Toscana – 40 år og en uke i vinens tegn
"Next exit, turn right". Gpsens lett robotlignende stemme dirigerer oss vekk fra motorveien sør for Firenze og ut mot de bølgende vinmarkene i Chiantiregionen. Nettopp ordet "bølgende" kan jo høres ut som en klisjé når det handler om Toscana. Men faktum er at omgivelsene her er nettopp det.
Les mer nedenfor eller klikk her for reiser til Toscana og resten av Italia
Tenk at det faktisk er så postkortvakkert på ordentlig. Idyllisk. Når vi kommer hit i oktober er det virkelig akkurat som på bildene. Grønt, bakkete, frodig. Som er vanskelig å beskrive uten å høres ut som en klisjé. Det bare er.
Og mellom alt det bølgende og grønne ligger små pittoreske byer med tusenårige aner, brosteinsgater, kunst og kultur. Firenzes nydelige katedral. De fantastiske butikkene i Greve in Chianti, som jeg klarer å tømme for porselensskåler, kopper og all slags pynt. San Gimignanos fjorten tårn som får byen til å ligne et middelalderens Manhattan. Og når du allikevel er her, så ta et glass musserende vin på Enoteca di Vinorum og ta inn den storslåtte utsikten i ro og mak.
Nå i begynnelsen av oktober er vinhøsten i full gang. Dessuten er det trøffeltid om høsten – og hvem kan si nei til trøfler? Nei, jeg tenkte vel det. Trøfler til pasta, kjøtt, kylling… For ikke å nevne de italienske ostene: En lagret taleggio med lufttørket bresaola… det er jo helt umulig ikke å bli fristet.
Det er ikke uten grunn at det er skrevet så mange kokebøker om det toskanske kjøkkenet, som også speiler mentaliteten i Toscana: Ærlig, enkelt og fullt av nytelse. Man merker at kjøkkenet er et autentisk uttrykk for en landlig kultur der de lokale råvarene står i sentrum. Faktum er at retter fra andre regioner og land nesten ikke forekommer på menyen når man beveger seg utenfor de større byene.
Her er det enkelt å bare være sammen. Lære seg mer om kunst, kultur, vin og mat. Ta bilder av den kjente utsikten, gå på verdensberømte museer og naturligvis ta seg god tid til hvert måltid. Her avrunder vi måltidene med espresso, og kanskje var det til og med en blant oss som tok en cappuccino etter middagen, selv om det strider imot de italienske mattradisjonene og kelneren ristet nærmest umerkelig på hodet. Nå har jeg fått lært meg hvorfor det ikke er helt comme-il-faut: Melk i kaffen er ikke bra for fordøyelsen. Etter en omfattende italiensk middag blir det rett og slett for tungt for magen med så mye melk som en cappuccino inneholder. Derimot glir en sotsvart espresso lettbeint nedover strupen etter en klassisk italiensk supé, som kan bestå av bruschetta, pasta, grillet fisk og panna cotta. Men på morgenkvisten derimot, da er det cappuccino-tid!
Når jeg kommer til Toscana neste gang blir det kanskje Uffiziene i Firenze, Puccinifestivalen i herlige Lucca eller en avstikker til naboregionen Umbria. Men et besøk i Toscana krever ingen spesielle planer, ingen forhåndsbookede besøk eller opplevelser. Å bare være her er i seg selv en opplevelse som er mer enn stor nok.
