Venezia og det ukjente Veneto

Vi flyr til Venezias lufthavn, som er oppkalt etter byens helt, den oppdagelsesreisende Marco Polo, og fra flyet kan man være heldig å få et første glimt av den berømte byen. Vi er ankommet til det flate området ved den norditalienske lagunen, som strekker seg nesten 5 mil fra Chioggia i sør til Jesolo i nord, og etter å ha hentet bagasjen kjører vi langs lagunens kanaler, gjennom det fruktbare landskapet og direkte til Jesolo for innkvartering. 

Som reisemål i Europa er det nesten umulig å komme utenom Jesolo. Den 15 kilometer lange flotte sandstranden har gjennom årtier tiltrukket turister fra hele Europa, og alt fra små hoteller og campingplasser har funnet plass ved den lange kyststrekningen. Jesolo har med fornuftig byplanlegning klart å bevare sjarmen. Byens mange familieeide hoteller har i sommermånedene stamgjester som gjennom årtier har vendt tilbake til samme hotell, og nærmest betrakter hotellene som sine egne sommerhus. Vi skal naturligvis bo på et av disse familiedrevne hotellene, der man merker kjærligheten til gjestene og straks føler seg hjemme. Her bor vi tett ved Venezia, de andre øyene i lagunen og det vakre oppdyrkede innlandet, der marker med soyaplanter, mais og kiwiplanter blir dyrket kun 500 meter fra den smale kyststripen – det er den perfekte beliggenheten for å oppleve Venezia og Veneto. 

Etter ankomsten til hotellet sjekker vi inn før vi møtes med reiselederen for en liten promenade og en velkomstdrink og deretter setter oss til bords og nyter en deilig middag. Alle middager inntas på hotellet. Måltidet innledes med en liten salatbuffé, og det blir i ekte italiensk stil servert tre retter, som man ofte velger dagen før. Hotellene har et glimrende vinkart til meget rimelige priser, og det er god mulighet til å smake på noen av Nord-Italias mangfoldige viner.

(Dagens kjøring: 35 km – 40 min.)

Allerede i 1082 får sjøfartsnasjonen Venezia store handelsmessige fordeler og skattefrihet i Bysants, mot å love hjelp mot normannerne, som angrep Bysants’ interesser. Da Venezia i starten av 1200-tallet deltok i det fjerde korstoget og Konstantinopel ble beseiret, fikk Venezia enda en stor fordel i den innbringende handelen på havet. Det blir dette trekket som gjør at lagunebyen Venezia kan sette seg tungt på makten over Po-sletten og kan dominere handelen med Frankrike. 

Gjennom årene, på tross av gjentatte kriger mellom Venezia og Genova, står Venezia i slutten av 1300-tallet som den mest maktfulle sjøhandelsnasjonen og en av de rikeste statene i Europa. Og det var på sjøveien de store konvoiene av skip lastet med ettertraktede varer ankom til lagunebyen, som på sitt høyeste hadde over 3300 private handelsskip i byen, i tillegg til de militære galeiene.

Fra hotellet stiger vi på bussen og kjører den korte turen til Punta Sabbioni (20 km).  Derfra kan vi skue utover det flate lagunelandskapet og i det fjerne se det magiske Venezia. Vi går om bord i vår private båt, og ganske som datidens handelsskip legger vi til kai direkte i sentrum, tett ved Markusplassen, Sukkenes bro og Dogepalasset, og på den måten kommer vi direkte inn i den levende historiefortellingen som Venezia er. Byen er magisk, og et besøk i Venezia etterlater ingen uberørt. Den har ganske enkelt sin helt egen sjarm. Venezia er bygd på sandøyer og påler i lagunen, og de vakre palassene ligger side om side ut mot byens kanaler, der båttrafikken livlig bringer varer frem til butikkene. En flytende ambulanse passerer en av de typiske gondolene, mens en elvepram med byggematerialer ligger langs et av de gamle palassene.

Vel fremme på Markusplassen begir vi oss til fots ut på en spennende omvisning med lokalguide i byen, og deretter blir det tid på egen hånd til lunsj og egne eventyr. Skulle man ha lyst til en båttur i gondol, hjelper reiselederen gjerne med å arrangere dette (ikke inkl.).

Ut på ettermiddagen tar vi båten tilbake til Punta Sabbioni og begir oss mette av inntrykk tilbake til hotellet for å spise middag. Hvis du velger å ta en aperitiff i hotellets bar, ville en Bellini-cocktail være mer enn passende: en drink som nettopp ble oppfunnet i Venezia, og som består av fersken-puré og den lokale musserende vinen prosecco.

(Dagens samlede kjøring: 40 km – 50 min.)

I dag blir det mulig å følge med på en heldagsutflukt til Caorle og en liten gård i nærområdet. Vi kjører først langs kysten til den lille byen Caorle, som ligger ved munningen av Canale Nicesolo, fortsettelsen av elva Lèmene og det store våtområdet i innlandet. Vi stopper ved elvemunningen ved den lille Porto de Falconera, der vi går en liten tur langs elva. Det var her Ernest Hemingway i 1948 skrev sin gripende roman ”Across the River and into the Trees”. Her bodde han mens han gikk på jakt og hadde en åpenlys affære med den unge italienske kvinnen Adriana Ivancic. Boken handler om en oberst som vender tilbake til slagmarkene fra første verdenskrig og her gjenopplever og minnes den tiden under krigen da han har en affære med en ung italiensk kvinne – som forfatteren selv. 

På vår lille spasertur ser vi de såkalte casoni, fiskerhytter med spisse tak laget av flettet takrør og med stampede jordgulv. Disse hyttene ble for lenge siden brukt som boliger, men etter den store oversvømmelsen i 1966 er husene nå bare brukt av fiskere som i brakkvannet fanger fisk som havabbor, multe og ål. Det blir tid til å nyte området før vi kjører videre til Portogruaro. Her skal vi besøke en liten gård, en agriturismo.

Vi blir ønsket velkommen og skal høre om produksjonen av en av de viktigste råvarene for norditalienerne: mais. Maisen er hovedingrediensen i deres polenta, en slags maisgrøt som både serveres i nesten flytende form og kan være mer stiv i strukturen og til tider blir grillet. Det er simpelthen deres svar på kokte poteter eller ris. Vi hører om alt: dyrking, høsting og hvordan maisen blir malt til polenta, og så viser de også hvordan man lager en riktig polenta. Polenta er både sunt og nærende og smaker fortrinnlig, så det kan vel tenkes at noen får lyst til å prøve seg på den når de kommer hjem. 

Deretter skal vi naturligvis smake litt på den hjemmelagede polentaen med diverse lokale delikatesser som salami og pancetta, og så skal vi smake på den lokale osten. Vi prøver naturligvis også den lokale vinen.

Utpå ettermiddagen blir det tid til å ta farvel med jordbrukerne våre, og vi kjører hjem til hotellet.

Utflukten bestilles og betales hjemmefra. Prisen er 500 NOK/55€ 

(Dagens samlede kjøring: 95 km – 2 t. 10 min.)

I dag går turen til to av Nord-Italias mindre kjente, men ikke desto mindre fantastiske byer, nemlig Padova og Vicenza.
 
Padovas historie går langt tilbake til antikken, da den ble erobret av romerne i 174 fvt. Det var også her den romerske historikeren Livius ble født. Byen er kjent for sitt universitet, som er et av Italias eldste og fra 1222. I starten av 1400-tallet ble selveste Venezia underlagt Padova, og byen, som også kjennes under navnet Padua, kom etter Napoleonskrigene under østerriksk herredømme. Etter den prøyssisk-italienske seieren over Østerrike i syvukerskrigen i 1866 lovet Bismarck regionen Veneto å komme under det nye italienske kongeriket, som var blitt grunnlagt i 1860.

Padova har et sjarmerende bysentrum og er i dag et av de stedene som gjennomgår en kraftig økonomisk vekst på bekostning av Venezia, som i disse tider ikke kan romme den moderne tekstil-, klær- og skoindustrien som skyter opp i slettelandet. Men det er middelalderens tette og spennende bykjerne som trekker. Her er det gamle universitetet der selveste Galileo Galilei bodde som professor. 

I basilikaen, som er tilegnet byens skytshelgen Sant’ Antonio, kan man finne de vakre relieffene av Donatello, og byens rikdom ses best i Cappella degli Scrovegni, Arena-kapellet, som er utsmykket av selveste Giotto og som skildrer jomfru Maria og Jesu Kristi liv.

Vi tar en liten spasertur gjennom byen og hører litt om dens spennende historie. Utenfra ser vi Palazzo della Ragione fra starten av 1300-tallet, som rommer en av verdens største saler. Det blir selvfølgelig også tid til å sette seg på den berømte Caffé Pedrocchi og nyte en espresso eller en cappuccino.

Etter besøket i Padova setter vi kursen mot Vicenza, der vi også tar en liten byrundtur til fots for å oppleve de vakre bygningene. Vi passerer Piazza dei Signori og besøker det fantastiske Teatro Olimpico, som er kommet på UNESCOs verdensarvliste. Teatret ble tegnet av den verdensberømte arkitekten Palladio i 1580, og er oppført i tre og stukk. Det er verdens første førdørsteater, og bygningen er inspirert av antikkens gamle teatre. Et vell av vakre statuer og søyler i antikk stil møter øyet når man kommer inn i tilskuerrommet. Legger man hodet tilbake, kikker man opp i en malt sommerhimmel med cumulusskyer, og teatrets scene er dominert av en stor antikk fasade, som viser tre gater som skråner bakover, og der et optisk bedrag bringer tilskueren i tvil om hva som er opp og ned. 

Vi passerer også byens mest berømte bygning, Basilica Palladiana, møtelokalet for byrådet, og langs den opprinnelige romerske hovedgaten er der tallrike renessansepalasser. Her blir det også tid til å finne et lite lurt sted å spise lunsj. Prøv den lokale spesialiteten baccalà alla vicentina, som er Vicenzas berømte rett med klippfisk, ofte servert med polenta, den lokale maisgrøten. Prøv eventuelt Osteria Veneto, som lager en fantastisk klippfisk.
 
(Dagens samlede kjøring: 220 km – 3 timer)

Enda en gang skal vi ta den korte veien til Punta Sabbioni, der vi med vår private båt tar oss over til to av de andre spennende øyene et steinkast fra Venezia. 

Helt nordpå i lagunen ser vi fra lang avstand Buranos skjeve kirketårn, og snart dukker de fargestrålende og velholdte husene opp. Her males husene som om man var i konkurranse med naboene. Det er som å komme inn i en reklamebrosjyre for en fargehandler: husfasader i sterke farger som turkis, korngul, gressgrønt, lime eller postkasserødt står side om side, og enkelte steder har hver etasje så menn sin egen farge. Øya, som tidligere var bebodd av fiskere, har gjennom århundrer også vært kjent for broderi og kniplinger – et håndverk som skaffet den lille øya mye penger. Dessverre sendte man en stor flokk av de dyktigste håndverkerne til land som Nederland og Frankrike, så øya mistet sin dominans. Dermed forsvant det største inntektsgrunnlaget, og byen sank i ruin. Vi går en tur på øya, og selvfølgelig finner man den dag i dag eksempler på det vakre håndverket. 

Vi fortsetter turen til Murano, som i over 800 år har vært glassblåsernes øy. I 1291 besluttet Det store rådet i Venezia å flytte glassblåserne til en av de nærliggende øyene. Her kunne de arbeide i fred og uten fare for at Venezia skulle brenne ned, og samtidig kunne man sikre seg inntektene fra den forfinede og allerede vidt berømte glasskunsten.

Vi stiger i land og havner midt i et glassblåseri. Her får vi en gjennomgang av dette yrket, som familiene på øya har levd av i kanskje over tusen år. De tidligste sporene av glasskunst i lagunen er fra 600-tallet. I dag er Murano-glass kjent over hele verden, og når man først har sett en av de typiske lysekronene fra Murano, kan man gjenkjenne dem over hele verden. 

Vi ser fargestrålende krystallglass med gullbelegg, store flotte karafler og små pyntegjenstander. Som med alt annet i verden er smak forskjellig, og noen vil nok finne en del av produktene litt for voldsomme i farger og størrelser, men en ting er sikkert – man blir imponert.

Etter introduksjonen er det naturligvis mulig å kjøpe med seg litt hjem, men ellers går vi en tur på øya, som er et lite mini-Venezia der tempoet er satt ned, husene er lavere og man får en fornemmelse av hverdag.
Før vi drar videre, blir det naturligvis tid til en forfriskning. Avhengig av vind, vær og båtkapasitet kan turen planlegges litt annerledes. 

Ettermiddagen bruker vi i Venezia. Etter besøk på de to øyene blir vi hentet og brakt over til Venezia, der det er mulig å nyte byen på egen hånd. Skulle man ikke ha lyst til å bli sluppet løs på de små gatene og smugene eller kanalene og broene, er det mulig å følge med reiselederen på en helt uformell slentretur gjennom noen av de stedene som man ikke besøkte første gang. Reiselederen sørger naturligvis også for at det blir mulig å nyte en kaffe eller et glass vin før vi drar tilbake til Punta Sabbioni og kjører hjem til hotellet. 
 
(Dagens samlede kjøring: 40 km – 50 min.)

For foten av Alpene med utsikt mot fjellet Monte Grappa finner vi den sjarmerende byen Bassano del Grappa. Vi er kommet inn til innlandet, og i det fjerne skimter vi Dolomittene, som strekker seg videre opp mot Tyrol og Østerrike og går over i Alpene. 

I dalene her omkring er man kjent for produksjonen av det italienske svaret på akevitt, nemlig grappa. Veneto er Italias største produsent av vin, så nettopp her har man også mest av druerester, altså ”gjærede vindrueskall” som er hovedbestanddel i produksjonen av grappa. Grappa kan være like fin og raffinert som konjakk eller rom. Det finnes fargeløse varianter som ikke er lagret på fat, og de fatlagrede grappaene finnes i hele fargespektret fra det gult til det lysebrune, med mer eller mindre gyllent skjær, avhengig av fatene og ikke minst lengden av fatlagringen.

Vi kjører inn til sentrum og passerer vi den utrolig vakre broen Ponte Vecchio, som er laget av arkitekten Palladio, og som forbinder byen som ellers er delt av elva Brenta. Like ved elva finner vi Nardinis gamle destilleri, og vi besøker stedet der det hele startet. Beliggenheten ved elva var jo viktig for å avkjøle destillatet når man skulle fremstille de herlige dråpene. 

Nardini produserer også aperitif-viner vi kjenner, Aperol og Campari, men her er det MezzoeMezzo som teller. Det er en aperitif laget på rabarberblad, som blandes med soda og en skive sitron og smaker fantastisk. Hele dagen valfarter de innfødte til den lille baren på kanten av broen for å smake denne MezzoeMezzo, og mon tro om ikke noen i gruppen skal ha et glass og kanskje vil ta med en flaske tilbake til hotellet. 

Det blir også tid på egen hånd til å nyte den lille byen og kanskje spise en lett lunsj. 

Turen går videre inn i fjellene, og her blant vinmarker kommer vi frem til hjertet av vinområdet Valdobbiadene. Der produserer man Italias svar på champagne, nemlig prosecco. Vi skal besøke en produsent av prosecco og høre litt om prosessen med å lage disse musserende vinene, og naturligvis skal vi også smake litt på de herlige boblende dråpene. 

Etter besøket er det tid til å vende tilbake til Jesolo og hotellet vårt, der kveldens middag venter. 

(Dagens samlede kjøring: 205 km – 4t. 15 min.)

Dagen i dag er enten til egne eventyr eller til å følge med på en ekstra utflukt med reiselederen. Ved reisens start presenteres ukens ekstra utflukt, som bestilles og betales på stedet. Utflukten avhenger av vær og vind samt eventuelle arrangementer i området. Minimum antall deltakere 24 personer. 

Alternativt kan du nyte en herlig dag på stranden, eller kanskje har du ikke har fått nok av Venezia og benytter muligheten til enda en dag i lagunen. 

Om kvelden blir det avskjedsmiddag, og vi minnes de mange opplevelsene fra turen.