Luksuscruise på Nilen

Vi flyr via Istanbul til Kairo, der vi skifter fly til Aswan og går sent om bord på det 5-stjerners luksusskipet Mövenpick M/S Darakum, som skal være hjemmet vårt de neste tolv dagene. M/S Darakum er blant de beste cruiseskipene på Nilen, og de særdeles komfortable lugarene våre lever opp til den fineste sveitsiske hotellstandard. Vi ankommer  utpå kvelden og vil få servert en lett anretning i lugaren.

Vi starter etter morgenbuffeen med å besøke den store Aswan-demningen, som ble bygd i årene 1960–71, og som i dag demmer opp vannet fra Nilen til den kolossale Nassersjøen, som er oppkalt etter Egypts president Nasser. Nasser, som i samarbeid med Sovjetunionen startet dette enorme byggeprosjektet, ville sikre Egypt tilstrekkelig med vann, så man kunne dyrke to til tre avlinger årlig. Dessuten fikk man elektrisitet fra de enorme turbinene i demningen som kunne dekke hele Egypts behov. Den store demningen er 6 km sør for den første demningen, som ble oppført omkring 1900, da britene var i Egypt. Den var altfor liten, og derfor bygde man en ny.

Denne store demningen, som er 111 m høy, har dannet Nassersjøen, som strekker seg over 500 km ned i Sudan. Utsikten fra toppen av demningen er veldig fascinerende.

Så besøker vi det skjønne Isistemplet, som ligger akkurat midt i Nilen. Opprinnelig lå templet på øya Filai, men det ble i 1970-årene flyttet til den nærliggende øya, der det lå bedre beskyttet mot Nilens vann. Den store morgudinnen Isis ble dyrket i templet, som ble lukket så sent som på 400-tallet e.v.t. Den siste hieroglyfinnskriften, fra 394, finnes på tempelmuren. 

Etter lunsj besøker vi det imponerende nubiske museet i Aswan. Der er det statuer av faraoer og embetsmenn som er funnet i Nubia, og monumenter fra den koptiske og islamske perioden. Museet er også et kultursenter som viser nubiernes kultur og skikker helt til 1960-årene, da mange måtte flytte fra husene sine pga. de stigende vannmassene som fulgte med Aswandemningen.

Tilbake på skipet møtes vi til en velkomstdrink før middagen.

Hver kveld vil det være underholdning på skipet. Middagene i restauranten vil være inspirert av stedene der vi legger til, og derfor får vi servert retter som er typiske for det distriktet vi befinner oss i. En av dagene vil det dessuten være grillmat på skipsdekket.

I dag står vi opp grytidlig for å kjøre sørover gjennom den nubiske ørken for å besøke to av de mest imponerende templene fra det gamle Egypt. Turen tar ca. 3,5 time, og når vi er fremme, venter det oss et fantastisk syn. Det er Ramses 2.s Abu Simbel-tempel og Hathortemplet fra ca. 1270 f.v.t. De to templene, som opprinnelig var hogd ut av klippene, ligger like ved Nilen. Særlig imponerende er de fire store statuene av Ramses, som er 20 meter høye. Det store templet skulle vise faraos velde og makt overfor nubierne og folkene fra sør. To ganger om året, 22. februar og 22. oktober, faller solstrålene ved daggry direkte inn i templets allerhelligste, 60 meter inne. Det lille Hathortemplet er viet til kjærlighetsgudinnen Hathor og dronning Nefertari. 

Begge templer ville i dag ha ligget under mange favner vann i Nassersjøen hvis ikke også de var blitt flyttet langt høyere opp og plassert i samme avstand til hverandre og i nøyaktig samme posisjon som tidligere.                                                                                                 

Etter besøket kjører vi tilbake til Aswan, spiser lunsj, og skipet setter kurs mot Kom Ombo.

Vi stopper ved Kom Ombo-templet. Templet, som er bygd i perioden 180–47 f.v.t., da de ptolemeiske kongene regjerte i Egypt (den første var Alexander den stores general Ptolemaios), ligger vakkert til ut mot Nilen. Kom Ombo-templet er ganske enestående, siden det er bygd til to guder, krokodilleguden Sobek og falkeguden Haroeris (Horus). Relieffene er i klassisk egyptisk stil og viser kongen som ofrer foran gudene. Tempelprestene var i oldtiden kjent for sine evner til å helbrede sykdommer og tyde drømmer. Folk kom langveisfra for å bli helbredet. Innerst i templet viser et relieff datidens legeinstrumenter. Sobeks hellige dyr var krokodillen, og i templet hadde prestene en krokodillefarm. De døde krokodillene ble balsamert, og det er mulig å se flere av disse mumiene.

Etter besøket drar vi videre nordover og overnatter i Edfu.

Etter frokosten besøker vi Horus-templet i Edfu, det best bevarte av alle Egypts templer. Templet, som er grunnlagt av Ptolemaios 3. i 237 f.v.t., er bygd til falkeguden Horus. På templets forside er der to kjempestore symmetriske relieffer som viser kongen idet han hogger ned en mengde fiender foran Horus. Relieffene og de mange hieroglyfinnskriftene i templet er særdeles godt bevart, og gjennom dem har det vært mulig å få et enestående innblikk i gammelegyptisk religion og tempelkult. Den nok mest interessante relieffserien i templet viser hvordan Horus kjemper mot sin erkefiende Seth, som har antatt skikkelse av en flodhest. I oldtiden ble denne dramatiske kampen oppført utenfor templet som et ritual.

Etter besøket i templet får vi en deilig avslappende tur på Nilen. Underveis ligger vi en stund stille ved Esna. Her er det en nemlig demning med sluse, så vi venter til det blir vår tur å komme igjennom. Vi fortsetter videre mot Luxor, og er fremme der utpå ettermiddagen. Skipet ligger ved kai litt utenfor byen. Her overnatter vi.

Området omkring Luxor er et av de viktigste arkeologiske områdene i verden. Kort og godt kan man si at Luxor-området spiller samme rolle i egyptisk kultur som Athen gjør i gresk kultur og Roma i romersk kultur. Luxor, som ligger på Nilens østbredd, er i dag en liten provinsby, men en gang het byen Niut og var den religiøse hovedstaden i Det nye riket, Egypts glansperiode, 1550–1070 f.v.t.

Tidlig om morgenen kjører vi over til Nilens vestbredd, der Kongenes dal med 65 graver fra ovennevnte periode ligger. Vi kjører gjennom det oppdyrkede området til ørkenranden og når på en svingete vei inn til Kongenes dal. I motsetning til tidligere epokers pyramidegraver er det her tale om klippegraver. Selv om de var skjult, er alle på nær én blitt plyndret. Tutankhamons lille grav er det eneste unntaket. Scenene på veggen viser kongens begravelsestog og kongen foran forskjellige guder. De andre kongenes graver strekker seg opp mot hundre meter inn i fjellet og er dekorert med solguden Ras ferd på underverdenens elv. Vi besøker tre graver i Kongenes dal. Besøk i Tutankhamons grav er ikke inkludert i reisens pris og skjer mot ekstrabetaling.

Tett ved inngangen til Kongenes dal ligger Deir el-Bahari-komplekset, der dronning Hatsjepsuts imposante gravtempel er fokuspunktet. Dronning Hatsjepsuts vei til makten gikk imot alle konvensjoner i datidens Egypt. Hun var førstehustru og dronning til Tuthmosis 2., som døde omkring 1480 f.v.t. Etter kongens død ble hans lille sønn Tuthmosis, som kongen hadde fått med en haremspike, konge i navnet, men hans energiske tante Hatsjepsut grep etter noen år makten. For å rettferdiggjøre sin maktovertakelse hevdet hun at guden Amon-Re ved et orakel hadde forkynt at hun skulle være konge. Hun kledde seg som konge og bar endatil falskt skjegg (symbol på kongeverdighet), og det egyptiske folket lot til å akseptere denne hittil uhørte fremferden. Hatsjepsut ble ved makten i femten år, og under hennes regjeringstid (1473–1458 f.v.t.) blomstret den egyptiske økonomien. Hun utvidet handelsforbindelser, og hun bygde praktfulle templer og restaurerte mange andre. Langt om lenge ble hennes nevø en voksen mann, og han fikk sin rettmessige tittel som farao. Denne nevøen ble den største av alle faraoer, Tuthmosis 3., senere også kalt ”Det gamle Egypts Napoleon’’. Da han kom til makten, fikk han Hatsjepsuts navn fjernet fra tempelveggene, noe som tyder på at han ikke var synderlig glad i sin tante. Men det faktum at hun var i stand til å holde denne listige og karismatiske ynglingens ambisjoner i sjakk i så lang tid, gir et fingerpek om hennes karakter.

Etter lunsj skal vi se nærmere på Karnak-templet, som er verdens største tempelkompleks. Arkeologer har arbeidet her i mer enn 150 år, og de har gjort en fantastisk innsats med å gjenoppbygge de mange nedraste ruinene, men det er ennå arbeid mange år fremover. Templets bygningshistorie strekker seg over 2000 år og omfatter et areal på cirka 500 x 500 meter; det hele er omkranset av en mektig mur. I oldtiden kom man med båt til templet; kaianlegget er blitt gravd frem av franske arkeologer. Blant de mange spennende detaljene i templet må nevnes den store søylehallen med 20 meter høye søyler, Hatsjepsuts kapeller, de to store obeliskene i den sentrale delen av templet, og endelig det såkalte ’’botaniske kammer’’ med relieffer av de dyrene og plantene som Tuthmosis 3. tok med hjem fra sine mange felttog i Syria.

Sent på ettermiddagen besøker vi Luxor-templet, som er bygd av Tutankhamons bestefar, Amenhotep 3., cirka 1380 f.v.t. og bare utvidet ganske lite under Ramses 2. – han tilføyde bare en forgård, så templets opprinnelige plan trer tydelig frem. Templet er svært harmonisk og vakkert; det fortelles at da Napoleons soldater på sin marsj fikk syn på det, stoppet de som på telling og klappet! Templets mest spennende relieffer er en nesten hundre meter lang frise som viser Tutankhamon feire den årlige Opet-festen, da Amon-Re fra Karnak besøker Luxor-templet. Templet brukes den dag i dag; i forgården ligger det en moské, og derfra går det fremdeles en årlig prosesjon rundt templet, akkurat som i oldtiden.

Tidlig om morgenen kaster vi fortøyningene og går mot byen Qena.

Litt utenfor den moderne byen Qena ligger et av Egypts best bevarte tempelkomplekser: det berømte Hathor-templet. Denne helligdommen, som ble oppført i første århundre f.v.t., er mest kjent for at Kleopatra er avbildet sammen med sin sønn Cæsarion, som hun fikk med Cæsar. Også de romerske keiserne er blitt fremstilt på tempelmurene. De er vist som sanne egyptiske konger med egyptiske kroner og navn i kartusjer. På den måten regnet de med å bli akseptert av den egyptiske befolkningen.

Hathor-templets tak er nettopp blitt renset, så den soten som gjennom århundrene har satt seg, er blitt fjernet. Dette har blottlagt utrolige og fargestrålende relieffer, som nå er til full skue. Dette templet er også en viktig kilde til forståelse av egyptisk religion.

På båtturen passerer vi enda en demning med sluser, og det er litt av en opplevelse. Videre passerer vi under jernbanebroen i byen Nag Hammadi. På turen vil der dessuten være underholdning om bord på skipet.

Om ettermiddagen kommer vi til Sohag, som ligger tett ved den hellige oldtidsbyen Abydos – et av de viktigste arkeologiske stedene i Egypt.

I Abydos er det et imponerende og godt bevart tempel, startet av Seti 1. (Ramses 2.s far) omkring 1300 f.v.t. og avsluttet av Ramses. Tempelmurene er smykket med noen av de fineste relieffene i Egypt. Abydos hadde i oldtiden umåtelig stor religiøs betydning.  Blant annet var det meningen at alle egyptere skulle dra ut på en pilegrimsreise til Abydos minst en gang i sitt liv. I den nærliggende ørkenen ligger rester av de tidligste kongenes begravelsesplasser fra omkring 2900 f.v.t.

Vi fortsetter cruiset nordover nordover langs Nilens frodiggrønne bredder. Dagens destinasjon er byen Amarna. Vi passerer slusen i Asyut, som har den største konsentrasjon av koptiske kristne i Egypt. Om ettermiddagen kommer vi til Amarna, der vi besøker Amarna Visitor Centre, som ligger tett ved anløpsstedet. Her hører vi den spennende historien om Akhnaton og Nefertitis by.

Tidlig om morgenen starter utflukten til et av reisens absolutte høydepunkter: ruinene i Amarna, der den såkalte kjetterkongen Akhnatons by lå. Opprinnelig het kongen Amenhotep og var den fjerde med dette navnet, men ettertiden kjenner ham som kjetterkongen Akhnaton. Historien bak kongens lite flatterende tilnavn er følgende: Egypts religion var konsentrert om flere guder med skaperguden Amon som den viktigste. Det oppstod med tiden et mektig og innflytelsesrikt presteskap konsentrert omkring Amon. For å svekke Amon-prestenes stigende makt innførte Akhnaton en religion med solguden Aton som den eneste gud. På kun fem år fikk Akhnaton sammen med sine tilhengere bygd en by som ble Egypts nye hovedstad. Kongen endret samtidig sitt navn til Akhnaton, som betyr ”den som er god for Aton”. Kongen selv og hans hustru Nefertiti var de eneste som kunne tilbe Aton direkte – folket skulle tilbe guden gjennom sin konge og dronning. Allerede under Akhnatons etterfølger, Smenkhkare, vendte man imidlertid tilbake til Amon-kulten, og da Akhnatons sønn Tutankhamon kom til makten, var Amon og de gamle gudene solid gjenetablert.

Vi starter med å besøke noen av de såkalte nordgravene, som Akhnatons embetsmenn hadde fått lov til å hogge ut i klippene. Særlig ypperstepresten Meri-Res grav er en opplevelse. Veggene er blitt renset og ordentlig belyst, så relieffene av Akhnaton og Nefertiti virkelig kommer til sin rett. Vi besøker også Akhnatons sørgelig ødelagte grav. Deretter drar vi til sentrum av byen og ser restene av kongens store palass og det store og lille Atontemplet. Det er ikke mye igjen av disse bygningene, bare grunnmurene, men det er allikevel en spesiell opplevelse å gå rundt her, der guden Aton en gang ble dyrket.

Akhnatons solby fikk en ganske kort levetid. Etter kongens død i 1335 f.v.t. ble byen forlatt, og de store templene ble revet ned. Akhnatons sønn Tutankhamon vendte også byen ryggen og valgte å flytte tilbake til Luxor. Restene av Akhnatons by ble først gjenfunnet i slutten av 1800-tallet. I det som en gang var byens utenriksdepartement, fant man nesten 400 leirtavler med kileskrift, som gir et meget levende bilde av Egypts forhold til statene i Levanten rundt midten av 1300-tallet f.v.t. Området er også kjent for å ha gjemt på mange vakre kunstskatter, blant annet den berømte statuebysten av Nefertiti som i dag kan ses i Berlin. Den populariteten som Amarna-perioden har blant moderne mennesker, skyldes særlig to forhold: dels den svært vakre Aton-hymnen, forfattet av kongen selv, og dels den enestående kunsten. Opprinnelig var Amarna-kunsten meget outrert, nesten grotesk, men i den sene fasen ble den mer naturalistisk.

Etter lunsj drar vi til Tuna el-Gebel på Nilens vestbredd. Her besøker vi et fantastisk gravanlegg, som består av et kjempemessig nettverk av katakomber til mumier av hellige dyr. Vi stiger ned i katakombene, der vi blant annet skal se mumifiserte ibiser og bavianer. Hellige dyr spilte en viktig rolle i egyptisk religion, for gudenes sjel, ba, kunne ta bolig i dem, og dermed kunne man kommunisere med gudene.  Vi fortsetter mot Ashmunein, oldtidens Hermopolis, der restene av visdomsguden Thots tempel ligger.

Om kvelden kommer vi til byen Minya, som egypterne kaller ”Det øvre Egypts brud”. Her legger vi til og overnatter.

I dag skal vi besøke et interessant gravområde i Mellom-Egypt. Fra landingsstedet kjører vi ca. 25 km til Beni Hassan på Nilens østbredd. Her er der monumentale privatgraver fra Mellomrikets tid (cirka 1800 f.v.t.), som var en svært urolig tid i Egypts historie. Det fremgår av de enestående stukkmaleriene i noen av de gravene vi skal besøke. De er nemlig fulle av kamp- og beleiringsscener, og slike scener forekommer sjelden i privatgraver.

Der er i alt 39 graver i området, hvorav fire er åpne for offentligheten. Det er tale om graver som tilhørte guvernørene Amenemhet, Khnumhotep 2., Baqet 3. og Khety, og vi besøker alle fire. Fra gravene er det en storslått utsikt over Nilen, og man fornemmer hvor smalt det oppdyrkede området langs Nilen rent faktisk er. Selv om det bor cirka 92 millioner mennesker i Egypt, er landets landbruksareal kun på 35 millioner dekar, som er ca. 3,5 % av landets areal. Det er hovedsakelig Nildalen og deltaområdet nord for Kairo.

Etter en opplevelsesrik dag spiser vi middag på skipet.

Om morgenen fortsetter vi turen mot Kairo, Afrikas største by med ca. 20 millioner innbyggere. I løpet av dagen kan du nyte utsikten over de frodige breddene og se livet gå sin daglige gang i de små landsbyene vi går forbi. Lokalbefolkningen vasker tøy ved elvebredden, og fiskere trekker opp dagens fangst. Det er også mulig å ta en dukkert i svømmebassenget eller nyte en god bok på soldekket.

Vi spiser lunsj i Kairo, og deretter drar vi til det koptiske Kairo, der vi besøker den såkalte ”Hengende kirken”, som er bygd opp mot et gammelt romersk festningstårn. Kirken er helt fra 300-tallet; den ble ødelagt i den tidlige middelalderen, men ble siden gjenoppbygd. I kirken er det over hundre ikoner. Vi ser også Det koptiske museet og den jødiske synagogen. 

I dag skal vi besøke Egypts ubetinget største vartegn: pyramidene i Giza. De tre majestetiske pyramidene blir ved med å imponere, både med sin størrelse og det mesterlige ingeniørarbeidet som ligger bak. Pyramidene har lenge vært på UNESCOs liste over verdens kulturarv, og Kheops-pyramiden fra ca. 2550 f.v.t. er det eneste av oldtidens sju underverker som stadig står intakt. Vi ser selvfølgelig også den store og myteomspunne sfinksen som ligger og vokter pyramidene.

Vi kjører tilbake til Kairo og spiser lunsj, før vi går på oppdagelsestur i Det egyptiske museet, som huser verdens fornemste samling av egyptiske oldsaker fra tre tusen års faraonisk historie. Et av høydepunktene er naturligvis Tutankhamons gravutstyr, som ble funnet i Kongenes dal i 1922. Vi ser blant annet den berømte gullmasken, som er laget av ikke mindre enn 10,2 kg gull. Forestiller masken den unge kongens ansiktstrekk? Det mente man tidligere. I dag mener en del forskere at gullmasken er overtatt fra en tidligere farao. Denne skulle være ingen ringere enn Nefertiti, som opptrådte som farao i slutten av Akhnatons regjeringstid. Teorien er imidlertid mye omdiskutert.