Reis til Marokko
Bare 15 kilometer med vann skiller Marokko og Europa. Likevel er det to ulike verdener. I Marokko er basarene mer fargerike, den spansk-mauriske arkitekturen mer storslått og fjellene mer dramatiske enn selv det beste Europa kan prestere. Bli med til Marokko - og skjerp alle sansene dine!
at filmklassikeren Casablanca ble innspilt i et studio i Hollywood? Ikke en eneste scene ble innspilt i Marokko. Til gjengjeld ble Hitchcocks mesterverk "Mannen som visste for mye" innspilt i Marrakech.
at filthatten fez har sitt navn etter den livlige byen Fez? Det var her den karakteristiske røde fargen ble utvunnet og senere brukt til å farge hattene med.
Geografi og klima i Marokko
Kongeriket Marokko ligger på det afrikanske kontinentets ytterste nordvestlige hjørne. I tillegg har landet gjort krav på Vest-Sahara siden 1976, et område som ligger syd for det egentlige Marokko. Til gjengjeld har Spania de to enklavene Ceuta og Melilla på den marokkanske middelhavskysten, som en rest av den spanske kolonien i Marokko. De to små områdene gir Marokko en del problemer fordi mange innbyggere i resten av Afrika ser de to spanske enklavene som en mulig rute inn til Europa. Derfor oppholder de seg ved grensen mot de to små bitene av Spania.
Marokko er et fjellrikt land. I nesten hele landets lengde løper Atlasfjellene, som er delt i de tre fjellkjedene Anti-Atlas, Høy-Atlas og Mellom-Atlas. Her klamrer små fjellandsbyer seg til fjellsidene og til fjelltopper mellom spredte beitemarker for sauer og geiter. Flere høysletter sørger for at Marokkos gjennomsnittshøyde ligger på hele 800 meter. Helt flatt er det bare ved Middelhavskysten og mot syd hvor Saharas ørken begynner. Her hersker heten og tørken, mens fjellområdene får rikelige mengder med både regn og snø. Det mest tiltalende klimaet fra en reisendes synspunkt finner man langs kysten, med lange, varme somre og korte vintre som aldri blir ordentlig kalde. En temperatur på 10-15 grader er typisk for januar måned.
Marokkos historie
Deler av det nåværende Marokko har vært underlagt både Fønikia, Kartago og Romerriket. Men ingen av disse antikke rikene fikk ordentlig makt over Marokkos sta berbere. Det gjorde til gjengjeld araberne, som er de erobrerne som har hatt størst innflytelse på landet slik vi kjenner det i dag. Araberne kom hit på slutten av 600-tallet og brakte med seg islam, som skapte grobunn for en omfattende kulturell oppblomstring. Deretter fulgte en sann perlerekke av skiftende islamske dynastier, alle med storslåtte byggverk på samvittigheten. Det gjelder blant annet almoravidene som hersket i Marrakech, og de strengt religiøse almohadene, som spredte seg utover hele Nord-Afrika.
På 1800-tallet begynte Frankrike og Spania å vise interesse for de nordafrikanske landene, og det endte i 1912 med en deling av Marokko i en fransk og en spansk del. Først i 1956 fikk landet sin uavhengighet, og den tidligere sultan Muhammed V ble Marokkos første konge. Franskmennene hadde sendt ham i eksil til Korsika og Madagaskar på grunn av hans store aktivitet i uavhengighetskampen, men han fikk altså lov til å komme tilbake da franskmennene trakk seg ut av landet. Marokkos første år som uavhengig stat var preget av politiske uroligheter og sammenstøt mellom de politiske partiene og kongen fordi partiene mente at kongen blandet seg for mye i det politiske liv. I 1976 ble det Marokkos tur til å prøve seg i rollen som erobrer. Det gikk ut over Vest-Sahara (tidligere Spansk Sahara) og foregikk under det eufemistiske navnet «Den grønne marsjen». Vest-Saharas frigjøringsbevegelse Polisario har hele tiden siden prøvd å kaste marokkanerne ut igjen, men fremdeles er områdets tilhørighet uavklart. Situasjonen i Vest-Sahara har gjort forholdene til nabolandene noe spent, og kanskje derfor har Marokko lenge prøvd å bli medlem av EU. Hittil har dette bare ført til en status som assosiert medlem.
På 90-tallet ble det gjennomført en politisk liberalisering som blant annet overførte en del innflytelse fra kongen til de politiske partiene og ga kvinner en (litt) bedre rettsstilling. De politiske endringene tok likevel først fart for alvor etter «Den arabiske våren», som fra desember 2010 spredte seg til mange arabiske land. Opprørsstemningen nådde Marokko i februar 2011 med demonstrasjoner i flere byer og krav om mindre makt til kongen. Marokko var det første landet hvor folkets protester resulterte i en demokratisk folkeavstemning. Det skjedde 1.juli 2011 og endte med en ny grunnlov som, i hvert fall på papiret, overførte en del makt fra kong Muhammed VI til den nyvalgte statsminister Abdelilah Benkirane.
Marokkos befolkning
De aller fleste marokkanere er berbere. Denne betegnelsen skriver seg helt tilbake fra romernes tilstedeværelse i landet og betyr egentlig «barbarer». Nå brukes den om etterkommerne av de mange forskjellige gruppene som bodde i Atlasfjellene før araberne kom til landet på 600-tallet. Mange berbere snakker fremdeles de tradisjonelle berberspråkene, selv om arabisk er Marokkos offisielle språk. I tillegg til språket tok de innvandrende araberne også religionen islam med seg, og i dag er nesten alle marokkanere sunnimuslimer. Ikke minst landets kongehus, som hevder å nedstamme direkte fra profeten Muhammeds slekt. Religionen og de islamske tradisjonene betyr mye for befolkningen og fikk ekstra næring under kampen for uavhengighet fra Frankrike.
På reise i Marokko
Marokko er full av byer som på et eller annet tidspunkt har vært hovedstad. Fez er den eldste av disse og ble grunnlagt på 700-tallet, kort tid etter arabernes ankomst til landet. Fez´ gamle bydel er i dag den største middelalderbyen i den islamske verden, og myriadene av småbutikker, moskeer, keramikkverksteder og esler lastet med alskens varer kan være overveldende. Du kan saktens bruke et par dager i dette sjarmerende kaos av en medina. Men er du mer interessert i klassiske severdigheter, kan du besøke den fredfylte islamskolen Sahrij Medersa med det store bassenget i patioen, byens grunnlegger Moulay Idriss´ mausoleum og det kjempemessige palasset Dar Glaoui med privat koranskole, hammam, gravplass og stallbygninger. Dessuten er den gamle hovedstaden hjemsted for verdens eldste universitet, al-Qarawiyyin fra 859, som ennå er i bruk.
1100-tallets almoravid-imperium plasserte hovedstaden sin i Marrakech, og byen utstråler fremdeles eventyr og mystikk. Start for eksempel din oppdagelsestur på byens hovedplass, Djemaa el-Fna, og fortsett derfra ut i labyrinten av markeder (souk´er) som omgir plassen. Se også Bahia-palasset med dets overdådighet av mosaikker og utskjæringer, og Koutoubia-minareten som kneiser over Marrakech´ største moské. Landets tredje kongeby, Meknes, blir kalt Marokkos Versailles, et tilnavn den har fått på grunn av sultan Moulay Ismails mange praktfulle palasser og moskeer bygd på1600-tallet. Her skal du se den vakkert utsmykkede Bab el-Mansour-porten og de enorme stallbygningene med det effektive underjordiske kjølesystemet. Avslutt ved Ismails grav, som er et sant praktstykke av marokkansk kunsthåndverk. Alle de tre nevnte byene er på UNESCOs liste over verdens kulturarv, i likhet med ruinbyen Volubilis med de romerske søylene og buegangene som er vakkert plassert i de bølgende marokkanske åsene. Glem heller ikke Casablanca som en viss herr Bogart og frøken Bergman gjorde berømt. Byen er en moderne storby med fart på både økonomi og kultur og med et kosmopolitisk preg som stammer fra tiden som fransk protektorat. Foretrekker du strandliv, kan du dra til Agadir i det sørlige Marokko. Byen er landets badedestinasjon nummer én og har hele 300 solskinnsdager i året.
