Minsk – Europas ukjente hovedstad

Etter ankomst til Minsk lufthavn kjører vi inn mot byen, som med sine 1,9 mill. innbyggere og sin lange og voldelige historie har mye å by på.  Byen blir omtalt første gang i 1067 og som hovedstad i 1101 – først i fyrstedømmet Minsk, senere i den hviterussiske provinsen i det russiske tsarriket og i Sovjetunionen og senest i det uavhengige Hviterussland.

Minsk har atskillige ganger stått på randen av utslettelse. Den er blitt herjet av branner, plyndret av Krim-tatarer i 1505, rent over ende av franskmennene i 1812 og skadet av tyskerne i 1918 og polakker i 1919–1920. Dens største lidelser skulle imidlertid komme under andre verdenskrig, da halvdelen av byens befolkning omkom (ca. 400 000), deriblant de fleste av de 50 000 jødene. Stort sett alle hovedstadens bygninger er oppført etter 1944, da Minsk ble gjenerobret av den sovjetiske hæren.

Minsk er et arkitektonisk stalinistisk mesterverk, som Stalin bygde på byens ruiner etter krigen. Det ses tydelig i de praktfulle bygningene langs de brede paradebulevardene, og det er langt fra Minsks sentrum til de bildene av grå, triste betongbygninger som mange ser for seg ved tanken på andre tidligere sovjetbyer. Bygningene langs den brede firefeltsveien er en sann orgie i stalinistisk arkitektur. Langs gaten ligger noen av de viktigste bygningene i Minsk: Nasjonalbanken, Hovedpostkontoret, KGBs hovedkvarter (ja, KGB opererer i Hviterussland og er endatil grunnlagt i Minsk), Republikkpalasset osv. Langs bulevarden ligger også Seiersplassen med Seierssøylen, som er omgitt av røde stjerner. Den imponerende hovedgaten, Uavhengighetsgaten, er 15 km lang. Det gjør den til en av de absolutt lengste hovedgatene i verden. Hvis arkitekturen ikke er nok i seg selv, er der også en lang rekke gatenavn som vekker minner om sovjettiden. Her finnes gater som Leningaten, Marxgaten, Engelsgaten og Leningradgaten.

I løpet av de siste 50 årene er Minsks innbyggertall tredoblet i takt med at industrien har gjort sitt inntog. Før uavhengigheten fra Sovjetunionen var Hviterussland nemlig det industrielle og økonomiske kraftsentret i det vestlige Sovjetunionen.

Etter å ha innlosjert oss på det sentralt beliggende hotellet vårt går vi ut og spiser en god velkomstmiddag på en lokal restaurant.

(Middag er inkludert)

Etter en god natts søvn tar vi en byrundtur i hovedstaden og ser de største severdighetene, og det vil nok overraske de fleste at Hviterusslands hovedstad, i motsetning til dens ry, er en metropol på høyde med mange vesteuropeiske. Den er progressiv, moderne og ren med fasjonable kaféer, restauranter og forretninger. Stalin hadde nok snudd seg i graven om han hadde visst at utviklingen ville gå i den retningen.

På rundturen kommer vi til Uavhengighetsplassen, som i sovjettiden het Leninplassen. Plassen ligger i forlengelse av byens paradebulevard, og har siden 1930-årene vært brukt til samlinger, politiske møter og militærparader. På plassen ligger bl.a. det hviterussiske parlamentet og den katolske kirken viet til St. Simon og Helena, som under sovjettiden ble stengt og omgjort til teater. I dag fungerer den som kirke igjen, med messer på hviterussisk, polsk, litauisk og latin.

Turen går deretter mot det gamle sentrum av Minsk, der vi besøker det sjarmerende Treenighetsdistriktet. Etter ødeleggelsene under andre verdenskrig har man gjenoppbygd og restaurert de gamle husene, som ligger vakkert til ned mot elva Svislatsj.

Etter lunsj begir vi oss ut av byen og flere århundrer tilbake i tiden. Vi skal nemlig besøke friluftsmuseet ved Dudutki, som ligger i naturskjønne omgivelser ca. 45 km fra Minsk. Dudutki er oppbygd som en hel landsby med sin egen mølle, kirke, verksteder og dyrehold. De åpne verkstedene gir et spennende innblikk i hvordan hverdagen så ut, og til en viss grad fremdeles ser ut, for store deler av hviterussiske landbefolkningen.

Etter besøket kjører vi tilbake til Minsk og har kvelden på egen hånd.

(Frokost og lunsj er inkludert)

Når frokosten er spist kjører vi forbi det største matvaremarkedet i Minsk, der de lokale handlende hver morgen falbyr varene sine. Etter et kort stopp fortsetter vi ut av byen, der vi skal oppleve to av de viktigste stedene i hviterussisk historie, som begge er vitnesbyrd fra andre verdenskrig. Hviterussland var særdeles hardt rammet under krigen, da omkring 2 mill. mennesker mistet livet.

Det første besøket er til minnesmerket i byen Khatyn, som ligger 55 km fra Minsk. Minnesmerket er oppført for massakren som fant sted 22. oktober 1943. Her ble alle byens 156 sivile innbyggere henrettet av Schutzmannschaft Batallion 118 fra Ukrainische Hilfspolizei. Selv om massakren er en av de mest kjente, var den likevel bare én blant mange andre som foregikk på hviterussisk territorium under krigen.

Turen fortsetter til Stalinlinjen, som var et forsvarsverk for Sovjetunionen til beskyttelse av den vestlige fronten. Stalinlinjen strakte seg fra Østersjøen og helt til Svartehavet – ikke som en kontinuerlig linje, men mer som en rekke av befestninger. Da Sovjetunionens grenser ekspanderte lenger mot vest som følge av Molotov-Ribbentrop-pakten, ble Stalinlinjen etterlatt i 1939–40, og en ny forsvarslinje påbegynt. Det tilhørende museet forteller om Stalinlinjens historie og betydning for krigens utvikling. Vi spiser lunsj i museets restaurant omgitt av militære effekter før vi gir oss tid til å kikke nærmere på det spennende museet.

Vi er tilbake i hovedstaden sent på ettermiddagen og har kvelden på egen hånd.

(Frokost og lunsj er inkludert.)

I dag er det mulig å delta i en ekstrautflukt til det imponerende slottet i Mir. Slottet i Mir er med på UNESCOs liste over verdens kulturarv og er et helt unikt eksempel på hviterussisk arkitektur. Det ble opprinnelig oppført i begynnelsen av 1500-tallet av hertug Ilinitsj, men i midten av samme århundre ble det overdratt til Radziwill-familien, som fullførte byggingen.

I den etterfølgende perioden har slottet ikke bare fungert som forsvarsverk for lokale fyrster, men også som sommerresidens for festglade kosakker, og senest som fengsel for internerte jøder under andre verdenskrig. Etter krigen huset slottet lokale husville, hvorav de siste først flyttet ut av slottet i starten av 1960-årene. En gjennomgripende restaurering ble påbegynt allerede i 1983, men først i 2010 slo slottet portene opp for offentligheten.

Vi inspiserer det imponerende slottet og hører mer om dets spennende historie før vi spiser lunsj i den nærliggende landsbyen. Sent på ettermiddagen returnerer vi til Minsk, der kvelden er på egen hånd. (Utflukten til Mir og lunsjen er ikke inkludert i reisens pris, men kan kjøpes ekstra.)

(Frokost er inkludert.)

Formiddagen er avsatt til opplevelser på egen hånd, før vi midt på ettermiddagen tar flyet fra Hviterussland og lander i Oslo tidlig på kvelden.

(Frokost er inkludert.)