Sommer i Kirgisistan

Vi flyr fra Oslo via Istanbul mot hovedstaden Bisjkek. Kirgisistan er en av de tidligere sovjetrepublikkene – et avsidesliggende land i et glemt hjørne av det nå hedengangne Sovjetunionen. Geografisk, naturmessig og kulturelt er det en blanding av mongolsk, persisk og russisk – tilsatt sitt eget nasjonale særpreg. Kirgisistan grenser mot Kina i øst, Tadsjikistan i sør, Usbekistan i vest og Kasakhstan i nord. Mye har endret seg siden Albatros i 1995 som det første europeiske reisebyrået brakte gjester til Kirgisistan. I dag behøver man ikke lenger å dele på et vaklevorent utedo, sporadisk varmt vann og felles sovesaler krydret med transport i store militærkjøretøyer. Standarden på kjøretøyer og overnattingssteder er forbedret og tidsmessig – men eventyret venter fremdeles på deg!

Etter ankomsten kjører vi til hotellet vårt i Bisjkek. Etter en solid frokost og et par timers hvile tar vi fatt på dagsprogrammet. Bisjkek er etter sentralasiatisk målestokk en ung by – grunnlagt i 1825 – med bebyggelse i overveiende russisk stil. Byen er preget av en hyggelig atmosfære, som bliver sterkere på sommerdager.

Vi parkerer i sentrum og går i slentrende tempo midt gjennom byen mens reiselederen forteller om bylivet og stedene vi passerer: de vakre parkene, museene, kjøpesentrene, basarer og lignende. Det vil også være litt tid til fri disposisjon, slik at man kan spasere rundt på egen hånd eller slappe av på en kafé.

Etter kveldsmaten, som vi spiser på en god kafé, er resten av kvelden til fri disposisjon.

Etter frokosten pakker vi bagasjen og kjører østover til byen Cholpon-Ata, som ligger vakkert til ved Issyk Kul-sjøens nordlige bredd. 

Vi kan skimte en turkis stripe i horisonten – det er den store fjellsjøen Issyk-Kul. Med dybde på over 650 meter er innsjøen den neststørste fjellsjøen på kloden. Landskapet blir gradvis mer åpent og gir plass til små gårder, gressletter og flatt steppeland med flokker av kveg og sauer. Langs veien står det aprikostrær og morbærtrær med skjeve kroner. Hist og her ligger små muslimske gravplasser.

Vi stopper ved den største byen på nordsiden av innsjøen ved en lokal restaurant på veien. Her er det oppført et mindre friluftsmuseum også kalt Stenhagen som er bygget opp rundt de mange helleristningene som man har funnet i området. Noen av helleristningene går så langt tilbake som 1500 år f.Kr. men de fleste stammer fra det 8.-1. århundre f.Kr. Det er over 500 sten med helleristninger som er spredt over et areal på over 42 hektar, så vi velger noen av de mest interessante før vi fortsetter mot vår destinasjon, Karakol. 

Karakol er med sine over 75 000 innbyggere Kirgisistans 4. største by. Her er alle moderne fasiliteter som gode restauranter, butikker og nybygde hus. Vi innkvarteres på hotellet vårt hvor vi skal bo de neste to nettene. Om kvelden spiser vi middag på en av byens beste restauranter.

I fjellene øst for Karakol ligger noe av den flotteste naturen i Kirgisistan, og etter frokost kjører vi opp i fjellet og går en passende strekning i den klare fjelluften. Vi tar med oss matpakker og spiser dem ute i det fri.

Fra dalen med furuer og barskog reiser fjellene rundt seg bratt oppover. Øverst oppe veksler landskapet mellom plantebelter fra skogen lengst nede til åpne vidder med alpin flora og vakre gressletter med flokker av alperavner og Himalaya-gribb, som svever over isbreene. Underveis stopper vi ved små kilder og fossefall, ser på planter og hører på fuglene.

Vi returnerer til Karakol hvor vi besøker Przewalski-museet som utstiller mange av de gjenstandene som den russiske oppdagelsesreisende Nikolai Mikhailovich Przewalski hadde med seg hjem fra sine ekspedisjoner til Kina og Mongolia. Etter museumsbesøket drar vi tilbae til Karakol og besøker den unike kinesiske moskeen fra 1910, et stabilt byggverk uten en eneste skjøt, og byens flotte rusisk-ortodokse kirke.

Om kvelden skal vi ut og spise hos en lokal uighur-familie. Uighurene er et folkeslag som primert lever i den nordvestlige kinesiske provinsen Xinjiang Uighur Autonome Region i det vestligste Kina; naboen til Kirgisistan.

Vi besøker den lille landsbyen Dzjeti Ögüz. Vest for landsbyen ligger en underlig høyderygg med røde sandsteinsklipper – De sju tyvene og Razbitoje Serdtse (Det brustne hjertet), som er omtalt i Hans Scherfigs bok fra 1964, "Hos kirgiserne" – sammen med det berømte sanatoriet der uavhengighetsavtalen mellom Russland og Kirgisistan ble undertegnet i 1991. 

Sist på dagen er vi framme i den lille landsbyen Tamga, der vi tilbringer de neste par dagene i de vakre omgivelsene. Vertshuset vårt ligger bare et kvarters gange fra Issyk-Kul og har en flott utsikt over fjell og aprikoslunder. Vi har tid til en dukkert i det herlige vannet eller til å slappe av og skrive postkort under aprikostrærne i hagen.

Vi legger ut på en dagstur til Barskaun-dalen og de omkringliggende fjellene. Dalen er mest kjent for Kumtor-gullgruva oppe i fjellene og det nå forfalne sanatoriet. Sanatoriet hadde sin storhetstid for over førti år siden, da Jurij Gagarin ferierte ved sjøen.

Langs hårnålssvinger og det ene spektakulære utsiktspunktet etter det andre, tar bussen oss til et stort platå på omtrent 4 000 meters høyde. Her kan de som ønsker det ta en spasertur i den vakre naturen og nyte den friske fjelluften.

Senere på dagen returnerer vi til Tamga hvor vi spiser lunsj. På ettermiddagen tar vi en liten tur til et særegent landskap med røde vind-eroderte sandsteinsklipper. Flere av dem har fått navn og er blant annet kalt King-Kong og Flodhesten.

Om kvelden spiser vi en felles middag på vertshuset – og kanskje kan vi overtale verten til å lage den berømte pilaffen.

Det har blitt dags å ta farvel med det hyggelige vertsparet i Tamga og begi oss videre på vårt opplevelsesreise i Sentral-Asia.

Dagens første stopp er Kaji-Say hvor det utenfor byen ligger et nytt bassenganlegg med utendørs og innendørs termiske (varme) kilder. Her kan du nyte en vakker utsikt over Issyk-Kul-sjøen og de snødekkede Tien-Shan-fjellene mens du nyter det varme mineralholdige kildevannet. 

Herfra fortsetter vi til landsbyen Bokonbajevo, med et verksted der lokale kvinner driver med tradisjonelt kirgisisk filthåndverk. Her kan du følge prosessen fra ull til ferdig filt i f.eks. shyrdak-tepper, og verkstedet gir et fint innblikk i håndverket. Det er også mulig å kjøpe ferdiglagede produkter

Vi blir innkvartert i de tradisjonelle jurtene, som også er kjent fra Mongolia. På kirgisisk heter filtteltene boz uj, som betyr grått hus! Vi skal overnatte på tradisjonelt nomadevis i små grupper. Her skal vi leke nomader og overnatte i jurter som er flyttbare filttelt med en innvendig bærende treramme som kan foldes sammen og transporteres bort. Det tar kun et par timer å sette opp eller ta ned teltene. Våre jurter er oppvarmet og det bor 4 personer i hver jurt, på ekte nomadevis.

Etter frokosten kjører vi tilbake til Bisjkek. Faktisk kjører vi på den gamle Silkeveien og stopper også ved Burana i den gamle silkeveisbyen Balasagun som var en viktig hovedstad for Kara-Khanid dynastiet i det 10. århundre.

Etter et spennende stopp fortsetter vi til hovedstaden Bisjkek hvor ettermiddagen er fri til egne opplevelser. 

Vil du handle litt spesielle suvernirer er det Bisjkeks basar du skal gå til. Her er prisene veldig vennlige for en norsk lommebok. Du kan regne med at prisnivået er ca. tre ganger så lavt som i Norge. Her selger de tradisjonelt håndverk, kinesiske kopier, ullvarer, kalpakhatter, koreanske vanter, silketørkler og mye mer. Basarene tilbyr ikke bare shopping, men også mat. Reiselederen og den kirgisiske lokalguiden hjelper gjerne med tips om de gode stedene å handle og hvor man finner de forskjellige produktene. 

På kvelden samles vi og spiser en hyggelig middag sammen på en av byens beste restauranter.

Ankomst til Oslo samme dag som følge av tidsforskjellen.