Luksusliv på Donau

Utsikt fra Esztergom over Donau
Elvecruiset An der schönen blauen Donau er som en adstadig reise i sus og med direkte utsikt til Europas historie

Tekst: Anja Skoglund

Donau ligger for våre føtter. Faktisk helt bokstavelig – for her på den smale avsatsen på yttersiden av kuppelen på Ungarns største kirke har vi fullt overblikk over elva, som den slanger seg gjennom landet og forsvinner i fjellene i horisonten. 502 trinn har ført oss hit opp i omkring 100 meters høyde over byen Esztergom, der vinden føles i håret og høydeskrekken kiler under fotsålene.

Se alle våre elvecruise på Donau

Mot Europas hjerte

Elva snor seg som en åre, og hvis den fører noe sted, må det være til Europas hjerte. Vårt 8-dagers elvecruise på Donau er som en rolig reise tilbake i tiden, for langs Donaus bredder utfolder Europas historie seg for øynene på oss.

Hele og halve festningsverker kneiser fra klippesider og småbyer, som båten vår rolig glir forbi. I hovedstedene Wien, Bratislava og Budapest ser vi parlamenter, palasser og paleer, mens den kunnskapsrike reiselederen introduserer oss for fortidens sammenbitte hunerhøvdinger, sagnomspunne keiserinner og gatens glade originaler.

Et utsyn over Donau mot Bratislava Slott

Ungarske hemmeligheter

Elvecruiset fører oss til mindre kjente ungarske byer som Pecs og Esztergom, som umiddelbart virker avsidesliggende og provinsielle, men ved nærmere bekjentskap blir det tydelig hvor sentrale de er i området og i hele Europas historie. Pecs har vært bebodd av mennesker i over 7000 år; romerne organiserte området og brakte blant annet de første vinstokkene til det i dag anerkjente vindistriktet, der noen av de første kristne bosatte seg i år 300 e.Kr. Det er altså ikke tilfeldig at vi i dag kan besøke en imponerende katedral, eller at den mindre byen også huser et universitet.  Eller at den enorme gullutsmykkede og rike katedralen som vi står på taket av her i Esztergom, vitner om byens tidligere rolle som hovedsete for både kongeriker og kirken.
Esztergoms katedral speiler seg i Donau

Velbekomme

Pannestekte tigerreker på safranrisotto med basilikumskum. Lammelår med urter med timiansaus, ratatouille og polenta. Eplesorbet blandet med musserende vin og epleterninger. Sjokoladesufflé med syltede kirsebær og krem.

Å bli kalt til middag på skipet vårt, Serenade 1, er som å gå på et bedre restaurantbesøk. Siden vi første kveld blir budt festlig velkommen av besetningen med et glass champagne og en 7-retters middag, lover det godt – og løftet blir i den grad innfridd.

De gjør mye ut av maten på Serenade I

Frokosten er med fritt valg av alt fra yoghurt og cornflakes over pølser, bacon og pannekaker til frisk frukt og et utvalg av brød og wienerbrød. Særlig kokkens egg – speilegg, eggerøre, omelett – er populære og blir tilberedt på stedet. Lunsjen er en buffé av varme retter og salater. Det er kake til ettermiddagskaffen, og et smørbrød m.m. til de kveldssultne.

Til middag blir det servert mellom 5 og 7 retter ved bordene av korrekte, men også hyggelige servitører. Stemningen mellom gjestene er god, og folk rusler gjerne rundt og får snakket med hverandre ved bordene. Om bord er det utelukkende Albatros-gjester, og små finske, norske, svenske og danske flagg på bordene indikerer at hele Norden er representert. Vindusplassene er naturligvis populære; det er ikke mye som slår det å nyte en god middag mens kveldslyset speiler seg i elvevannet langs de grønne breddene.

Frisk frukt til frokost

"Det er så beroligende å sitte og kikke ut, litt som å se inn i en peis. Det er virkelig avstressende. Jeg liker at det er fritt for enhver hva man vil delta i her på reisen. Vil man bli med på utfluktene, gjør man det. Vil man sitte sammen med andre til måltidene, gjør man det. Og har man lyst til å være seg selv, er det helt i orden," mener Ellen Lindehammer, som reiser sammen med sin mann, Dan Lindehammer.

Ekteparet har tidligere slitt Europas landeveier i bil, men har aldri før vært på båttur på kontinentets elver. Cruise har de likevel prøvd mange ganger, blant annet i farvannene ved Grønland og Karibia.

"Vi er veldig positivt overrasket. På de store cruiseskipene må man helt bort til relingen for å se vannet. Her har man hele tiden følelsen av å være på en båt, og både vannet og elvebreddene er tett på. Og så er det likevel ikke nødvendig å gjøre sjøbein!" siger Dan Lindehammer og forklarer at sjøbein er å venne seg til å være på et skip og bevegelsene det gjør.

Elveutsikt fra nesten alle rom på Serenade I

Donau er som en lek å seile på

Høye seirshyl akkompagnert av den smellende lyden av hurtige bordtennisballer kommer fra soldekket. Den svenske gruppen er midt i en bordtennisturnering på dekkets overdekkede del. Flere av solstolene er opptatt av solglade passasjerer, som enten halvveis slumrer og nyter utsikten mot landskapet og landsbyene eller leser i en bok.

I styrehuset holder kaptein Ivan Danas skarpt øye med vannflaten. Han har gått på flere av Europas elver – Main, Rhinen og alle kanaler i Tyskland – og hans maritime karriere begynte for over 20 år siden som matros. Siden da har han både seilt med frakteskip og som los før han ble kaptein på cruiseskip som Serenade 1.

"Det er klart den beste jobben jeg har hatt. Jeg liker virkelig samværet med gjestene, og selv om selve navigeringen er mer stressende, foretrekker jeg det klart. Jeg liker adrenalinen!" forteller kapteinen.

Kaptein Ivan styrer skuta med sikker hånd

At navigeringen er krevende, skyldes at det er store forskjeller i vannstanden på Donau. På elvecruisets 8-dagers rute fra Melk i Østerrike til den ungarske byen Mohacs er høydeforskjellen på cirka 70 meter, noe som blir tydelig for enhver i de store slusene vi passerer underveis. På hele Donau fra utspringet i Tyskland til munningen i Svartehavet faller elva 678 meter.

"Å seile på Rhinen er som å kjøre på en motorvei. Å seile på Donau er som å leke. Donau krever konsentrasjon og evig oppmerksomhet – den varierende vannstanden og de mange slusene krever mange manøvrer. Jeg er hele tiden på utkikk etter hvor det er best å legge skipet, og noen ganger må skipet for eksempel skifte side på elva tre ganger i løpet av en kilometer på grunn av vannstanden," sier kapteinen. Hans personlige favorittsted på ruten er Budapest – helst ved kveldstid, når byen er opplyst.

Utsikt fra kommandobroen mot kapteinens yndlingsby på Donau, Budapest

Luksus på Donau

Romerne, kelterne, tempelridderne, habsburgerne, hunerne, osmanene, de første kristne, tyskerne og mongolene er bare noen av de folkeslagene som har holdt til her langs Donaus bredder og etterlatt sine spor – gjerne ved å videreføre eller direkte overskrive de tidligere herskernes preg. Som når vi i Budapest bader i det berømte spabadet Széchenyi og vet at romerne var de første til å utnytte de varme kildene, mens tyrkerne forfinet dem med sine kjente badetradisjoner. I Pecs ser vi den flotte gamle Pasja Qasim-moskeen, som ble bygd av osmanene i midten av 1500-tallet og senere overtatt av kristne, slik at moskébygningen har fungert som katolsk kirke siden 1700-tallet.

Wachau-dalen er ren prakt. Ikke nok med at her er naturlig vakkert med fjell og vinstokker på markene. De historiske milepælene står i kø på den bare 30 kilometer lange strekningen. Vi går gjennom den i dagtimene og har direkte utsikt mot blant mye annet slottet Schöenbühel fra 800-tallet, borgruiner fra 1200-tallet, vinbyer fra kelternes tid, gotiske kirkeborger, renessanseslott og borgruinen Kuenring, der den engelske kongen Richard Løvehjerte satt fanget på vei hjem fra korstog.

Kirken, som opprinnelig var en moské, i Pecs

"Wachau-dalen er spesielt vakker. Vi har faktisk seilt på Donau før, men ville gjerne oppleve det igjen. Vi har også seilt på bl.a. Nilen og Volga; dette er vårt femte elvecruise," forteller Ellen Gudun og suppleres av sin mann, Helgo Gudun:

"Det er en behagelig måte å reise på. Man slipper å slepe på kofferter, og det passer oss godt. Skipet her fungerer riktig fint – god betjening, mat og drikke og gode lugarer."

I de makelige lugarene er det en spesiell detalj som kanskje lyder litt dumt. For badene er ekstra store og utstyrt både med dusj og badekar, og det kan synes overflødig. Men et veltemperert karbad tilsatt badesalt, et par bytrette føtter og en god bok er ikke noen dårlig måte å avslutte en kveld på, mens en stille motorlyd forteller at skipet går videre til neste havn. Eller som 6-årige Berta Rishøj konstaterer en ettermiddag fra badet og sitt høye skumbad: "Vi har det luksus på Donau!"

Se alle våre elvecruise på Donau

Slapp av i lugaren før neste dags sightseeing