbi Rizal Park, The Mansion – den filippinske presidentens sommerpalass – og videre til Mines View Park, som ligger ca. 4 km fra sentrum av Bakuio. Vi får et glimt av Amburayan-dalen, og der er det utsikt mot gruvebyen Itogon, som blant annet består av forlatte gull- og kobbergruver.

Etter frokosten kjører vi til en kaffefarm, der vi får en kort omvisning og ikke minst kan smake på den filippinske kaffen, som har en overraskende høy kvalitet. Deretter fortsetter vi nordover inn i Ilocos-regionen, som ligger i det vestlige Filippinene ut mot Sør-Kina-havet. Vi kjører først vestover, til vi når kystveien. På turen ser vi hvordan den filippinske befolkningens dagligliv utfolder seg når vi kjører gjennom byer, landsbyer og langs åkrer. En gang imellom får vi et glimt av havet.

Gjennomsnittsfarten er ikke høy når vi passerer de mange små byene. Den langsomme gjennomsnittsfarten skyldes blant annet at lokaltransporten i de landsbyene vi kjører gjennom, foregår i såkalte tricycles –  ombygde mopeder som har fått påsatt en sidevogn med tak. Det er et populært transportmiddel i Filippinene, til tross for det ikke kjører særlig raskt. Gjentatte ganger vil vi derfor ligge bak disse kjøretøyene inntil det blir trygt å kjøre forbi. Et annet forhold som gjør kjøreturen mer spennende, er at vi kjører gjennom flere landsbyer der befolkningen ferdes på og omkring landeveien. Vi vil derfor få rik mulighet til å se lokalbefolkningens liv utfolde seg utenfor bussvinduene.

Ved ankomsten til Vigan sjekker vi inn på hotellet vårt for de to neste nettene. Hvis tiden tillater det, har vi nå mulighet til å gå ut og utforske denne gamle spanske byen, med en historie og arkitektur som i høy grad er preget av tiden under det spanske herredømmet. Vi møtes til en middag på en lokal restaurant.

I Vigan prioriterte vi plassering fremfor stjerner da vi valgte hotell. Det venter oss likevel en spesiell opplevelse på det hyggelige Cordilla Inn. Det holder til i en bygning fra 1885, som tar oss tilbake til den gang da Filippinene var spansk koloni. Hotellet er nyrenovert og ligger midt i det historiske sentrum, med lett adgang til restauranter og shopping. Wifi er tilgjengelig, og alle rom er hyggelig innredet med eget bad og toalett.

I dag skal vi på utflukt i det flotte og spennende Vigan. Byen ble grunnlagt på 1500-tallet og er det best bevarte eksemplet på en planlagt spansk koloniby i Asia. Arkitekturen i den gamle bykjernen avspeiler møtet mellom kulturelle elementer fra andre steder på Filippinene, fra Kina og fra Europa og Mexico, som resulterte i en kultur og et bybilde man ikke møter andre steder i Øst- og Sørøst-Asia. 

Vigan var en viktig handelsby i kolonitiden, og den ligger ved Abra-elvas delta. Den tradisjonelle latinamerikanske gate-layouten åpner seg i to plasser som ligger i forlengelse av hverandre. Plaza Salcedo er den lengste armen og Plaza Burgos den korte i en L-formet åpen plass. De to plassene domineres av St. Paul's Cathedral, erkebispens gård, rådhuset og bygningen som huser provinsadministrasjonen. Byens grunnplan er utført i samsvar med renessansens byplanlegning, som i 1542 ble formulert i “Leyes nuevas de Indias”, det spanske imperiets lover for dets kolonier i Amerika og Filippinene. Har man vært i Sør-Amerika, vil man likevel oppleve stor forskjell mellom Vigan og de spanske kolonibyene der. Den historiske kjernen i Vigan (kjent som Mestizo-distriktet), har nemlig en sterk kinesisk og lokal filippinsk innflytelse. Mestizo består av i alt 233 historiske bygninger utlagt i et “sjakkbrett” sammensatt av 25 gater.

Før kolonitiden var Vigan en viktig handelspost for kinesiske kjøpmenn, som handlet med gull, bivoks og andre produkter fra den sentrale Cordillera-regionen til gjengjeld for eksotiske asiatiske varer. Vigan ble erobret og kolonisert av spanierne i 1572, og den ble deretter sentrum for det spanske maktområdet i den vestlige delen av øya Luzon. I 1758 ble Vigan sete for bispedømmet Nueva Segovia. Vi begir oss rundt i denne spennende og vakre byen, vandrer på Calle Crisologo-gaten og avlegger et besøk på Crisologo-museet, som er Crisologo-familiens tidligere hjem. Museet gir oss et innblikk i den tidligere overklassens liv i kolonitiden. Vi legger også veien forbi en krukkefabrikk, der man fremdeles lager krukkene med håndkraft, og vi kommer forbi Bantay-klokketårnet og St. Paul’s-kirken.

Vi fortsetter byturen i Vigan, der vi først skal vi se Pater José Burgos nasjonalmuseum. José Burgos var en av tre martyr-prester som ble henrettet av spanierne i 1872, anklaget for samarbeid med filippinske opprørere. Museet, som er innredet i Burgos’ fødehjem, har en omfattende samling av gjenstander fra hele regionen.
Etter turen rundt i Vigan vil det bli tid på egen hånd. Vigans hyggelige sentrum byr på en lang rekke restauranter, så i kveld er middagen ikke inkludert. Det vil være mulig å gå ut og finne en restaurant som passer til behag og behov. Reiselederen står selvfølgelig klar med forslag.

I dag skal vi kjøre fra Vigan til Sagada gjennom fjellene. Først går det sørover, der vi finner veien som fører opp mot fjellryggen som skiller regionene Ilocos og Cordillera. Vi tar ikke den veien de fleste turistene kjører, for det ville bringe oss tilbake til Bagiou, og selv om avstanden ikke er lang i kilometer, tar turen en god del tid. Vi kjører derimot på en skikkelig fjellvei med fantastiske utsikter. Vi stanser underveis på den godt og vel 6 timer lange kjøreturen, da vi samtidig spiser lunsj.

Vel fremme i Sagada sjekker vi inn på vårt Resthouse, og om kvelden spiser vi middag på en lokal restaurant.
I natt bor vi på det enkle, men hyggelige St. Joseph Resthouse, som ligger midt i naturlige omgivelser i byen Sagada. Stedet er drevet av en forening, og hele overskuddet går til velgjørende formål. Rommene er enkle og innredet med dobbeltseng eller to mindre enkeltsenger. Der er privat bad, men med toalett på gangen. Det kan være en god idé å ha med såpe, sjampo og et lite håndkle, for der ikke er samme mengde til rådighet som på et egentlig hotell. Der er ikke wifi på hotellet.

Sagadas mystiske hengende likkister ved Echo Valley vitner om de innfødte igorotenes (også kjent som ifugao-folkets) 2000 år gamle begravelsestradisjoner, som i den grad har fascinert besøkende fra hele verden. Kister av furutre som er opphengt med primitive ledninger og reip langs kalksteinklipper, fungerer som en slags skip til himmelen. De avdøde i kistene ligger i fosterstilling, og man tror at sjelen vil forlate jorden på samme måte som den ble født med kroppen. Man har imidlertid bare noen få skriftlige overleveringer som dokumenterer denne besynderlige oppfatningen. I stedet er kunnskaper om den innfødte religionen overført fra munn til munn av stammens eldste. 

I tillegg til denne forklaringen hengte man kistene på klippeveggen av en praktisk årsak. Den høye plasseringen beskyttet nemlig kistene mot ville dyr og gravrøvere. Lignende ritualer finnes i deler av Indonesia, men religionshistorikerne mener at de muligvis stammer fra Kina, der man visse steder har hatt den praksis å begrave de døde på klippevegger. Det store spørsmålet er om der er noen sammenheng. Etter at kristendommen kom, har igorotene valgt tradisjonell kristen jordbegravelse, så den gamle tradisjonen blir svært sjelden praktisert i dag.

Vi kjører mot Banaue, men gjør et stopp på Bontoc Museum underveis. Bontoc Museum ble grunnlagt av en belgisk nonne som ønsket å bevare historien og arven etter de opprinnelige folkene i Cordillera-regionen for ettertiden. Museets samling inkluderer blant annet tradisjonelle drakter, jakt- og landbruksredskaper og gamle fotografier av lokalbefolkningen, hodejeger-krigere og de uhyggelige trofeene deres, samt fotografier av kristne amerikanske misjonærer som var aktive i området. Selve museumsbygningen er bygd opp som et tradisjonelt ifugao-hus med møbler og husholdningsredskaper. På baksiden av museet er det en kopi av en ifugao-landsby, og det er i seg selv et interessant syn.

Når vi er fremme i Banaue, sjekker vi inn på hotellet vårt for de neste to netter. Det er fellesmiddag om kvelden.

I dag skal vi ut og kjøre med jeepney. En jeepney er den lokale bussen, som normalt kjører faste ruter og tar pendlende filippinere med rundt i lokalområdene over lengre eller kortere avstander. De er kjent for sine kunstferdige utsmykninger og ofte fylte, undertiden overfylte kabiner. De finnes bare på Filippinene og er blitt et symbol på filippinsk kultur. Vi får våre egne jeepneys, så vi unngår å sitte klemt mellom hverandre, men kjøreturen er ikke mindre interessant når den store motoren starter, sjåføren setter i gir og vi kjører mot risterrassene, som Banaue er verdenskjent for.

Risterrassene i Banaue står på UNESCOs liste over verdens kulturarv og anses av mange filippinere for å være det 8. underverk i verden. Terrassene har eksistert i mer enn 2000 år og ligger på skråningene i fjellene. De ble med stor sannsynlighet anlagt ved håndkraft. Terrassene ble opprinnelig konstruert som en praktisk løsning på problemet med å dyrke ris i et terreng som ligger med svimlende og fantastisk vakker utsikt i en høyde av omkring 1500 meter over havet i denne fjerntliggende delen av Filippinenes hovedøy Luzon. Vi besøker et utsiktspunkt og ser ut over disse vakre og enestående rismarkene. Tro om det ikke er tid til å ta noen ekstra fotografier og forevige dette øyeblikket? Vi fortsetter turen med et besøk i en lokal landsby, der vi får sjanse til å komme tett innpå lokalbefolkningen.

Vel tilbake på hotellet vårt er det tid til å slappe av litt før vi om kvelden spiser middag på hotellet.

Dagens strekning går dels på den nyanlagte nasjonale hovedveien og dels på lokale lande- og fjellveier fra Banaue til dagens destinasjon, Manila. Vi kjører i dag i cirka 10 timer, men tiden avhenger av trafikken. Vi gjør naturligvis flere stopp underveis, blant annet for å spise lunsj på turen sørover til hovedstaden.

I dag kjører vi også gjennom Balete-passet, der harde kamper fant sted i slaget om Luzon under andre verdenskrig. Det var etter amerikanernes invasjon i forsøket på å befri Filippinene. Den japanske strategien bestod i å forsøke å forsinke amerikanernes fremrykning så mye som mulig, så de japanske styrkene kunne trekke seg tilbake til Kiangan og Ifugao og der yte en siste motstand. Balete-passet var det eneste adgangspunktet til Cagayan-dalen, og derfor foregikk noen av de hardeste kampene der. Passet er også kjent som Dalton-passet, fordi den amerikanske generalen James Dalton II ble drept på det stedet av en japansk snikskytter.

Ved ankomsten til Manila sjekker vi inn på hotellet vårt og spiser middag.

I dag begir vi oss ut i Manila og utforsker Filippinenes hovedstad. Vi besøker en rekke severdigheter i den rekkefølgen som gir best mening i forhold til trafikk og andre forhold.

Mest kjent er den UNESCO-fredede bydelen Intramuros, som betyr “innenfor murene”, der vi også finner Fort Santiago. Grunnlagt av Miguel López de Legazpi i 1571 på restene av en islamsk bosetning ved munningen av elva Pasig ble Intramuros det eksklusive tilholdsstedet for den herskende spanske overklassen. Muren, som var befestet med bastioner, omsluttet et område på rundt 640 dekar. Porter med trekkbroer gav adgang, og innenfor murene var det administrasjonsbygninger, kirker, klostre, skoler, sykehus, prangende boliger og brolagte plasser. Intramuros er i tidens løp blitt invadert av kinesiske sjørøvere, truet av nederlandske styrker og besatt av britene, amerikanerne og japanerne på forskjellige tidspunkter, men likevel eksisterte bydelen Intramuros  frem til de siste dagene av andre verdenskrig, da den ble ødelagt under slaget om Manila, der alle bygninger unntatt Filippinenes eldste kirke San Agustin ble jevnet med jorden.

Gjenoppbyggingen av Intramuros begynte i 1951, da man ønsket å gjenskape Intramuros’ koloniale arkitektur til dens tidligere utseende. Områdene innenfor murene har i dag en avslappet og rolig atmosfære som gir et deilig avbrekk fra det ellers travle og til tider kaotiske Manila. Innenfor murene finner vi også Fort Santiago (spansk: Fuerte de Santiago), som er et av de viktigste historiske stedene i Manila. Flere døde i fengslene der under det spanske styret og under andre verdenskrig. José Rizal, en filippinsk nasjonalhelt, var fengslet her før han ble henrettet i 1896. I dag finner vi et bronseminnesmerke formet som hans fotspor da han vandret fra cellen til henrettelsesplassen. Innenfor murene besøker vi også Manila-katedralen og museet Casa Manila, som gir oss et innblikk i livet i den spanske kolonitiden.

Ikke langt fra Intramuros finner vi Manilas “Chinatown”, også kjent som Binondo. Det er den eldste Chinatown i verden, opprettet i 1594 av spanierne som bosetning nær Intramuros. Dermed kunne koloniherrene holde øye med de kinesiske innvandrerne. Vi spiser lunsj underveis og besøker det såkalte CCP Complex. Det er et filippinsk kulturhus som foruten å være et landemerke ble opprettet for å bevare, utvikle og fremme kunst og kultur i Filippinene. Hvis tiden tillater det, legger vi etter rundturen veien forbi et kjøpesenter, et såkalt Mall. Filippinske unge og familier med barn ynder å tilbringe fritiden i disse kjøpesentrene. Et besøk her vil i tillegg til muligheten for å gjøre en god handel også gi innblikk i denne delen av den filippinske kulturen. Hold utkikk etter Jolliebee, som er Filippinenes mest populære fast food-restaurant med filialer i hele verden, herunder Milano i Italia.

Alt etter avreisetid fra lufthavnen i Manila vil det være mulighet for en siste stund ved svømmebassenget eller en tur i nærområdet. I god tid før flyavgang kjører vi mot lufthavnen og sjekker inn.

Vi lander i Oslo etter en spennende og opplevelsesrik reise.