Usbekistans silkeveisbyer

Vi lander i Tasjkent. Når innreiseformalitetene er overstått kjører vi til hotellet vårt, og etter en hvil begir vi oss ut i hovedstaden.

Byrundturen begynner ved Khazrati-Imom-komplekset med blant annet Djuma-moskeen og den fine koranskolen Barak Khan-madrasaen der den eldste håndskrevne koranen (Uthman Qur’an) blir oppbevart. I Abdul Kassim-madrasaen viser de flinkeste usbekiske kunsthåndverkerne eksempler på silkepapirmaling, trearbeider, keramikk med mere. Vi fortsetter til den gamle bydelen på Emir Timur-torget, som prydes av en stor statue av Timur Lenk (1336–1405), og hoteller i klassisk kommunistisk arkitektur. Vi får også sett den berømte metroen i Tasjkent som er dekorert med marmor og granitt.

Vi fortsetter til Uavhengighetsplassen og runder av dagen med middag på en restaurant.

Fra Tasjkent reiser vi med fly tvers over Kyzylkum-ørkenen til Urgentsj, der vi kjører videre i buss til Khiva.

Khiva var en av de store karavanebyene på Silkeveien, med en strategisk viktig beliggenhet som bindeledd mellom øst og vest. Den gamle bydelen, Ichan Kala, ser ut som om den er uberørt av tidens tann og er fremdeles omkranset av en fem–seks meter tykk ringmur som er over seks kilometer lang. Innenfor murene fantes områdets største slavemarked helt frem til 1873, da russerne annekterte området.

Khivas tidligere herskere brukte ufattelige rikdommer på å etterlate seg vakre monumenter og bygninger. Her er det vidunderlige moskeer med fantastisk utskårne søyler, vakre steinmosaikker i overveldende farger, madrasaer, himmelstrebende minareter og turkisblå kupler. Her er krokete gater, gamle frukthager og herberger som har tatt imot gjester siden karavanenes og Silkeveiens tid.

På vår spasertur rundt i byen ser vi de viktigste stedene. Blant annet går vi på oppdagelse i den gamle bydelen Ichan-Kalas labyrint, ser Ismail-Khodja-komplekset med den fantastiske grønne kuppelen, Tash Khouli-palasset med haremgemakker og den tusen år gamle Juma-moskeen.

I beste nomadestil fortsetter vi mot vest. Dagens kjøretur er på 44 mil gjennom Kyzylkum-ørkenen (usbekisk for "rød sand") – en 300 000 kvadratkilometer stor flat sandørken som ligger delt mellom Kasakhstan, Usbekistan og Turkmenistan. På den flotte kjøreturen gjennom ørkenen ser vi det særpregede og golde landskapet, og sist på dagen er vi fremme i Kysylkum-ørkenens største oaseby – Bukhara.

Bukhara er en gammel silkeveiby og et tidligere selvstendig emirat. Gjennom godt og vel 1200 år har Bukhara vært under muslimsk innflytelse. Det merker man overalt i byen. I dag er Bukhara Usbekistans femte største by med rundt 250 000 innbyggere, og er en spennende og levende karavaneby.

Bukhara er Silkeveiens helligste by og var allerede gammel da Aleksander den store erobret den i 329 f.v.t.

Mange av byens største severdigheter, vakre moskeer med fantastiske blå kupler, byporter og imponerende plasser, er samlet i Poi Kalyan-komplekset, der også byens høyeste minaret kneiser: Arslan Khan-minareten, bedre kjent som Dødens minaret. Det var her den herskende emiren inntil for godt og vel hundre år siden lot rivaler og forbrytere kaste ut fra toppen.

Spesielt vakker er Bukhara i de tidlige kveldstimene når dagens siste støvete solstråler senker seg over den gamle byen. Middagen spiser vi i stemningsfulle Nodir Devon Begi mens vi ser et show med lokale musikere og dansere.

Vi fortsetter nordover til Gijduvon, som ligger mellom Zeravshan og Shimolii-kanalen i et område der bomullsåkrene ligger tett. Byen er berømt for sin keramikk, og vi besøker en av byens kjente keramikere, kommer inn i verkstedet og kan beundre verkene og den turkisblå fargen deres. På veien mot Samarkand besøker vi også en familie som lever av å veve tepper.

Sist på dagen er vi framme i Samarkand – som også kalles Sjelens hage, Islams juvel og Verdensspeilet. Den sagnomspunne byen har en tusen år lang historie som kultursentrum på Silkeveien.

Samarkand har mye å by på, og dette gamle kultursentret har en rik historie, som få andre byer. Den mest berømte severdigheten er uten tvil Registanplassen, som ligger sentralt i Samarkand og er en av verdens vakreste plasser. På tre sider, i perfekt arkitektonisk harmoni, er plassen innrammet av bygninger, minareter og madrasaer. Her ligger Ulugh Beg-madrasaen fra 1417–1420 sammen med Tillya-Kari-madrasaen og Sjir Dor-madrasaen som et enestående arkitektonisk mesterverk som er under UNESCOs beskyttelse.

I 1220 ble byen voldsomt herjet av Djengis Khans horder, men fra 1369 opplevde den en ny oppblomstring under Timur Lenk, som gjorde den til sin hovedstad. Samarkand har gjennom tidene alltid fremstått som en utpreget karavaneby, der det ble handlet silke og leirvarer – så langt mot øst som i Japan er det funnet metallskåler og glasskar fra Samarkand.

I tillegg til Registanplassen skal vi se den nærliggende og enorme Fredagsmoskeen, Bibi Khanum, i tillegg til Shah-i-Zinda-nekropolen – en samling gravmæler som nærmest utgjør en liten by – som er en av Samarkands vakre og stemningsmettede severdigheter. Den flotte inngangsportalen med de fargerike flisene og den smale, godt over 200 meter lange gaten med tettliggende mausoleer på begge sider er enestående. Vi besøker også Ulugh Begs observatorium fra 1429. Observatoriet var blant de fremste i verden på 1400-tallet, og de observasjonene som ble gjort der, er fremdeles gyldige.

Et annet av Samarkands høydepunkter er Emirens gravkammer. Timur Lenk beordret i 1404 at Gur Emirs flotte kuppel og mausoleum skulle ferdigstilles til ære for hans avdøde barnebarn Muhammed Sultan. Da Timur Lenk døde i 1405, ble også han begravet i Gur Emir. Det hviler en ro over bygningene, og på den vakkert dekorerte kuppelen er det poetisk skrevet: "Skulle himmelen forsvinne, vil kuppelen erstatte den."

Vi starter dagen med å kjøre ut til et papirverksted i landsbyen Konigil utenfor Samarkand. Papirfremstilling har en lang historie i Samarkand-området, og på verkstedet får vi se hvordan bark fra papirmorbærtreet blir omdannet til fint papir.

Vi skal også besøke profeten Daniels mausoleum. Profetens jordiske rester hevdes å være begravd ikke mindre enn seks forskjellige steder – tre i Irak, to i Iran og altså også her i Samarkand. Legenden sier at det er Daniels hånd som er stedt til hvile her etter at den ble hentet hit som relikvie av Timur Lenk. Mange pilegrimer kommer til mausoleet, som er en helligdom for både kristne, jøder og muslimer.

Heretter kjører vi til stasjonen og går på lyntoget til Tasjkent. Høyhastighetstoget er det første av sitt slag i hele Sentral-Asia og tilbakelegger de 33 milene til Tasjkent på omtrent to og en halv time. Alle vogner er røykfrie og har komfortable sitteplasser. Toget har også en restaurantvogn der man kan kjøpe forfriskninger og småretter.

Om kvelden samles vi til en felles avskjedsmiddag.