Mellom-Amerika er området som forbinder Nord- og Sør-Amerika. Betegnelsen omfatter normalt området mellom Mexicos sydlige grense og Colombias nordvestlige grense. Geografisk hører Mellom-Amerika til Nord-Amerika, selv om det kulturelt har mer til felles med det spansktalende Sør-Amerika. Mellom-Amerika er et fjellrikt område, og gjennom hele området løper en fjellkjede som forbinder Nord- og Sør-Amerikas hovedfjellkjeder. Mange av fjellene er vulkaner, og mellom dem ligger store daler med frodig, vulkansk jord. Langs de to kyststrekningene mot Stillehavet og Det karibiske hav er landskapet flatt og sletteaktig med store banan- og ananasplantasjer.

Klimaet i Mellom-Amerika er tropisk. Temperaturen er høy (25–35 °C) hele året rundt i de lavtliggende landene, men i fjellene holder været seg vår-aktig med 20–25 °C året rundt. Østsiden av Mellom-Amerikas fjellstripe får veldig mye regn på grunn av passatvinden, som kommer susende fra Det karibiske hav. Kysten mot Stillehavet får kun halvparten så mye regn, og her kan vi snakke om en egentlig tørketid mellom november og april, mens den karibiske kysten har helårsregn. Man kan regne med å se solen nesten hver dag, selv i regnperiodene hvor regnet som regel faller som korte heftige byger om ettermiddagen eller kvelden.

I Mellom-Amerikas syv land bor det rundt 184 millioner mennesker. Befolkningen er overveiende av indiansk avstamning, selv om kun få er rene indianere uten europeisk blod i årene. Det finnes afrikanske minoriteter i de fleste landene. Disse er etterkommere av slaver innført under Spanias herredømme og bor hovedsaklig på østkysten ved Det karibiske hav. Blant de afrikanske befolkningsgrupper og i Belize snakkes det engelsk, men ellers er hovedspråket i regionen spansk.

Den nordlige delen av Mellom-Amerika var en del av de blomstrende indianerkulturene som mayaer og aztekere i Mexico, mens den sørlige delen hadde mer til felles med inkaer og andre søramerikanske kulturer. I store deler av regionen levde allikevel mindre indianerstammer relativt isolert og primitivt. Kristoffer Columbus nådde det mellomamerikanske fastlandet på sin fjerde og siste reise i 1502 og utforsket den karibiske kysten fra det nåværende Honduras til Panama. Etter Columbus begynte andre oppdagelsesreisende å strømme til, og på begynnelsen av 1500-tallet ble alle land kolonisert av Spania. Britene fikk ved en unntakelse herredømmet over en del av dette ellers spanske området, nemlig over Britisk Honduras, det nåværende Belize. Britene beholdt styringen i Belize helt frem til 1981, men i 1821 var spanjolenes maktperiode forbi, og de tidligere spanske koloniene (bortsett fra Panama, som tilhørte Colombia) gikk sammen om å skape en samlet mellomamerikansk republikk. Den nye republikken var preget av borgerkrig og politiske kamper og gikk i oppløsning bare 17 år etter at den ble opprettet. Heretter førte noen av landene krig mot hverandre, og også internt i landene var det uro med borgerkrig og diktatur mange steder.

USA har, siden Spania vendte hjem, blandet seg i Mellom-Amerikas politikk og økonomi. Amerikanske handelsbaroner opprettet fruktplantasjer i mange mellomamerikanske land, og USAs tilstedeværelse bidro mange steder til stabilitet og utvikling. Men fruktherrene tok seg temmelig godt betalt for innsatsen sin, og uttrykket bananrepublikk er oppstått av nordamerikanske plantasjekonserners store makt i de landene som la jord til plantasjene. Etter andre verdenskrig har de mellomamerikanske landene forsøkt å begrense USAs makt. Men den nordamerikanske storebroren er fremdeles til stede i regionen og har av og til blandet seg i de politiske problemene og geriljakrigene som sammen med en haltende økonomi har plaget mange av landene gjennom flere år.