Rundreise i Ukraina og Moldova

Vi flyr fra Oslo og lander i Kiev om kvelden. Vi kjører direkte til hotellet vårt.

I dag skal vi oppleve den ukrainske hovedstaden, og vi starter med å besøke den imponerende St. Sofia-katedralen. Katedralen stammer fra midten av 1000-tallet, men ble i årene 1685–1707 ombygd i ukrainsk barokkstil. Man kan fortsatt se gamle originale fresker og mosaikker fra 1000-tallet. Overfor St. Sofia-katedralen ligger St. Mikhail-kirken, en gjenoppføring av en kirke som ble bygd på 1100-tallet. Kirken ble under kommunistene i 1936 jevnet med jorden og først gjenoppført etter de politiske omveltningene i landet i 1999. Tett ved St. Sofia finner vi Gullport-parken, der en av byens gamle byporter er bevart. Oppført i perioden 1017–1024 var byporten en del av Kievs samlede forsvarsvern, og mange fryktinngytende fiender har angrepet og beleiret byen gjennom tidene. Porten ble sist renovert i 1982 i forbindelse med byens 1500-årsjubileum.

Herfra går turen videre til Uavhengighetsplassen, Majdan Nezalezjnosti. Det var her Viktor Jusjtsjenko og Julia Timosjenko i 2004, sammen med tusener av ukrainere med oransjefargede flagg, iherdig fortsatte å protestere mot valgresultatet, som gav flertall til Viktor Janukovitsj. Protestene resulterte til sist i et nyvalg som ga Jusjtsjenko og Timosjenko makten. Resultatene av oransjerevolusjonen er vanskelige å få øye på i dag, men Uavhengighetsplassen er fortsatt Kievs viktigste plass, som summer av liv på alle tider av døgnet. Etter en god lunsj kikker vi forbi «moderlandsmonumentet», den hele 62 meter høye statuen Rodina Mat, som vokter over Kiev. Statuen er fra 1982 og er en kjempestor kvinne/engel med et sverd i den ene hånden og et skjold med hammer og sigd i den andre. ”Moder Sovjet” blir statuen kalt, og det sies at den er så stygg fordi det var den daværende generalsekretær Leonid Brezjnevs datter som sto modell. Under statuen, i den 40 meter høye sokkelen, ligger det nasjonale museet for historien om den store fedrelandskrigen 1941–45, der det er utstilt russiske militærkjøretøyer, tanks og fly, og fra høyttalere lyder det russiske krigssanger.

Et steinkast fra Rodina Mat finner vi huleklostret Petsjerska Lavra, som er Kievs største og mest besøkte severdighet. Klostret, som brer seg over et område på 280 dekar, ble grunnlagt i 1051 av helgenen Antonij, som sammen med andre munker gravde ut en rekke grotter der de kunne leve avsondret fra andre mennesker, be og studere hellige skrifter. Når de døde, ble likene oppbevart i grottenes tørre luft og nærmest balsamert. Munkenes levninger kan ses i den ene delen av klostret, Lave Lavra. Grottene er svært trange, og har man tendenser til klaustrofobi, er det best å hoppe over denne delen. Mange av de troende som besøker grottene er nærmest i transe, kysser munkenes føtter eller kaster seg på jorden og lar ikke andre passere i de trange gangene. Hovedparten av severdighetene ligger ved Høye Lavra, høyere oppe. Området består av flere mindre kirker, museer og utstillinger. Kvelden er avsatt til opplevelser på egen hånd.

Dagen er avsatt til opplevelser på egen hånd i den ukrainske hovedstaden, med mindre man har lyst til å delta i ekstrautflukten til Tsjernobyl. (Utflukten er ikke inkludert i reisens pris og må bestilles separat.) Tsjernobyl-ulykken 26. april 1986 er verdens verste radioaktive utslipp til dato. I dag ligger det 30 kvadratkilometer store lukkede området rundt det ødelagte Tsjernobyl-atomkraftverket øde, og byr på en opplevelse utover det vanlige. På bussturen fra Kiev til Tsjernobyl ser vi en video om ulykken, slik at vi alle er godt forberedt til møtet med dette merkelige området.

Siden 1986 har Tsjernobyl-området ufrivillig utviklet seg til en naturpark, der dyr og planter har kunnet leve uten menneskelig innblanding. Flere steder har området grodd igjen med skog, og ville dyr har flyttet inn i byene – noen steder har dyrene til og med tatt seg inn i de forlatte husene. Vi besøker bl.a. spøkelsesbyen Prypiat, som før katastrofen hadde ca. 50 000 innbyggere. Den var den gangen en ung og moderne storby, grunnlagt i 1970, og med områdets beste forretninger, hoteller og innkjøpsmuligheter. Vi går rundt i den tomme byen, der vegetasjonen etter hvert har gjort den til en skog. I gatene kan man ennå møte etterkommere av forvillede husdyr, men ellers er det helt tomt her. Fra Prypiats en gang så moderne hotell har vi et godt utsyn over byen, og i horisonten kneiser den forulykkede reaktoren med den enorme sarkofagen.

Vi fortsetter rundt i dette merkverdige området, og stopper bl.a. ved en mindre radarstasjon og noen av de andre forlatte landsbyene i området. Vi er tilbake i hovedstaden sent på ettermiddagen, der vi sammen inntar en god middag på en lokal restaurant før vi hopper på nattoget til Lviv.

Vi kommer med toget til hovedstasjonen i Lviv tidlig om morgenen og kjører direkte til hotellet vårt, der det vil være mulig å slappe av litt før vi kaster oss over dagens program. Lviv er bare Ukrainas 7. største by med sine 730 000 innbyggere, men har hatt et hav av forskjellige navn, som alle vitner om dens omskiftelige tilværelse: Leopolis (latin), Lemberg (tysk), Lwow (polsk) og endelig Lvov (russisk). Lviv bryster seg av å være Ukrainas vakreste by. Atskillige folkegrupper og nasjonaliteter har siden middelalderen bidratt til dens skjønnhet ved å oppføre kirker, reise paleer og bygge konsertsaler. På begynnelsen av 1900-tallet var Lviv en av Europas mest multietniske byer. Bare Sarajevo på Balkan hadde også fem befolkningsgrupper som hver utgjorde mer enn 10 prosent av innbyggerne.

Vi starter vår byrundtur med et besøk ved byens imponerende forsvarsverk, plassert med vakker utsikt over den gamle bydelen. Hele sentrum er utnevnt til verdenskulturarv, og vi skal naturligvis besøke byens markedsplass og den latinske katedralen, bygd fra 1300- til 1700-tallet. Den kombinerer harmonisk arkitektoniske trekk fra gotikk, renessanse og barokk. En vandring gjennom Lvivs gamle bydel byr også på besøk ved den italienske gården, bygd i klassisk italiensk palazzo-stil. Det er et av byens mest populære steder å slappe av. I gatene Starojevrejska og Fjodorova like bak markedsplassen kan man merke hvordan jødisk kultur og tradisjoner blomstret – Lviv hadde omkring 140 000 jødiske innbyggere før andre verdenskrig. Og i nyere tid har ukrainere reist gedigne monumenter over nasjonaldikterne Ivan Franko og Taras Sjevtsjenko. Etter noen spennende opplevelser i denne vakre byen er resten av dagen avsatt til opplevelser på egen hånd.

Det er blitt tid til å ta avskjed med Lviv og dra sørover mot grensen til Moldova. Underveis kjører vi langs fjellkjeden Karpatene, som dekker et areal på 190.000 km². Det gjør den til den største fjellkjeden i Europa (Alpene dekker ”bare” 176.000 km²). Fjellkjeden strekker seg i en bue fra Tsjekkia i nordvest til Slovakia, Polen, Ungarn, Ukraina og Romania i øst, og til Jernporten ved Donau mellom Romania og Serbia i sør. Skogene som dekker det meste av fjellkjeden, har både før og i kommunist-tiden kun i begrenset grad vært utnyttet kommersielt, og der er en stor andel av opprinnelige tresorter. Også dyrelivet er rikt og mangfoldig. Her finner vi både brunbjørn, gaupe, ulv og villsvin.

Ved foten av Karpatene og kun 30 km fra den moldoviske grensen ligger den vakre gamle byen Tsjernivtsi. Den er aldeles ukjent for de fleste nordmenn, og byr ikke bare på vakker arkitektur, men også en lokalbefolkning som er berømt for sin gjestfrihet. Byen, som ligger strategisk plassert ved elva Prut, hørte inntil 1918 under habsburgerriket, og det ser man tydelig i bybildet. Vi besøker byens tidligere imponerende residens for de lokale biskopene, som ble oppført i perioden 1864–82, og vi går også på oppdagelsestur i den sentrale delen av byen. Vi avslutter dagen med en god middag på en lokal restaurant.

Etter en god frokost kjører vi det siste stykket mot grenseovergangen til Moldova. Når grenseformalitetene er overstått, fortsetter vi mot hovedstaden Chişinau, men stanser underveis ved to av landets største attraksjoner, klostrene Orheiul Vechi og Curchi. De fint bevarte klosterkompleksene ligger vakkert plassert i den frodige Vatici-dalen, og her lever det fortsatt enkelte ortodokse munker, som driver stedet. Vi skal oppleve noen av klostrenes mange huler, og ikke minst de vakre og velstelte hagene.

Vi kommer til hovedstaden i Moldova, Chişinau, sent på kvelden, der vi inntar en sen og meget velfortjent middag

Den selvstendige republikken Moldova, som ble opprettet i 1940 som en sovjetisk delstat, og som siden 1991 har vært en selvstendig republikk, har ført en omtumlet tilværelse. Nesten 80 % av befolkningen er opprinnelig rumenere.

Vår byrundtur bringer oss forbi nasjonalpalasset, triumfbuen og parlamentsbygningen. Moldovas hovedstad byr på en spesiell symbiose mellom sovjetisk sosialrealisme og vestlig kapitalisme som tydelig kan ses i gatebildet.

Om ettermiddagen kjører vi ut til en av områdets største vingårder, Cricova. Den er berømt for sin store vinkjeller, som hevdes å være den største i verden. Med over en million flasker vin fordelt i tunneler under jorden i et sinnrikt veinett er dette stedet helt spesielt. Vingården er dessuten kjent for å lage musserende viner etter den klassifiserte franske metoden for champagne – "Methode Champenoise”. Cricova produserer også en fin musserende rødvin på Cabernet Sauvignon-druer med en fin, myk smak av solbær og kirsebær. Vi smaker fire av gårdens viner før vi returnerer til Chişinau, hvor vi spiser middag på en lokal restaurant.

Mindre enn 50 km fra Moldovas hovedstad ligger grensen til utbryterrepublikken Transnistria. Det autonome området brøt seg ut fra Moldova i 1990, da befolkningen på østsiden av elva Dnestr følte seg mer russiske enn rumenske. Det internasjonale samfunnet har ikke anerkjent Transnistrias selvstendighet, men den er tålt av Moldova. Landet er en liten Sovjet-tidslomme med alle de overdådige og prangende symbolene man husker fra sovjettiden. På byrundturen i hovedbyen Tiraspol støter vi på gigantiske Lenin-statuer, hammer og sigd, store monstrøse minnesmerker, Jurij Gagarin og monumental sovjetarkitektur. Vi spiser lunsj på en lokal restaurant før vi fortsetter reisen videre mot Odessa, Ukrainas kjente havneby ved Svartehavet.

Underveis gjør vi stopp i byen Bender, som er underlagt moldovisk lovgivning, selv om byen hører under Transnistria. Som et tegn på den tidligere og nåværende uforsonligheten i dette området besøker vi det lokale fortet, som første gang nevnes i historiebøkene omkring starten av 1400-tallet. Etter et behagelig opphold i Bender fortsetter vi det siste stykket mot Odessa, som ikke uten grunn blir kalt Svartehavets perle. Odessa virker imponerende harmonisk med sine pastellfargede barokkpaleer og elegante klassisistiske plasser, anlagt av 1800-tallets franske og italienske arkitekter. Med sine lave en- eller toetasjes hus fremstår Odessa med en sjarm som en forvokst vakker landsby. Men det er også en kosmopolitisk by med kunstnerisk tradisjon og et rikt pulserende kulturliv.

Ved ankomst kjører vi direkte til vårt sentrale hotell, der vi spiser middag enten på hotellet eller på en nærliggende restaurant.

I dag drar vi rundt i den gamle delen av Odessa og ser på noen av de mange historiske bygningene. Vi starter ved byens berømte operahus, som gjennomgikk en gjennomgripende renovering i perioden 2014–17. I dag fremstår bygningen vakrere enn noensinne tidligere.

Ikke langt fra operahuset finner vi Potemkin-trappen, kjent fra den sovjetiske stumfilmklassikeren av Sergej Eisenstein, ”Panserkrysseren Potemkin”. Krigsskipet var oppkalt etter Odessas første guvernør. Matrosene gjorde opprør mot de umenneskelige forholdene på skipet, og scenen der byens sivilbefolkning ble meid ned av tsarhæren og en barnevogn med et spedbarn ruller nedover trappen, er kanskje en av filmhistoriens mest berømte. Den imponerende 192 trinn høye trappen som egentlig heter Primorskij-trappen, er bredest nederst, men et optisk bedrag gjør at man ikke opplever det slik når man ser trappen nedenfra. På begge sider av Potemkin-trappen går Odessas majestetiske havnepromenade, Primorskij (havnesiden), under skyggefulle trær og mellom gressarealer. Det er toppen av en skråning, som hever seg over havet, og byen brer seg derfra. På den ene siden er der flotte utsikter over Svartehavets nest største havn etter Istanbul. På den andre siden ligger vakre 1800-tallspaleer. Resten av ettermiddagen er avsatt til opplevelser på egen hånd, før vi om kvelden møtes til en god avskjedsmiddag.

Vi tar det meget tidlige morgenflyet fra Odessa, og etter en kort mellomlanding i Riga returnerer vi til Oslo tidlig på dagen.