Greske vidundere – det antikke Hellas

Vi ankommer til Athens nye lufthavn og kjører til millionbyen Athen, den europeiske sivilisasjonens vugge. Her har moderne demokrati og naturvitenskap sin opprinnelse, og allerede i antikken var byen et attraktivt turistmål. Balkongene på husene og leilighetene er prydet av geranier, og byens gater og plasser er beplantet med appelsintrær. Høyrøstede gateselgere og fargestrålende markeder minner om Østens basarer, mens de litt forfalne nyklassisistiske paleene leder tankene hen på en svunnen tid da Athen var kjent som ”Middelhavets perle”.

Vi kjører til hotellet vårt, blir innkvartert og spiser middag der sammen.

I dag skal vi besøke Athens vartegn, Akropolis. Veien opp til de UNESCO-fredede ruinene, som kan ses nesten hvor som helst man befinner seg i storbyen, må tas til fots. Klippehøyden har vært bebodd siden steinalderen, og har vært lett å forsvare med sin beliggenhet 150 meter over havet. Senere ble stedet nøye utvalgt til å være det stedet gudene skulle tilbes og stedet der byens elite hadde hverdagen sin – opphøyd og i nærheten av gudene.

De mange templene på Akropolis har dessverre lidd store skader. Et tyrkisk kruttlager eksploderte i Nike-tempelet, jordskjelv har satt sine spor, og ikke minst har det vært omfattende tyverier av friser og statuer – både av franskmennene under Napoleonstiden og senere av den britiske okkupasjonsmakten. Den imponerende Pantheon-frisen, eller rettere sagt det som var igjen av den etter et venetiansk bombeangrep, ble ført til England i 1880 og er fremdeles utstilt på British Museum.
Vi får en fin omvisning på Akropolis, og etterpå drar vi ned til det nye museet og ser en kopi av Partheon-frisen. Det flotte museet åpnet i 2009, og her får man et fantastisk innblikk i de gamle grekernes enestående evner til å lage imponerende bygninger og vakre marmorstatuer.

Vi spiser lunsj i Athen, og det blir tid til å se litt mer på byen. Vi får også en tur gjennom sentrum og passerer blant annet Sintagma-plassen med det greske parlamentet.

Vi forlater Athen og kjører til Korinthkanalen, der vi gjør et kort opphold. Korinthkanalen, som forkortet sjøveien rundt Peloponnes med nesten 40 mil, ble påbegynt av keiser Nero, men aldri fullført. På slutten av 1800-tallet ble den 6,5 km lange og ca. 25 meter brede kanalen med opptil 80 meter høye sider fullført. Den revolusjonerte skipsfarten for en tid, men i dag er det bare småbåter som kan komme igjennom den.

Peloponnes er i dag et av de mest verdifulle arkeologiske områder og et av de mest spennende steder man kan besøke – historisk sett. Beliggenheten i det sørøstlige Middelhavet har i årtusener vært et knutepunkt for handel og kriger, og området har vært underlagt fremmede makter som Roma, Bysants, Venezia og i flere omganger Osmanriket.

Vi skal overnatte i Návplio ved Argos-bukta. Návplio er en svært vakker by og var i 1830-årene hovedstad i Hellas for en kort periode, og vi ser levninger fra den bysantinske, den venetianske og den osmanske perioden. Ute i havet ligger et lite fort, Boúrtzi, bygd av venetianerne, og over byen kneiser et fantastisk venetiansk byggverk, Palamídi-festningen, på en ca. 200 meter høy klippe. Dit opp fører det en trapp på nesten tusen trinn. Festningen ble omkring år 1700 bygd for å forsvare byen mot fiender fra havet. Videre er der ruiner av et ikke fullt så god bevart festningsanlegg fra østromersk og bysantinsk tid, Akronavplía.

Middag er på egen hånd i Návplio.

Første stopp på Peloponnes er det antikke Epidauros, der vi finner et av de best bevarte amfiteatrene i verden. Det har en akustikk som ikke kan sammenlignes med noe annet. Teatret er utrolig godt bevart – bl.a. fordi det er bygd inn i klippen i en kløft og derfor er naturlig beskyttet – og blir brukt til forestillinger hvert år den dag i dag. Stedet mistet sin religiøse betydning på 400-tallet, da kristendommen ble innført. Inntil da hadde det vært hjemsted for legevitenskapens gud Asklépios, og der er i dag godt bevarte rester av Tholos, en rund bygning med en labyrint, kanskje tenkt som en ormegård, siden slangegift var en del av medisinen, og Abaton, der pasienter ventet på å bli behandlet.

Det siste besøket før vi kjører på tvers av Peloponnes, blir ved det antikke Mykene. Den mykenske kulturen stammer fra Kreta og ble ført til fastlandet. Man regner med at storhetstiden var mellom 1600 og 1100 år fvt. Her bygde man en befestet by mellom to fjellsider der det bare var adgang fra vest. Byggingen var svært komplisert med store, tykke bymurer. Den hadde underjordisk vanntilførsel, noe som på den tiden var ganske enestående i Europa.

Mest kjent er Løveporten, som markerer inngangen gjennom bymuren. Tre store steiner danner rammen, og øverst ligger det en flott tilhogd trekantet stein med to løvekropper som voktet byen. I dag er løvenes hoder borte. Utenfor byen finner vi det såkalte ”skattkammeret”, oppkalt etter den store sagnkongen Atreus. Det er et gravkammer, mener arkeologene i dag. Den berømte kong Agamemnons grav har også vært knyttet til stedet, men graven har vist seg å være langt eldre.

Turen fortsetter til vestsiden av halvøya, der vi stopper ved Olympia, spiser middag og overnatter.       

I dag skal vi besøke Olympia, som er på UNESCOs verdensarvliste. Stedet er tilegnet den største av gudene, Zevs, som ifølge historien bodde på det knappe 3000 meter høye Olympos-fjellet sammen med elleve andre greske guder. Dette fjellet ligger nært østkysten, sørvest for Thessaloniki.

Til ære for Zevs ble området her kalt Olympia, og det var opprinnelig et religiøst område der prester dels bodde, dels kom for å tilbe gudene. Etter hvert forandret det seg til å bli en lokalitet for en årlig konkurranse blant grekerne – nemlig De olympiske lekene. Vi skal rundt på det arkeologiske området der vi finner restene av Zevstempelet, Heratempelet, stadion og hippodromen, der hesteveddeløpene fant sted. Området ligger fredelig til og er veldig spennende, men et besøk i museet gir det beste overblikket over ruinene. De fleste av dem falt sammen under et voldsomt jordskjelv på 500-tallet, mens restene ble dekket av jord og leire av et stort jordskred, som er årsaken til at så mye av stedet ble bevart helt til vår tid.

Etter at vi har brukt formiddagen på et av de største historiske minnesmerkene fra den antikke greske perioden, fortsetter turen mot nord langs kysten til den store havnebyen Pátra. Deretter passerer vi stredet på den snaut 3000 m lange Ríou-Andirríou-broen og vender tilbake til fastlandet.

Vi kjører langs kysten mot øst med Korinthbukta på sørsiden og frem til Aráchova, litt vest for Delfi. Her blir vi innkvartert og spiser middag.

Etter frokost kjører vi til Delfi. Oraklet i Delfi kunne – ifølge historien – fortelle deg om din fremtid, i likhet med de mange andre oraklene i det antikke Hellas, men oraklet i Delfi var kjent for å ha de beste og mest sannsynlige svarene. De kom på vers og ble fremført av prestene, som oversatte de påvirkede orakelkvinnenes tåkeprat til alminnelig tale. Man mener at de unge kvinnene sniffet euforiserende damper.

Selve det antikke Delfi ligger høyt oppe, omkranset av fjellet Parnassos og med ideell beskyttelse mot eventuelle fiender. Her lå Apollontempelet, et stadion, flere skattkamre og andre bygninger bak bymurer. For å nå frem brukte man den samme brolagte veien, ”den hellige vei”, som vi benytter i dag til å komme opp og frem til oraklet og templene.

Etter dette spennende besøket spiser vi lunsj i Delfi før vi fortsetter inn i fastlandet og regionen Thessalia. Vi kjører gjennom den fruktbare sletten inn til hotellet vårt i Kalampáka, der vi skal overnatte og spise middag.

Metéora er et av de mest imponerende naturfenomener som finnes. Fra enorme innsjøer har vannet gjennom tusener av år fosset ned gjennom fjellene og har formet et fascinerende landskap. På noen av disse klippene har det i over tusen år bodd eneboere som søkte Guds velsignelse og evig liv ved å være nær ham. Hulene som eremittene bodde i, lå øverst på disse klippene og kunne bare nås med taustiger eller særdeles gode klatreegenskaper. Det er ikke så rart at disse klippene i dag ofte blir besøkt av klatrere.

Senere samlet mange av områdets eneboere seg og bygde klostre og klatrestier, men mange av klostrene ble forlatt under tyrkernes herredømme og er i dag forfalne ruiner. Det er likevel fem fungerende og bebodde klostre tilbake, og vi skal besøke et par av dem. Vær oppmerksom på at korte skjørt og kortermede topper til kvinner ikke er tillatt, og at shorts ikke er tillatt for hverken menn eller kvinner.

Etter lunsj kjører vi sørover igjen. Vi gjør et opphold ved Thermopylae og ser det store monumentet for kong Leonidas. Vel framme i Ísthmia ved Korinthkanalens munning finner vi hotellet vårt og spiser middag.

I dag har vi satt av tid til å nyte livet, solen og landsbyen. På egen hånd kan du prøve det lokale kjøkkenet med herlig gresk mat, utforske området vi bor i eller bare slappe av og fordøye inntrykkene fra reisen.