Reis til Saint Lucia

Grønnkledde fjell omgitt av både lange, godt besøkte strender og små, hemmelige bukter. Bare noen få minutters reise fra de velutviklede underholdningsområdene ved kysten ligger uberørt jungel, frodige bananpalmer og spredte fiskerlandsbyer. Velkommen til Saint Lucia – en øy der bananplantasjene fremdeles er mer innbringende enn turistindustrien.

Innbyggere 160 000
Hovedstad Castries
Språk Engelsk
Visste du...
Saint Lucia skiftet på å være fransk og britisk hele 14 ganger mellom 1600- og 1700-tallet, før britene i 1814 bevarte kontrollen.
to sanktlucianere har vunnet nobelpriser, i økonomi og litteratur, noe som gjør at landet har nest flest nobelprisvinnere per innbygger i verden. Kun Færøyene har en høyere rate!

Natur og klima på Saint Lucia

Saint Lucia ligger noenlunde midt i rekken av De små Antiller midt mellom Det karibiske hav og Atlanterhavet. Landskapet på øyas indre er preget av vulkaner og klipper som blir gjennomskåret av daler der banantrærne stortrives. Øyas mest berømte vulkaner er Gros Piton og Petit Piton ut mot Saint Lucias vestkyst sør for byen Sufrière, som har noen av Karibias vakreste naturscenerier. I motsetning til disse er øyas høyeste fjell, Mount Gimie på 951 meter, fortsatt aktiv. Flere dyre- og fuglearter nyter godt av Saint Lucias frodige vulkanske jord og forholdsvis uberørte skogområder. En av de mer prominente beboerne er den mangefargede amasonen, en av Øst-Karibias siste gjenværende papegøyearter. Den grønn-blå-gul-røde papegøyen er helt unik for Saint Lucia og finnes bare i 300 levende eksemplarer – og i utallige billedgjengivelser på alt fra T-skjorter til de sanktlusianske passene.

Saint Lucias historie

De første spanierne la til på Saint Lucia rundt 1502, men øyas befolkning av karib-indianere ytte iherdig motstand og klarte å utsette de egentlige koloniseringsforsøkene til begynnelsen av 1600-tallet. Nederlenderne var de første som prøvde lykken hos de krigerske indianerne, som beskyttet sine hjem. De fikk snart selskap av engelskmenn og franskmenn, og det ble startskuddet til en mer enn alminnelig turbulent koloniperiode. Den lille øya skiftet mellom engelske og franske hender hele 14 ganger før den i 1814 til slutt ble engelsk. Dette varte frem til 1979, da Saint Lucia ble et selvstendig land. Den omskiftelige kolonihistorien viser seg blant annet ved en betydelig språkforvirring. Det offisielle språket er engelsk, de fleste by- og stedsnavnene er franske, og nesten alle de 170 000 innbyggerne av hovedsakelig afrikansk opprinnelse snakker et franskbasert kreolsk.

Severdigheter på Saint Lucia

En reise til Saint Lucia kan bestå av like deler strand, by og natur. Uansett om man trives best på tettbefolkede strender med alt i hoteller, restauranter og suvenirbutikker eller om man blir mer tiltrukket av avsidesliggende, paradisiske småbukter, vender man sannsynligvis ikke hjem fra Saint Lucia uten å ha brukt badeklærne. Man bør også legge veien forbi hovedstaden Castries, som er livlig og ligger vakkert til ved en naturlig havn. Det store markedet ved havnen må man ikke gå glipp av. Her blir det falbudt nyhøstede gule bananer, friske, fargestrålende krydder, all verdens former for kunsthåndverk og mye mer i små, overfylte boder som brer seg fra selve markedet ut i sidegatene. Også byens katedral er et besøk verd. Den 200 år gamle kirken er en pussig blanding av europeisk gotisk byggestil og afrikanskinspirert dekorasjon. Kirkens indre er dekket fra gulv til tak av fargerike bibelske scener med en svart Jesus i hovedrollen.

Naturopplevelser av vakreste slag kan man få i de to fjellene Gros Piton og Petit Piton, som figurerer på UNESCOs liste over verdens kulturarv på grunn av sin utsøkte skjønnhet. De henholdsvis 770 og 743 meter høye vulkanene faller bratt ned i Det karibiske hav og er kledd i overdådig regnskog, av og til avbrutt av varme kilder og små kratere som sender ut svoveldamp. Mange av de dyre-, fugle- og fiskeartene som trives på og rundt den frodige vulkanske jorden, finnes ikke andre steder i verden. Kombinerte historie- og naturopplevelser får man i Pigeon Island Nasjonalpark. På denne lille maleriske øya står det ruiner og rustne kanoner fra 1700-tallet, da britene i en periode (igjen) hadde vunnet herredømmet over Saint Lucia og hadde lært å frykte de erobringslystne franskmennene som holdt til på naboøya Martinique. De falleferdige kanonene og festningsverkene ser ikke lenger så effektive ut nå da ville blomster og kjempemessige fikentrær muntrer seg på og rundt dem. Utsikten over Det karibiske hav er uovertruffen, og etter å ha utforsket ruinene kan man kjøle seg ned på en nærliggende liten sandstrand. Siden man befinner seg på en vulkanøy, bør ingen reiser til Saint Lucia ende uten et besøk i et av vulkanområdene. Sulphur Springs markedsfører seg som verdens eneste drive-in-vulkan. Området består av et kjempemessig sammenstyrtet krater, og man kan fra treplattformer nyte synet av kokende gjørme og "duften" av svoveldampen, som flittig blir sluppet ut gjennom revner i jorden.

Del denne siden