Ekspedisjonscruise til Patagonia og Chiles skjærgård

Vi flyr fra Oslo til Buenos Aires med flyskift i Europa.

Ankomst om morgenen og transport til et godt hotell i sentrum av byen. Om ettermiddagen er det byrundtur i elegante og historiske Buenos Aires, som av mange blir betraktet som “Sør-Amerikas Paris”. Turen varer omkring tre timer og omfatter noen av de mest interessante severdighetene i Buenos Aires.

Vi begynner på Plaza de Mayo (Maiplassen), der man for alvor kan føle historiens vingesus. For enden av torget troner presidentpalasset, som ikke uten grunn blir kalt Casa Rosada, det lyserøde huset, for murverket har en markant lyserød farge. Det var fra balkongen her i presidentpalasset at Eva Perón – på folkemunne bare kjent som Evita – holdt tale til sine trofaste støtter blant landets mange fattige. Det var også her på Plaza de Mayo at en gruppe mødre til forsvunne barn og unge under den argentinske militærjuntaen, kjent som “Las Madres de Plaza de Mayo”, i årene 1977–2006 fast møttes én gang om uken og demonstrerte for å få frem sannheten om sine forsvunne kjære.

Vi besøker også byens mest fargestrålende og sjarmerende bydel, La Boca, som til og med er et av byens eldste kvarterer. På 1800-tallet ble La Boca hjemsted for tusener av italienske og spanske immigranter som søkte lykken i den argentinske hovedstaden. Gaten El Caminito er kjent for sine fargestrålende hus, og det er også her i arbeiderkvarteret La Boca at sportsklubben Boca Juniors holder til. Selv om en lang rekke markante argentinske fotballspillere gjennom årene har spilt for klubben, er det mer enn noen den nasjonale fotballhelten Diego Maradona som har gjort klubben kjent verden over.

I bydelen Palermo – byens grønne pustehull – nyter vi de vakre, storslåtte parkanleggene og minnesmerkene som gir oss innblikk i landets brokete historie. Vi fortsetter til bydelen Recoleta, som er et av byens mest fasjonable områder med elegante, franskinspirerte hus. Det er også i Recoleta vi finner den pompøse kirkegården med gravsteder for alle byens fornemme familier, inklusive Evita Perón, som ligger begravet på et familiegravsted under navnet Duarte.

Om kvelden skal vi se et flott tangoshow. Kan du forestille deg mer perfekte rammer for en kveld i tangoens tegn enn nettopp her i tangoens hjemby? Dansen – med sin raffinerte blanding av nostalgi, drama, eleganse og sensualitet – har sitt opphav i immigrantmiljøet i bydelen San Telmo på slutten av 1800-tallet. Selv om tangoen i starten ble betraktet som alt annet enn stueren, tok det ikke lang tid før også det pene borgerskapet tok dansen til seg.

Om morgenen flyr vi sørover over pampasen og Patagonia til Ushuaia, som Argentina markedsfører som "Verdens sørligste by". Det passet inntil for noen få år siden, da Puerto Williams på den sørlige, chilenske siden av Beaglekanalen vokste fra noen få hus til en liten by med mer enn 1000 innbyggere. Ushuaia har også ekspandert voldsomt i løpet av de seneste årene, og byen har nå ca. 57 000 innbyggere. Naturen her minner om Nord-Norge med snødekte fjelltopper og bratte fjellsider som forsvinner ned i det iskalde havet. Etter ankomst til Ushuaia skal vi på byrundtur, hvor vi bl.a. får en flott panoramautsikt over Ushuaia Bay og Beaglekanalen. I hovedgaten i byen, Avenida San Martin, finner vi butikker og historiske bygninger, som det gamle pionerhuset og det tidligere fengselet, som nå er museum. Vi skal også en tur på museet Fin del Mundo (verdens ende) for å få en innføring i områdets kultur og historie. Etter byrundturen blir vi kjørt til hotellet, der vi har to overnattinger.

Etter frokost drar vi på en katamaranutflukt ut på Beaglekanalen. Beaglekanalen har et rikt dyreliv med massevis av fugler som skarv, tyvjo og sjøfugl, pingviner og sjøløver, som raster på nesten alle fjellknauser. De grønne skogene rundt kanalen er de såkalte sørbøkene, som strekker seg opp til den lave tregrensen, hvor snøen kan ligge hele året. I dette harde klimaet levde de hardføre menneskene fra Yagan-stammen, beskrevet av Darwin, men utdødd siden han var her for bare 180 år siden. Selve navnet Ildlandet stammer fra Ferdinand Magellans reise i nettopp disse farvannene. Fra skipet sitt kunne han se tydelige branner på land (tent av det innfødte Yagan-folket), og kalte området «Tierra del fuego», på dansk Ildlandet.

Vi besøker fugleøya som er hjemsted for den blåøyde skarven, som ikke bare finnes her i det sørlige Sør-Amerika, men faktisk også i Antarktis. Vi fortsetter seilturen og holder øye med det rike fuglelivet. Hvis muligheten byr seg, vil vi også nærme oss pelssel og søramerikanske sjøløver. Målet vårt er å seile så langt øst som Martillo Island, hjem til en koloni av magellanske pingviner. Vi kan se deres vaglende gange til og fra vannet fra utfluktsbåten vår.

Merk! Selv om dyrelivet er rikt i området, kan vi selvsagt ikke garantere at vi får se alle de nevnte artene. Vi anbefaler et vindtett ytterlag og generelt flere lag med klær på denne ekskursjonen, da det kan være kjølig på sjøen. Ekskursjonen varer i ca. 6 timer og inkluderer lunsj.

Vi spiser middag på hotellet.

Etter frokosten drar vi på utflukt til nasjonalparken Tierra del Fuego. Den ligger i det argentinske "Ildlandet", og byr på en fantastisk og dramatisk natur med fjell og store skogområder. Parken huser 20 pattedyrarter og 90 fuglearter. For fugleinteresserte er det mulighet for å glede seg over synet av magellanspett, sebragås og den mektige andeskondoren, som vi noen ganger kan se svevende over fjelltoppene. 

På slutten av ettermiddagen kjører vi til kaia, hvor det 5-stjerners cruiseskipet Ocean Victory venter på oss. Etter ombordstigningen er det tid til å finne seg til rette i de flotte omgivelsene og i lugaren før vi møtes til vår første middag om bord. 

Vi kjører mot Port Williams, hvor vi får chilensk los om bord. Herfra drar vi videre gjennom Beaglekanalen, som er oppkalt etter skipet til Darwin. 

Dagens høydepunkt er båtturen inn i den smale og ufattelig vakre Garibaldi-fjorden i nasjonalparken Alberto de Agostini. Parken er i dag er erklært et UNESCO-biosfærereservat på grunn av sine spektakulære, høye isbreer som faller fra en rekke fjelltinder ned i fjorden, men også for det rike plante- og dyrelivet som blant annet omfatter andeskondoren, en rekke sjøfugler og sjøpattedyr som tiltrekkes av de kalde, oksygenrike havstrømmene og fiskestimene. Det er ikke sjelden at man ser en gruppe spekkhoggere i dette farvannet.

Mange isbreer starter fra det 2500 meter høyet fjellet Mount Darwin. Fjellet ble navngitt av kapteinen på Beagle, Robert Fitzroy, for å feire skipskameraten Charles Darwins 25 årsdag 12. februar 1834. Fjellkjeden her regnes for øvrig som den sørligste delen av Andesfjellene. Hvis tiden og været tillater det, kan dagen eventuelt by på et zodiac-cruise i skipets egne landingsbåter. 

Sist på dagen kommer vi ut på åpent hav før vi setter kurs mot Magellanstredet og Fort Bulnes.

Vi har kommet ut av Ildlandet, hvor grensen går langs Magellanstredet, og er fremme ved Fort Bulnes. Fortet ble bygget i 1843 på den klippefylte kysten ved Punta Santa Ana på befaling fra president Bulnes Prieto for å bevare kontrollen over Magellanstredet og de skipene som kom gjennom det. Dessverre kunne ikke kolonien i og rundt fortet takle de barske vilkårene, og etter noen år med sult og sykdom måtte de gi opp. Fortet er i dag restaurert til sin opprinnelige form. 

Vi går en tur i naturparken Park Estrecho de Magallanes og besøker fortet med museet, som ligger på det høyeste punktet i parken. Selv om det er et spennende arkeologisk område, må vi ved lunsjtider videre mot Puerto Natales for å holde tritt med programmet. 

Dagen er satt av til Magellanstredets 600 kilometer lange og 5 til 30 kilometer brede farvann, som deler både Ildlandet fra det søramerikanske kontinentet og Atlanterhavet fra den chilenske skjærgården og Stillehavet. Der er et subarktisk klima, og kysten er barsk og vegetasjonsfattig. Allikevel har kysten her vært hjemsted for en høyt utviklet indiansk kultur rik på mennesker. Disse besto primært av maritime, nomadiske jegere og samlere og andre som nøyde seg med å bli på land for å fiske og samle skalldyr. Stammene levde isolert og upåvirket av den vestlige sivilisasjonen inntil rundt år 1800. Etter dette døde de raskt ut som følge av nye sykdommer og radikale utryddelseskampanjer satt i gang av regjeringene i Chile og Argentina. I dag har vi svært lite kunnskaper om disse mange forskjellige folkeslagene.

Ferdinand Magellan, som har lagt navn til stredet, var en portugisisk oppdagelsesreisende på oppdrag fra Karl I av Spania. Magellan reiste som den første gjennom stredet i 1520 på jordomseilingen sin. Chile annekterte stredet under president Bulnes 23. mai 1843 og understrekte Chiles overherredømme ved å oppføre fortet vi besøkte tidligere. 

Turen går gjennom den smale og godt beskyttede delen av Magellanstredet. Vi kommer fra Magdalena-kanalen og passerer Cape Froward, kontinentets ytterste sørspiss på det smaleste stedet i Magellanstredet, og fortsetter opp gjennom Smyth-kanalen, som minner mye om den såkalte Inside Passage i Alaska.

Etter 500 kilometers sikksakseiling har vi nå kommet gjennom en av de mest fantastiske labyrintene av et fjordsystem i verden. Vi er fremme i byen Puerto Natales, 200 kilometer inn i landet. Dagen er satt av til en heldagsutflukt til nasjonalparken Torres del Paine. 

Området er uten tvil blant de vakreste nasjonalparkene i verden, kronet av en rekke dramatiske klippetårn. Det høyeste fjellet i parken er "Paine Grande", 2884 moh., men de flotteste er de tre majestetiske granittårnene "Torres del Paine", som ligger side om side som et kjennetegn for parken. "Paine" er et indiansk ord for "blå", og dagens utflukt i nasjonalparken viser hvorfor den har fått dette navnet. Snøen på fjelltoppene, sjøene og de store breene gir et blålig skjær som er med på å gjøre parken ekstra tiltrekkende. Vi kjører gjennom parken, og hele dagen kan vi nyte utsikten til fjellene. Av og til går vi av bussen og går på kortere vandreturer for å komme til de beste utsiktspunktene. 

Et av dagens høydepunkter er utsikten til den enorme Grey-breen, som er 6 kilometer bred og 30 meter høy. Isbreen starter i Andesfjellene og ender i Grey-sjøen, og den er en av de største breene utenfor polområdene. Klimaforandringer påvirker breen, og den skrumper inn fra år til år, men den er fremdeles et enestående syn. Er vi heldige, ser vi guanakoer som holder øye med oss fra høydedragene. Guanakoen er nært beslektet med lamaen, og begge er i familie med kamelen, selv om de er noe mindre og ikke har pukler. Det er også gode muligheter for å møte den lokale "strutsen" nandu. Akkurat som slektningene sine er den for tung til å fly. I luften over oss svever det forskjellige rovfugler, og av og til kan vi få øye på den mektige andeskondoren. 

Nå er vi inne i den dype skjærgården, og skipet seiler gjennom de mange smale vannveiene som nesten alle betegnes som kanaler. Ruten følger kanalene Sarmiento, Esteban, Angostura og Inocentes, og deretter går turen ut i den lange, smale Messier-kanalen. Det er utrolig vakkert uansett hvilken retning du kikker. Spisse, forrevne, ofte snødekte fjelltopper, isbreer og masse liv over og under vann. Kanalene har alle fått sin form og utstrekning under de siste istidene, da de var fylt av breer fra Andesfjellene mot øst. Etter hvert som vi trenger inn i den 250 km lange Messier-kanalen, begynner vi å se små landsbyer og fiskevær. Vi planlegger zodiac-landinger underveis hvor forholdende er passende.

I dag passerer vi Brüggen-breen, som er den største utløperen av Southern Patagonian Icefield og den lengste breen på den sørlige halvkule (utenfor Antarktis). Den var tidligere kjent som Pio XI Glacier og er i dag rundt 66 km lang og opp til 5 km bred. I årene 1945 til 1976 vokste den kraftig og avskar en stor sjø, inntil den nådde et stabilt leie og hadde vokst med 10 km i lengde og 60 kvadratkilometer i areal. 

Vi skal besøke den lille og totalt avskårede byen Puerto Edén, som med under 200 innbyggere ligger ved bredden av Messier-kanalen. Havet er eneste vei inn, da verken veier eller stier fører til Edén. Byen har heller ingen veier mellom husene og butikkene, bare trebroer og plankestier. Befolkningen lever primært av fiske og skalldyrfiske som hentes en gang i uken av en kutter.

Vi er kommet til enden av Messier-kanalen ved kysten, og her finner vi nok en spennende og typisk chilensk landsby for dette området. Caleta Tortel ble anlagt i 1955 for å utnytte områdets sypresstrær til tømmerproduksjon. Landsbyen, som bare var tilgjengelig med båt inntil 2003, har levd av treproduksjon frem til våre dager. Det er et sumpområde der elver, smeltevann og havet løper sammen i en myraktig undergrunn, og derfor bygges alle husene på påler. Akkurat som i Puerto Edén er veiene også bygget av tre – sypress naturligvis.

Turen går videre langs kysten av Chile, og vi har tid til å nyte fasilitetene om bord. Kanskje kunne du tenke deg en massasje, et besøk i butikken eller et interessant foredrag om naturen eller kulturen i området. Du kan også slappe av i et av boblebadene på dekk eller ta en dukkert i det lille bassenget.

Vi er kommet frem til utkanten av Chiles Lake District og skal besøke enda en by på påler, Chiloé. Denne byen har imidlertid vokst til 42 000 innbyggere og ekspandert opp i landskapet der det ikke er behov for påler. Chile kaller byen den tredje eldste byen i landet, da den har eksistert som offisiell by siden 1567. Området er imidlertid blitt rammet av jordskjelv og tsunamier flere ganger, og i 1837 ble byen faktisk jevnet med jorden. Det er en spennende by å gå rundt i. Kvarteret nede ved vannet med alle stolpehusene og kvarterene rundt sentrum, Plaza de Armas, med den forholdsvis gamle kirken, er interessante. Chiloés berømte trekirker er en av Chiles største kulturskatter og ble lagt til på UNESCOs verdensarvliste i 2000. Den første av de 16 kirkene på listen ble oppført i det 18. århundre av jesuittmunker med hjelp fra lokale snekkere. Kirkene er bygget utelukkende i tre uten så mye som en eneste spiker.

I dag går turen til øya Mocha på bare 48 kvadratkilometer, hvorav rundt halvparten er utlagt som nasjonalpark. Opprinnelig var øya bebodd av det såkalte lafkenche-folket. Francis Drake besøkte øya på en av sine jordomseilinger, men måtte trekke seg tilbake etter å ha blitt alvorlig såret av øyas beboere. I 1685 tvangsflyttet guvernøren hele øyas befolkning til det som i dag er byen Conception. Det finnes flere fortellinger fra 1800-tallet om en gigantisk hvit spermhval som holdt til rundt øya Mocha, kalt Mocha Dich, som skulle ha inspirert Herman Melville til å skrive Moby Dick. 

I 2007 sammenlignet man kranier fra de opprinnelige Mocha-folkene med kranier fra Påskeøya og fant forbløffende likheter. Dette støtter teorien som opprinnelig ble fremsatt av Thor Heyerdahl om forbindelsen mellom Sør-Amerika og de fjerntliggende øyene i Stillehavet. Vi kjører inn til øya med zodiac-båtene og får høre om nasjonalparken og den lokale floraen og faunaen. 

I dag er det tid til å hvile, lese, høre foredrag og slappe av sammen med de andre passasjerene på skipet og nyte de deilige måltidene som kokkene på skipet skjemmer oss bort med.

Etter frokost er det tid for å forlate Ocean Victory og vende blikket mot Valparaíso, som er en av de eldste byene i Chile. Byen ligger i en bukt på en rekke høydedrag og er kjent for sine gamle kabelbaner – hvorav 15 fremdeles er funksjonsdyktige – som fører fra havna og opp til de gamle boligkvarterene som er fredet av UNESCO. Her bodde kolonitidens tyske og engelske handelsmenn i de fargerike husene som lyser opp bybildet. 

Vi drar på en orienterende byrundtur og setter så kursen mot Santiago de Chile, hovedstaden i landet. Men før vi kommer så langt, skal vi spise lunsj på en av Chiles mange vingårder. Heretter skal vi oppleve hovedstaden. Santiago ligger i en bred dal (600 meter over havet) mellom vinmarker og de snødekte Andesfjellene. Den er Sør-Amerikas femte største by med ca. 5 millioner innbyggere. Byens kjente severdigheter dekker blant annet det sentrale torget, Plaza de Armas, den vakre San Francisco-kirken med et lite museum om kunst fra kolonitiden, operahuset (Teatro Municipal), San Cristóbal-fjellet og Santa Lucia-bakken med et parkområde der byen ble grunnlagt i 1541 av spanjolen Pedro de Valdivia. En del av byrundturen på ettermiddagen foregår til fots. 

Etterpå er det tid for å sjekke inn på hotellet og nyte den siste natten i Sør-Amerika. 

I dag er det tid for å forlate det søramerikanske kontinentet. Vi blir hentet i buss på hotellet, og deretter er det avgang mot flyplassen, hvor flyet mot Europa venter.